Search

Studien har til hensikt å beskrive, forstå og forklare hva som ligger bak avgjørelser som blir tatt i det medisinske feltet som gjelder pasientbehandling. Temaet er avgrenset til anestesimetode og postoperativ smertelindring for pasienter som har operert i et håndledd. Underspørsmål i studien søker å finne bakgrunnen for påstanden at det finnes ulike myndighet mellom leger og sykepleiere, og om dette har noen påvirkningskraft når avgjørelser rundt pasientbehandling tas. Masteroppgaven utforsker også forholdet mellom evidensbasert kunnskap og erfaringsbasert kunnskap, begge kunnskapsformer integrert i det medisinske arbeid. Den praxeologiske optikk har vært både teori og metode i både innhentingen av mine data samt i analysen av materialet. Studiens empiri er innhentet gjennom historisering av subfeltet ortopedi og intervjuer av ansatte ved et universitetssykehus som har pasientkontakt med de aktuelle pasientene. Historie og intervjudata er analysert ved hjelp av Bourdieus felt- og praktikkteori. Posisjoner (stillingsinnehaver) som handler i subfeltet ortopedi og som posisjonerer seg (meninger i ord og handling) på bakgrunn av deres disposisjoner (økonomisk, kulturell og sosial kapital) er analysert og konstruert fram. Studiens funn viser til at i det medisinske feltet anses den evidensbaserte kunnskapen som å være den mest sanne, og selv om det hevdes at avgjørelser bygger på dette, kan erfaringsbasert kunnskap være med og påvirke avgjørelser som tas i klinikken. Samtidig styres slike avgjørelser av den juridiske makten som i samfunnet (det sosiale rommet) gir den svakeste part, som her er pasienten med smerter, talerett. Gjennom å klage kan pasienten påvirke leger i dominant posisjon i feltet til å endre rutine og metode. Den herskende doxa om saken er at medisinsk praksis utøves på statens (maktfeltet) vegne gjennom evidensbasert kunnskap av profesjoner som gjennom utdannelse har fått monopol på det. Samtidig viser det seg i realiteten at også erfaringsbasert kunnskap er i spill. Studien konkluderer at autonomien og egenlogikken i feltet er delvis, for den juridiske myndigheten virker inn på beslutningsstrategien for ny anestesi- og postoperativ smertebehandlingspraksis. Nøkkelord: Bourdieu, felt, habitus, homologi, symbolsk vold, anestesimetode, postoperativ smertelindring, håndleddsoperert. This study aims to describe, understand and explain what lies behind decision making in the medical field regarding patient care. The topic is limited to anesthetic method and postoperative pain relief for patients who have operated on a wrist. The studys subquestions seek to find the basis for the claim that there is different authority between doctors and nurses, and whether this has any influence when it comes to making decisions about patient care. The thesis also explores the relationship between evidence-based knowledge and experience-based knowledge, both forms of knowledge integrated in medical work. The praxeological optics have been both theory and method in both the collection of my data and in the analysis of the material. The study's empirics have been obtained through the historisation of the subfield orthopedics and interviews of staff at a university hospital that has patient contact with the patients concerned. History and interview data have been analyzed and, using Bourdieu's field and practice theories, position (position holders) positions (opinions in words and actions) based on their dispositions (economic, cultural and social capital) acting in the orthopedic subfield are analyzed and constructed. The study's findings indicate that in the medical field, evidence-based knowledge is considered to be the most true, and although it is argued that decisions are based on this, experience-based knowledge can be involved in and influence decisions made in the clinic. At the same time, such decisions are governed by the legal power that gives the weakest party, which here is the patient with pain, the right to speak in society (the social space). By complaining, the patient can influence doctors in the dominant position in the field to change routine and method. The doxa on the matter is that medical practice is exercised on behalf of the state (the field of power) through evidence-based knowledge of professions that have gained a monopoly of that through education, while in reality it also turns out that experience-based knowledge is at stake. When it comes to decisions, it turns out that autonomy and self-logic in the field are partial, for the legal authority influences the decision-making strategy for new anesthesia and post-operative pain management practices. Keywords: Bourdieu, field, habitus, homology, symbolic violence, anesthetic method, postoperative pain relief, wrist surgery. SYKD395 MAMD-HELSE

Denne studien er en eksplorativ studie om barnekreftoverlevere som opplever å ha helserelaterte utfordringer i etterkant av sykdom og behandling. Disse overleverene er ferdig med den standardiserte oppfølgingen fra behandlende sykehus, og mange vet ikke hvor de skal henvende seg med utfordringene de opplever. Studien er basert på en undring om hvorfor det diskuteres hvor barnekreftoverlevere skal få oppfølging og hjelp med helserelaterte utfordringer i etterkant av sykdom og behandling. Denne undringen har videre ført til en antagelse om at sykepleiere, leger og pårørende har ulik oppfattelse om hvor oppfølgingen skal foregå, og hvordan barnekreftoverlevere med helserelaterte utfordringer skal hjelpes. Antagelsen er undersøkt i lys av Bourdieu sin teori om habitus, felt og doxa, praxeologisk metodologi og registrantanalyser av tidsskriftet Sykepleien og Tidsskriftet den norske legeforeningen fra 1979-2019, og medlemsmagasinet til Barnekreftforeningen; Våre Barn fra 2007-2019. Etter som fordelingen av ansvar lenge har vært utydelig, har dette bidratt til en kamp i feltet om hvor denne gruppen pasienter skal henvende seg. Legene/onkologene og kreftsykepleierne har etter hvert trukket seg ut av diskusjonen, og dette forklares ut fra deres disposisjoner, feltet og doxa. Utfordringene som blir trukket frem, gir mening etter hvert som andre posisjoner deltar i spillet. Blant annet får psykososiale utfordringer, rehabilitering og utfordringer knyttet til skole økt oppmerksomhet etter hvert som posisjonen psykolog, fysioterapeut og det pedagogiske feltet deltar i kamper. Det politiske feltet legitimerer posisjonen deres i kreftstrategier. Min studie bidratt med videre innsikt i feltet og gjerne kommet med forklaringer som annen forskning ikke har satt fokus på. This study is an explaratory study of childhood cancer survivors who experience challenges related to their health after their illness and treatment. These survivors have completed the standard follow-up from the hospitals where they were treated, and many do not know where and who to conctact regarding the challenges they are experiencing. This study is based on a question as to why there is uncertainty to where and whom childhood cancer survivors should receive follow-up and help with health-related challenges after illness and treatment. This question has further led to the assumption that nurses, doctors and relatives may all have different opinions about where the follow-up should take place, and how childhood cancer survivors with challenges related to their health should be helped. The assumptions are discussed in the light of Bourdieu´s theory of habitus, fields and doxa, praxeological methodology and registrant analyzes of the journals Sykepleien and Tidsskriftet den norske legeforeningen from 1979-2019, and the member magazine of the Children´s Cancer Society; Våre Barn from 2007-2019. There has not been a clear solution to the delegation of responsibility regarding this group of patients, which has led to a battle in the field. Explained by their disposition in the field and doxa, the doctors/oncologists and cancer nurses gradually withdrew from the discussion. The challenges that rises in the aftermath of their absence, make sense as other positions participate in the game. This is seen as psychosocial challenges, rehabilitation and school-related challenges receive increased attention in the field. The different positions participates in the battle and the political field legitimizes their posistion in cancer strategies. My study may contribute to further insight into the field and provides possible explanations that will enlighten this issue. Masteroppgave i sykepleievitenskap SYK395 MAMD-HELSE MAMD-SYK

In Denmark there is a tendency to parents choosing private schools more than ever which may be seen as a sign of the public school being deselected. This master thesis investigates parents choice of primary school based on six interviews. Three of the interviews represent parents who have chosen private schools and the other three interviews represent parents who have chosen public schools for their children. In order to understand parents choice of school this thesis makes use of Pierre Bourdieu’s perspective regarding fields, habitus and capital. In this perspective the choice of school can be considered as a field in which the parents operate from a certain type of logic. The field is also influenced by the larger field of power which in this context is the government and its power to structure this field. Throughout the history of the Danish school system there has been a lot of changes in the political enactments of how the educational system works. This master thesis concludes that parents operate from the logic of being a good parent securing the wellbeing of their children throughout the choice of school. This is the main strategy of this field and a strategy used to obtain the symbolic capital within this field. With this strategy the parents have to invest different amounts and types of capitals depending on their habitual dispositions. Furthermore political enactments regarding the educational system have turned the choice of school into a market where parents have to navigate between different schools in order to find the best possible.

This article unravels the genesis and history of neurorehabilitation (NR) in Denmark in order to understand the transformation that this subfield has undergone since the 1970s and how this is reflected in the present structure. Seen through the lens of Bourdieu’s concept of field and based on a document review strategy of historical sources and political documents the article constructs three analytic periods: 1. the genesis of NR until the first half of the 1980s, 2. the institutionalization of NR from 1985-2006 and 3. the political restructuring of NR after the local government reform in 2007. Our analysis shows that NR is a multi-and interdisci-plinary practice characterized by heterogeneity, although with growing homogeneity in clin-ical practice due to an increased number of NR institutions, and later political guidelines. We conclude that despite an increased power to psycho-social and comprehensive approaches, biomedical knowledge is still dominant and reflected in doxa. This article unravels the genesis and history of neurorehabilitation (NR) in Denmark in order to understand the transformation that this subfield has undergone since the 1970s and how this is reflected in the present structure. Seen through the lens of Bourdieu’s concept of field and based on a document review strategy of historical sources and political documents the article constructs three analytic periods: 1. the genesis of NR until the first half of the 1980s, 2. the institutionalization of NR from 1985-2006 and 3. the political restructuring of NR after the local government reform in 2007. Our analysis shows that NR is a multi- and interdisciplinary practice characterized by heterogeneity, although with growing homogeneity in clinical practice due to an increased number of NR institutions, and later political guidelines. We conclude that despite an increased power to psycho-social and comprehensive approaches, biomedical knowledge is still dominant and reflected in doxa.

The purpose of this thesis is to highlight how healthcare professionals communicate about, approach, and interact with people with dementia living in nursing homes in Norway in 2016. In an attempt to construct an answer to my research questions, I apply Pierre Bourdieu's theoretical tools habitus, capital and field. Empirical data has been collected through observation and interviews with healthcare professionals using person-centered care in their work with dementia. In order to explain how healthcare professionals approach people with dementia, I have, through literature, government documents and previous research, studied development in health care with focus on care for elderly, dementia care and nursing homes. My thesis shows that research and education in the fields of gerontology, geriatrics and geriatric psychiatry has been central to the understanding of aging diseases and aging as a biological phenomenon. Furthermore, the thesis explains how a change in thinking about people with dementia, appeared in Britain in the 1990s, and then in Norway in the 2000s. Central to this change was Tom Kitwood´s philosophy of person centered care for people with dementia. In my thesis, I have focused on the VIPS-practice model (VPM) as a method of care and treatment for persons with dementia, and show how it is applied in a nursing home. VIPS is an acronym which contains four main elements that defines person-centered care (Brooker, 2013, s. 9). Although this model was used by my informants to a varying degree, the philosophy of the person-centered care for people with dementia has a strong position. My thesis shows that perceptions of person-centered care, and which method healthcare professionals think is best for people with dementia, is influenced by the developments in dementia care and the contents og public documents. Additionally, the thesis shows how the informants' dispositions, individual and professional habitus, as well as capitals have implications for how their practice manifests itself within the field of nursing homes. According to my thesis the VIPS-practice model (VPM) is used by some, but not by all. However, the philosophy of person-centered care will be of significant importance for how we approach people with dementia in Norway in the future. I denne masteroppgaven setter jeg søkelys på hvordan helsepersonell snakker om, symbolsk håndterer, og konkret behandler, personer med demens som bor på sykehjem i Norge i 2016. Hensikten er å kunne beskrive, for deretter å kunne forklare, hvordan helsepersonell behandler personer med demens. Jeg anvender Pierre Bourdieus teoretiske verktøy som habitus, kapital og felt for å forsøke å konstruere et svar på mine forskningsspørsmål. Jeg har samlet inn empiri ved å både observere og intervjue helsepersonell som arbeider personsentrert med personer med demens på et sykehjem. For å kunne forklare hvordan helsepersonell behandler personer med demens har jeg, gjennom litteraturen, offentlige dokumenter og tidligere forskning, sett på helsevesenets utvikling med et spesielt fokus på eldreomsorgen, demensomsorgen og sykehjem. Min studie viser at forsking og kompetanseoppbygging innen fagfeltene gerontologi, geriatri og alderspsykiatri har vært sentrale i forståelsen av aldring som et biologisk fenomen og i forståelsen av aldringssykdommer. Videre viser studien et brudd i tenkningen omkring personer med demens, først i Storbritannia på 1990-tallet og så i Norge på 2000-tallet. Sentralt i dette bruddet står Kitwoods filosofi om personsentrert omsorg for personer med demens. Studien har et spesielt fokus på VIPS-praksismodel (VPM) som metode i miljøbehandling knyttet til personer med demens, og viser hvordan den anvendes på et sykehjem. VIPS er et akronym bestående av fire hovedelementer (Brooker, 2013, s. 9) som definerer personsentrert omsorg. VPM anvendes i noe varierende grad av mine informanter, men på tross av dette står filosofien om den personsentrerte omsorgen for personer med demens sterkt hos hver og en av dem. Denne form for tenkning gir arbeidet deres med personer med demens et visst begrepsmessig innhold. Studien min viser også hvordan den faglige utvikling innenfor demensomsorgen og innholdet i offentlige dokumenter har hatt betydning både for hvordan helsepersonellet tenker om personsentrert omsorg, og for hvilken omsorg som har best effekt for personer med demens. I tillegg viser studien at informantenes disposisjoner, individuelle- og profesjonelle habitus, samt kapitaler, har betydning for hvordan deres praktikk arter seg i sykehjemsfeltet. Studien viser at noen anvender VIPS-praksismodell (VPM) i sitt arbeid på sykehjemmet, men ikke alle. Personsentrert omsorg for personer med demens er en omsorgsfilosofi som kan få stor betydning for hvordan vi tenker og forhåpentligvis også behandler personer med demens i Norge i tiden framover. Masteroppgave i sykepleievitenskap SYK395

This thesis examines social practices in habilitation of children in Norwegian municipalities and specialised health services. The view on and approach to disabled children have changed through time, and the social reality, which seems natural and taken for given, is socially constructed. In our time, habilitation is part of the medical field and is dominated by the logic of medicine legitimised by the state. The thesis seeks new insight through the following research question: Which social practices are created and employed in the meeting between parents and professionals in habilitation of children who are dependent of help, where do these practices come from, and how do they structure the opportunities for parents to get help? The study takes a praxeological approach, which combines the subjectivistic with the objectivistic and thus constructs the research object. The meeting between parents and professionals is understood as social relations, and the thesis breaks with predefined understandings of reality. Data were collected through interviews and questionnaires. Three pairs of parents with disabled children and nine professionals from three municipalities and one habilitation department participated in the study in 2011. The analysis used a theoretical-empirical, reflexive methodology based on the theory and concepts of the French sociologist Pierre Bourdieu’s trilogy of habitus and field analysis. The dispositions and social positions of the agents were re-constructed and used to describe and analyse their social practices, in the form of diagnose and monitoring of and research on the children. Then, the field of children who are dependent of help were re-constructed, analysing the power relations between the positions. The field analysis showed that depending on their capital, parents of disabled children are in a more or less dependant and dominated position. Professionals possessing specialised capital related to the medical logic dominate the field. Thus, the historically created power relation between agents in the field of children who are dependent of help structures a relation of domination, where parents with low levels of capital have the greatest social distance to the helpers and the least opportunities to get help. Denne avhandling undersøker sosiale praktikkar i habilitering av barn og unge i regi av norske kommunar og spesialisthelseteneste. Handsaminga av funksjonshemma barn og unge har endra seg gjennom tidene, og den sosiale røyndommen, som til ei kvar tid verkar naturleg og sjølvsagt, er sosialt konstruert. I vår tid er habilitering ein del av det medisinske felt og dominert av ein medisinsk logikk, som er legitimert av staten. Avhandlinga søker ny kunnskap om dette området med fylgjande forskingsspørsmål: Kva sosiale praktikkar skapast og setjast i verk i møte mellom foreldre og fagpersonar innan habilitering av hjelpeavhengige barn og unge, kor kjem desse praktikkane frå, og korleis strukturerer dei foreldra sine muligheiter for å få hjelp? Avhandlinga er ein praxeologisk undersøking, som kombinerer det subjektivistiske med det objektivistiske og der igjennom konstruerer forskingsobjektet. Det leggjast eit relasjonelt perspektiv over møte mellom foreldre og fagprofesjonelle og brytast med førehandsdefinerte forståingar av røyndommen. Avhandlinga byggjer på data frå intervju og spørjeskjema. Tre par foreldre med funksjonshemma barn og ni fagprofesjonelle frå tre kommunar og ein habiliteringsavdeling på eit sjukehus deltok i undersøkinga i 2011. Analysen er gjort ut frå teoretisk-empirisk, refleksiv metodologi med utgangspunkt i teori og tilhøyrande omgrep frå den franske sosiologen Pierre Bourdieu sin habitustrilogi og feltanalyse. Agentane sine disposisjonar og sosiale posisjonar er rekonstruert og brukt til å beskrive og analysere dei sosiale praktikkar posisjonane set i verk, i form av mellom anna diagnostisering og oppfølging av og forsking på barna. Feltet for hjelpeavhengige barn og unge er deretter rekonstruert ved å analysere styrkeforholdet og relasjonane mellom posisjonane. Feltanalysen viser at foreldre er i ein meir eller mindre avhengig og dominert posisjon avhengig av deira kapital, og at fagprofesjonelle, som innehar spesialisert kapital knytt til medisinsk logikk, dominerer i feltet. Det historiske skapte styrkeforholdet mellom agentane i feltet for hjelpeavhengige barn og unge strukturerer dermed eit dominansforhold, der foreldre med låg kapital har størst sosial avstand til dei som skal hjelpe og minst muligheit for å få hjelp.

Den pædagogiske diskussion om relationen mellem teori og praksis med fokus på anvendelse af teori eller brobygning mellem skoleviden og praksisviden udfordres aktuelt via transformationer af en række felter fx indenfor forskning dvs. at praksiskrav på en ny radikal måde er blevet styrende for teorikrav. Markedsøkonomiske behov er blevet styrende for, hvad der kan og skal kræves og uddannelse. Artiklens omdrejningspunkt er, at der er sket en ’omvendelse’, af forskningen, af uddannelserne, af skoleviden og af tænkning. En snæver teori-praksisdiskussion i den pædagogiske verden skal udfordres og udvikles gennem at forstå, hvordan usynlige magtrelationer ligger under og legitimerer neutrale forestillinger om fx kontinuitet mellem teori og praksis. Artiklen argumenterer for, at samfundsmæssige forandringer disponerer for at (gen)overveje relationen mellem teori og praksis. Der beskrives mønstre fra sociale, pædagogiske og sundhedsmæssige felter, og der peges derigennem på strukturelle relationer og tendenser. Disse bliver fx italesat gennem en fremvækst og dominans af en cocktail af nye styringsredskaber (New Public Management), nye videnskrav (evidens) og nye krav om ensartethed (standardisering) i praksisudøvelsen. Udfra Bourdieu-inspireret antagelse om hvad der kendetegner henholdsvis teori og praksis, præsenteres et blik på skiftende dominansrelationer mellem det kulturelle og det økonomiske felt. En ændring der får indflydelse på, hvordan praksis på en ny måde sætter krav til teori. Artiklen afsluttes med et forslag om, at pædagogikken som opkommende videnskab må kæmpe for en relativ autonomi fx ved at reflektere over, hvordan den selv udhules af effekterne af et økonomisk magtfelts dominans.

The aim of this study is to investigate how four West African cultural practitioners living in Stockholm view the cultural sector in Sweden. How they reflect on themselves as cultural operators, and their opinions on other West Africans participation in the cultural life in Sweden is the main focus of this study. Interviews were carried out, which were analyzed within the theoretical framework of Bourdieu’s terms, “field” and “capital”. Through analyzing the interviews different barriers within the sector were identified. I have chosen to name them the inner and outer barriers. The outer barriers are the rules and formalities one have to adapt to, as well as the informal codes within the Swedish culture. The inner barrier is the blockade from within that accepts stereotypical portraits and not breaking repetitive habits such as sticking to national unions and gatherings. This tends to close one into certain groups and therefore have an excluding effect. However, the inner barrier can be a consequence of the outer. One could argue that society must work towards appealing not only to the majority, so that more minorities can relate to the cultural sector as a space of freedom and diversity.

On the basis of a field study at the Danish newspaper Politiken, the present thesis provides an insight into the ideals that the employees at the Danish newspaper have of how the teamwork between journalists and photographers should work, and how the teamwork functions in practice. Furthermore, the thesis will focus on which criteria and ideals the newspaper employees have specifically for photographs, and how these ideals and criteria match practice. This part of the study investigates the teamwork between journalists and photographers by analyzing their joint product. We approach a relatively unexplored area within the field of Journalism Studies; hence our study is conducted with an open mind with regard to its findings. The study is approached with a qualitative methodology, centring on important aspects of ‘Grounded Theory’. The thesis is based on a five-day field study at Politiken from April 19th - 23rd, 2010, including interviews with several employees of various age groups and company seniority. In this period, we have also observed the teamwork in practice by joining journalists and photographers on various corporate assignments. Finally, we convey a quantitative analysis of the photographs in the newspapers from our field study week – including the Saturday and Sunday issues. We apply Roland Barthes’s ‘Theory for Image Analysis’ and Pierre Bourdieu’s ‘Theory of Human Conduct’ as a theoretical frame of reference to our field study. These theories enable us to approach the visual aspect of the teamwork concerning the product and to recognise and understand the conditions of and conflict involved in human interaction. Based on a three-part analysis of the empirical material from our field study, we conclude that the teamwork between journalists and photographers can be optimized in many areas of the production process, especially in the planning and in editing phases. Consequently, we have made a list of seven potential ways in which Politiken can optimize the teamwork between journalists and photographers, among these that the journalist and photographer should jointly select photographs for the article. In this way they can create a more integrated and dynamic product. In this connection, the former chief editor at Politiken, Stig Kirk Ørskov, whom we have presented with our conclusions, finds that many of our recommendations could be very useful to Politiken in practice.

Uddannelserne til semiprofessionerne indeholder en skoledel og en arbejdsplads­del. I Danmark organiseres uddannelserne i University Colleges, i Sverige inden for rammen af högskola/universitet. I den danske sygeplejerskeuddannelse stiger omfanget af såkaldt teori (skoledelen) fra 10% (1939) til 55% (1990) (62,25% i 1998) ‑ jf. Petersen (1992/3, især p. 72), Nørholm (1997a, b, c, 1999). Hele uddannelsen ser ud til at indeholde (praktiske) teorier for det praktiske arbejde (jf. Durkheim 1975), en socialt og symbolsk nødvendig del af praktikken, men hverken teori i egen ret eller teori som sådan (jf. Nørholm & Brinkkjær 2003, Brinkkjær & Nørholm 2005). Tilsyneladende gælder dette generelt, ligesom selvforståelsen inde­bærer at teori må omsættes til praktik. Projektets teoretiske udgangs­punkt er Bourdieus feltteori og praktik­sociologi (1977, 1984, 1986, 1992), Durkheims teori om forskellige former for teori/viden (1975), teoriens rolle for praktiske uddannelser (fx Petersen 2001, 1997/8), samt videnskabelige teorier om evalueringer (Nørholm 2008, 2003). Derudover inddrages teorier af Lundgren, Callewaert, Broady og andre. Selvforståelsen er her at teori skal forklare, og at praktikken har sin egen logik og er ikke en ide ført ud i livet. I dette paper præsenteres de præliminære overvejelser og forberedelser til et projekt om verksamhets­förlagd utbildning (VFU) i svenske uddannelser til semiprofessionerne, og der fremlægges/ diskuteres ganske foreløbigt visse af de resultater det kan forudses bliver et produkt af projektet. Gennem empiriske undersøgelser søges det besvaret:‑ hvordan tænkes VFU materialiseret?‑ hvilke tilsvarende tidligere ordninger har fandtes?‑ hvordan relaterer VFU sig til tilsvarende tidligere ordninger?‑ hvilken social og symbolsk rolle vil VFU spille, herunder i forhold til træningen af de nødvendige kompetencer for det praktiske arbejde?‑ er VFU løsningen, eller følger gamle problemer med?

This thesis examines the contributory influence of the employee representative on the decision‐making process in the cooperation committee of the Danish Red Cross Asylum Department. The empirical foundation is twofold; constituted by both participant observations and qualitative in‐depth interviews. By applying the organizational theoretical implications of the Bourdieuian Praxeology to this empirical foundation, it is shown, how some of the core notions of the theory – practice, habitus and symbolic violence – are pivotal in regards as to understanding both the possibilities, but mostly the conditions of the influence, that the employees can yield in the cooperation committee. The practice analytical framework facilitates an approach to the cooperation committee, which stresses the crucial significance of the structural setting that is the organization. By understanding the actual practice in the cooperation committee as a correlation between structural restraints on agency on one hand – constituted by both the “cooperation committee‐agreement”, the symbolic power structures of the organization and the habitual dispositional agency – and the free strategic interplay of the particular agent on the other hand, it is grasped how the practice in the cooperation committee is somewhat solidified. The established symbolic order which is profoundly embedded in practice and therefore also in the perception of the members of the cooperation committee, has cemented itself, leaving the committee meetings in an absence of any real kind of decision‐making process. Thus explaining both why the meetings are focusing more on information, than on extending decisions to the employee part of the committee, and why the employees’ perception of contributory influence points more towards a matter of form than on substance or principles.

Rapporten udgør arbejdspapir nr 14 i forskningsprojektet "Handlekompetence i pædagogiske arbejde med socialt udsatte børn og unge - indsats og effekt (HPA-projektet). Rapporten diskuterer det grundlæggende spørgsmål: Hvad er evaluering? Herunder spørgsmål om hvilke dimensioner der skal medtænkes i gode evalueringsmodeller, samt hvilken betydning mål og indhold har for anvendelse af en konkret evalueringsmodel. I HPA-projektet sigtes imod såvel handlingsorienteret evaluering, såkaldt selvevaluering, som virkningsevaluuering. Rapporten opstiller modeller for de forskellige evalueringstyper og skitserer nogle perspektiverende overvejelser om de tre typer evalueringer anvendt i HPA-projektet.