Search

Sammendrag Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) fordrer at barnehagene støtter flerspråklige barns utvikling av både hjemmespråket og norsk eller samisk. Dette krever at barnehagelærere har kunnskap om barns hjemmespråk og om flerspråklige didaktiske praksiser, men forskning tyder på at dette er noe som mangler: Forskningen om flerspråklige barn i barnehagealder er andrespråksrettet og tar lite hensyn til barns ferdigheter på hjemmespråket (Alstad, 2015). Dessuten rapporteres det at barnehagelærere har behov for kunnskap om flerspråklige didaktiske praksiser, og at det trengs mer forskning på praksisene (Alstad, 2020; Duarte et al., 2020). I tillegg til dette er den norske forskningen om flerspråklige barn i stor grad begrenset metodologisk til etnografiske casestudier (Alstad, 2015). Med utgangspunkt i det kombinerte undervisnings- og forskningsprosjektet ‘Flere språk i barnehagen’ drøfter vi problemstillingen: Hvilke muligheter åpner seg for flerspråklighetsforskningen når man involverer barnehagelærerstudenter i forskning? Vi argumenterer for at studentinvolvering som del av metoden i flerspråklighetsforskning kan bidra til mer praksisnær forskning og til data fra større utvalg. Artikkelen NOA norsk som andrespråk · Årgang 37 · 1–2/2021 85 Novus forlag · eISSN 2387-6670 er et bidrag til diskusjonen om metoder i flerspråklighetsforskningen og til studier av studentinvolvering i forskning.

Source at http://ojs.novus.no/index.php/NOA/index. Artikkelen diskuterer hvordan syn på flerspråklighet kan være diskursive vilkår for barnehagens samarbeid med foreldre til flerspråklige barn. Med utgangspunkt i neksusanalyse (Scollon og Scollon 2004) studerer jeg barnehagelærernes og foreldrenes syn på flerspråklighet ved å analysere deres språklige praksiser slik de kommer frem i intervjuer. Jeg undersøker hvilke syn på flerspråklighet barnehagelærere og foreldrene uttrykker, og drøfter hvordan disse skaper rom og rammer for samarbeid om barnas språklige praksis og språkutvikling. Analysen belyser hvordan forståelser av flerspråklighet er knyttet til diskurser i barnehagen som sted, til deltakernes historiske kropper og til interaksjonsorden i møtet mellom barnehagelærere og foreldre. Med utgangspunkt i dialogisme (Holquist 2002) forstås foreldresamarbeid som en dialog der ansatte og foreldre deltar, og jeg drøfter hvordan autoritative diskurser og hverdagsdiskurser (Bakhtin 1986) har innflytelse på dette samarbeidet.

I denne bacheloroppgaven blir problemstillingen om hvordan barnehagen kan arbeide med de flerspråklige barnas morsmål, sett i lys av teori og empiri. Jeg har brukt en kvalitativ metode i arbeidet med dette, og data er samlet inn ved intervju av to barnehagelærere og en fagarbeider fra ulike kommuner i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Jeg har valgt å støtte meg til litteratur av forfattere med stor kunnskap om flerspråklighet og arbeid med flerspråklige barn i barnehagen. Resultatet av studiet viser at noen av de ansatte i barnehagen ikke tror de kan arbeide med morsmålet til de flerspråklige barna, fordi de selv ikke har kompetanse i deres morsmål. I mitt utvalg svarer personalet i barnehagene at de oppfordrer alle foreldrene til å snakke på morsmålet til barna hjemme, noe foreldrene også gjør under henting og levering i barnehagen. En flerspråklig assistent kan ha samtaler og lese bøker med barna på morsmålet, benevne og oversette til de flerspråklige barna i for eksempel samlinger. I barnehager som ikke har flerspråklig assistent, blir ikke morsmålet synliggjort og arbeidet med på samme måte. I mitt utvalg sier informantene at de har fokus på å lære barna norsk. Bruk av bilder, konkreter og bøker kan stimulere bruk av morsmålet dersom barnet blir oppfordret til å være språklig aktiv. Flerspråklige barn kan lære de andre barna ord eller sanger på sitt morsmål for å vise sin flerspråklige kompetanse. Resultatene fra denne studien viser også at samarbeidet med foreldrene er desto viktigere for barnehager uten flerspråklig assistent som snakker morsmålet. Det er positivt at flerspråklige barn blir lest bøker for på morsmålet før de senere leses på norsk i barnehagen. Uten flerspråklig assistent som kan morsmålet, er det bare foreldrene som kan bruke morsmålet med barna.

The South Saami language is one of several Saami languages. In Norway the traditional district for South Saami stretches from the town of Mo in Rana in the Province of Nordland southward to as far as Engerdal in the Province of Hedmark. South Saami is also spoken in a comparable geographical area on the Swedish side of the border. The South Saami language is a threatened language. Svahken sijte (Elgå Reindeer Herding Area) is the most southerly Saami reindeer herding area in Norway. Families engaged in reindeer herding in Svahken sijte identify strongly with the South Saami language. Nevertheless in 2000, the parent generation possessed a mostly passive knowledge of the language, and South Saami was mostly not being spoken as an everyday language in the home. The parents in Svahken sijte wanted their children to become active users of South Saami, and they wanted help from the local pre-school and school to accomplish this. It was generally recognized in both Norway and Sweden that the children would not gain active bilingual proficiency as a result of learning South Saami as a school subject a few hours a week. This situation was the background for the parental initiative in Svahken sijte to start a South Saami language project. The project was given the name Language Initiative Project at Elgå Center for Developing Youth, and it was funded by the Saami Parliament of Norway. The report describes the Language Initiative Project project in Svahken sijte that lasted five years (2001–2005). The focus of the report is on the local teaching framework, the language teaching models and the activities of the pre-school and school during the project period. The report also describes linguistic outcomes of the project.