Atlantic salmon (Salmo salar) farming has increased rapidly in Norway over the last 50 years. However, the large-scale farming of salmon battles serious health problems. There are currently many adverse conditions threatening animal welfare and decreasing profits in the production. Among these threats are infectious diseases, some of which have been controlled with vaccination. Other infectious agents have however proved difficult to control, and therefore, the industry suffers numerous outbreaks of such diseases every year. In addition to infectious diseases, conditions affecting the quality of the end-product, such as melanised focal changes in the fillet, also known as black spots, are of major concern to the industry. The melanised focal changes were recognised as a quality problem in the beginning of the third millennium. From then on, industry representatives have complained that the changes have increased in frequency. As many as 10-50 % of the fillets at the abattoirs have been reported to be melanised, resulting in quality degradation or destruction of the fillet. The economic loss related to the condition is estimated to 0.5-1 billion NOK annually in Norway. The changes commonly occur in the cranio-ventral part of the fillet but can also be seen in other areas such as the dorsal musculature or confined to the red musculature under the skin. The condition was early on linked to vaccination and thought to emerge as the result of erroneous intra-muscular injection or displacement and storage of oil-adjuvant in the muscle. This was believed to attract immune cells including pigment-producing melano-macrophages, causing chronic myositis and focal discoloration in the musculature. The fact that melanised focal changes have never been reported in wild (un-vaccinated) Atlantic salmon supported this hypothesis. However, later studies showed that also un-vaccinated salmon could develop melanised focal changes under farming conditions. Thus, the search for other etiological causes continued which included dietary ingredients, various infectious agents, and several management-related issues. None of these factors alone have been shown to cause melanised focal changes, however, changes in feed composition and certain changes in the management have been shown to affect the prevalence and/or severity of the changes. Oppdrett av Atlantisk laks (Salmo salar) har vært i sterk vekst de siste 50 årene i Norge. Allikevel sloss næringen med alvorlige helseproblemer hos fisken. Flere tapsbringende sykdommer truer dyrevelferden og svekker fortjenesten i produksjonen. Blant de fremste truslene er de infeksiøse sykdommene. Noen av disse er godt kontrollert grunnet omfattende vaksinering, mens andre er relativt ukontrollerte, med gjentagende utbrudd hvert år. I tillegg til de infeksiøse sykdommene, er det flere kvalitetsproblemer som forringer kvaliteten på sluttproduktet, f.eks. misfargete, svarte områder i fileten, også kjent som melaninflekker eller svarte flekker. Melaninflekker ble anerkjent som et kvalitetsproblem på tidlig 2000-tall. Problemet har siden den gang økt i omfang. Så mye som 10-30 % av filetene på slakteriet rapporteres å ha melaninforandringer, hvilket resulterer i kvalitetsnedgradering eller i verste fall destruksjon. Det økonomiske tapet for norsk oppdrettsnæring relatert til melaninforandringer er estimert til mellom 0,5-1 milliard årlig. Flekkene finnes vanligvis kranio-ventralt i fileten, men kan også forekomme andre steder, som f.eks. diffust langs ryggmuskulaturen eller avgrenset til den røde muskulaturen rett under huden. Melaninflekker ble først antatt forårsaket av vaksinering, enten som et resultat av feilstikk i muskulaturen eller re-distribusjon og lagring av olje-adjuvans (vaksinehjelpestoff) i fileten. Dette ville medført en kronisk muskelbetennelse, hvor blant annet melano-makrofager blir rekruttert; en type pigment-produserende hvit blodcelle. Pigmentet i betennelsesreaksjonen er årsaken til den svarte misfargningen av fileten. Uvaksinert villaks har heller aldri blitt rapportert å ha melaninforandringer i muskulaturen, hvilket støttet hypotesen om vaksinering som årsak. I strid med hypotesen ble det senere vist at også uvaksinert laks kunne utvikle melaninflekker under oppdrettsforhold. Dermed begynte søket etter andre underliggende årsaker. Fôret som benyttes til oppdrettslaks har lenge vært mistenkt som medvirkende, men også diverse infeksiøse agens og faktorer knyttet til driftsforhold har vært undersøkt. Ingen av disse årsakene har alene vist seg å kunne forårsake melaninflekker, men endringer i fôrkomposisjonen og enkelte faktorer i driftsforhold har vist seg å påvirke frekvensen og/eller alvorlighetsgraden av flekkene. Mowi ASA