Search

Masteroppgave i innovasjon og ledelse, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen I denne oppgaven skal vi prøve å forstå hvilken rolle universiteter og høyskoler spiller for sosialt entreprenørskap i Norge. Vi har valgt å ta utgangspunkt i to case, en inkubator i Bergen og en inkubator i Oslo, som begge er pådrivere og støttespillere for sosialt entreprenørskap. For å danne et bilde av hvordan universiteter og høyskoler bidrar til sosialt entreprenørskap i Norge har vi gjennomført en nettverksanalyse av konteksten inkubatorene befinner seg. Vi har benyttet oss av kvalitativ metode, med et eksplorativt forskningsdesign. Dataene er samlet inn gjennom 31 semistrukturerte dybdeintervju, med supplerende data fra deltagende observasjon, og dokumenter og lydfiler. Vi ser også nærmere på teori om økosystemet for sosialt entreprenørskap, samt ulike universitetsmodeller og universitetstyper, som danner bakteppet for analysen av uttalelser fra informanter. Våre funn tyder på at universitet og høyskoler i veldig liten grad er drivere for sosialt entreprenørskap i Norge. Vi konkluderer med at det er utdanningsinstitusjonene som må gjennomgå en endring for å oppnå dette. Avgjørende faktorer for å gjennomføre denne endringen inkluderer hvilke verdier institusjonene har og hvordan de tolker sitt samfunnsoppdrag i sine omgivelser. Arbeidet kan ikke fortsette å basere seg på initiativ fra individuelle ansatte, og i dette ligger det at insentivordningene trenger en revisjon. Hvis vi er enige om at universitetene og høyskolene bør være drivere for sosialt entreprenørskap, er det også et naturlig startpunkt å knytte seg tettere til inkubatorer, ettersom økosystemet for sosialt entreprenørskap er utilstrekkelig utviklet i Norge MOØ300

Denne rapporten gir en summarisk framstilling av ulike sider av entreprenørskap blant innvandrere basert på registerdata fra personstatistikk og næringsstatistikk. Formålet er å belyse lønnsomhet for den enkelte og betydningen for samfunnet av at innvandrere velger å drive egen næringsvirksomhet gjennom personlig eide foretak eller aksjeselskap, Rapporten er finansiert av Kunnskapsdepartementet under rammeavtalen for innvandringsrelatert statistikk.

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2021

Masteroppgave i entreprenørskap og innovasjonsledelse - Nord universitet 2021

Læringsutbyttebeskrivelsar frå nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring seier at studentane skal kjenne til nytenking, entreprenørskap og innovasjonsprosessar. HVL arrangerer i samarbeid med Ungt Entreprenørskap tverrfagleg innovasjonscamp for sjukepleie- og ingeniørstudentar årleg. Evalueringsstudien viser at studentane manglar ei felles forståing for omgrepet innovasjon og at det tverrfaglege samarbeidet vert utfordra ved manglande kjennskap til den andre profesjonen sin kompetanse. Studentane erfarte også at oppdraga var for lite opne og at dei ikkje vart utfordra nok på kreativ tenking. Av gode erfaringar nemner studentane at tverrfagleg samarbeid var positivt, og at det å få høve til å arbeide kreativt var noko som dei sette stor pris på. Erfaringar frå evalueringsstudien er med på å forme arbeidet vidare med innovasjonscampen.

Master of Science in Business (Siviløkonom) - Nord universitet 2020

Bakgrunn: Dagens samfunn har høyt fokus på digitalisering. IT har blitt en kilde til disruptiv innovasjon, og samfunnet har gått mer bort fra fysiske produkter og mer over til kunnskapsbaserte produkter. Digital teknologi har bidratt til nye muligheter for gründere og har vist et ekstremt potensial for vekst gjennom internett. Det er derfor nødvendig å utvikle mer kunnskap gjennom forskning innenfor digitalt entreprenørskap. Hensikt: Hensikten med denne studien har vært å studere hvordan gründere skalerer sin digitale bedrift og tilegner seg kompetansen til dette. Gjennom et entreprenørielt læringsperspektiv belyser vi hvilke læringsstrategier digitale gründere benytter og ser på hvordan et akseleratorprogram bidrar til utviklingen av gründere og deres selskaper. Problemstillingen for studien var: “Hvordan utvikler digitale gründere entreprenøriell læringskompetanse til å skalere sine bedrifter og hvilken betydning har deltakelse i et akseleratorprogram?” Metode: For at vi skulle kunne svare på denne problemstillingen benyttet vi fenomenologiske dybdeintervjuer. Informantene vi benyttet i studien var digitale gründere som var med i et akseleratorprogram ved navn TheFactory. Funn og implikasjoner: Innen entreprenøriell læring har teorien i stor grad vært fokusert på gründere med ikke-digitale bedrifter. Studien vår bidrar derfor til å utdype entreprenøriell læring i en digital kontekst. Vi finner at alle gründerne bruker læringsstrategier i tråd med eksisterende litteratur. I tillegg har vi avdekket et interessant funn, hvor metalæring “læren om læring”, ser ut til å ha en betydning som læringsstrategi innen digitalt entreprenørskap. Studiet har kartlagt hvordan gründerne skalerer sine digitale selskap og hvilke utfordringer de møter på. Videre har studiet kartlagt hvordan akseleratorprogrammet har påvirket gründernes kompetanseutvikling og læring. Funnene tyder på at gründere skalerer på ulike måter men hovedfokuset ligger i å skalere kostnadseffektivt. Siden det finnes begrenset med litteratur innenfor digital skalering har alle funnene vi har avdekket betraktet som ny litteratur innenfor feltet. Informantene har til sammen nevnt fem fokusområder som vi betrakter som nye funn: Mangel på kapital, tydelig budskap, synlighet for kunder, begrenset tid og trege salgsprosesser. Background: Our society has established a higher focus on digitalization. IT has become a source to disruptive innovation, and the society has less focus on physical products, and looking towards knowledge based products. Digital technology has increased business opportunities for entrepreneurs and is showing extreme potential, for instance by using the internet. Which is why research is needed in the area of digital entrepreneurship. Purpose: The purpose of this study is to research how digital entrepreneurs scale their businesses and acquire the skills and knowledge to do so. With an entrepreneurial learning perspective we focus on which learning strategies are used by digital entrepreneurs and how an accelerator program help develop entrepreneurs and their businesses. The research question was: “How does digital entrepreneurs develop entrepreneurial learning competency to scale their businesses and how does participation in an accelerator program affect this?” Method: To answer this research question we used phenomenological in-depth interviews. The informants in this study are entrepreneurs with digital businesses which have attended the accelerator program at TheFactory. Findings and implications: The literature in entrepreneurial learning has mostly been about entrepreneurs with non-digital businesses. Our study contribute the study of entrepreneurial learning in a digital context. All of our informants use the learning strategies connected to existing literature. In addition we found a new strategy where meta-learning is considered an important aspect as a new learning strategy in digital entrepreneurship. The study found how the entrepreneurs plan to scale their businesses, and what challenges they face in doing so. Furthermore the study shows how the accelerator program affected learning and the development of competency. The entrepreneurs scale in different ways, but the main focus is scaling at low costs. Because of limited literature in digital scaling, we consider our findings as new literature in the field. The informants mentioned five areas of focus which we consider as new findings: limited capital, clear message, customer visibility, limited time and slow sales processes. M- EI

Innovasjon Norge (2015) argumenterer i sin strategiplan for innovasjon og innovasjons- politisk debatt, for et økende behov for realisering av etablerte bedrifters forretningsidéer ved å utvikle dem gjennom spin-off-bedrifter. I korte trekk referer spin-off til etableringen av en ny bedrift, som har sin opprinnelse fra venturing-aktivitetene til en organisasjon (Lindholm Dahlstrand & Wallin, 2007, s. 100). Med venturing aktiviteter menes metoder for å skape og legge til nye foretak internt eller eksternt. Til tross for og ha vært anerkjent som en vellykket form for entreprenørskap (Kuratko, Morris & Covin, 2011, s. 86), er spin-off som fenomen både lite omtalt og forsket på i norsk kontekst. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i en tidligere kvantitativ studie av Alexander Tübke (2004), og har til hensikt å avdekke hvorvidt de åtte mest sentrale suksessfaktorene fra hans studie om spin-offs er gjeldende for norske teknologibaserte spin-off-bedrifter. Teorien redegjør for faktorer som påvirker det Tübke (2004) definerer som spin-off-avgjørelsen og -prosessen, hvorav samtlige faktorer påvirker førstnevnte, sistnevnte eller begge. Spin-off-prosessen er delt i tre faser, henholdsvis pre separation, moment of separation og post separation, og referer til den interne etableringen av spin-off-prosjektet, og frem til virksomheten er uavhengig av morselskapet på utsiden. Med avgjørelsen menes det som påvirker en beslutning om å skille spin-off-virksomheten ut av morselskapet, og finner sted i først fase av spin-off-prosessen. Gjennom en casestudie med flere analyseenheter og semi-strukturerte dybdeintervjuer av informanter fra Finn og Vipps/DNB, har vi tatt utgangspunkt i følgende problemstilling; “Hvordan har Tübke ́s mest sentrale faktorer påvirket teknologibaserte spin-off-bedrifters avgjørelse om å skille seg fra morselskapet, og hvilken betydning har faktorene hatt for en vellykket spin-off-prosess?”. Vår undersøkelse har avdekket hvordan faktorene har påvirket avgjørelsen, samt redegjort for hvilken betydning de ulike faktorene har hatt på bedriftenes vellykkede spin-off-prosess. Studien konkluderer med at faktorene tilknyttet spin-off- avgjørelsen ikke har hatt noen markant betydning for noen av casebedriftene. For spin-off- prosessen derimot konkluderes det med at samtlige faktorer jevnt over har bidratt til en vellykket prosess, hvorav noen få faktorer har større betydning, eksempelvis overføring av erfaring. Videre avdekker oppgaven en ny faktor i konkurranse mot morselskapet, som blir trukket frem som en viktig suksessfaktor. Med utgangspunkt i de avdekkede funnene fra analysen har det blitt utviklet et egendefinert rammeverk kalt suksessfaktorer for norske teknologibaserte spin-offs, som er tilpasset informantenes erfaringer rundt faktorenes påvirkning på spin-off-prosessen. Som følge av dette bidrar funnene fra studien til læring og utvidelse av eksisterende teori, innenfor et område det i norsk kontekst er forsket lite på. Innovation Norway’s (2015) strategic plan for innovation and innovation policy argue for enhanced focus on intrapreneurship, which is established companies’ parallel to entrepreneurship. They argue for an increased need to realize business ideas to a greater extent by developing them through spin-off companies. Spin-off refers to the creation of a new company, which originates from venturing activities of an established organization (Lindholm Dahlstrand & Wallin, 2007, p. 100). Venturing activities refers to methods for internal or external creation or addition of new ventures. Despite being recognized as a successful form of entrepreneurship (Kuratko et al., 2011, p.86), spin-offs as a phenomenon is unpainted and there is a lack of research in a Norwegian context. This thesis is based on a previous quantitative study by Alexander Tübke (2004) and intend to reveal whether the eight most important success factors are applicable to Norwegian spin-offs. The theory explains factors that affects what Tübke (2004) defines as the spin-off decision and process, where all factors affect either the former, latter or both. The spin-off-process is divided into three phases, pre-separation, moment of separation and post-separation, and refers to the internal establishment of spin-off projects and lasts until the spin-off company is independent and no longer reliant on the parent company. The spin-off decision refers to what affects the decision to separate the spin-off business from the parent company and takes place in the first phase. M-EI

De siste årene har det vært et økt fokus på å inkludere innovasjon og/eller entreprenørskap i utdannelsen. Vi har i dette studiet undersøkt hva masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap gir av kunnskap, og hvordan denne kunnskapen videre kan brukes i arbeidslivet. Teorien tar først og fremst utgangspunkt i "employability"-begrepet som i hovedsak går ut på hvordan en tilegner seg arbeid. For å se på mastergradens rolle i forhold til "employability", spør vi følgende: • I hvilken grad kan masterutdanning i innovasjon og entreprenørskap bidra til å styrke kandidatenes "employability"? o På hvilken måte kan spesielt praksisbasert læring i en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap bidra til kandidatenes "employability"? o Vil en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap kunne gi kompetanse til å både ta ingeniørjobber og ikke-ingeniørjobber? For å besvare dette har vi gjort en kvalitativ studie med to gruppeintervjuer. Dette sammen med teori om "employability", samt teori rundt entreprenørskapsutdanning og organisasjonsteori, skal sammen gi grunnlag for å konkludere følgende: Studiet viser at tverrfagligheten i masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap styrker kandidaters "employability". Grunnlaget for dette er at kombinasjonen av ingeniørbakgrunnen sammen med den generelle kompetansen en tilegner seg under masterprogrammet, danner grunnlag for en stor bredde i arbeidsmuligheter.

Business dynamism has decreased in western economies, and this has been related to a decline in the rate of entrepreneurship. Various entrepreneurship promotion programs are supported by governments and other actors to turn the trend around. However, the design of these programs is often described as a “black box”, and their impact is unclear. If they are to be effective and bring the expected value to society, this must be better understood. Some key identified parts of these programs are how entrepreneurs learn, develop their teams and get help from mentors. The aim of this study was therefore to investigate how the ability of mentors in entrepreneurship promotion programs to assist early-stage entrepreneurial teams in developing entrepreneurial competencies could be improved. A serious gap identified in entrepreneurship literature was the lack of a conceptualization that combines entrepreneurial team processes, mentoring and competency development. To address this, a qualitative explorative case study was done on the Young Sustainable Impact 2019 Global entrepreneurship and innovation program. Thematic analysis was used to analyse 15 participant interviews and 3 summary interviews with mentor pairs. A retrospective mentor-survey was used to create an overview of developmental patterns. Other sources of data were used for triangulation. Teams were analysed with regards to competencies developed, stages of the team formation processes, and mentors on functions deployed and mentoring style used. The study found that the development of entrepreneurial competencies was affected most by the degree to which teams did four identified “required activities for development”, or “RAD”. Doing more “RAD” gave higher quality and frequency of experiences that could then be transformed into competencies. Further, the teams’ ability to do these activities were influenced negatively by storming and positively by performing phases of team processes. Mentoring style of teams’ mentors influenced how they handled phases, but also the outcomes of mentor interventions and functions. High levels of involvement combined with a non-directive and listening approach were beneficial, while the opposite was not. A non-directive and listening style was better than other styles. This was related to more reciprocity and trust in the relationship, which in turn influenced everything else mentors tried to do. A preliminary mentoring recommendation framework was made based on the findings. It can be beneficial for incubators, accelerators, entrepreneurship education programs and similar contexts that use mentoring schemes for nascent entrepreneurs, including Young Sustainable Impact. By helping entrepreneurial promotion programs empower entrepreneurs and mentors, they can become more resilient to economic complexity and revive business dynamism.

Formålet med denne studien er å undersøke hvordan etablerte bedrifter bygger et entreprenørielt tankesett som fremmer konkurransekraft og verdiskaping. Oppgaven presenterer et multiple-case studie som fokuserer på hvordan tre etablerte bedrifter bygger et entreprenørielt tankesett som fremmer konkurransekraft og verdiskaping (startup-mentalitet) gjennom en sammenkobling av tre elementer: 1) organisatoriske kapabiliteter (strategi, struktur, kultur, menneskelige ressurser og entreprenøriell ledelse) som er med på å bygge miljøer som støtter entreprenørskap og innovasjon, 2) entreprenørielle metodikker (Lean Startup og Design Thinking) som bidrar til å fostre innovasjon og 3) relevansen av kunnskapsdeling internt i organisasjonen for å etablere et entreprenørielt tankesett i hele organisasjonen. Det er benyttet en abduktiv tilnærming hvor forskerne har gjennomført analyser av bedriftsinformantenes individuelle dybdeintervjuer, både innad i bedriftene og på tvers av de tre bedriftene. Studiens funn viser at etablerte bedrifter bygger startup-mentalitet gjennom tre nivåer: primær drivkraft, bidragsytende byggeklosser og forsterkende arbeidsmetoder. Funn fra analysen viser at den primære drivkraften for å bygge startup-mentalitet er entreprenøriell ledelse. Videre viser analysen at de organisatoriske kapabilitetene strategi, struktur, kultur og menneskelige ressurser er bidragsytende byggeklosser for å bygge startup-mentalitet. Videre funn fra analysen viser at etablering og anvendelse av en entreprenøriell verktøykasse, semiautonome og tverrfaglige team og kunnskapsdeling er forsterkende arbeidsmetoder for startup-mentalitet. Denne studien bidrar til teoretisk og empirisk innsikt på hvordan etablerte bedrifter kan fostre entreprenørskap og innovasjon. Studien foreslår at etablerte bedrifter bør sette et større fokus de tre overnevnte nivåene for å fostre et entreprenørielt tankesett i egen organisasjon som fremmer konkurransekraft og verdiskaping. Studien har bidratt til at forskerne har konstruert et nytt empirisk rammeverk for startup-mentalitet, som bidrar til teoriutvikling innenfor feltet entreprenørskap og innovasjon i etablerte bedrifter, og som representerer et fundament for videre studier. The purpose of this study is to investigate how established companies build an entrepreneurial mindset that promotes competitiveness and value creation. The thesis presents a multiple-case study that focuses on how three established companies build an entrepreneurial mindset that promotes competitiveness and value creation (startup-mentality) through three elements: 1) organizational capabilities (strategy, structure, culture, human resource management and entrepreneurial management) that contributes to build environments that support entrepreneurship and innovation, 2) entrepreneurial methodologies (Lean Startup and Design Thinking) that contributes to foster innovation and 3) the relevance of knowledge transfer internally within the organization to establish an entrepreneurial mindset throughout the organization. An abductive approach has been used in which the researchers have carried out analyzes of the corporate informants´ individual in-depth interviews, both within the companies and across the three companies. The findings in this study shows that established companies build startup-mentality though three levels: primary driving force, contributing building blocks and reinforcing working methods. Finding from the analysis show that the primary driving force for building startupmentality is entrepreneurial management. Furthermore, the analysis shows that the organizational capabilities strategy, structure, culture and human resource management are contributing building blocks for startup-mentality. Lastly, findings from the analysis shows that the establishment and use of an entrepreneurial toolbox, semi-autonomous and interdisciplinary teams and knowledge transfer are reinforcing working methods for startupmentality. This study contributes to theoretical and empirical insight on how established companies can foster entrepreneurship and innovation. The study suggests that established companies should place a greater focus on the three levels mentioned above to foster an entrepreneurial mindset in one´s own organization that promotes competitiveness and value creation. The researchers has through this study constructed a new empirical framework for startup-mentality, which contributes to development of theory within the field of entrepreneurship and innovation in established companies, and which represents a foundation for further studies. M-EI

De siste årene har det vært et økt fokus på å inkludere innovasjon og/eller entreprenørskap i utdannelsen. Vi har i dette studiet undersøkt hva masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap gir av kunnskap, og hvordan denne kunnskapen videre kan brukes i arbeidslivet. Teorien tar først og fremst utgangspunkt i "employability"-begrepet som i hovedsak går ut på hvordan en tilegner seg arbeid. For å se på mastergradens rolle i forhold til "employability", spør vi følgende: I hvilken grad kan masterutdanning i innovasjon og entreprenørskap bidra til å styrke kandidatenes "employability"? På hvilken måte kan spesielt praksisbasert læring i en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap bidra til kandidatenes "employability"? Vil en mastergrad i innovasjon og entreprenørskap kunne gi kompetanse til å både ta ingeniørjobber og ikke-ingeniørjobber? For å besvare dette har vi gjort en kvalitativ studie med to gruppeintervjuer. Dette sammen med teori om "employability", samt teori rundt entreprenørskapsutdanning og organisasjonsteori, skal sammen gi grunnlag for å konkludere følgende: Studiet viser at tverrfagligheten i masterprogrammet Innovasjon og Entreprenørskap styrker kandidaters "employability". Grunnlaget for dette er at kombinasjonen av ingeniørbakgrunnen sammen med den generelle kompetansen en tilegner seg under masterprogrammet, danner grunnlag for en stor bredde i arbeidsmuligheter.

Dette studiet ser på makerspace ved universiteter som mulige entreprenørielle praksisfellesskap, hvor studenter kan tilegne seg praktisk erfaring med ny teknologi i løpet av sin utdanning. Bakgrunnen for studiet er vår rolle som studenter innen entreprenørskap og innovasjon, og aktive medlemmer ved makerspacet Eik Idéverksted (EIK). Studiet bygger på en tidligere undersøkelse av EIK sin rolle i innovasjonsøkosystemet ved Campus Ås (Steien, et al., 2017). Her oppdaget forfatterne at makerspace som EIK, som er både involvert i entreprenørskapsmiljøet og i utdanningen, ikke er tilstrekkelig redegjort for i litteraturen. Formålet med studien er således å belyse fenomenet med makerspace på universiteter som har en aktiv rolle i et entreprenørskapsmiljø. Til dette benyttes litteraturen innen ‘Communities of Practice’, altså praksisfellesskap, som et analytisk rammeverk for å kunne beskrive den sosiale, kontekstuelle og praktiserende læringen som kan finne sted ved makerspace som EIK. Forskning innen nyere former for entreprenørskapsutdanning benyttes for å se på bruken av entreprenørielle prosjekter som læringsmetode. This paper looks at makerspaces at universities as possible entrepreneurial communities of practice, where students can acquire practical experience with new technology during their education. The background for this paper is our role as students in entrepreneurship and innovation, and active members at the makerspace Eik Idéverksted (EIK). The paper builds upon a previous study of EIKs role in the innovation ecosystem at Campus Ås (Steien, et al., 2017). The authors discovered that makerspaces such as EIK, which are involved in both the entrepreneurship environment and education, are not adequately accounted for in the literature. The purpose of this paper is therefore to explore the phenomenon with makerspaces at universities that have an active role in the entrepreneurship environment. To do so the paper uses the literature on ‘Communities of Practice’ as an analytical framework to describe the social, contextual and practical learning that can take place at makerspaces such as EIK. Research on recent forms of entrepreneurial education is used in order to look at the application of entrepreneurial projects as a method of learning M-EI

Master's thesis in Industrial economics

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Ved HiOA har arbeid med IKT og entreprenørskap hatt den flerfaglige samarbeidsstrategien i grunnskolelærerutdanningene som ramme. For eksempel har man på HIOA IKT som innhold, der man får kjennskap til hvilke didaktiske muligheter teknologi kan ha på begynneropplæring. Her forekommer det samarbeid med matematikkseksjonen og norskseksjonen på GLU 1 – 7, hvor IKT er inne. Innenfor IKT har man drevet betraktelig med innovasjonsarbeid fra 2000 under det flerfaglige utviklingsprosjektet. Etter at den nye grunnskolelærerutdanningen kom i 2010 fremhevet noen av informantene at utviklingsarbeidet har stoppet litt opp. Selv om HIOA har en stabil satsning på innovasjonsarbeid med IKT gjennom seksjonen for digital kompetanse, og en tradisjon for samarbeid på tvers av fag, står man i GLU ovenfor nye utfordringer enn de som preget ALU. Entreprenørskap kom for fullt inn i grunnskolelærerutdanningen i 2010, og har sin forløper i teknologi og formgiving (senere kalt teknologi og design) fra 2000. Ved siden av emnet teknologi og design i naturfag, har de to lærerutdanningene også en innovasjonscamp i GLU 5 – 10 tredje studieår og har hatt et endagers kurs for GLU 1 – 7 i SMART. Det man ikke har fått til med entreprenørskap er det flerfaglige samarbeid med seksjonene i kunst og håndverk og matematikk når det kommer til teknologi og design. Mange innovasjonsoppgaver knyttet til ny teknologi og entreprenørskap i utdanningssammenheng møter utfordringer med både å være overgripende å komme på innsiden av oppgavene som er organisert. I arbeidet med IKT ser man at dette er et prioritert oppgavefelt som ikke så personavhengig, mens entreprenørskap er en mer avgrenset oppgave og er enda mer avhengig av at faglærere tar det i bruk i sine respektive fag. Den eksplisitte interessen for å forsøke å jobbe aktivt med oppgaver på tvers av fag gjennom ulike rammebetingelser viser at innarbeiding av fagovergripende innhold som IKT og entreprenørskap i fagsammensatte utdanninger som lærerutdanningene for grunnskolen, ikke er så lett.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Nord universitet, 2016

Masteroppgave (MSc) in Master of Science in Innovation and Entrepreneurship, Handelshøyskolen BI, 2015 Norway scores very high on various parameters that contribute to the competitiveness in the Information Technology industry. However it has not produced many large global information technology firms, in particular, software firms. When the researchers started researching on the Norwegian IT industry, there was a clear pattern that could be identified. The pattern here was that Norwegian firms get acquired by foreign multinational corporations just when they reach a growth stage from where they could have been grown much bigger. The researchers decided to find the root cause to this pattern through this research and also used interviews for their research. The researchers got to meet and interview some very interesting people from the software industry and the start-up eco-system. Secondary data was acquired from Orbis and Zephus databases for financial data on Norway and Sweden. The researchers analysed all the data that was gathered and came up with an interesting analysis with some recommendations to remove the obstacles to the growth of Norwegian IT firms.

Vi ønsket å finne ut hva pedagogisk entreprenørskap er i skolen. Dette gjorde vi ved å foreta tekstanalyse av den generelle delen av LK06, samt støttedokumenter. Vi utførte også åpent intervju av to lærere og fire elever fra mellomtrinnet. I vår analyse av Generelle delen fant vi ut at begrepet pedagogisk entreprenørskap ikke blir nevnt direkte, men i stedet gjennom ord som kan hevdes å bety det samme. Den generelle delen av LK06 fremmer indirekte pedagogisk entreprenørskap gjennom arbeidsmetoder der det vektlegges aktiv og reflekterende læring. Fra intervju med lærerne fant vi ut at de ikke hadde kjennskap til begrepet pedagogisk entreprenørskap, eller regjeringens satsing omkring entreprenørskap i skolen. Lærerne formidlet at de ikke praktiserte pedagogisk entreprenørskap, men at samtale og gruppearbeid var sentralt i deres undervisning. Gruppearbeid kan ansees som en liten del av pedagogisk entreprenørskap, og vi kan da trekke en slutning på at pedagogisk entreprenørskap ble benyttet til en viss grad. Elevene ytret et sterkt ønske om en mer variert undervisning i stedet for det de opplevde som tradisjonelle arbeidsoppgaver. Slik sett ønsket elevene pedagogisk entreprenørskap velkommen uten at heller ikke de brukte begrepet. Elevenes ønsker samsvarer dermed med intensjoner i Generell del om pedagogisk entreprenørskap, men det er mindre samsvar mellom Generell del og lærerens praksis.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave i bedriftsøkonomi – Universitetet i Nordland, 2015

Masteroppgave (MSc) in Master of Science in Innovation and Entrepreneurship, Handelshøyskolen BI, 2014 Services have long been perceived as non-innovative or technologically backward. It is only recently that innovation in services has attracted greater interest. However, service innovation is important for organisational competitive advantage and is of ever greater importance in the economic development through creating new business opportunities and employment. In our study we look into how application of service innovation theories can benefit Aker Solutions by investigating our research topic: “Improving service innovation in Aker Solutions – How clients’ knowledge, management and organisational structure can facilitate service innovation.” We test and analyse our proposed model of service innovation through applying it to Aker Solutions and this results in a revised model of service innovation. Management support, mass customisation, knowledge creation and sharing, amongst other, play an important part in this model, as well as understanding customer needs and involving and interacting with the customer. Our study shows how important it is for a knowledge intensive organisation, where knowledge plays a crucial role in generating value, to have a clear innovation focus and a relevant organisational culture.

Agderforskning har på oppdrag fra VRI- Agder gjennomført en kartlegging av innovative nyetableringers betydning for regional næringsutvikling. Kartleggingen har hovedfokus på innovative nyetableringer med potensiale til å skape nye næringer i regionen. VRI Agder publishedVersion

Masteroppgave (MSc) in Master of Science in Innovation and Entrepreneurship, Handelshøyskolen BI, 2014 Innovation research, interested in understanding the mechanisms behind the discovery and survival of new products and services, is a young science still feeling its way in the vast academic world. It has frequently fascinated researchers of other fields who have tried to integrate its ideas and concepts into their own studies. The institutional framework called Varieties of Capitalism (VoC) is no different and its analysis of the differences among developed economies led to the hypothesis that Coordinated Market Economies (CMEs) adopt incremental innovation patters while Liberal Market Economies (LMEs) prefer radical innovation patterns. Yet, this dichotomy has not been without severe criticism, leaving a void as to how to better qualify innovation practices among modern capitalist economies. This paper attempts to go beyond these limitations. It uses recent innovation indicators pertinent to the VoC framework to establish what type of innovation practice is preferred by a particular type of capitalist organizational model. It will focus on the clean technology sector in order to better understand the differences between the different types of economies. It will be shown that CMEs opt for strategies that focus on applied research and strong technical/vocational education that allows technological breakthroughs to seep into the economy through existing business structures and/or by way of strong government regulation. LMEs, on the other hand, manage to structure their institutional landscape towards strengthening the main drivers of technological discovery and diffusion, thanks notably to efficient government support measures. The playing field these measures create allow for fluid business structures where entrepreneurial start-ups can thrive and disseminate technological breakthroughs throughout the economy.

Masteroppgave (MSc) in Master of Science in Innovation and Entrepreneurship, Handelshøyskolen BI, 2014 BACKGROUND AND CASE SELECTION In the post-industrial society organisations are increasingly recognising ideas as their most valuable commodity and their employee’s creative potential as a huge resource. The creative economy links creative assets such as creative people in organisations to competitive advantage, by focusing how the creative industries influence the general economy. The aim of this thesis is to explore creativity outside the defined creative industries. In a preliminary interview the head of the Norwegian Union for Bakers and Confectioners (BKLF), Anders Vangen, described how revenues had been in decline in the Norwegian bakery industry, and how the only creative industrywide project1 had yielded few results. However, it was also revealed that in Oslo some of the Bakeries are successfully going back to the traditional craft baking - while still maintaining a modern image. These were being highly successful in an otherwise troubled industry. One of these is Åpent Bakeri, which is the case of this thesis. CREATIVITY AND ENTREPRENEURIAL LEADERSHIP The field of organisational creativity focuses on the contextual influences on creativity in organisations. Previous research has revolved around creative climates; the artificial level of organisational culture (McLean, 2005). This thesis takes a deeper dive into the creative context by also exploring the link between the organisational climate and culture. Leaders of organisations are often described as definers or givers of culture. Schein (1990, 2010) argues how entrepreneurial leaders can embed, articulate and reinforce their values in a culture through primary and secondary leadership mechanisms. By merging creativity theory and Schein’s (2010, 1990) mechanisms this thesis presents an analytical framework for examining entrepreneurial leadership’s influence on the context for creativity. Our research question is: How does Entrepreneurial Leadership Influence the Context for Creativity at Åpent Bakeri? The research is designed as an exploratory case study. Qualitative data is collected through in-depth, semi-structured interviews at all levels at Åpent Bakeri. The exploratory nature of our study allow us to piece together information, gaining a deeper understanding of creativity in Åpent Bakeri and how it is influenced by its entrepreneurial leadership. MAJOR FINDINGS The major findings of our research are that the entrepreneurs at Åpent Bakeri help facilitate a context for creativity through three main mechanisms. First, they facilitate communication through implementing a semi-flat hierarchy, building personal relationships with employees and designing a physical work environment conductive to communication and humour. Second, they encourage diversity through symbolising and recruiting people from different backgrounds and nationalities. Third, they motivate employees through inspirational role-modelling, challenge, and perceivable freedom; exercising control on what they believe is crucial for the success of Åpent Bakeri, while allowing employees to feel free in their day-to-day tasks at work. All through they cannot be accredited for everything that is creative at Åpent Bakeri, the entrepreneurs create a context where norms dictate that creative behaviour is allowed; sometimes even expected.

Masteroppgave (MSc) in Master of Science in Innovation and Entrepreneurship, Handelshøyskolen BI, 2014 This Master Thesis is a contribution to the ongoing discussion in the academic world surrounding the Bottom of the Pyramid as an un-captured growth opportunity for business operations. Although the concept has increasingly gained attention over the last decades, to date few Bottom of the Pyramid initiatives by multinational companies (MNCs) have been successful. This work should be read by international business managers seeking to operate profitably while diminishing poverty in low-income markets. Literature review shows that the Bottom of Pyramid presents attractive business potentials for MNCs, yet highlights that traditional business approaches are inappropriate methods for capturing this market and thus need to be innovated by breaking free from established mind-sets that have constrained incumbent firms to date. Academic literature fails to provide appropriate tools and frameworks for capturing the potential at the Bottom of the Pyramid. The question of how multinationals should conduct business in the Bottom of the Pyramid lays the foundation of this Master Thesis. Utilizing Osterwalder and Pigneur’s (2010) Business Model Canvas as a starting point, relevant Bottom of Pyramid literature is reviewed. Secondly, empirical data, conducted in a qualitative manner in the form of eight in-depth case studies, is used to test these findings specifically in terms of the South African market. By comparing the original business model elements in a ToP context with BoP literature and empirical findings, the necessary alterations needed to tailor Osterwalder and Pigneur’s (2010) Business Model Canvas to suit the South African BoP market are discovered. The final result of this Master Thesis is the new, innovative business model framework, which illustrates and guides companies in the adoption of traditional Top of the Pyramid (ToP) business models to low-income segments based on B2B or B2G cooperation. The South African Bottom of the Pyramid Business Model Canvas should be used as a tool for entering and operating in the market successfully.

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Universitetet i Nordland, 2014