Search

Prosjektets problemområde er om fritidsaktiviteter med hest kan bidra til menneskers personlighetsutvikling og oppfatninger av mulighetene for å lykkes. Den overordnede problemstillingen er: Kan aktiviteter med hest påvirke menneskers personlighetsutvikling? For den empiriske studien presiseres problemet ytterligere til: 1. Kan aktiviteter med hest være egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart? Tidligere forskning som omhandler aktiviteter med hest som fritidsinteresse har omtalt flere aspekter som kan påvirke personlighetsutviklingen. Jeg har tatt utgangspunkt i motivasjonsteori for å utdype denne forskningen. Dwecks (2000) selvteorier om intelligens ble valgt for å bidra med ny og utvidet kunnskap om emnet. Forskning knyttet til aktiviteter med hest og personlighetsutvikling legger først og fremst sosiologiske og psykologiske teorier til grunn. For å vise en sosiologisk vinkling på aktivitetene ble arbeidene til Forsberg (2007, 2012) og Opsahl (2009) benyttet. Studiene til Hauge (2013), Koren og Træen (2003) og Træen og Wang (2006) var utgangspunkt for å belyse aktivitetene ut i fra en psykologisk vinkling. Som en annen vinkling på aktivitetene er to undersøkelser med teoretiske utgangspunkt nært knyttet til psykologi omtalt, Bakkland (2008) med grunnlag i pedagogisk-psykologisk teori, og Steffensen (2007) med bakgrunn i ledelsesteori. Banduras (1997) teori om forventing om mestring var naturlig å benytte siden teorien er omtalt i andre bidrag på området. Målorienteringsteori var bakgrunn for å se om aktiviteten bidrar til prestasjonsmål eller læringsmål. Selvteorier, med hovedvekt på oppfatninger av intelligens som enten fast eller formbar, fra Dweck (2000), var utgangspunkt for å utvikle ny forståelse knyttet til aktiviteter med hest. Selvteorier viser hvordan våre atferdsmønstre kan påvirkes av hvordan situasjonen oppfattes, og kan forstås som mer grunnleggende teorier knyttet til motivasjon, personlighet og utvikling. Hvis aktivitetene er egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart, kan aktiviteten bidra til positive opplevelser av mulighetene for å lykkes og brukes for å støtte en ønsket personlighetsutvikling. Den empiriske undesøkelsen ble designet som en multippel casestudie med flere enheter for analyse etter Yin (2009). Utvalget besto av 6 kvinner mellom 22 og 29 år, med aktiviteter med hest som fritidsinteresse. Datainnsamlingsmetodene var kvalitative semistrukturerte intervju, for å samle inn tanker og opplevelser fra personer med førstehåndserfaring fra aktiviteter med hest over flere år, supplert med et kort kvantitativt spørreskjema. Spørreskjemaet var en norsk utgave av Dwecks (2000) Theories of Intelligence Scale – Self Form for Adults . I tillegg har informantene kommentert svarene avgitt i spørreskjemaet. Datamaterialet fra intervjuet, spørreskjemaet og utdypingen knyttet til spørreskjemaet har blitt triangulert for å validere casenes oppfatninger av intelligens. Analysekategoriene ble utviklet fra teori, og datamaterialet ble analysert ved hjelp av et skjema utviklet etter en ide fra Miles og Huberman (1994). Mønstersammenligning var studiens overordnede analysestrategi, hvor mønstrene fra hver case fortløpende ble sammenlignet innen hver kategori for å finne en trend (Yin, 2009). Hver informant ble sett som en egen case. Hver nye case ble betraktet som en replikasjon av tidligere case, og det ble foretatt en analytisk generalisering tilbake til teori (Yin, 2009). Resultatene peker i retning av at aktiviteter med hest har en positiv virkning på personlighetsutviklingen og oppfatninger av mulighetene for å lykkes. Bakgrunnen for dette er anledningene for å utvikle en forventing om mestring som tåler motstand, en læringsorientering og den bakenforliggende oppfatningen av intelligens som noe formbart i tilknytning til aktivitetene. Annen forskning på aktiviteter med hest viser at rammene for aktiviteten skaper et utvidet handlingsrom, som gir muligheter for utfoldelse og unike erfaringer. Aktivitetene hevdes å bringe med seg et fellesskap som er utgangspunkt for tilhørighet, opplevelse av sosial støtte, anerkjennelse, erfaringer med å påvirke omgivelsene og markere egne behov, å utvide forståelsen av hva det vil si å være kvinne, gode rollemodeller og instruktører og sosialisering til en trygg identitet. Samspillet med og relasjonen til hesten kan bidra til å gjøre aktiviteten verdifull, være utgangspunkt for å skape en trygg base, tiltro til egne evner og gi mestringserfaringer. Aktivitetene gir erfaringer med å håndtere utfordringer, økt utholdenhet og en motstandsdyktig forventning om mestring. Resultatene fra den empiriske studien viste at relasjonen til hesten er verdifull. Hesten og aktiviteten er utgangspunkt for økt selvtillit gjennom streben etter noe verdifullt, mestringserfaringer på bakgrunn av innsats og utholdenhet, utvikling av læringsorientering, et fokus på forbedring ved tilbakemeldinger og erfaringer med å handtere utfordringer. Stallmiljøet kan gi erfaringer som underbygger at endring er mulig gjennom å tilby anledninger for utfoldelse, fremme læringsorientering, være en sosial arena, by på rollemodeller som bygger opp under oppfatningen, gi økt opplevelse av ansvar, tydeliggjøre betydningen av tidsbruk, gi støtte, by på muligheter for avkobling og motvirke negative stereotypier. Dette er aspekter som bidrar til at aktiviteter med hest kan være egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som formbar. En analytisk generalisering viste at andre studier knyttet til aktiviteter med hest peker i samme retning. Resultatene knyttet direkte mot motivasjonsteori viste at aktiviteter med hest gir erfaringer som kan bidra til en høy forventing om mestring. Banduras (1997) fire kilder for å styrke forventningen om mestring finnes alle i stallen. Aktiviteten gir muligheter for mestringserfaringer som følge av innsats og utholdenhet, som fører til en forventning om mestring som tåler motstand. Læringsorienteringen er dominerende og underbygges i aktiviteter med hest. Med utgangspunkt i modellen til Dweck og Leggett (1988) vil fremvekst av en forventning om mestring som tåler motstand og en læringsorientering i aktiviteter med hest, bidra til at aktivitetene kan være egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart. Når det gjelder selvteorier om intelligens viste resultatene at alle casene tenderer i retning av en oppfatning av intelligens som noe formbart. Konklusjonen er at aktiviteter med hest anses egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som noe formbart. Selvteori om intelligens kan påvirke personlighetsutviklingen (Dweck, 2000). I hovedtrekk anses aktiviteter med hest egnet for å utvikle en oppfatning av intelligens som formbar, fordi man lærer hvordan man skal håndtere problemer, har tilgang på utfordringer som kan mestres, får erfaringer og eksempler på at utvikling er mulig gjennom innsats og utholdenhet, har rollemodeller som bygger opp under oppfatningen og har noe verdifullt å arbeide for. En oppfatning av intelligens som noe formbart kan antas å styrke opplevelsen av å ha muligheter for å lykkes.