Search

Rapporten omfatter undersøkelser av vannvegetasjonen i 10 kalkrike innsjøer i Tårstadvassdraget (på grensa mellom Nordland og Troms fylke), samt problem­kart­legging og vurdering av tiltak for fem av innsjøene. Det ble totalt registrert 33 arter i vannvegetasjonen, hvorav 9 rødlistearter og en hybrid hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Flest rødlistearter ble registrert i Lavangsvatn og Tennvatn. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var svært god og god i alle innsjøene. Sju av innsjøene defineres som kalksjøer, og tre av disse; Svanevatn, Lavangsvatn og Tennvatn, kan defineres som utvalgt naturtype i henhold til Naturmangfoldloven. Alle innsjøene er verdsatt til A-lokaliteter. De fem innsjøene som var inkludert i problem­kartlegggingen; Sommarvatn, Kjerkhaugvatn, Svanevatn, Nautåvatn og Langvatn, hadde generelt svært god og god tilstand. Nautåvatn viste imidlertid moderat tilstand i for­hold til fosfor og Svanevatn moderat tilstand i forhold til total nitrogen. Oksygensvinn eller interngjødsling er ikke påvist. Flere av til­førsels­bekkene hadde forhøyede konsentrasjoner av fosfor og nitrogen. Tiltak for enkelte innsjøer og bekker er foreslått. Fylkesmannen i Oppland

Formålet med rapporten har vært å foreta en utredning av miljøkravene til artene som inngår i utvalgt naturtype kalksjøer, samt prøve å vurdere årsakene til redusert fore­komst av kransalger i to utvalgte kalksjøer; Holetjern og Ultveittjern. Det er registrert 493 kalksjøer i Norge, fordelt på 15 fylker. Den typiske kalksjøen er liten, med et midlere areal på 0,23 km2 og totalt areal for kalksjøer i Norge er anslått til 57 km2. For hver av de utvalgte artene gir rapporten oversikt over utbredelse i Norge samt forekomst i forhold til viktige vannkjemiske parametre. Mulige årsaker til redusert forekomst av kransalger i Holetjern og Ultveittjern er vurdert. For Holetjern kan årsaken være en kombinasjon av høye nitratkonsentrasjoner i vannmassene kombinert med vekst av trådformete grønnalger på sediment­over­flaten. Årsaken til at kransalgene i Ultveittjern er i forholdsvis dårlig forfatning kan være en kombina­sjon av (økt?) humusinnhold sammen med forhøyet fosfor i vannmassene. Fylkesmannen i Oppland

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 7 innsjøer i søndre Lunner kommune. Totalt ble det registrert 21 arter i vannvegetasjonen, hvorav 4 rødlistearter. Artsantallet i hver innsjø varierte mellom 3 og 12 arter, med flest arter i Svea. Flest rødlistearter ble registrert i Kalven. Vasspest forekommer i Svea, hvor den er vel etablert med forholdsvis store bestander. Basert på trofi-indeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som svært god i Kalven, god i Svea og Nedre Småtjern, og moderat i Nedre Kalstjern og Muttatjern. Tilstanden for Øvre Kalstjern og Øvre Småtjern kan ikke beregnes på grunn av for få arter. På grunn av store bestander av vasspest i Svea korrigeres tilstands­klassen for denne innsjøen ned til moderat. Rapporten inneholder også en presisering av kriteriene for avgrensning av naturtyper og verdisetting av kalksjøer, samt verdisetting av alle Hadelands-loklaitetene undersøkt av NIVA i 2007-2011. Lunner kommune

Rapporten omfatter undersøkelser av kalksjøer i Nord-Trøndelag, med hovedvekt på kartlegging av vannvegetasjon. Det ble totalt registrert 35 arter i vannvegetasjonen i undersøkte lokaliteter (innsjøer, tjern og dammer). Artsantallet pr lokalitet varierte mellom 14 og 0 arter. Totalt 6 rødlistearter ble registrert. I tillegg ble to tjønnaks-hybrider registrert, hvor den ene foreldrearten er rødlistet. Sørvatn og Prestmodammen hadde høyest antall rødlistearter. Forekomsten av vasspest (Elodea canadensis) i Liavatn på Frosta tyder på at den har vært i innsjøen noen år. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen var god i fem lokaliteter, moderat i tre lokaliteter og dårlig i seks lokaliteter. For de øvrige er det ikke mulig å vurdere økologisk tilstand. Vi anser at det er behov for videre undersøkelser og tiltak i de lokalitetene hvor økologisk tilstand er vurdert som dårligere enn god. Dette gjelder ni innsjøer og tjern. Før konkrete tiltak kan foreslås bør man foreta en problemkartlegging. Hensikten med en slik undersøkelse er å identifisere årsaker til for dårlig tilstand, og kilder til forhøyet næringsinnhold i innsjøene. Det viktigste tiltaket i forhold til vasspest vil være å hindre spredning til andre lokaliteter og vassdrag, f.eks. ved å sette opp opplysningsskilt ved parkerings- og fiskeplasser. Totalt 17 av de undersøkte lokalitetene kan karakteriseres som kalksjøer. Av disse kan to karakteriseres som kransalgesjøer, 10 som kalkrike tjønnaksjøer og én som vegetasjonsfri kalksjø. I tillegg har vi 3 kalkrike dammer hvor ingen av undertypene passer. Av de 17 kalksjøene er 14 verdsatt til A, B eller C lokalitet. Alle undersøkte lokaliteter i Nord-Trøndelag hører til naturtypene kalksjøer, kalkrike dammer og tjern og klare intermediære innsjøer, som alle er vurdert som sterkt truete eller sårbare naturtyper. I henhold til naturmangfoldloven kan Grønntjern, Prestmodammen og Sørvatn karakteriseres som utvalgte naturtyper. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Østensjøvatnet har i 2011 hatt en kraftig oppblomstring av vasspest. Rapporten diskuterer høsting som et tiltak for å begrense mengden vasspest i innsjøen. I tillegg er det viktig å få klarhet i hva som skjer i Østensjøvatn og hvorfor, slik at man kan unngå negative situasjoner, som f.eks. massebestander av vasspest eller fiskedød. Vi anbefaler derfor en grundig undersøkelse av Østensjøvatn, med minimum 2-3 års feltstudier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Formålet med undersøkelsen har vært å undersøke vannvegetasjonen og vurdere økologisk tilstand i forhold til eutrofiering i fire kalksjøer i Ringerike kommune i Buskerud; Bergstjernet, Grunntjern, Gullerudtjern og Ultvedttjern, samt kartlegge tilstanden for myrflangre-bestandene ved Ultveidttjern og Grunntjern. Totalt ble det registrert16 arter av karplanter og kransalger i innsjøene. Det ble registrert rødlistearter i Grunntjern, Gullerudtjern og Ultvedttjern. Økologisk tilstand for vannvegetasjonen kan karakteriseres som god i Grunntjern og Gullerudtjern og moderat i Ultvedttjern, mens Bergstjern har dårlig tilstand. Mengde og dybdeutbredelse av kransalger i Ultvedttjern ser ut til å være redusert i forhold til tidligere undersøkelser. Myrflangre-bestandene ved Ultvedttjern og Grunntjern er vurdert som uendret/ noe redusert i forhold til 1998. Tiltak for å opprettholde bestandene er foreslått. Fylkesmannen i Buskerud

Første fase av arbeidet med Norsk Naturindeks viste et behov for å viderutvikle kunnskaps­grunnlaget for vann­planter. Formålet med prosjektet har vært å fastsette nye referanse­verdier, utvikle en forbedret indeks som tar hensyn til et mer helhetlig påvirkningsbilde, samt utvikle en metode for å kunne utnytte vegetasjons­dataene bedre. Resultatene fra rapporten kan oppsummeres slik: i) det foreligger nå et datasett med 182 referanseinnsjøer, som dekker store deler av landet og som gir referanseverdier for totalt 8 innsjø­typer, dvs. alle de viktigste innsjøtypene i Norge, ii) en sammenstilling av indeksene for de tre viktigste påvirkningsfaktorene forsuring, eutrofiering og vannstandsendringer gjennom normalisert EQR-verdier gir en mer helhetlig tilstandsvurdering for vannvegetasjonen, og er godt egnet til bruk i Norsk Naturindeks, og iii) Det er utviklet konstruerte tidsserier som ser ut til å være svært nyttige for å vurdere tilstands­endringer i vann­vegetasjonen. Ved hjelp av de disse konstruerte tidsseriene har vi økt antall tidsserier for perioden 1995-2000 fra 4 innsjøer til 44 innsjøer. I tillegg har vi fått økt antall tidsserier for andre tidsperioder. Direktoratet for Naturforvaltning (DN)

Årsliste 2009 Vannkvaliteten (totalfosfor, algemengde) viste moderat eller bedre økologisk tilstand i Grunningen, Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern, mens Kårstadtjern hadde god tilstand. I forhold til total nitrogen var tilstanden dårligere for alle innsjøene. Innløpsbekkene til Langtjern, Rokotjern og Vassjøtjern (nordre) var eutrofiert. Bakterieinnholdet indikerte kloakk­forurensninger og/eller forurensninger fra husdyrbesetninger. Intern­gjødsling ble påvist både i Grunningen og Vassjøtjern. Basert på trofiindeksen TIc kan tilstand for vannvegetasjonen karakteriseres som meget god eller god i Glorudtjern, Høybytjern, Korsrudputten, Velotjern, Storetjern og Vesletjern, mens Bråtåtjern og Orentjern har moderat tilstand. Vientjern har dårlig tilstand. I Storetjern og Vesletjern finnes dessuten store bestander med vasspest, som reduserer til­standen. Undersøkelse av økologisk tilstand i de resterende kransalge­sjøene i området bør prioriteres. Forslag til priori­teringsliste er gitt i rapporten. Vannkjemiske forhold i alle kransalgesjøene bør kartlegges. Dessuten trengs det oppfølgende under­søkelser for å kartlegge årsakene i innsjøer med moderat eller dårligere tilstand. Kransalgevegetasjonen i de viktigste innsjøene bør overvåkes jevnlig. Før innsjøinterne tiltak i forhold til interngjødsling iverksettes bør tilførslene fra eksterne kilder være på et minimum. Lunner kommune, Gran kommune

Fylkesmannen i Rogaland v/trond Erik Børresen

Formålet med prosjektet har vært å kartlegge strandvegetasjonen i Vestre Vansjø, samt foreslå forvaltningsstrategi for sivbeltene med tanke på fjerning av nærings­stoff og bedre forholdene for friluftsliv. Vestre Vansjø er preget av kraftige sivbelter med sjøsivaks og takrør. Det er ikke registrert noen markert tilgroing i perioden 1978-2008. Ytre grense for sjøsivaks-bestandene har dels stoppet opp, dels gått noe tilbake, mens takrør viser en tilgroing. Takrør har erstattet deler av sjøsivaks-bestandene slik at totalt areal av sivvegetasjonen ikke er økt. Maksimal dybdeut­bred­else for sivbeltene er ca 2 m. År­saken til dette ser ut til å være økt sommervannstand kombinert med dårlige lysforhold. Total mengde fosfor bundet i sivvegeta­sjonen anslås til 2.2 tonn. Rapporten diskuterer ulike strategier for vegetasjons­kontroll i innsjøer, og hvilke effekter disse kan ha for innsjøen. I praksis vil det ikke være mulig eller ønskelig å fjerne mer enn 10-30% av beltene, dvs. 200-600 kg fosfor. Mengden fosfor som fjernes anses som lavt i forhold til de ca. 10 tonn P som tilføres Vestre Vansjø fra eksterne kilder. En omfattende høstingsprosess for å fjerne fosfor bundet i siv vurderes derfor som lite kostnadseffektivt. For forvaltning i forhold til friluftsliv an­befaler vi høsting og tildekking med fiberduk i mindre områder. For å bedre tilbakeholdelsen av nærings­stoffer gjennom vegetasjonsbeltene fore­slår vi at tilførselsbekkene for­deles utover i helofyttbeltene før de når selve innsjøen. Vi anbefaler at det etableres et over­våkningsprogram i tilknytning til skjøtselen. Vannområdutvalget Morsa v/Helga Gunnarsdottir

Årsliste 2006 For å skaffe en oversikt over status for vasspest (Elodea canadensis) i Skas-Heigre-kanalen og nærliggende lokaliteter ble vannvegetasjonen i området kartlagt i 2006. Vasspest har fortsatt stor forekomst i Skas-Heigre-kanalen ved Soma, der den ble registrert første gang i 2005. Den ble ikke registrert lenger ned i kanalen, heller ikke i Grudavatn. Heller ikke i nærliggende lokaliteter ble vasspest registrert. Lokaliteten for smal vasspest (Elodea nuttallii), Fuglestadåna, ble oppsøkt. I innsjøen oppstrøms, Bjårvatn, dannet den massebestand. Det foreslås generelt å fokusere på informasjon om spredning av vasspest ved fiskeredskaper og båter, samt muligheten for spredning fra hagedammer og akvarier. Flytting av innløpet av Skas-Heigre-kanalen til Figgjo-elva nedstrøms Grudavatn-Vasshusvatn vil redusere spredningsfaren til naturreservatet. Forekomsten av Elodea nuttallii i Bjårvatn og mulige spredning av arten, bør undersøkes nærmere. Direktoratet for naturforvaltning

Årsliste 2006 Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge vegetasjonsutbredelsen i innsjøen og vurdere om det har skjedd en tilgroing. Tilgroingssituasjonen i Prestvannet er preget av flyteøyene, som for en stor del ser ut til å stamme fra den gamle myrbunnen som fløt opp like etter oppdemningen, men også deler av torvkanten ser ut til å løsne og bli fritt­flytende en stund før den på ny fester seg. Plassering og utbredelse av flyteøyene varierer fra år til år, sannsynligvis forårsaket av klimatiske og hydrologiske forhold, men antall flytetorver ser ikke ut til å ha økt de siste 30 år. Det er dessuten lite tradisjonell tilgroing av helofytter fra land og ut i vannet og det forventes heller ingen snarlig tilgroing her. Det er ikke behov for tiltak med hensyn på makrovegetasjonen Fylkesmannen i Troms

Årsliste 2006 Eutrofitilstanden og tilgroingen med makrovegetasjon i Åsjo ble kartlagt 24-25. august 2006. Basert på vann­kjemiske analyser kan tjernet karakteriseres som svært næringsrikt og turbid, dvs. samme tilstand som i 2002. De svært høye biomassene av planteplankton, sammen med dominans av få arter, bekrefter den hypereutrofe tilstanden. Ut fra artssammensetningen er vannvegetasjonen i Åsjo i lav/dårlig økolgisk status. Tilgroingen med elvesnelle har økt noe siden forrige vegetasjonsundersøkelse i 1992 og denne vegetasjonen går nå ut til 1-1,2 m dyp. Næringstilførsler fra landbruksvirksomheten får stor betydning i det grunne tjernet, særlig pga. redusert vannutskiftning. Reduksjon av vanngjennomstrømningen etter forbygningen langs Bøvra er også hovedårsaken til tilgroingen og endringene i vann­vege­ta­sjonens sammensetning. Foreslått pumping av vann over i Åsjo vil muligens ha en viss positiv effekt på vann­kvaliteten, men de foreslåtte vannmengder vil ikke medføre noen reduksjon i utbredelsen av elvesnelle. Lom kommune

Årsliste 2005 Prosjektet er en del av Interreg-prosjektet NOLIMP-WFD. Det er foretatt en vurdering av økologisk status basert på vannvegetasjon for de største innsjøene i Vansjø-Hobøl-vassdraget. Statusvurderingen er basert på nyutviklete og foreløpige indekser og resultatet fra dette vassdraget inngår som kontroll og justering av indeksene. European Regional Development Fund Interreg IIIB North Sea

Formålet med det foreliggende prosjektet har vært å foreta kartlegging av tilstand for vann­vegeta­sjonen, inkludert kransalgene, i 10 innsjøer i Lunner, Gran og Jevnaker kommune, samt vurdere mulig interngjødsling i Jarenvatn og Elgsjøen. Totalt ble det registrert 26 arter i vannvegetasjonen, hvorav 8 rødlistearter. Antall rødlistearter varierte mellom 0 og 3 arter pr. innsjø, med høyest antall i Bergstjern, Elgsjøen og Jarenvatn. Vasspest ble registrert i Jarenvatn, Kalvsjøtjern og Bergstjern. I Jarenvatn og Kalvsjøtjern er vasspesten veletablert, mens den er sparsom og sannsynligvis nylig kommet inn i Bergstjern. Basert på trofi-indeksen TIc kan økologisk tilstand for vannvegeta­sjonen karakteriseres som god i Jarenvatn, Lønntjern, Høltjern, Karussputten og Omdalsvatn, moderat i Elgsjøen og Kalvsjøtjern, mens vegetasjonen er i dårlig tilstand i Bergstjern, Hallomtjern og Holteputten. På grunn av store bestander av vasspest i Jarenvatn korrigeres tilstandsklassen her ned til moderat tilstand. Nedgangen i artsantall og mengde av vannvegetasjonen (utenom vasspest) i Jarenvatn, som påvist1967-1980, har fortsatt fram til i 2011. Bergstjern, Hallomtjern og Omdalsvatn viste nedgang i antall kransalger i forhold til tidligere regi­streringer. Konsentrasjonen av fosfor i sedimentet til Jarenvatn og Elgsjøen medfører potensiale for interngjødling. Interngjødsling ble ikke påvist på prøvetidspunktet i noen av disse innsjøene. Lunner, Gran og Jevnaker kommuner

I forbindelse med at det er planlagt å legge ny vannledning gjennom Vestre Vansjø, som blant annet vil gå gjennom Vestre Vansjø Naturreservatet, er det foretatt kartlegging av vannvegetasjon og eventuelle forurensninger i sedimentet ved fem lokaliteter langs den planlagte traseen. Ved ilandføringspunktene på begge sider av innsjøen er det i dag åpen strand uten vannvegetasjon. Det ble heller ikke funnet vannvegetasjon langs resten av den planlagte traseen. Sedimentene som kan virvles noe opp under gravingen inneholdt lite forurensende stoffer. Anleggingen av vannledningen vil ikke få merkbare økologiske eller forurensningsmessige konsekvenser utover litt lokal oppgrumsing mens arbeidet pågår. Anleggsarbeidene bør imidlertid foretas utenom fuglenes hekkeperiode. COWI AS, Fredrikstad

NIVA foretok en miljøundersøkelse av Gjerdevatnet i Sømna kommune høsten 2008. Formålet var å vurdere status mht. tilgroing og mulige årsaker til denne, gi en enkel beskrivelse av eutrofisituasjonen, vurdere mulige effekter av en oppdyrking av arealer nær innsjøen og om dette ville kunne true verne­formålet med naturreservat. Resultatene viser at vannvegetasjonen i Gjerdevatn er i god status, og viser ingen eutrofi-belastning. De vann­kjemiske analysene støtter dette. En oppdyrking og drenering av myrområdet sør for Gjerdevatnet vil kunne føre til en økt tilførsel av finpartikler og fosfor. Dette vil gi økt tilgrunning, og muligheter for økt tilgroing. Det er viktig at de nye oppdyrkede arealene profileres slik at avrenningen samles opp og ledes bort i et åpent grøftesystem som så drenerer mot vest til tilløpsbekken. En bør velge bruks- og driftsmåter som minimaliserer erosjon og lekkasje av næringssalter. Det bør vurderes å etablere en sedimentfelle med våtmarksfiltre i tilløpsbekken til Gjerdevann nedstrøms de oppdyrkede arealene, for å fange opp partikler og næringssalter. Gjøres dette tror vi at en nydyrkning slik som planene foreligger vil kunne gjennomføres uten at miljøtilstanden endres vesentlig. Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdelingen