Search

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Daleelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016.

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Teigdalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Teigdalselva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Modalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Modalselva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon AS

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK Produksjon AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Bolstadelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006-2016.

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Modalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Modalselva i perioden 2006-2016.

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Daleelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK Produksjon AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Bolstadelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Teigdalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Teigdalselva i perioden 2006-2016.

Siden bestandssammenbruddet på siste halvdel av 1960-tallet har blekebestanden vært avhengig av kultiveringstiltak i form av utsettinger av ungfisk. Blekeprosjektet, som startet opp i 1999, har som mål å iverksette tiltak for å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av fiskeutsettinger. Siden 2010 er dette arbeidet oppskalert og videreført i et femårig blekeprosjekt finansiert av Otteraaens Brugseierforening. I denne rapporten beskrives status og resultater av de iverksatte tiltakene fram til mai 2015. Undersøkelsene viser at restaurering av gyteområder ved å tilføre egnet grus ved Vassenden har fungert godt, og det påvises nå hvert år gyting av bleke på dette tidligere så viktige gyteområdet. I 2005 ble det innført et miljøbasert vannstandsregime for å unngå tørrlegging av blekas gyteområder i Byglandsfjorden. Tiltaket har vært vellykket og har bidratt til god egg overlevelse (> 90 %) i etterfølgende år. Imidlertid har mye nedbør om høsten ført til et behov for å endre noe på vannstanden i blekas gytetid i desember og det pågår undersøkelser for å evaluere effekter av dette. Utplanting av rogn på mulige gyteområder benyttes som virkemiddel for å få i gang naturlig rekruttering. Dette gir yngelen en nær naturlig start på livet og det er også grunn til å tro at bleka vil søke tilbake til utplantingsområde for å gyte. På denne bakgrunn har utsettingene av ensomrig yngel helt blitt erstattet med rognplanting fra og med 2013. Ved hjelp av rognplanting er det nå bl.a. etablert fem årsklasser (2010-2014) med bleke på den 7,5 km lange elvestrekningen med minstevannføring ved Hekni. Det er også laget et eget «blekeløp» som skal bidra til å lette blekas vandring fra hovedløpet og opp på strekningen med minstevannføring. Næringsfiske etter bleke er faset ut, og dette er også et tiltak som vil styrke gytebestanden. Samlet tilsier resultatene at de iverksatte tiltakene gjør det realistisk å nå målsettingen om at blekebestanden igjen skal bli selvreproduserende etter over 30 års avhengighet av fiskeutsettinger. Hvordan vannkjemien i dag påvirker blekebestanden i vassdraget er ikke kjent siden det ikke er definerte tålegrenser for bleke. At det forekommer selvreprodusert bleke, bleke som stammer fra rognplanting og bunndyr som er ømfintlige for forsuring, tyder på at bleka kan reetablere seg med den vannkjemien som er i vassdraget i dag. Men i deler av utbredelsesområde registreres det fremdeles sure episoder med negativ påvirkning på reetableringen. Dette inkluderer en del av strekningen i Otra oppstrøms Byglandsfjorden hvor forsuring og gassovermetning fra Brokke kraftverk kan resultere i forhold som er skadelige for bleka.

Siden bestandssammenbruddet på siste halvdel av 1960-tallet har blekebestanden vært avhengig av kultiveringstiltak i form av utsettinger av ungfisk. Blekeprosjektet, som startet opp i 1999, har som mål å iverksette tiltak for å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av fiskeutsettinger. Siden 2010 er dette arbeidet oppskalert og videreført i et femårig blekeprosjekt finansiert av Otteraaens Brugseierforening. I denne rapporten beskrives status og resultater av de iverksatte tiltakene fram til mai 2015. Undersøkelsene viser at restaurering av gyteområder ved å tilføre egnet grus ved Vassenden har fungert godt, og det påvises nå hvert år gyting av bleke på dette tidligere så viktige gyteområdet. I 2005 ble det innført et miljøbasert vannstandsregime for å unngå tørrlegging av blekas gyteområder i Byglandsfjorden. Tiltaket har vært vellykket og har bidratt til god egg overlevelse (> 90 %) i etterfølgende år. Imidlertid har mye nedbør om høsten ført til et behov for å endre noe på vannstanden i blekas gytetid i desember og det pågår undersøkelser for å evaluere effekter av dette. Utplanting av rogn på mulige gyteområder benyttes som virkemiddel for å få i gang naturlig rekruttering. Dette gir yngelen en nær naturlig start på livet og det er også grunn til å tro at bleka vil søke tilbake til utplantingsområde for å gyte. På denne bakgrunn har utsettingene av ensomrig yngel helt blitt erstattet med rognplanting fra og med 2013. Ved hjelp av rognplanting er det nå bl.a. etablert fem årsklasser (2010-2014) med bleke på den 7,5 km lange elvestrekningen med minstevannføring ved Hekni. Det er også laget et eget «blekeløp» som skal bidra til å lette blekas vandring fra hovedløpet og opp på strekningen med minstevannføring. Næringsfiske etter bleke er faset ut, og dette er også et tiltak som vil styrke gytebestanden. Samlet tilsier resultatene at de iverksatte tiltakene gjør det realistisk å nå målsettingen om at blekebestanden igjen skal bli selvreproduserende etter over 30 års avhengighet av fiskeutsettinger. Hvordan vannkjemien i dag påvirker blekebestanden i vassdraget er ikke kjent siden det ikke er definerte tålegrenser for bleke. At det forekommer selvreprodusert bleke, bleke som stammer fra rognplanting og bunndyr som er ømfintlige for forsuring, tyder på at bleka kan reetablere seg med den vannkjemien som er i vassdraget i dag. Men i deler av utbredelsesområde registreres det fremdeles sure episoder med negativ påvirkning på reetableringen. Dette inkluderer en del av strekningen i Otra oppstrøms Byglandsfjorden hvor forsuring og gassovermetning fra Brokke kraftverk kan resultere i forhold som er skadelige for bleka. Otteraaens Brugseierforening

Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å finne effekter av krypsiv på anadrom fisk, samt effekter på biologisk mangfold av bunndyr og tettheter av bunndyr. Krypsiv kan være et problem for gytende fisk dersom gyteplasser gror igjen. Imidlertid viste en registrering av krypsiv og gytesubstrat i over 50 vassdrag på Vest- og Sørlandet, samt en grundigere kartlegging av krypsiv og gytegrus i Mandalselva, at omfanget av dette problemet er begrenset. Kun enkelte viktige gyteområder har omfattede vekst av krypsiv. Så lenge ikke substratet er dekket av krypsiv vil fisken gyte i mosaikkhabitater med grus og krypsiv. Også for bleka tilsa resultatene at krypsivet i liten grad utgjør en begrensning for gytemuligheter på de undersøkte områdene av Otra. Undersøkelsene viste videre at tettheten av ungfisk generelt er høyere i habitater med krypsiv enn i habitater med grus. I tillegg fant vi høyere tettheter av bunndyr i krypsiv enn i grus, samt et høyere antall arter. Dette ble også reflektert i fiskens mageinnhold der bunndyrene fisken hadde spist hovedsakelig stammet fra krypsiv. Det er derfor sannsynlig at moderate mengder krypsiv kan være positivt for ungfiskproduksjonen i mosaikkhabitater med grus og krypsiv. Krypsiv gir gode skjulmuligheter og godt næringsgrunnlag. Undersøkelsene av fiskeyngel og bunndyr ble utført i Mandalselva (Vest Agder) og 1 Matteelva (Hordaland). Vi kartla krypsiv og gytesubstrat under snorkling. En sammenlikning av kartleggingen av krypsiv basert på snorkling med en eksisterende kartlegging basert på flyfoto, viste at kartleggingen basert flyfoto mest sannsynlig gir overdimensjonering av utbredelsen av krypsiv. Det kan være at mose og annen vegetasjon i elvene blir feiltolket som krypsiv fra flyfoto.

Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å finne effekter av krypsiv på anadrom fisk, samt effekter på biologisk mangfold av bunndyr og tettheter av bunndyr. Krypsiv kan være et problem for gytende fisk dersom gyteplasser gror igjen. Imidlertid viste en registrering av krypsiv og gytesubstrat i over 50 vassdrag på Vest- og Sørlandet, samt en grundigere kartlegging av krypsiv og gytegrus i Mandalselva, at omfanget av dette problemet er begrenset. Kun enkelte viktige gyteområder har omfattede vekst av krypsiv. Så lenge ikke substratet er dekket av krypsiv vil fisken gyte i mosaikkhabitater med grus og krypsiv. Også for bleka tilsa resultatene at krypsivet i liten grad utgjør en begrensning for gytemuligheter på de undersøkte områdene av Otra. Undersøkelsene viste videre at tettheten av ungfisk generelt er høyere i habitater med krypsiv enn i habitater med grus. I tillegg fant vi høyere tettheter av bunndyr i krypsiv enn i grus, samt et høyere antall arter. Dette ble også reflektert i fiskens mageinnhold der bunndyrene fisken hadde spist hovedsakelig stammet fra krypsiv. Det er derfor sannsynlig at moderate mengder krypsiv kan være positivt for ungfiskproduksjonen i mosaikkhabitater med grus og krypsiv. Krypsiv gir gode skjulmuligheter og godt næringsgrunnlag. Undersøkelsene av fiskeyngel og bunndyr ble utført i Mandalselva (Vest Agder) og 1 Matteelva (Hordaland). Vi kartla krypsiv og gytesubstrat under snorkling. En sammenlikning av kartleggingen av krypsiv basert på snorkling med en eksisterende kartlegging basert på flyfoto, viste at kartleggingen basert flyfoto mest sannsynlig gir overdimensjonering av utbredelsen av krypsiv. Det kan være at mose og annen vegetasjon i elvene blir feiltolket som krypsiv fra flyfoto. Krypsivprosjektet på Sørlandet

Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å overvåke mulige effekter av bygging og drift av vei- og tunnelanlegg (ny RV 13, Tunsbergtunellen) på vannmiljøet, indikert gjennom fisk og bunndyr. I de to første årene (2009–2011) av overvåkingen av Granvinselva og Kattaråa kunne det dokumenteres forurensning. Denne stammet fra direkte utslipp av spillvann fra tunneldriften, men også fra anleggsområdet. I Granvinselva har forurensningen rammet lokale områder nedenfor Seimsbroen, særlig på stasjon 3 og i mindre grad stasjon 4 i Granvinselva. Anleggsarbeidet førte her til økt finsedimentandel i elvebunnen i 2011 sammenlignet med 2009. Undersøkelser av gytegroper tyder på at dette kan ha påvirket eggoverlevelsen på disse områdene, men dataene er ikke entydige siden det ble også funnet andre faktorer som bunnis og isskuring. Forurensingen i Granvinselva var imidlertid ikke kritisk. Sedimentkvaliteten ble redusert 2009–2011, men bedret seg deretter igjen. Det hjalp at spillvann fra tunneldrivingen ble renset. Dessuten ble spillvannet fortynnet i stor grad, og finsedimentavsetninger ble renset av sedimentdynamiske prosesser (flom, isskuring). Sedimentkvaliteten nedenfor anleggsområdet er ikke fullt så god i 2013 som i 2009, men indikerer fortsatt gode habitatforhold for gyting og ungfisk. Dette bekreftes av høye ungfisktettheter. Det kan ikke utelukkes at tunell- og veidrift (spylevann og overvann) har effekt på fjærmyggsamfunnet. Dette bør følges opp. Statens Vegvesen

Prosjektet Livet I Vassdragene (LIV) er et samarbeid mellom LFI Uni Miljø og BKK som omfatter miljø­undersøkelser i seks elver der BKK er regulant og der LFI Uni Miljø i en årrekke har utført fiskebio­logiske undersøkelser og forskning. Elvene som inngår i prosjektet (LIV-elvene) er Daleelva, Teigdalselva, Bolstadelva, Eksa, Modalelva og Matreelva. Prosjektet har vært gjennomført i perioden 2006 til 2012.

Prosjektet Livet I Vassdragene (LIV) er et samarbeid mellom LFI Uni Miljø og BKK som omfatter miljø­undersøkelser i seks elver der BKK er regulant og der LFI Uni Miljø i en årrekke har utført fiskebio­logiske undersøkelser og forskning. Elvene som inngår i prosjektet (LIV-elvene) er Daleelva, Teigdalselva, Bolstadelva, Eksa, Modalelva og Matreelva. Prosjektet har vært gjennomført i perioden 2006 til 2012. BKK

Denne rapporten omhandler undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden 2004–2012. Resultatene viser at bestandssituasjonen for laks i vassdraget fortsatt er kritisk, med lav gytebestand, forholdsvis lave ungfisktettheter og med et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Situasjonen for sjøaurebestanden er bedre enn for laks. Sjøaurebestanden synes imidlertid å være betydelig redusert i forhold til situasjonen før regulering. Den uheldige bestandssituasjonen synes primært å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negative effekter på fiskebestandene i vassdraget.

Denne rapporten omhandler undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden 2004–2012. Resultatene viser at bestandssituasjonen for laks i vassdraget fortsatt er kritisk, med lav gytebestand, forholdsvis lave ungfisktettheter og med et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Situasjonen for sjøaurebestanden er bedre enn for laks. Sjøaurebestanden synes imidlertid å være betydelig redusert i forhold til situasjonen før regulering. Den uheldige bestandssituasjonen synes primært å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negative effekter på fiskebestandene i vassdraget. Statkraft Energi

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

"LIV" – livet i vassdragene. Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006–2011 Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

"LIV" – livet i vassdragene. Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006–2011 Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Laksestammen i Songdalselva anses som tapt grunnet langtransportert sur nedbør. Imidlertid har det vært en betydelig reduksjon i svovelinnholdet i nedbøren siden 1990-tallet, og dette har ført til en forbedret vannkvalitet i forsuringsutsatte vassdrag. Undersøkelsene i Songdalselva viser at laksen er i ferd med å rekolonisere vassdraget. Fra å være nesten fraværende i 1998, ble det funnet ungfisk av laks på hele den lakseførende strekningen i 2005, 2008 og i 2009. Imidlertid er Songdalselva stadig utsatt for surt vann, spesielt om våren, og det ble senest våren 2005 funnet død laks og aure i vassdraget. Prøver av fiskegjeller, viser at det vannkjemiske miljøet kan påvirke fiskebestandene i betydelig negativ grad. I motsetning til den positive utviklingen for laks, ser det ut til at sjøauren går tilbake. Fangstene av sjøaure og laks på sportsfiske kan beskrives som meget lave, spesielt med tanke på at lakseførende strekning er på 33 kilometer. Men gytefisktellingen utført høsten 2008 står i sterk kontrast til disse fangstene siden det ble talt 124 (ca. 500 kilo) laks og nesten 1000 (ca. 1 400 kilo) sjøaure. Bunndyrsamfunnet indikerer en generell bedring av vannkjemien i Songdalselva. Antallet forsuringsfølsomme arter har økt siden 1998, og forsuringsindeksene viser også en forbedring. Det er imidlertid fremdeles skader på bunnfaunaen fra sur nedbør i deler av vassdraget. Songdalselva står oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN's plan for kalking i perioden 2004–2010. Bakgrunnen for dette er at elva har et bra potensial for lakseproduksjon, og at vassdraget er vurdert til å være lett å kalke. På den annen side vil undersøkelser av laksebestanden og bunndyrsamfunnet uten at Songdalselva kalkes, gi mulighet til å følge en naturlig reetablering av laks og forsurings-sensitive bunndyr i Sør-Norge som følge av redusert tilførsel av langtransportert sur nedbør.

Laksestammen i Songdalselva anses som tapt grunnet langtransportert sur nedbør. Imidlertid har det vært en betydelig reduksjon i svovelinnholdet i nedbøren siden 1990-tallet, og dette har ført til en forbedret vannkvalitet i forsuringsutsatte vassdrag. Undersøkelsene i Songdalselva viser at laksen er i ferd med å rekolonisere vassdraget. Fra å være nesten fraværende i 1998, ble det funnet ungfisk av laks på hele den lakseførende strekningen i 2005, 2008 og i 2009. Imidlertid er Songdalselva stadig utsatt for surt vann, spesielt om våren, og det ble senest våren 2005 funnet død laks og aure i vassdraget. Prøver av fiskegjeller, viser at det vannkjemiske miljøet kan påvirke fiskebestandene i betydelig negativ grad. I motsetning til den positive utviklingen for laks, ser det ut til at sjøauren går tilbake. Fangstene av sjøaure og laks på sportsfiske kan beskrives som meget lave, spesielt med tanke på at lakseførende strekning er på 33 kilometer. Men gytefisktellingen utført høsten 2008 står i sterk kontrast til disse fangstene siden det ble talt 124 (ca. 500 kilo) laks og nesten 1000 (ca. 1 400 kilo) sjøaure. Bunndyrsamfunnet indikerer en generell bedring av vannkjemien i Songdalselva. Antallet forsuringsfølsomme arter har økt siden 1998, og forsuringsindeksene viser også en forbedring. Det er imidlertid fremdeles skader på bunnfaunaen fra sur nedbør i deler av vassdraget. Songdalselva står oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN's plan for kalking i perioden 2004–2010. Bakgrunnen for dette er at elva har et bra potensial for lakseproduksjon, og at vassdraget er vurdert til å være lett å kalke. På den annen side vil undersøkelser av laksebestanden og bunndyrsamfunnet uten at Songdalselva kalkes, gi mulighet til å følge en naturlig reetablering av laks og forsurings-sensitive bunndyr i Sør-Norge som følge av redusert tilførsel av langtransportert sur nedbør. Direktoratet for Naturforvaltning