Search

I denne rapporten har vi samlet og systematisert erfaringer med “småhus” som boligtilbud for personer med ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-lidelser eller kombinasjonslidelser). Målsettingen har vært å finne og dele suksesshistorier om prosesser og løsninger slik at de kan spres og videreutvikles i andre kommuner. Samtidig har det vært en ambisjon å synliggjøre beboernes egne stemmer og erfaringer med småhusene. Datamaterialet består av en spørreundersøkelse som Husbanken sendte ut høsten 2019, og som ble besvart av 14 norske kommuner som har bygd småhus til dette formålet. Kommunenes svar på spørreundersøkelsen ble komplettert med intervjuer av ansatte i kommunene. Videre har vi intervjuet 14 småhusbeboere i 10 ulike kommuner. Beboernes egne stemmer formidles gjennom filmen “Herre i eget hus?” 102022683

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn: Bakgrunnen for undersøkelsen var å undersøke hvordan brukere av psykiske helsetjenester opplever at de har en mulighet til å ha innflytelse på egen behandlingssituasjon. Som sykepleier har jeg møtt mange personer, som har en psykisk lidelse, som forteller om ulike utfordringer de møter i sine ønsker om å medvirke i planlegging og utforming av behandlingen. Jeg ønsket derfor å belyse brukernes erfaringer. Hensikt: Et ønske om å bidra til økt forståelse og kunnskap om hvilke utfordringer brukere av psykiatriske helsetjenester møter i sitt ønske om å medvirke i egen behandlingssituasjon. Metode: Kvalitativ metode. Datainnsamlingen er utført ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Analysen er utført ved bruk av tematisk analyse og fenomenologisk hermeneutisk inspirert. Funn: Resultatene i denne undersøkelsen sammenfaller med tidligere forskning når det gjelder både hvordan brukere opplever møtet med helsevesenet når det gjelder å medvirke og å ha innflytelse på egen behandling, samt hvordan pårørende opplever møtet med helsevesenet. Holdninger, menneskerettigheter, makt og tvang er sentrale bestanddeler i denne undesøkelsen som påvirker behandlingsmetoder og hvordan brukerne har opplevd de har blir imøtekommet av helsepersonell. Det er samtidig viktig å være klar over at også ved frivillige innleggelse kan det forekomme tvangsbruk. Konkusjon: Det synes å ha stor betydning for brukerne at de møtes med respekt og forståelse i sine ønsker for deltagelse og medvirkning. Men med differansen som vises mellom offentlige styringsdokumenters intensjoner for brukermedvirkning og brukernes opplevelser fra sine hjemkommuner, kan det virke som at politiske visjoner og helsepersonells praksis ikke sammenfaller.

Household support takes place in users’ homes and neighbourhoods. User participation is basic in developing support services, which meet the needs of users with mental health and/or addiction challenges. Decisions made in collaboration with social work practitioners from the Norwegian municipal social services, have to target the users’ life-situations. The aim of this article is to explore how practitioners experience user participation. The article is based on a part of a big research project, practicing user participation and the Task-Centred Coping Approach. Twenty-five practitioners from the MSS in Norway participated in focus-group interviews. The results were summarized into four themes: practitioners’ understanding of user participation, users’ personal and environmental resources, users’ motivation for household support and users’ goals.

Masteroppgave velferdsstudier- Universitetet i Agder, 2015 Siden etableringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har det vært en målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, med større fokus på brukermedvirkning og mindre bruk av tvang og makt. Det er i senere tid forsket mye på om man har nådd målsettingene i Opptrappingsplanen. Mye av forskningen har blant annet fokusert på hvordan kommunene har klart å følge opp med antall boliger, hvordan instansene samhandler og om brukermedvirkning overholdes. De seneste årene har det også kommet noen nyere rapporter om kvalitet i tjenestene og bruk av tvang. Dataene fra disse rapportene er hentet fra helseforetakene og sier lite om hvordan situasjonen er i de kommunale tjenestene i boligene. En nyere evaluering av Opptrappingsplanen utført av Brofoss og Larsen (2009) for Norges Forskningsråd viser at man vet lite om innholdet i det tjenestetilbudet som gis, og dermed også lite om kvaliteten i disse tjenestene. I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan personalet håndterer kvalitetssikring av tjenestene som ytes i de kommunale boligene for mennesker med psykiske lidelser når det kommer til brukermedvirkning, tvang og makt. Denne masteroppgaven er basert på kvalitative intervjuer med noen informanter fra personalet i noen slike boliger i en utvalgt kommune. Dataene ble hentet inn vår og sommer 2015 og er basert på data fra 5 informanter som har relevant utdannelse og lang erfaring fra psykisk helsearbeid i kommunal bolig. Det datamaterialet som ble generert gjennom intervjuene er videre tolket og analysert opp mot, lovverk, gjeldende retningslinjer og teori. Dette innebærer tre ulike teoretiske tilnærminger til materialet, gjennom lovverk, gjeldende retningslinjer og teoretiske perspektiver på brukermedvirkning, tvang og makt, kvalitetssikring og internkontroll. Informantene sine fortellinger viser at de opplever mange utfordringer knyttet til forholdet mellom frivillighet og bruk av tvang og makt i tjenestene. Det fremkommer også utfordringer når det gjelder brukermedvirkning, og det er tydelig at informantene er opptatt av beboerne skal ha det best mulig og ha størst mulig medvirkning i egen hverdag. Et tema hvor det fremkommer store utfordringer er informantenes kjennskap til hvilket lovverk de jobber ut fra, og hva de rapporterer om når det gjelder kommunens system for kvalitetssikring. Masteroppgaven er et lite bidrag med henblikk i Opptrappingsplanens målsettinger i kommunens tjenester i boliger for mennesker med psykiske lidelser.

Innenfor humanistisk helse- og sykdomsforskning anses litterære tekster som en kilde til innsikt omkring sykdom og helse. Vekten har ligget hos pasienten som tekst, sykdom som litteratur eller legen som litterær skikkelse. Men hva når pasienten skildrer egen sykdomshistorie? Kan litteraturvitenskapelige, sosiologiske og medisinske perspektiver sammen bidra til økt forståelse av pasienttekster som medisinsk relevante? Bør den involverte pasientens egen sykdomsfortelling på sikt inkluderes i journalen?

Denne rapporten er en av flere der Høgskolen i Østfold i samarbeid med et temanettverk av tjenesteytere beskriver og dokumenterer noen av de tjenestetilbudene som gis til brukergruppen: "Mennesker med psykiske lidelser som har behov for omfattende tjenester". Dette temanettverket ble opprettet i 2010 og har i løpet av de tre årene det har eksistert koblet forskere fra høgskolen, kommunalt ansatte med erfaring for å yte tilbud til målgruppen og brukerorganisasjoner i et nettverk med et mål om å skape grobunn for en ny type kunnskapsutvikling. Erfaringene fra dette temanettverket er nå samlet i til sammen 11 rapporter. En viktig ambisjon med disse rapportene er å utforme de på en slik måte at andre tjenesteytere kan bruke de erfaringene som presenteres i egen tjenesteyting. I denne rapporten legges det derfor stor vekt på å beskrive hvordan tjenestene ytes. I tillegg legges det stor vekt på å synliggjøre først og fremst de forholdene som bidrar å fremme gode tjenestetilbud, i tillegg vil vi også peke på noen av de utfordringene som finnes og som hemmer mulighetene for å gi gode tjenestetilbud. Nettverket av tjenesteytere representerer flere av landets største kommuner og er finansiert av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA). NAPHA dekker utgiftene til drift av nettverket, prosjektledelse og noe forskningsarbeid. Rapportene vil bli gjort tilgjengelig i elektronisk form på høgskolens hjemmeside og i NAPHA’s kunnskapsbase psykiskhelsearbeid.no.

Resultatene fra studien peker på at alvorlig psykisk syke opplever å ha en klar forståelse av hva de sliter med, og hvordan problemene bør håndteres. De har imidlertid en høy terskel for å kontakte hjelpeapparatet, og dette skyldes negative erfaringer og liten grad av brukermedvirkning i behandlingsplanlegging og implementering.

Master i helse og empowerment Bakgrunn: Mange vil oppleve psykiske problemer, og vil trenge profesjonell hjelp. Samtaleterapi og medikamentell behandling har oftest vært benyttet, men fysisk aktivitet har i de senere årene blitt dokumentert som nyttig. Brukermedvirkning bør vektlegges i behandlingen. I stedet for å være passiv mottaker av ekspertenes hjelp, bør brukerne ta i bruk sine egne ressurser for å gjenvinne helse. Hensikt: Å utvikle kunnskap om, og forståelse av, hva helsepersonell mener om brukermedvirkning ved tilrettelegging av fysisk aktivitet. Teoretisk forankring: Det er tre grunnprinsipper i empowermenttenkningen; Synet på brukeren som ekspert på seg selv, omfordeling av makt og brukermedvirkning. Brukermedvirkning kan forstås som å sette brukerens behov i sentrum. Metode: Tre fokusgruppeintervjuer. Den ene gruppen ble intervjuet to ganger, den andre gruppen bare en gang. Intervjuobjektene var sosionomer, vernepleiere, fysioterapeut og sykepleiere med fordypning i psykisk helse og fysisk aktivitet. Resultater: Intervjugruppene mener at brukermedvirkning er viktig i forhold til tilrettelegging av fysisk aktivitet. Brukermedvirkning er betydningsfullt for å skape relasjon mellom brukerne og personalet med hensyn til å fremme motivasjon og mestring i forhold til å utfolde seg fysisk. Individuell tilrettelegging er betydningsfullt, slik at behandlingsopplegget kan bli tilpasset brukernes behov. Konklusjon: Helsepersonell mener at brukermedvirkning kan gi brukerne opplevelse av innflytelse og kontroll over sitt eget liv. Dette kan bidra til ansvarliggjøring. Videre forskning på området bør bestå i å intervjue brukere på samme DPS avdeling for å høre om de opplever medvirkning i behandlingen.

Rapporten formidler innsikter om lokale velferdssystemer sett fra en brukers ståsted, samt noen vellykkede prosjekter i Sandnes kommune. En viktig intensjon er at erfaringen som presenteres kan gi andre tjenesteytere grunnlag for å utforme liknende tilbud.

Masteroppgave i psykisk helsearbeid ME-504 2013 – Universitetet i Agder, Grimstad Bakgrunn: Hovedtyngden av forskningen på sammenheng mellom psykisk helse og naturopplevelser dokumenterer betydningen av fysisk aktivitet i friluftsliv, men antyder at det er noe mer, og foreslår det meditative elementet i naturopplevelser som mulig virksom faktor i forhold til psykisk helse. Hensikt og problemstilling: Hensikten i denne studien er å utvikle beskrivelser av det meditative elementet i naturopplevelser, av hvilke kvaliteter i naturmøtet som oppleves som noe særegent i kraft av at det gjør noe med oss, og å drøfte hvordan dette kan forstås i et helsefremmende perspektiv. Problemstillingen: Hvordan kan vi forstå det meditative elementet i naturopplevelser i en helsefremmende kontekst? Metode: Kvalitativ metode ved hjelp av semistrukturerte fokusgruppe- og individuelle intervjuer. Resultater: Funn viser at særegne kvaliteter i naturkonteksten skaper en åpenhet og frihet som inviterer til at mennesket selv kan strukturere og definere egne utfordringer og ønsker for handling. Dette gir rom for mestring, sammenheng og mening som representerer en kontrast til urbane omgivelser og hverdagsliv. Funnene viser at det naturopplevelser gjør med oss kan forstås som virkninger av den umiddelbare sansningen som fasiliteres i naturkonteksten, i en helhetlig integrert opplevelse som gir en følelse av tilhørighet og egen væren-i-verden. Det sansende nærværet skaper økt tilstedeværelse i øyeblikket som kan forstås som oppmerksomt nærvær. Konklusjon: Det meditative elementet i naturopplevelse kan forstås som sansende nærvær der mennesket kommer i kontakt med egen eksistens og kan fungere integrert og autentisk.

Rapporten fokuserer på årsverksinnsats både i kommuner (psykisk helsearbeid) og i spesialisthelsetjenesten (psykisk helsevern). Tallene viser stor geografisk variasjon. Rapporten ser også på fastlegenes rolle i psykisk helsearbeid. Hovedutfordringer i kommunene utgjør økt etterspørsel, sykere pasienter utskrevet fra spesialisthelsetjenesten, vanskeligheter med å gi et tilbud av god nok faglig kvalitet, utfordringer i samarbeidet med spesialisthelsetjenesten og mangel på kompetanse.&nbsp

Boken er primært rettet mot studenter innenfor områdene helse- og sosialfag. Den vil også være nyttig for mennesker med psykiske problemer og deres pårørende, og for helsepersonell for øvrig. Et viktig mål med denne boken har vært å gjøre egne erfaringer og kompetanse på området psykisk helse tilgjengelig for helsepersonell i Nicaragua. Mye av boken er basert på boken Mentale knagger, skrevet av Mette Holme Ingeberg, Dag-Willy Tallaksen og Børge Eide i 2006

I 2010 gikk Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) til sak mot Sandnes kommune. Saken gjaldt bygging av Hanamyrveien 1, som er et samlokalisert boligtilbud, med plass til 12 personer med psykisk utviklingshemming og 12 personer med psykiske lidelser. NFU kritiser-te kommunen for å bygge en bolig som kan sammenlignes med de små institusjonene som ble nedlagt i forbindelse med ansvarsreformen (1991) og for at brukermedvirkning ikke var ivare-tatt i planleggingsfasen av boligen. Rettsaken endte med et forlik og med pålegg til kommunen om at botilbudet skulle evalueres.

Prosjektet hadde ikke den påvirkning på tjenestenivå, som var tenkt, for å fremme brukermedvirkningen i psykisk helsearbeid, og det hadde bare beskjeden betydning for brukerorganisasjoner og brukerrepresentanter. Men blant dem rådgiveren hadde mest kontakt med på systemnivå, skjedde en bevisstgjøring av brukerperspektivet og en positiv holdningsendring til brukerkompetanse og brukermedvirkning. Brukeransettelsen hadde på den måten en ønsket virkning, i likhet med erfaringer beskrevet i litteraturen, men i mindre omfang enn det som var tanken med prosjektet.

Avhandlingen er basert på åtte måneders feltarbeid i en psykiatrisk rehabiliteringsavdeling som behandler mennesker med diagnosen schizofreni. Utgangspunktet for prosjektet har vært et ønske om å undersøke hvordan mennesker med psykotiske lidelser opplever seg selv, sin lidelse og den behandling de mottar av de profesjonelle hjelperne. Gjennom nærstudier av samspill mellom menneskene i denne avdelingen, beskriver jeg hvordan psykotiske uttrykk forstås, håndteres og kontrolleres, både av pasienter og personalet. Studier av samspillet viser også hvordan materielle kontekster og strukturer, for eksempel institusjonens utforming, samt hjelpemidler og redskaper, påvirker menneskers samhandling, virkelighetsforståelser og selvoppfatninger.

Prosjektet var organisert som et delprosjekt under Norsk sykepleierforbunds nasjonale kvalitets-/gjennombruddsprosjekt ”...med pasientens øyne”, hvor Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn ved Døgnenheten Tromsø var et av 20 deltakende prosjektteam fra hele landet. Hovedmålet med NSF's nasjonale kvalitetsprosjekt var at sykepleiere med lederansvar skulle lære å iverksette og lede systematisk forbedringsarbeid som involverer pasienter, pårørende og medarbeidere fra ulike yrkesgrupper. Prosjektets fokus var å styrke pasienter og pårørende, samt finne ut hvordan brukermedvirkning kunne forbedre tjenestene og styrke ledere i forhold til utfordringene de står overfor i helsetjenesten. Fokusgruppeintervjuer gjennomført blant både brukere og personale viser at begge finner at tiltaket har vært virkningsfullt. Brukerne får økt medbestemmelsesrett over sitt eget liv, og når de har behov for helsehjelp så får de det på en trygg og sikker måte, gjennom at det er senger tilgjengelig i omgivelser som er kjente for dem. Prosjektgruppa har bestått av fagsykepleiere, en representant fra senterledelsen ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn, samt en brukerrepresentant. De har benyttet flytskjema for å kartlegge prosesser rundt innleggelse, og har gjennomført jevnlige dialogmøter og fagdager for å forankre prosjektet både hos ledelsen og blant personalet. Brukerne har selv bidratt til å utforme rammene for brukerstyrte innleggelser og avtalen som blir undertegnet, og det har vært utført spørreundersøkelser for å få innspill til prosessen. Antall liggedøgn ved Døgnenheten ble redusert med 245 liggedøgn totalt i intervensjonsperioden på ni måneder. En prosentvis nedgang på 22%, noe som er imponerende. Brukerinvolvering er noe som alle mener er viktig, men som de fleste synes er vanskelig å få til på en god måte. "Brukerstyrt innleggelse - makten skifter eier" har som nevnt tatt brukerinvolvering til et nytt nivå, de har innført brukerstyring.

Masteroppgaven beskriver en studie av sykepleiernes teoretiske forståelse av begrepet brukermedvirkning og kartlegger hvordan sykepleierne selv opplever at de praktiserte brukermedvirkning i kommunens omsorgstjeneste. Sykepleiernes kunnskap om brukermedvirkning var i stor grad situasjonsbestemt. Den ble beskrevet ut fra pasientene de selv arbeider med, situasjonene og konteksten. Det ble knyttet usikkerhet til den teoretiske forståelse av begrepet. Brukermedvirkning blir i hovedsak beskrevet som samråd og må forstås som symbolsk deltagelse der pasientene deltar og uttrykker behov eller gir råd uten at de har reell innflytelse eller myndighet. Langt færre beskrev brukermedvirkning som brukerinnflytelse i form av partnerskap der pasienten gis anledning til å ta avgjørelse og oppleve kontroll. I hvilken grad brukermedvirkning praktiseres avhenger av avveininger i tjenesteutforming, institusjonelle forhold og strukturelle rammer. Sykepleiere opplevde ved håndtering av meningsforskjeller mellom pasient og pårørende en lojalitet overfor pasienten samtidig som de viser forståelse overfor pårørende. Sykepleiernes forståelse av brukermedvirkning handler i stor grad om symbolsk deltagelse fordi de gis mulighet til å uttrykke ønsker men ikke fatte endelig avgjørelse. Implementering av brukermedvirkning på systemnivå og en kombinasjonen av teoretisk kunnskap og refleksjon over praksis, vil kunne styrke bevisstheten og vektleggingen av brukermedvirkning.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene.

Masteroppgaven beskriver et prosjekt som gikk fra 2004 til 2007 hvor hovedmålsettingen har vært å styrke brukermedvirkningen på psykisk helsefeltet. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse, to Hedmarks kommuner, Sosial- og helsedirektoratet og Høgskolen i Lillehammer, avdeling for helse- og sosialfag. Prosjektgruppa kalte seg ”Brukerforum” og har bestått av ti personer med brukererfaring og tre personer med fagbakgrunn.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Den foreliggende rapporten er basert på en gjennomgang av nyere skandinavisk faglitteratur på området arbeidsintegrering og psykiske lidelser, samt innhenting av erfaringsbasert praktisk kunnskap hos utvalgte lokale aktører og prosjekter i to norske regioner. Det er et mål med denne kunnskapsstatusen å få fram gode eksempler for metoder og tiltak som bidrar til arbeidsrettet rehabilitering, og drøfte disse i lys av sentrale perspektiver og modeller.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Avhandlingen konkluderer med at stadig flere trenger hjelp fra distriktspsykiatrien. Studien etterlyser mer arbeid som kan finne frem til hvilke samfunnsmessige betingelser i folks hverdagsliv det er som gjør at stadig flere føler at de trenger profesjonell hjelp. Forfatteren spør også om dette bidrar til en økt medikalisering av alminnelige livsproblemer og livskriser som folk går igjennom.

Informasjon, kommunikasjon og brukermedvirkning henger nært sammen. I følge undersøkelsen er informasjon generelt sett mangelvare og spesielt dårlig er det når det gjelder muligheter og rettigheter. Kommunikasjonen er fortsatt i stor grad preget av et skjevt maktforhold mellom brukere og tjenesteapparat der brukerne opplever at deres kunnskap og erfaring ikke blir verdsatt i tilstrekkelig grad. Det er ofte dårlig kommunikasjon mellom ulike tjenesteutøvere, og nivåer og tilbud blir derfor dårlig koordinert og lite samordnet. Brukerforum ble etablert som ei kartleggingsgruppe og har bestått av brukere fra Mental Helse i Stange, Hamar og Løten kommuner. Målet med brukerforum har vært å få frem brukernes erfaringer og opplevelser i tilknytning til temaene informasjon, kommunikasjon og medvirkning. Brukerforum er spesielt viktig i den del av prosjektet som handler om kunnskaps- og erfaringsformidling fra brukere til tjenesteapparat. I dette prosjektet skal en innhente, systematisere og videreformidle brukererfaring og brukerkunnskap. Prosjektet kan kort beskrives som et opplæringsprogram der brukere lærer brukere, som igjen lærer opp tjenesteapparatet i god kommunikasjon og informasjon.

”Medarbeider med brukererfaring” (MB-prosjektet) går ut på at tidligere brukere i psykiatrien får en spesielt tilrettelagt ettårig utdanning, som skal sette dem i stand til å få arbeid innen tjenesteapparatet for psykisk helse, og benytte egne erfaringer til å hjelpe brukere av disse tjenestene. Hittil er det blitt utdannet to årskull. Av første kullet som var ferdig i desember 2006, fikk de fleste øremerkete midlertidige deltidsstillinger, lønnet med folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til jobb har tiltaket også bidratt til bedre livskvalitet hos dem som deltok. Hos de fleste studentene sto ønsket om å få en vanlig jobb sterkt, samtidig som framtidige jobbmuligheter har vært usikre. Prosjektets to første år bar preg av prøving og feiling. For å sikre at de som har fullført studiet skal kunne anvende sin utdanning til å få en jobb de ønsker og mestrer, bør tiltaket utvikle bedre metoder og rutiner for oppfølging, både av studenter som er på arbeidspraksis, og av dem som har fullført studiet og fått midlertidige stillinger. For å sikre et tilstrekkelig antall arbeidsplasser både for disse og framtidige kull, må samarbeidet med potensielle arbeidsgivere forbedres. Et institusjonalisert og mer forpliktende samarbeid med arbeidsgivere betyr også at arbeidslivet gis større innflytelse og medvirknings¬muligheter, for eksempel av MB-utdanningen og på hvor mange som skal rekrutteres.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

Prosjektet studerer brukernes egne vurderinger av tjenestetilbudet og medvirkningen i utforminga av dette, og pårørendes møte med hjelpeapparatet. Rapporten omhandler både ungdom og voksne brukere, samt deres pårørende.

Kvalitativ analyse av brukernes tilbakemeldinger på helsetjenestene. Bruker Spør Bruker består av 6 trinn: 1) Utarbeiding av problemstillinger for evaluering i samarbeid med den tjenesten som har bestilt evalueringen. 2) Gruppeintervjuer og individuelle intervjuer med brukere om deres erfaringer med tjenesten. Intervjuene gjennomføres av forskere med brukererfaring. 3) Forskerne presenterer resultatene fra analysen i en prosessrapport som legges fram for ansatte og brukere. 4) Ansatte og brukere møtes i en dialogkonferanse for å diskutere og validere de foreløpige funnene. 5) Nye vinklinger og fokus som kommer fram, innarbeides i en sluttrapport. 6) Evalueringen presenteres i en sluttrapport. Sluttrapporten er en beskrivelse av resultatene etter at de har blitt diskutert av brukere og ansatte i en dialogkonferanse.

User participation in the delivery and evaluation of mental health services has become an important policy element in the development of these services. An important area where user involvement could be especially useful concerns satisfaction with care, which has become considered an important indicator of service excellence. The overall aim of this study was to investigate user satisfaction with mental health services in a county in southern Sweden. The study design used persons with own experience from being a patient or a close relative to a patient as active participants in the data collection. A group of 20 persons with experience from being users or relatives to users were recruited and trained to be interviewers in the study. Together they performed 227 interviews focusing user satisfaction regarding both inpatient and outpatient care. The interview had one quantitative part and one qualitative part. The interviewers' experiences from participation in the project were evaluated through focus groups. In these groups, the topics were the interviewers' impression of the content of their interviews and their experience from being an interviewer. The analysis showed a high satisfaction with care in the quantitative part. In the qualitative part a significant dissatisfaction with many aspects of the care were expressed. The focus group evaluation largely supported the findings from the analyses of the dataset. Experiences of being user and interviewer were generally positive and perceived as rewarding.

Brukermedvirkning er fortsatt ikke en normalisert og innarbeidet del av arbeidsrutinene, verken ved individuell pasientbehandling eller ved organisatoriske beslutninger. Så hvordan kan helsetjenesten etterleve de føringene som norske myndigheter har lagt? For at brukermedvirkning skal bli en naturlig del av norsk helsevesen bør myndigheter, helseledere og andre ta stilling til disse spørsmålene. En grundig gjennomgang av argumentasjon, innhold og forventet utbytte før man innfører tiltak for økt medvirkning kan øke bevisstheten omkring faktorer som understøtter og hindrer slike prosesser. Brukermedvirkning kan ikke forventes å bli en naturlig del av norsk helsevesen uten motstand. Verken brukere, helsepersonell eller helseorganisasjoner er tjent med ineffektive og demotiverende forsøk på å innføre tiltak for økt brukermedvirkning.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri (LPP) er en ung organisasjon, stiftet i 1995. Men lenge før den tid hadde pårørende til mennesker med psykiske lidelser arbeidet for et bedre psykisk helsetilbud gjennom lokale grupper i tilknytning til ulike sykehus, i tillegg til å støtte pårørende. I dag har LPP rundt 2200 medlemmer i 37 fylkes- og lokallag.