Search

Denne masteroppgaven har utspring i en undring over at jeg har observert relativt store variasjoner i hvordan munnbind brukes på operasjonsstuene. Det har ikke vært mulig å finne studier som kunne svare på denne undringen. Derfor har jeg undersøkt normene for bruk av munnbind. Studien er basert på en registrantanalyse av norske lærebøker i generell sykepleie og operasjonssykepleie fra perioden 1877-2018. Studien er gjort i lys av Bourdieus teorier om doxa og praktisk sans. Den er fundert i en praxeologisk analysestrategi med tilhørende analyser av lærebokforfatternes posisjoneringer i lys av deres disposisjoner og posisjoner i det sosiale rommet og feltet. Studien viser at i perioden 1877-1920 er doxa at munnbind ikke bør brukes. Dette kan kanskje forklares ut ifra miasmeteorien som stod sterkt i samfunnet før mikrobene ble oppdaget. Miasmene spredde seg der det var skittent og i uorden, og ettersom at operasjonsstuene ble sett på som rene og luftige områder, var ikke operasjonsstuene mottakelig for miasmene. Oppdagelsen av mikrobene skjedde i dette tidsrommet, men fikk ikke innvirkning på doxa i lærebøkene fra 1877-1920. I perioden 1921-1954 er doxa at munnbind bør brukes ved større operasjoner. Denne argumentasjonen representerer et brudd i tenkningen om hygiene og smittevern ved operasjoner. Argumentasjonen oppstod etter at Norge ble rammet av Spanskesyken. I perioden 1954-2018 er doxa at alle på operasjonsstuen bør bruke munnbind ved alle operasjoner. Denne argumentasjonen oppstod i etterkant av at antibiotika og vaksinasjonsprogrammer ble innført. Til tross for færre smittsomme sykdommer har bruken av munnbind økt. Det kan se ut til at argumentasjonen baserer seg mer på praktisk erfaring enn på vitenskap. Dette kan mellom annet være grunnet i en redsel for konsekvensene ved ikke å følge retningslinjene for bruk av munnbind. Underveis i studien oppstod koronapandemien. I den sammenheng ser det ut for at doxa for bruk av munnbind på norske operasjonsstuer blant annet har endret seg til at anestesipersonell kan oppholde seg på operasjonsstuen uten munnbind. Bakgrunnen for denne endringen er mangel på munnbind ved operasjonsavdelingene. Dette viser at rammebetingelsene er avgjørende for bruk av munnbind, og man finner alternative løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen. Man bruker sin praktiske sans. MKS 591

Masteroppgave i klinisk sykepleie, Høgskulen på Vestlandet, campus Bergen Denne masteroppgaven har utspring i en undring over at jeg har observert relativt store variasjoner i hvordan munnbind brukes på operasjonsstuene. Det har ikke vært mulig å finne studier som kunne svare på denne undringen. Derfor har jeg undersøkt normene for bruk av munnbind. Studien er basert på en registrantanalyse av norske lærebøker i generell sykepleie og operasjonssykepleie fra perioden 1877-2018. Studien er gjort i lys av Bourdieus teorier om doxa og praktisk sans. Den er fundert i en praxeologisk analysestrategi med tilhørende analyser av lærebokforfatternes posisjoneringer i lys av deres disposisjoner og posisjoner i det sosiale rommet og feltet. Studien viser at i perioden 1877-1920 er doxa at munnbind ikke bør brukes. Dette kan kanskje forklares ut ifra miasmeteorien som stod sterkt i samfunnet før mikrobene ble oppdaget. Miasmene spredde seg der det var skittent og i uorden, og ettersom at operasjonsstuene ble sett på som rene og luftige områder, var ikke operasjonsstuene mottakelig for miasmene. Oppdagelsen av mikrobene skjedde i dette tidsrommet, men fikk ikke innvirkning på doxa i lærebøkene fra 1877-1920. I perioden 1921-1954 er doxa at munnbind bør brukes ved større operasjoner. Denne argumentasjonen representerer et brudd i tenkningen om hygiene og smittevern ved operasjoner. Argumentasjonen oppstod etter at Norge ble rammet av Spanskesyken. I perioden 1954-2018 er doxa at alle på operasjonsstuen bør bruke munnbind ved alle operasjoner. Denne argumentasjonen oppstod i etterkant av at antibiotika og vaksinasjonsprogrammer ble innført. Til tross for færre smittsomme sykdommer har bruken av munnbind økt. Det kan se ut til at argumentasjonen baserer seg mer på praktisk erfaring enn på vitenskap. Dette kan mellom annet være grunnet i en redsel for konsekvensene ved ikke å følge retningslinjene for bruk av munnbind. Underveis i studien oppstod koronapandemien. I den sammenheng ser det ut for at doxa for bruk av munnbind på norske operasjonsstuer blant annet har endret seg til at anestesipersonell kan oppholde seg på operasjonsstuen uten munnbind. Bakgrunnen for denne endringen er mangel på munnbind ved perasjonsavdelingene. Dette viser at rammebetingelsene er avgjørende for bruk av munnbind, og man finner alternative løsninger for å gjøre det beste ut av situasjonen. Man bruker sin praktiske sans. MKS591