Search

Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Overvåking av spredningsveien planteimport. Basisovervåking 2021 og implementering av miljø-DNA. NINA Rapport 2059. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. De kan medføre store økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader, og de kan være svært kostnadskrevende å bekjempe. Det regnes som mest kostnadseffektivt å redusere spredningen av fremmede arter ved å oppdage dem tidlig, som gjennom å overvåke deres spredningsveier, og deretter iverksette tiltak så tidlig som mulig. I denne rapporten gjør vi rede for metoder og foreløpige resultater for det tredje året av prosjektet «Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter », som skal pågå fram til 2023 på oppdrag for Miljødirektoratet. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. I tillegg rapporterer vi for opsjonen Bruk av ny teknologi, hvor målet har vært å videreutvikle bruken av miljø-DNA og DNA-metastrekkoding for artsbestemmelse av artene som følger med den importerte plantejorda som ‘forurensing’. I 2021 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med innsamling av levende invertebrater og spirte karplanter fra jordprøver av importerte hageplanter, bankeprøver av planter, og lysfeller i lokalene til importsenter på Østlandet. I 2021 ble det tatt prøver av 14 konteinere, og hittil er invertebratene i 80 av 140 jordprøver sortert og delvis artsbestemt. Vi har artsidentifisert 1271 spirte frø fra jordprøvene før jorda ble lagt til vernalisering, og siste del av spireforsøket avsluttes i desember 2021. Bankeprøvene er ennå ikke gjennomgått, mens 94 individer av sommerfugler fanget i lysfellene er artsbestemt til 40 ulike arter. Arbeidet med artsbestemmelser fortsetter framover, og funn fra jordprøvene legges inn i prosjektets database med åpent innsyn (https://view.nina.no/planteimport). Morfologisk identifisering av mange arter og artsgrupper som lever i jord er utfordrende, og i noen tilfeller umulig, både fordi de er svært små, og fordi det ikke fins gode morfologiske skillekarakterer eller nøkler. I opsjonen Bruk av ny teknologi har vi brukt DNA-metastrekkoding for å artsbestemme invertebrater som er drevet ut av jorda levende, samt planter og sopp som fins i den importerte plantejorda. Resultatene fra utdrivningsprøvene viser at vi fant 453 ulike taxa, hvorav 169 ble bestemt til art. Av disse er 18 kjente fremmede arter for Norge, seks er mulige fremmede arter som har vært påvist i våre nærmeste naboland, mens fem er mulig fremmede arter som ikke har vært påvist i Fennoskandia tidligere, og bør vurderes nærmere for å avklare status. Resultatene for sopp og planter i importjorda rapporteres til neste år. I årets sluttbemerkninger om overvåkingsmetodikken trekker vi fram to hovedpunkt. Det ene belyser hvordan DNA-metastrekkoding av ulike prøver fra planteimporten bidrar til at vi oppdager flere arter fra denne spredningsveien, og viktigheten av å fortsette metodeutvikling og innfasing av slike analyser i basisovervåkingen. Det andre tar opp hvorfor det er helt nødvendig å se metoder og resultat fra dette overvåkingsprosjektet i sammenheng med andre overvåkings- og forvaltningsrelaterte prosjekt med fokus på både fremmede og stedegne arter i norsk natur for å få en felles forståelse av artsfunnene. For å kunne utløse gode synergier trengs det en koordinering av informasjons- og arbeidsflyt mellom prosjektene, noe som krever tid og finansiering. Westergaard, K. B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Fossøy, F., Davey, M., Dahle, S., Åström, J., Staverløkk, A. 2021. Monitoring the pathway of imported horticultural plants. Basic monitoring 2021 and implementation of environmental DNA. NINA Report 2059. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are considered one of the largest threats to global biodiversity. They may lead to large ecological and socioeconomic costs, and eradication measures are often very expensive. The most cost-effective measures for reducing their impacts are through monitoring their pathways, early detection and rapid response. In this report we present the methods and preliminary results from the third year of the project “Monitoring the pathway of imported horticultural plants”, which is running until 2023 on assignment from the Norwegian Environment Agency. The aim of the project is to monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as contaminants and hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity, in a cost effectively way. Here we report on the results from the basic monitoring in 2021, and also from the add-on Using new technology, where the goal was to develop the use of environmental DNA and DNA-metabarcoding for species identification of contaminants in the soil of imported plants. In 2021, we have continued the basic monitoring program established in recent years, including collections of live invertebrates and germinated seeds from soil samples collected from imported garden plants, and live invertebrates shaken from leaves or collected by light-traps in South-East Norwegian garden centres. We sampled 14 shipments, and have sorted and partially determined the invertebrates from 80 out of 140 samples. We have identified 1271 germinated seeds from the soil samples to species before vernalising the soil. The last part of the germination experiment will end in December 2021. The invertebrates shaken off of the leaves of imported plants have not yet been processed, while 94 specimens of butterflies caught in the light-traps have been identified to 40 species. The work on species identifications continues, and we will add our findings from the soil samples to our public database (https://view.nina.no/planteimport). It is challenging to identify many of the species and species groups found in soils, and in some cases it can be impossible. This is not only because these organisms are very small, but also because we lack differential morphological characters and keys. To alleviate this, we have used DNA-metabarcoding to identify live invertebrates from soil samples to species, and also vascular plants and fungi living in the imported soils. We found 453 taxa of live invertebrates, of which 169 could be determined to species. Of these, 18 are known alien species in Norway, six are potential new alien species known from our neighbouring countries, while five potential alien species have not been detected in Fennoscandia previously and need further assessment to clarify their status. The results for vascular plants and fungi in the soil will be reported next year. In our summarizing comments on the methodology of the monitoring program, we emphasize two points. First, DNA-metabarcoding of different samples from the plant import pathway allows us to identify more species than morphological analyses alone, and it is important that we continue to develop and use such analyses in the basic pathway monitoring. Second, it is necessary to connect the methods and results of this monitoring program to other species monitoring programs and management projects focussing both on alien and indigenous species in Norway, to improve our understanding of the species occurrences. We need to coordinate efforts and information among the programs and projects to be able to realise synergies, but this will require dedicated time and financing.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Overvåking av spredningsveien planteimport – sluttrapport for 2019. NINA Rapport 1738. Norsk institutt for naturforskning. Fremmede arter kan ofte være svært kostnadskrevende å bekjempe, i tillegg til at de kan føre til store direkte økologiske og samfunnsøkonomiske kostnader. De mest effektive tiltakene gjøres derfor om man kan oppdage artene på et tidlig stadium i spredningen, før de er godt etablert. Import av planter er en sentral spredningsvei for fremmede arter, og er også en spredningsvei som kan overvåkes mer i detalj. I denne rapporten gjør vi rede for oppstarten av det femårige prosjektet Overvåking av spredningsveien import av planteprodukter, som på oppdrag for Miljødirektoratet skal pågå fram til 2023. Målet med prosjektet er å kostnadseffektivt overvåke og beregne kvantitativt hvor mange fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer via spredningsveien import av planteprodukter, og hvilken risiko disse utgjør for det stedegne biologiske mangfoldet. Her rapporterer vi kort arbeidet som er gjennomført i 2019 og som vil sluttføres i løpet av vinteren 2019/2020, samt noen foreløpige resultater og tanker om videre utvikling. I tillegg til basisovervåkinga har fokus i år vært på å fortsette innfasingen av miljø-DNA som en metode for å effektivisere overvåkinga. I 2019 har vi videreført basisovervåkingen som ble etablert i tidligere år med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra jordprøver fra konteinerlaster, samt bankeprøver og feller på importlokaliteter på Østlandet. I tillegg ble det prøvd ut bruk av limfeller og feromonfeller for flyvende insekter. På grunn av endringer i importsituasjonen ble det tatt prøver av 11 av 15 planlagte konteinere, og midler ble etter avtale med oppdragsgiver omprioritert til miljø-DNA. Invertebratene fra jordprøvene ble drevet ut og er nå nesten ferdig artsbestemt. Frøbanken i jordprøvene er spirt, vernalisert og artsbestemt. I området ved tre plantesentre ble det foretatt manuell innsamling av arter. Materialet er ikke ferdig analysert, men løpebillen Tachyura parvula og kortvingen Carpelimus zealandicus, begge fremmedarter, ble på nytt påvist i store antall. Av andre funn som er påvist så langt kan det nevnes at breitegen Rhaphigaster nebulosa ble påvist for første gang og i stort antall i en konteinerlast, samt en hittil ubestemt slyngplante i slekten Asclepias som vil bli bestemt ved ytterligere fremdyrking. Fra en mindre uttesting med fokus på DNA-strekkoding av spretthaler viser resultatene at en generell markør identifiserer flere arter enn tre spesifikke spretthalemarkører. Den generelle markøren bestemte også til sammen 113 arter invertebrater, hvorav en stor andel er tidligere ubestemte pupper og larver av tovinger. Det jobbes også med å utvikle en generisk plattform for lagring av slike data som lett kan eksporteres gjennom «Darwin Core»-standarden og dermed tilgjengeliggjøres. Ett av hovedformålene med denne metodeutviklingen er potensielt sterke sy-nergieffekter mellom ulike fremmedarts- og overvåkingsprosjekter. Dette er til dels nybrottsar-beid, og krever dedikerte ressurser. Derfor ser vi det som svært viktig at opsjonen om bruk av ny teknologi utløses i 2020. Videre har vi nå lansert en åpen database for artsfunn i prosjektet som er tilgjengelig på engelsk gjennom prosjektets oppdaterte nettside. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Majaneva, M.A.M., Davey, M., Brandsegg, H. & Staverløkk, A. 2020. Monitoring the pathway import of horticultural plants – report for 2019. NINA Report 1738. Norwegian Institute for Nature Research. Alien species are often very expensive to get rid of, and may lead to large, direct ecological and socio-economic costs. Thus, the most effective measures are to deal with them at an early stage before they get well established. Import of plants is an important pathway for alien species, and is also a pathway that can be monitored in more detail. Here we report the start of the 5-year project Monitoring the pathway import of horticultural plants, which shall, on assignment from the Norwegian Environment Agency, run until 2023. The goal of the project is to cost-effectively monitor and calculate how many alien species arrive to Norway as hitchhikers with plant products, and to assess the risk they pose to local biodiversity. We present the work that has been performed in 2019, which will be concluded during the winter of 2019/2020, as well as thoughts on further development. This year, in addition to the basic mon-itoring, we have focused our work on integrating environmental DNA as a method to increase the efficiency of the monitoring program. In 2019 we have continued the basic monitoring program that was established in previous years, with collections of plants and invertebrates from soil samples taken from container shipments, shaken from leaves or collected from light traps on import locations in South-East Norway. In addition, we experimented with glue and pheromone traps for flying insects. Due to changes in the import situation, only 11 out of the 15 planned containers were sampled, and funds were therefore reallocated to eDNA. Invertebrates from soil samples were driven out and are now for the most part determined to species. The seed bank in the soil samples have been germinated, vernalized and determined to species. We manually collected alien invertebrate species in the areas immediately adjacent to three plant centres. This material is not yet fully analysed, but once again the ground beetle Tachyura parvula and rove beetle Carpelimus zealandicus, both alien to Norway, were found in large numbers. Among other finds, the shield bug Rhaphigaster nebulosa was detected for the first time, and in large numbers, in one container shipment, as well as a hitherto undetermined species of vine in the genus Asclepias which will be determined after more growth. From a smaller test focussing on DNA-metabarcoding of Collembola, our results show how a general invertebrate marker identifies more species than specific Collembola-markers. The general marker identified a total of 113 invertebrate species, including many hitherto unidentified larvae and pupae of Diptera. We are also working on establishing a generic platform for storage of such data, which can easily be exported through the “Darwin Core” standard. One of the main goals of this methodological development is potentially strong synergies between different alien species and monitoring projects. In addition, we have now launched an open database for species finds in the project, which is available in English through the updated project website.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Fremmede arter – spredningsveien import av planteprodukter. Basisovervåking og metodeutvikling 2017–2018. NINA Rapport 1557. Norsk institutt for naturforskning. Handel med planter over landegrensene er kanskje den viktigste årsaken til tilsiktet spredning av fremmede arter i Europa i dag, og blindpassasjerer med planteimport utgjør en stor andel av artene som utilsiktet introduseres til Norge. Vi har siden starten av overvåkingen i 2014 påvist minst 95 fremmede arter invertebrater og 66 fremmede arter karplanter i jordprøver fra 87 konteinere med importerte hageplanter med jordklump. I tillegg har vi funnet 20 fremmede arter av invertebrater banket fra bladverket til importplantene, 61 fanget i lysfelle og samlet med håndplukk inne i importlokalene, samt mer enn 314 arter blindpassasjerer som er stedegne i Norge, men som kan ha en annen genetisk variasjon. Feltundersøkelser har påvist at flere av artene er under spredning og/eller etablering. Våre modellberegninger viser at importen av hageplanter med jordklump fra Nederland og Tyskland er så høy at alle arter i kildepopulasjonen trolig følger med til Norge hvert år. Det tar lengre tid å importere kildepopulasjonen fra andre land hvor importen er lavere, men potensialet for import av fremmede arter som blindpassasjerer til Norge er i utgangspunktet alle arter som fins i substratene i eksportlandene. Etter fem år med overvåking ser vi ennå ikke tegn til utflating i artsakkumulasjonskurvene, hverken i antall arter som kommer med importen fra de enkelte eksportland, eller antall arter som følger med som blindpassasjerer på de enkelte importplanteartene. Det er en utfordring for forvaltningen av denne spredningsveien, og også for forvaltningen av fremmede arter, at den økologiske risikoen de kan medføre for norsk natur i mange tilfeller ikke er kjent på forhånd. For forvaltningen, importører og forbrukere vil det være svært viktig og nyttig at fremmede, potensielt skadelige arter som importeres som blindpassasjerer oppdages tidlig, slik at man kan sette inn tiltak for å forhindre videre innførsel, etablering eller spredning fort dersom det er behov for det. En videre overvåking av spredningsveien planteimport vil bidra til et førstelinje-forsvar for tidlig oppdagelse av fremmede arter. Det er relativt sett enklere å oppdage nye arter på dette stadiet enn å oppdage dem ute i norsk natur. For å påvise fremmede arter som kommer til Norge som blindpassasjerer med planteimport, kreves det i de aller fleste tilfellene systematiske og ressurskrevende undersøkelser gjennom innsamling, etterbehandling av prøver, og etterbehandling og artsbestemmelse av alle de påviste artene. Dette er et ressurskrevende ekspertarbeid. Et ressurskrevende trinn har også vært å gi jordprøvene en kuldebehandling med påfølgende spiring etter den første spiringen. Basert på fem år med data har vi nå konkludert med at denne behandlingen er viktig for å kunne identifisere relevante fremmede blindpassasjerer av karplanter som kan spire ved simulerte norske forhold. For å se nærmere på hvordan en slik overvåkning kan gjøres mest mulig kostnadseffektiv, har vi de siste årene prøvd ut hvordan folkeforskning («citizen science») og ny teknologi (DNAmetastrekkoding av miljø-DNA) kan brukes i overvåkningen. Pilotprosjektet innen folkeforskning har testet bruk av frivillig innsats fra amatørbiologer til kartlegging av fremmede karplanter. Erfaringene viste at man på sikt kan benytte dette som metode for datainnsamling og tidlig deteksjon av fremmede arter, men at det krever effektiv rekruttering og organisering av frivillige, og at det bør gis kurs i artsbestemmelse av aktuelle arter. DNA-metastrekkoding av miljø-DNA er en lovende metode for en sikker og effektiv identifisering av mange arter i mange prøver. Samtidig er det metodiske utfordringer som må utforskes for å implementere dette som del av overvåking og naturforvaltning. Resultatene våre viser likevel at vi ved bruk av DNA-metastrekkoding kan identifisere fremmede arter i en miks av lokale arter. Dette er et hovedmål i en overvåking av spredningsveien planteimport. Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Jacobsen, R.M., Kyrkjeeide, M.O. & Brandsegg, H. 2018. Alien stowaway species – the pathway import of horticultural plants. Monitoring and method development 2017–2018. NINA Report 1557. Norwegian Institute for Nature Research. International trade of horticultural plants is the most important pathway for intentional introductions of alien species in Europe, and stowaway species contributes a large proportion of alien species unintentionally introduced to Norway. During five years of monitoring (2014–2018) we have identified at least 95 alien invertebrate species and 66 alien vascular plant species in soil samples taken from 87 containers of horticultural plants imported to Norway. In addition, we have identified 20 alien invertebrate species beaten off the leaves of a selection of the imported horticultural plants, 61 alien invertebrate species caught in light traps or manually caught within the import premises, and more than 314 species indigenous to Norway which may have a different genetic variation. Through field studies, we have documented that several of the species are established and dispersing in Norway. Our model calculations show that the import of horticultural plants with soil imported from the Netherlands and Germany is so high that all species in the source pools are introduced to Norway each year. From countries with less volumes imported, it takes longer time before all species are imported, but the potential for introduction of species to Norway is all species in the source population of each exporting countries. After five years of monitoring we are still not reaching any asymptote of the species accumulation curves, neither in number of stowaway species imported from each of the exporting countries, nor in number of stowaway species on investigated imported plants. Management of the pathway and the introduced alien species is particularly challenging since the ecological risk the stowaway species may constitute for Norwegian nature is in most cases not known in advance. Early detection of alien, potentially harmful stowaways is important and useful for management authorities, importers and consumers to allow rapid responses preventing further import, establishment or dispersal. A continuous monitoring of this important pathway will act as a first-line defense for early detection of alien species to Norway and is cost-effective compared to early detection of alien species established in nature. To detect alien stowaway species imported with horticultural plants, systematic and resource-demanding expert-based monitoring through sampling, subsequent treatment and species determinations is necessary. In this project, soil samples have been given a cold-period treatment (vernalisation) with subsequent germination to simulate Norwegian conditions. Based on five years of data, we have concluded that this resource-demanding treatment is necessary to identify relevant alien stowaway vascular plants to Norway. Through two pilot studies, we have evaluated the use of DNA-metabarcoding of environmental DNA and citizen science as two potentially cost-effective additions to a monitoring program of the pathway and early detection of alien stowaway species in nature. The pilot study on citizen science explored how volunteer amateur botanists can contribute to mapping alien vascular plants in urban environments. Our results show that this method may contribute to early detection and data collection of alien vascular plants, but it is necessary to facilitate an effective recruitment of volunteers and to educate identification of relevant species. DNA-metabarcoding of environmental DNA is a promising method for effective species identification in samples containing many species. Although we have identified several methodological challenges that need further testing in order to implement the method as a regular part of monitoring and management, our results show that the method may identify alien species in a mix of local species, which is crucial to monitoring the pathway import of horticultural plants.

Westergaard, K.B., Endrestøl, A., Often, A., Hanssen, O., Åström, J., Fossøy, F. & Kyrkjeeide, M.O. 2017. Fremmede arter: import av planteprodukter. Overvåking og metodeutvikling 2017 – NINA Rapport 1397. 23 s. I denne rapporten gjør vi greie for metodene og de foreløpige resultatene for kartlegging og overvåking av fremmede karplanter og invertebrater som kom til Norge med planteimport i 2017. Målet med prosjektet er å videreføre og utfylle basisovervåkingen av karplanter og invertebrater som følger med som blindpassasjerer ved planteimport, men også kontinuerlig forbedre overvåkingsmetodikken ved å bruke data fra foregående prosjektår (2013-2016) for å systematisk jobbe med de statistiske modellene for artsforekomster og deteksjonsevne. I 2017 har vi videreført basisovervåkingen med datainnhenting for karplanter og invertebrater fra konteinerjordprøver, bankeprøver og lysfeller på to importlokaliteter på Østlandet. Det var fokus på å ta så mange prøver som mulig fra konteinere som kommer fra Italia for å komplementere tidligere data. Invertebratene fra jordprøvene er drevet ut, sortert og talt opp på høyere taksonomisk nivå, og frøbanken i jordprøvene er spirt, delvis artsbestemt, og satt til vernalisering. Endelig artsbestemmelse av materialet vil foreligge tidlig i 2018. Bankeprøvene gav 237 individer invertebrater som er delvis artsbestemt, der antall edderkopper utmerker seg med 84 individer. Sommerfuglene som ble fanget i lysfellene er artsbestemt, og her ble det påvist ni fremmede arter, hvorav tre er nye for Norge. Ute rundt importlokalitetene har vi gjort manuell og målrettet innsamling etter fremmede invertebrater i flere ulike habitat. Dette materialet er ikke ferdig sortert, men det ble blant annet funnet mange individer av en fremmed løpebille (Tachyura parvula) som nå ser ut til å ha etablert seg i bevokste sprekker mellom belegningsstein. Ved å bruke en kombinasjon av innsamlede jordprøver og konstruerte prøver satt sammen av allerede artsbestemt materiale, tester vi hvordan miljø-DNA-analyser kan brukes for å artsbestemme samleprøver av invertebrater. Ulike markører påviser ulike arter, og vi beskriver her hvordan vi jobber for å finne en kombinasjon av markører som kan påvise flest mulig aktuelle arter i en slik overvåking av fremmede invertebrater. For 2018 har vi planlagt et folkeforskningsprosjekt som skal øke mengden registrerte artsobservasjoner av fremmede karplanter, samt gjøre målrettede søk etter fremmede karplanter i tidlig spredningsfase. For å kunne vurdere hvorvidt antall registrerte funn vil øke etter et slikt prosjekt, har vi foreslått et utvalg av både sjeldne og mer vanlige fremmede arter, som også varierer i hvor enkle de er å artsbestemme. Til slutt beskriver vi en nyutviklet database for å bedre sikre og systematisere alle artsfunnene gjort gjennom hele prosjektperioden fra 2013. Databasen tilrettelegger for uttrekk av informasjon, og forenkler eksport til for eksempel Artskart.

Bruteig, I. E., Dahle, S., Endrestøl, A., Fossøy, F., Hanssen, O., Often, A., Staverløkk, A., Westergaard, K. B. og Åström, J. 2016. Framande artar med planteimport. Framlegg til tiltak og overvaking. – NINA Kortrapport 39. 25 s. I denne kortrapporten har vi oppsummert erfaringar med overvaking av planteimport som spreiingsveg for framande artar (prosjektperiode 2014–2016), og skissert tiltak og framlegg til fram-tidig overvakingsprogram bygd på desse erfaringane. Tiltak som vil ha størst effekt på planteimport som spreiingsveg, er knytt til restriksjonar på eksportsida som kan bidra til at færre artar kjem inn som blindpassasjerar med planter og jord. Dette inneber skjerpa krav til eksportørar og importørar, og vil kunne få følgjer for den relativt frie handelen med varer som vi har i dag. Forbod mot import av jord, krav om sterilisering, ompotting, vasking og desinfisering er blant tiltaka som blir skissert. Tiltak for å oppdage framande artar byggjer på ei ekspertbasert, systematisk overvaking av importen. I tillegg føreslår vi tiltak som kan skape interesse og merksemd rundt problemstillingane blant aktørane i bran-sjen og den enkelte hageinteresserte. Ei løpande risikovurdering basert på økologisk kunnskap om dei framande artane er viktig for å kunne agere tidleg. Tiltak kan innebere at importlaster med påviste funn av risikoartar må setjast i karantene. Ved påvist etablering og spreiing av risikoartar i naturen føreslår vi å kartleggje førekomstar og prøve å fjerne dei, mekanisk eller ved andre middel. Artar som først har fått fotfeste i eit miljø kan det vere umuleg å få fjerna, og då vil aktuelle tiltak vere retta mot å hindre vidare spreiing. Vi har vidare skissert eit overvakingsprogram, som langt på veg vidarefører det som blir gjort i dag. Basisovervakinga inneber å ta prøver med føremål å påvise flest muleg artar, både ved tradisjonelle metodar og med genetiske metodar og miljøstrekkoding som eit supplement. Eit standardisert prøvetakingsregime vil kunne gje grunnlag for modellering og statistiske analysar av utviklinga over tid, og kan supplerast med målretta søk etter dørstokkartar og andre spesielle risikoartar i importen. Vi føreslår også søk etter artar i og rundt plantesentra, løpande risikovurdering samt målretta søk etter artar i etablering og spreiing. I dette prosjektet er 125 artar så langt påvist for første gong i Noreg, og lista er enno ikkje fullstendig. Mange av desse finst det ingen kjent kunnskap om, og sjansen er at det kan dukke opp problemartar utan at dei har vorte fanga opp på førehand. Vi gjer greie for kvifor det er heilt nødvendig med ei kontinuerlig overvaking for å få oversikt over kva som blir ført inn i landet via spreiingsvegen planteimport. Det er ikkje sannsynleg ver-ken at prøvetakinga vil nå mettingspunktet eller at innførselen når mettingspunktet, og overvakinga vil difor truleg påvise nye artar kontinuerleg over lang tid. Det er såleis vanskeleg at sjå for seg at behovet for overvaking skulle opphøyre. Økonomi og ressursar vil avgjere kor omfattande eit overvakingsopplegg kan vere. Eit minimumsnivå må vere at den standardiserte prøvetakinga av importkonteinarar blir vidareført på ein slik måte at det er muleg å estimere deteksjonsevne og den relative risikoen knytt til ulike varetypar. Miljø-DNA er ein lovande metode som på sikt vil kunne lette identifikasjonsarbeidet. Dei øvrige elementa vi har føreslått kan vere opsjonar som kan gjennomførast over tid og ved behov.