Search

Erfaringsbasert master i etterforskning I Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet. Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen. Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør. Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter.

I et demokrati er det viktig med ytringsfrihet og pressefrihet. Denne friheten er også nedfelt i de universelle menneskerettighetene og ytterligere presisert i Den Norske Grunnloven. I dag er mye av disse ytringene flyttet over i det digitale rom. Norge har hatt en stor digital utvikling i de senere år hvor stadig nye programmer, hjelpemidler og applikasjoner har ført til en effektivisering av menneskers hverdag. Norske allmenkringkastere og norske myndigheter har deltatt i denne utviklingen og tilbyr i dag mange nyhets-, radio- og tv tjenester via internett. Kommunikasjonen mellom norske myndigheter og den norske befolkningen har som hovedregel også blitt digital. Men hvor sårbart er dette i en krise eller konflikt? Problemstillingen for masteroppgaven er: Hvordan kan cyberhendelser i krise og konflikt utfordre norske allmenkrigkasteres evne til å løse sitt samfunnsoppdrag og norske myndigheters evne til krisekommunikasjon? I masteroppgaven er det gjennomført flere casestudier av cyberhendelser i Estland, Georgia og Ukraina og gjennomført intervju av NRK og Kommunikasjonsenheten i Forsvarsdepartementet. Intervjuene viser at cyberproblematikk har stor prioritet i sikkerhetsarbeidet for å kunne håndtere slike hendelser dersom de skulle inntreffe. Det ble også identifisert flere typer av hendelser i cyberdomenet som kan påvirke norske allmenkringkasteres evne til å løse sitt samfunnsoppdrag og norske myndigheters evne for krisekommunikasjon. Masteroppgave i demokratibygging SAMPOL650

Denne studien har benyttet seg av et casedesign. Studien tar for seg hvordan de to kommunene Tjøme og Nøtterøy danner sin administrative struktur ved en kommunesammenslåing. Studien tar også sikte på å forklare hvorfor kommuneadministrasjonen blir slik. De to kommunene har hatt mye samarbeid på flere velferdsområder og likheter i organisasjonsstruktur. Et organisasjonsperspektiv benyttes for å kartlegge prosessen mot sammenslåingen langs elementene organisasjonsdemografi, -struktur og -sted. Det benyttes kvalitative intervjuer for å samle inn datagrunnlaget for studien. I analysen benyttes en utfyllende strategi hvor det drøftes med bureau-shaping og et institusjonelt perspektiv. Av studien kommer det frem at Nøtterøy sin struktur har blitt dominerende i den nye kommunene, samtidig er det mye samarbeid mellom de gamle kommunene som her videreføres. Her vitnes det også om flere strategier for bureau-shaping og stiavhengige beslutninger som er med på å utforme organisasjonen. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

Denne oppgaven tar for seg Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan. Siden Kirkens Nødhjelp er en del av det humanitære systemet kan organisasjonen sees som et eksempel på en systemenhet i endring. Det er interessant å se på endringer på dette feltet fordi det er et felt som stadig endrer seg. Kirkens Nødhjelp har vært tilstede i det konfliktfylte Sør-Sudan siden lenge før staten ble uavhengig og har drevet med programmer knyttet til både nødhjelp og utvikling siden 1972. Forskningsspørsmålet som studeres er: på hvilken måte og hvorfor har Kirkens Nødhjelp utviklet sitt arbeid i Sør-Sudan? Gjennom det teoretiske rammeverket blir styringsteori og ansvarliggjøringsteori tatt i bruk. Organisasjonen sees som et åpent system og relasjonen mellom mottakerne av hjelp og Kirkens Nødhjelp blir sett i en prinsipal-agent relasjon. For å studere forskningsspørsmålet har jeg tatt i bruk kvalitativ metode for å vurdere Kirkens Nødhjelp i Sør-Sudan som case. Datagrunnlaget for oppgaven består av dokumenter om og av Kirkens Nødhjelp og av intervjuer. Denne oppgaven har funnet at endring i organisasjonen ikke kun har en forklaring men kan sees i lys av ytre omstendigheter ovenfra og nedenfra i tillegg til indre omstendigheter. Ytre faktorer ovenfra er profesjonaliseringen av det humanitære systemet, samt krav fra donorer og myndigheter som organisasjonen samarbeider med. Ytre faktorer nedenfra er endrede konflikter og endrende omstendigheter i miljøet rundt organisasjonen, samt tilbakemeldinger fra mottakere. Indre faktorer er KNs egne erfaringer og diskusjoner innad som preger organisasjonens beslutninger. I tillegg til dette har analysen vist at KN har forpliktet seg til både ansvarliggjøring og lokal kapasitet. Disse forpliktelsene er ikke alltid forenlig med hverandre siden KN jobber gjennom likeverdige partnere som ikke nødvendigvis følger samme forpliktelser i sitt arbeid. Studien presenterer resultater for denne casen, men vil ikke representere andre systemenheter i det humanitære system. Resultatene kan derimot brukes til å sammenlikne med utviklingen i andre systemenheter. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

This thesis seeks to compare South Korea and Taiwan regarding the issue of corruption. Korea and Taiwan are both previous Japanese colonies; they share a strong military legacy; and both have recently experience rapid economic and democratic development. Correspondingly, the two countries can be regarded as similar on the majority of the variables that often are used to explain corruption. Empirical and historical evidence shows that the two cases do not coincide in regard to outcome of corruption, however; according to Transparency International and the World Bank, Taiwan is seemingly relatively less corrupt compared to Korea. This makes possible the application of the most similar system design in the study of the two cases. The research question is approached by applying a qualitative research design. More specifically, I use a most similar system design and process tracing methods in order to identify causes of why Korea appear more corrupt than Taiwan. In the process of this research, I identified that the presence of economic conglomerates was identified as the independent variable that affected the two countries in terms of current levels of corruption. The outcome of my research is an expanded and more complex understanding of the various mechanisms determining corruption. Economic conglomerates are at the center of my analysis as the explanatory variable, and I investigate how it interacts with other, intervening variables to affect corruption. In turn, this thesis introduces an analysis of how different mechanisms beyond the traditional rational choice framework interplay in the explanation of corruption. Such new mechanisms include hierarchical structures, and networks. These have not received much attention in the existing literature; correspondingly, I hope my findings can contribute to broaden our theoretical understanding of why and how corruption is established and maintained. The main argument presented here is that the current one-sided academic understanding of corruption is not sufficient, and we have to apply more complex theories in the future, in order to provide more adequate analyses of corruption. This in turn will allow us to implement more multifaceted, yet coherent policies to combat the issue of corruption in the future. Masteroppgave SAMPOL350 MASV-SAPO

The aim of this master thesis is to identify and discuss green strategies and various measures taken in the building industry. The study is limited to the use of resources, including green building materials, and it is approached from the perspective of the production circuit of the building project. The conceptual framework considers the circular economy as an approach to sustainable resource management. Moreover, this framework includes theories that address the question of how actors and certification schemes can contribute to a sustainable development. Different methods of data collection contribute to the empirical evidence, including semi-structured interviews, document analysis and observation. A major finding in the study is that the builders contribute to parts of the circular economy, without necessarily labelling their measures as environmental improvements. Further, key drivers for green strategies include green branding as an important market strategy. Another interesting finding is that green ambitions are partly driven by individuals in the non-commercial building projects. In addition, the certification scheme BREEAM-NOR is considered to be an important tool in order to increase the environmental awareness and to trigger best practice competition in the building industry. Masteroppgave i geografi GEO350

The transition from government to governance highlights a significant change in the way we conceptualize regional development. The aim of this thesis is to shed light on the dynamics that affect these processes by examining a pre project that canvasses the idea of a regional park status in Lister, a rural region in the south of Norway where sustainability is considered to be part of its cultural heritage. My research design has revolved around interviews based on a semi structured interview guide. I have performed a case study in order to give a detailed insight into how this process has panned out. The analysis has been based around several in-depth interviews with different actors ranging from people involved directly in the project, politicians, business representatives and researchers. The research of this project has been divided into three different parts. My findings indicate that the pre project has not assisted in mobilizing the region, mainly explained by a lack of interest, insufficient involvement of central actors and the way the project has coincided with several other processes. With that being said, there is reason to believe that some of the groundwork has been laid for future mobilization. By delving into the strategic development of the region in terms of branding and what challenges lie within using sustainability as a leading strategy for growth, I have experienced some of the difficulties that surround the process of adopting a concept as a focal point that is both ambigous and open for interpretation. Lastly, I have also uncovered some of the conflicts of interest that are associated with projects linked to the relationship between sustainability and development. Issues related to conservation has created a long-standing division between landowners and public authorities regarding the management of private property. The absence of arenas of communication has contributed to maintain these power relations. There are also certain challenges associated with the organization and coordination of a regional council where several municipalities strive to maintain their own sovereignty. Masteroppgave i geografi GEO350

Denne studien utforsker bankansattes erfaringer med digitalisering i bank. Bakgrunnen for studien er å se på hvordan økt digitalisering fører til at også serviceyrker blir preget av store teknologiske endringer. Verdien til menneskelig kompetanse utfordres av teknologi, som utvikles i en enorm fart. I spissen av digitalisering av tjenester finner man blant annet bankbransjen. Bankansatte har tradisjonelt sett hatt høy arbeidstrygghet, men møter nå en «ny usikkerhet». Tidligere forskning på digitalisering av arbeidsplassen fokuserer lite på erfaringene til de ansatte. Formålet med denne studien er å gjennom bankansattes erfaringer få et innblikk i hvordan det oppleves å jobbe i et serviceyrke som digitaliseres. Studien er en kvalitativ case-studie. Datamaterialet til studien er samlet inn gjennom 10 semistrukturerte intervju med bankansatte, for å få høre direkte fra dem hvordan de ser på situasjonen i dag og sin egen fremtidige arbeidssituasjon. Hvordan endrer digitaliseringen de ansattes daglige arbeidsinnhold, og hvordan oppleves dette? Analysen har en retroduktiv tilnærming hvor et teoretisk rammeverk, sammen med tolkning av empirien forsøker å danne et bilde av virkeligheten. Teorien ser på historisk utvikling av bankarbeid, hvordan teknologi, digitalisering og arbeid påvirker hverandre, hvordan ansatte orienterer seg i eget arbeid og om usikkerhet. Analysen bygges opp i tre delkapitler, 1) Endringer i arbeid og arbeidsforhold, 2) Yrkesforståelse og orientering til arbeid og 3) Fremtidsutsikter. Bankansatte har erfart store endringer i arbeidet sitt, spesielt i de siste 2-6 årene. Mange arbeidsoppgaver har blitt digitalisert og utføres ikke lenger av ansatte. De ansatte opplever det som positivt å kunne bruke mindre av tiden sin på «punching» og foretrekker å bruke tiden sin på oppgaver hvor de kan bruke skjønn og å gi råd. De er ikke bekymret for at de mister jobben sin slik som situasjonen er i dag, men opplever at de må ha stor endringsvilje for å holde seg oppdaterte på arbeidsplassen. De har stor tro på kompetansen sin og ser nytteverdien i det de gjør. Det er likevel en bekymring over at situasjonen kan endre seg og at den faglige kompetansen de har i dag ikke vil være like verdifull fremover. Noen danner «strategier» for å forberede seg på mulige endringer. Presset på arbeidsplassen grunnet digitalisering oppleves som legitimt, fordi de ansatte ønsker at bankene skal være konkurransedyktige. Hva som skjer med bankansatte og for bankbransjen er svært usikkert, men de ansatte ønsker kommunikasjon med ledelsen om hva de kan forvente seg, slik at de kan prøve å forberede seg selv på det som kommer. Det å oppleve økende usikkerhet er i seg selv en utfordring for de ansatte, selv om de i bunn og grunn har troen på at banken og kunder vil fortsette å ha nytte av kompetansen deres. SOS360 MASV-SOS

I søken etter å skape levende byområder, initierer aktører rundt omkring i verden såkalte revitaliseringsprosesser for å forhindre forfallstendenser. Dette involverer gjerne et fokus på attraktive byrom, gjennom oppussing av det fysiske rommet og nye tjenester til befolkningen. Byens handlegater kan også anses som slike offentlige byrom, men der private butikker utgjør et formende element for hvordan gatene oppleves. Disse butikkene leier ofte sine lokaler av gårdeiere. Denne oppgaven ønsker å belyse hvordan gårdeierstrukturen har en betydning for hvordan byrommet formes i en fornyelsesprosess, og hvordan de som en medvirkende i en attraktiv byromssatsing påvirker sosiale mønstre i byen. Nordøstre del av handlegaten Torggata i sentrum av Oslo ble fra 80-tallet og utover sett på som et område i forfall med behov for oppgradering. Gjennom en gateopprusting som stod ferdig i 2014 skulle det nå bli et attraktivt byrom i Oslo, og det tok ikke lang tid før media proklamerte det som en av byens "hippeste" gater. I denne prosessen er mange av næringslokalene fylt med nye forretningskonsepter som tiltrekker en annen kundegruppe enn det de forrige gjorde. I Torggata er majoriteten av gårdene og næringslokalene nå eid av Thon Eiendom, som utgjør en konsolidert eierstruktur i gaten. Ved å benytte meg av teoretiske begreper om makt, stedsdannelse og ansamlinger belyser denne oppgaven hvordan en konsolidert grunneierstruktur gir mulighet til å påvirke utviklingen av byrom. Dette baseres på bruk av uttalelser i media, observasjoner i felt og semi-strukturerte intervjuer med planleggere, politikere og næringsliv som relateres til revitaliseringsprosessen. Studien blir sett opp mot utviklingen av andre handlegater i verden ut fra en komparativ studie utgitt av Sharon Zukin, Philip Kasinitz og Xiangming Chen (2016). Denne oppgaven viser at i kraft av eiendomsretten, gir slike konsoliderte eierskap potensiale for en betydelig påvirkningskraft over byens rom. Dette forsterkes ved at det etableres et avhengighetsforhold mellom offentlige aktører og gårdeierne for å få satt i gang byromsprosjekter. I lys av opprustingens tilførende nye markedsrasjonale presses gamle forretninger ut ettersom de ikke passer inn med Thon Eiendoms ønskede profil for gaten. Jeg argumenterer for at dette blir en form for kjøpesenterdrift av byrommet, som rasjonaliseres ut fra et ideal om å skape attraktive byrom. In the search for developing attractive urban areas, public actors around the world initiate so-called processes of revitalization to prevent urban decay. This often relates to a focus on the attractive cityscape, focusing on aesthetics and services to attract people to these places. The local shopping streets of the city are one of these public spaces where such processes may take place, but the experience of these urban areas are also heavily dependent on the shops and real estate owners of the street. How is the tension between the attractive and democratic city realizing in the streetscape as diversity is figured in terms of different kinds of shops and products rather than people? The northern part of the shopping street of Torggata in the centrum of Oslo, Norway, was considered as an area in need of renewal. Through an upgrade of the streetscape in 2014, which focused on aesthetics and improvements for bicyclists and pedestrians, it did not take long before the media of Oslo proclaimed it to be the ‘hippest’ street of Oslo. In this process many of the old shops were replaced with new ones relating to attract and satisfy a new consumer group. In this street the majority of the properties are owned by Norways leading real estate company, Thon Eiendom. This analysis sheds a light on how a consolidated ownership of properties in an area, influences urban development and access to public spaces by using theoretical concepts of relational power, the becoming of places and assemblage theory. These are followed up by using statements from media, field observations and semi-structured interviews with planners, politicians and local businesses associated with the process of revitalization. This is also supported by basing this study on comparative studies of change in local shopping streets around the world published in a book of Sharon Zukin, Philip Kasinitz and Xiangming Chen (2016). Given the rights of property ownership in Norway, this consolidation of one major actor poses as a major influential actor in the developmental trajectory of Torggata. In an attempt to brand the street, it pushes it into upscale development and commercial gentrification. This displacement of shops is supported by local politicians as they now also can market it as an attractive, urban area and as a showcase for how to combine bicycling and commercial interests in the urban centrum. Masteroppgave i geografi GEO350

I det norske styringsverket har Fylkesmannen en interessant posisjon mellom stat og kommune som gjør arbeidet på samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet spesielt utfordrende. Fylkesmannens rolle består i å iverksette nasjonal politikk for samfunnssikkerhet og beredskap, samordne samfunnssikkerhetsarbeidet regionalt og å oppfølge og veilede kommunene. I 2017 undersøkte Riksrevisjonen Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og de fant at balansen mellom fylkesmennenes oppgaver og resultater er bedre sammenlignet med tidligere. Likevel eksisterer det store forskjeller i utøvelsen av beredskapsarbeidet mellom fylkene, og styringen er fortsatt er preget av utfordringer. På bakgrunn av dette er det interessant å studere Fylkesmannens vertikale samordningsrolle. Med feste i samfunnssikkerhets- og beredskapsfeltet, omhandler studien de forholdene som påvirker Fylkesmannens vertikale samordningsrolle hos fylkesmannsembetene i Hordaland og i Møre og Romsdal. Kommunene Askøy og Molde er inkludert for å tydeliggjøre kommunenes perspektiv på Fylkesmannens samordningsrolle. Det har blitt benyttet et organisasjonsteoretisk utgangspunkt for å forklare eventuelle funn ved Fylkesmannens vertikale samordningsrolle. Materialet består av intervjuer med nøkkelinformanter på fylkesnivå og kommunenivå, samt dokumenter på fylkesnivå og kommunenivå i Møre og Romsdal og i Hordaland, i tillegg til Meldinger til Stortinget, Riksrevisjonens undersøkelser og følgeevaluering av nytt styringsrammeverk for Fylkesmannen. Empirien og analysen viser store variasjoner mellom fylkesmannsembetene på flere forhold, i tillegg til at Fylkesmannens vertikale samordningsrolle oppfattes som utfordrende. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

The research design for the following study is an exploratory, qualitative case study. It is a case of the Academic Profession at Makerere University in Uganda and explores and aims at understanding the relationship between the academic profession and the political system. It aims at understanding how the state imposes formal and informal restrictions on the profession within the College of Humanities and the Social Sciences and the School of Law, while at the same time exploring how the academic profession react to and handle this. It also assesses if and how the academic profession contributes to democratization of the Ugandan society and if they are an important social force in society. This study is a contribution to the field of research on the relationship between knowledge and democracy in authoritarian countries, in contrast to that of modern, democratic societies. The reason why the case of Uganda is interesting, is since the Ugandan society is caught between processes leading to democracy and processes leading to dictatorship, while it is also caught between structures of the traditional and the modern society. The informal and personal penetrates the way formal institutions work in the political system, and this has consequences for the academic profession, leaving it in a state of uncertainty. The study finds that there is a particular and uneasy relationship between scientific knowledge and politics in Uganda. The relationship can be characterized by disinterest and lack of trust in scientific knowledge and informal power and control. External infringements on academic freedom and self-censorship is common, and the academic as an entity is too weak to constitute a powerful social force in society contributing to a more democratic society. Nevertheless, individual committed academics contribute through their research, teaching, outreach and activism. Masteroppgave i administrasjon og organisasjonsvitenskap AORG350 MASV-AORG

I denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse at kompetanse har en innvirkning på samvirke mellom Forsvaret og politiet i krisehåndtering. Utallige meldinger og proposisjoner fra Storting og regjering omhandler de fire krisehåndteringsprinspippene for nasjonal krisehåndtering som i og for seg gir ett godt utgangspunkt til samvirke. Dette er nok ikke alltid like enkelt å utføre på stedet når en akutt krise skal løses. Det kreves forståelse, tillit og kjennskap til hverandres kultur og organisering for ett godt samvirke. Jeg har samlet data fra begge etater denne oppgaven omhandler, politi og Forsvar. Jeg har intervjuet tjenestepersonell fra begge etatene og de jobber flere steder i landet. Jeg har også samlet data fra relevante Meldinger til Stortinget, NOU’ er samt fagskrifter. Politiet og Forsvarets roller, ansvar og oppgaver, samt det juridiske grunnlaget for Forsvarets bistand til politiet, er omhandlet fra relevant teori og litteratur. Videre er mitt teorikapittel er basert på litteratur som omhandler begrepet krise. De fire grunnleggende prinsippene om krisehåndtering; ansvar, likhet, nærhet og samvirke er også omhandlet samt begrepet om kompetanse. Jeg har forholdt meg til Linda Lai og Odd Nordhaug sin litteratur om kompetanse. Funn i oppgaven viser at gode holdninger vil gi tillit til hverandre og at gode holdninger kan bygges gjennom å få kunnskap og å trene ferdigheter sammen. Det er en lik oppfatning i begge etater at holdninger til den andre etat er essensen for at man skal klare å stole på hverandre og ha tillitt til hverandre når den skarpe krisen skal løses. Utdanning, øving, trening og evaluering er viktig for kompetansen, denne må fordeles over landet og på flere nivåer innenfor begge etater og ikke kun hos spesialenhetene i Forsvaret og politiet. Videre tiltak foruten øvelser er å åpne for hverandre på utdanningsinstitusjonenes kurs og utdanninger. Der er ofte kravene til søknad meget etat spesifikke. Masteroppgave i demokratibygging SAMPOL650

With the basis in two villages in Humla, north-western Nepal, this thesis examined how greenhouses are affecting food security in a high mountainous area. The major focus was on the greenhouse project development in Humla and its impact on food security. Greenhouses, their implementation, possible challenges and how they affect gender relations were other focuses of interest. This was examined in the context of natural, social and economic factors in the area. The current study was based on food security theory and climate-smart agriculture theory, as well as innovation theory and climate change theory. This gave a broad basis for analysing and discussing the research questions. The areas of study were Chhipra village in Lower Humla and Yalbang village in Upper Humla. Both areas had their own set of natural conditions. This was especially evident in that Chhipra village was to a considerable higher degree than Yalbang village exposed to drought. Furthermore, Chhipra village was Hindu (mainly Chhetri caste), while the Yalbangs village was inhabited by the Buddhist Lama ethnic group. The villages therefore had their own social and economic predispositions as well, as Hindu and Lama societies are distinct in Humla. This became evident that socially Yalbang village was more homogenous than Chhipra village and that economically, Yalbang village was perceived as better-off. This gave a good basis for a comparative study between the villages, as well as interviews with NGOs and literature, allowed for exploring generalization possibilities from the village level to a regional level. Masteroppgave i geografi GEO350

Temaet for denne bacheloroppgaven er motstand mot endring og intern kommunikasjon, med et fokus rettet mot endringsprosesser i norsk helsevesen. Det virker som at endring er et økende fenomen i helsevesenet og i organisasjoner generelt, men at det sjelden implementeres. Det virker som at det finnes lite kunnskap hos norske organisasjoner om fenomenet motstand mot endring og hvordan intern kommunikasjon skal tilrettelegges under en endringsprosess. Problemstillingen lyder derfor som følgende: " Hvordan tilrettelegge intern kommunikasjon for å håndtere motstand mot endring?” Rapporter og tidligere forskning viser at mer enn 70% mislykkes i endring på en eller annen måte. Endring skaper usikkerhet blant ansatte og det vises at kun 3% av toppledelsen i norske organisasjoner lykkes med å involvere de ansatte. Det viser seg at inkluderingen av ansatte i en endring er minimal og at uten inkludering skapes motstand. Ved gjennomgang av litteratur ble eksisterende teorier som er relevant for vår problemstilling belyst. Teorien forklarte hvordan både motstand oppstår og suksesskriteriene for god intern kommunikasjon før, under og etter en endringsprosess. Derimot så vi at det fantes et gap mellom intern kommunikasjon som verktøy for å redusere motstand i norsk helsevesen. På bakgrunn av oppgaven er kvalitativ forskning brukt og forskningsdesign er casestudie. For å besvare problemstillingen er semi-strukturert dybdeintervju brukt på 50% av informantene og resterende 50% har vært intervju via e-post. Informantene jobber på et av Norges storsykehus. Funnene fra undersøkelsen har blitt analysert og satt opp mot relevant teori for å avdekke eventuelle forskjeller å likheter. Ut ifra funnene har vi kommet frem til en anbefaling (konklusjon) til hvordan intern kommunikasjon kan tilrettelegges for å håndtere motstand mot endring. Anbefalingen skal kunne fungere som retningslinjer for storsykehus i Norge i startfasen av og under en endringsprosess.

This study tries to explore the interrelated dynamics among patriarchy, cosmetic surgery and empowerment. While poverty, poor health accessibility and gender inequality are common problems in Bangladesh, a growing number of cosmetic clinics are being established and a number of women are increasingly taking up cosmetic surgeries. This study seeks to explore how and why women take cosmetic surgeries in the context of patriarchy and further to ascertain whether cosmetic surgeries enhance empowerment of women in Bangladesh. This study used in-depth semi structured interviews, a case study method, focus group discussion and observation to collect the data. The produced data was analysed qualitatively to present cases and direct statements from the informants. The data was further analysed by coding informants' responses into themes based on the research objectives and the theories used, namely, the Three Bodies Approach' and Empowerment Theory'. Despite some success stories with respect to cosmetic surgeries, this study shows that there are some women who continue to face socio- economic hardships and challenges from the beginning to the end during the process of treatment. Economic instability, sexual objectification, male superiority, uncertainty, family break up, dependency on husband or medical surgeons are the downbeat results coming from several female patients. The study further indicates that women consumers must possess some form of courage to enable them to go for cosmetic surgeries. The study further shows that even if the women choose surgery, it does not necessarily enhance their empowerment. That is the surgery does bring changes in physical appearance and might make them attractive but it contributes little socially in terms of enabling them to make own decision in the contest of family and in community, rather these women act as prescribed by patriarchal norms and gendered rules, unconsciously and sometimes deliberately. Critical analysis from related theories and contextual backgrounds might provide with a new perspective over this newly growing practice; that this industry, as a matter of fact is regenerating patriarchal norms in society and reproducing the westernized ideal body and beauty structure, but contributes little socially in terms of empowerment. The study concludes with some questions and queries that need more research to be answered. Master of Philosophy in Gender and Development GAD350 MAPS-GAD

Master's thesis in health and social science Innledning: Min inngang til det feltet jeg har valgt å forske på, er at jeg selv har bakgrunn fra å jobbe som sykepleier med eldre, og som leder på en sykehjemsavdeling. Jeg har selv erfart helsepersonell som er slitne av omorganisering og nedbemanning på avdelingene. I nedbemanning ligger det ofte en skjult nedbemanning hvor arbeidstaker får flere oppgaver. Det kan være nye krav til hva som skal dokumenteres, og mer tid som blir brukt foran datamaskinen. Det kan og være at pasientene blir sykere eller mer pleietrengende, og trenger mer hjelp, uten at flere blir ansatt. Målsetning: ved studien har vært å se på hvilke følger en direkte eller indirekte nedbemanning får for sykepleiere på sykehjem. Hvilke følelser sitter informantene igjen med etter omorganiseringen, og om det kan knyttes opp mot tidligere forskning gjort på området. Gjennom å gi en mest mulig helhetlig beskrivelse av nedbemanningsprosessen og arbeidssituasjonen til informantene, vil jeg prøve å gjengi hvilke følelsesmessige følger de opplever i ettertid. Hensikten har vært å bidra til en dypere innsikt i og forståelse for fenomenet og den konteksten det opererer i. Metode: Studien er kvalitativ og har en eksplorerende form. Den anvender casestudie som en metodisk tilnærming for å få frem subjektive oppfatninger av og forståelse for fenomenet nedbemanninger på sykehjem, og følelsemessige følger for informantene. Det ble benyttet åpne intervjuer i form av individuelle intervjuer. Datamaterialet består av erfaringene til 6 informanter som samlet har en bred erfaring og kunnskap i forhold til det å jobbe på et sykehjem med pasienter med sammensatte behov. Hovedfunn: Studien jeg har gjort viser at det kan være en sammenheng mellom omorganiseringer som resulterer i direkte eller indirekte nedbemanninger, og følelser som Noer beskriver i sin Survivor Syndrome modell. Dette er følelser informantene beskriver lang tid etter en nedbemanning, med unntak av følelsen av urettferdighet, risikoaversjon og jobbusikkerhet. Det kan forklares med at informantene selv stod aldri i fare for å bli nedbemannet, og var med å valgte ut hvem som skulle gå. Risikoaversjon fant jeg ikke relevant i denne sammenheng. Informantene ble og spurt om kvalitet og pasientsikkerhet knyttet til nedbemanningen, selv om de mente den ikke var uforsvarlig, så burde den likevel vært bedre. Informantene mente ikke at sykefraværet var blitt høyere etter nedbemanningen. Dette kan blant annet indikere at negative følelser ikke nødvendigvis fører til helseplager. Faglige bidrag: I en tid hvor det er mye fokus på å drive kostnadseffektivt på sykehjemmene, kan det se ut som at de økonomiske rammene går på bekostning av det informantene opplever som et minimum for å kunne stå i yrket over tid. Dette kan gjøre det vanskelig å fremstå som en attraktiv arbeidsplass, noe som igjen kan føre til at rekrutteringen av sykepleiere til sykehjemmene blir en utfordrende og vanskelig prosess. Disse funnene er noe som bør tas i betraktning for å oppnå god kvalitet på det arbeidet som utføres på norske sykehjem i dag.