Search

Wold, L.C., Broch, T.B., Vistad, O.I., Selvaag, S.K., Gundersen, V. & H. Øian. 2022. Barn og unges organiserte friluftsliv. Hva fremmer gode opplevelser og varig deltagelse? NINA Rapport 2084. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten tar for seg ulike temaer knyttet til barn og unges organiserte deltagelse i friluftsliv i Norge. Den består av sju frittstående kapitler (inkl. innledning) som kan leses uavhengig av hverandre. Sammen vil kapitlene gi et komplementerende bilde av ulike sider ved barn og unges organiserte friluftsliv. Kapittel 2 er en litteraturstudie. Studien underbygger tidligere kunnskap om at deltagelse i organiserte aktiviteter i Norge har økt, og at også barns friluftsliv i større grad enn tidligere er preget av å være institusjonalisert. På tross av en økende deltagelse innen organiserte fritidstilbud, bærer fortsatt friluftslivet i Norge preg av å ha en ujevn representasjon av deltakere der mange ikke har like muligheter til å delta. I nyere litteratur fremheves spesielt familiens rolle som viktig for rekruttering og varig deltagelse i organiserte friluftslivsaktiviteter, og mangel på tid er fortsatt en av de vanlige grunnene til at unge ikke deltar i organiserte fritidsaktiviteter. For at barn og unge skal fortsette med friluftslivsaktiviteter påpeker litteraturen at barn og unge selv bør være delaktige i å påvirke og skape aktivitetene som tilbys. Det er viktig å ha søkelys på å utvikle ledere og støttespillere som bidrar til et trygt og godt sosialt miljø. Friluftsliv kan være et tilbud der ungdom er i aktivitet uten at det er krav til prestasjon eller resultater, og er unikt på den måten at det også favner ungdommer som faller utenfor organisert idrett. I kapittel 3 presenterer vi funn og refleksjoner fra vår deltakende observasjon i tre ulike organiserte grupper. Gruppene er anonymiserte. Vi observerte/samtalte ut fra tre spørsmål: Hvilke faktorer som ser ut til å gi 1) bedre trivsel i naturen og i gruppa? 2) læring og mulighet for å bygge ferdigheter? og 3) tettere naturkontakt og god naturopplevelse? Disse har vi prøvd å gi svar på også under bredere tematiske overskrifter som vi finner særlig relevante, for eksempel trygghet i gruppen, balansen mellom voksenstyring og fri lek, mestring, overnatting ute, bål og vann, og frafall og stabilitet. Rask etablering av sosial trygghet i en ny gruppe (mellom deltakerne, og deltaker/leder) er helt vesentlig; det betyr sterk voksenstyring i starten, for så å gi mer rom for fri lek. Denne tryggheten er også viktig for å kunne trives i natur som ikke er spesielt tilrettelagt, men som en må lære seg å bruke og oppleve. Da er tid til lek vesentlig, gjerne på eget initiativ. Innlagt læring fungerer best når det også må praktiseres, og en kan lykkes med avanserte oppgaver når deltakerne er «med på ambisjonen». Kapittel 4 bygger på intervjuer med 11 unge kvinner og menn som alle har deltatt i organisert friluftsliv over tid. Deres tilbakeblikk gir særlig innsikt i betydningen av det sosiale på tur, erfaringer med å delta på ferie-camper og overnattingsturer, så vel som å ha organisert friluftsliv som et fast innslag i hverdagen. I tillegg berøres rekruttering, eventuelle utfordringer og refleksjoner rundt hvordan aktivitetsledere vektet organiserte og uorganiserte aktiviteter. Med en gjennomsnittlig deltagelse på fem år, uttrykte de intervjuede at tiden med organisert friluftsliv hadde vært med på å forme dem gjennom ungdomsårene. Tilbakeblikket på egen deltagelse som intervjustudien gir, synliggjør behovet for grunnbevilgning til det organiserte friluftsliv. Kapittel 5 viser resultater fra intervjuer av nøkkelpersoner i foreninger og friluftsråd. Mye oppmerksomhet er rettet mot det som omtales som utsatte grupper eller grupper med utfordringer, og som i liten eller ingen grad har erfaring med friluftsliv. Det reflekteres rundt hvordan man skal kunne rekruttere utsatte grupper, hva man skal tilby, og viktige elementer for gjennomføring. Det å nå brukerne gjennom skole, barnehage og SFO fremstår som viktig, og det må samarbeid og infrastruktur må videreutvikles for å få til gode prosjekter. For eksempel bør det etableres en bedre organisatorisk infrastruktur for samarbeid mellom friluftsråd, foreninger og kommunale in-stanser. Informantene påpeker at det kan være vanskelig å få innpass i skolene. Delvis har dette å gjøre med stramme og rigide timeplaner. Skolens manglende interesse og liten politisk interesse for uteskole og uteaktiviteter i skoletiden i kommunene kan også være en utfordring. Ut fra tanken om at deltagelse i friluftsliv i stor grad er familiebasert, ble det lagt vekt på at man bør søke å rekruttere familier, og ikke bare barn/ungdommer. Med tanke på flerkulturell integrering kan familiefokus også gjøre sitt til at deltagelse i aktiviteter føles tryggere og mer akseptabelt. Digitalisering kan være et nyttig utgangspunkt for å utforme nye typer aktiviteter, eller for å tilføre allerede etablerte aktiviteter noe nytt. Kapittel 6 presenterer resultatene fra den nasjonale foreldreundersøkelsen som ble gjennomført i januar 2021. Utvalget (n=1002) har gjennomgående svært god representativitet for målpopulasjonen av omsorgspersoner med barn i alderen 6-19 år. Resultatene viser at både de voksne og barna gjennomgående er fornøyd med tilbudet som helhet og de enkelte arrangementene i regi av ulike friluftslivsorganisasjoner. De voksne nevner at den viktigste motivasjonen for å delta er at naturkontakt og utendørs lek er viktig for barnets utvikling. Rekrutteringen til friluftslivsorganisasjoner skjer hovedsakelig ved at man allerede vet om tilbudet eller har fått vite det gjennom venner/familie. Det viste seg at om lag 20 % av barna har vært med i en friluftslivsorganisasjon i mer enn 10 år. Når det gjelder frafall var det oftest barnet selv som bestemte seg for å slutte, og årsaken handlet oftest om manglende personlig motivasjon. Resultatene viser at deltagelse i friluftslivsorganisasjoner er i sterk konkurranse med andre organiserte aktiviteter, og annen fritidsbruk for barna Det siste er i stor grad knyttet til skjermaktiviteter. Kapittel 7 viser resultatene fra foreldreundersøkelsen (n=1002) som omhandler barns utendørslek og -opphold i perioden med nedstengning (mars-april 2020) og ti måneder ut i koronapandemien (januar 2021). De voksne rapporterte at en stor andel barn brukte nabolaget og naturområder langt mindre i begge periodene, sammenliknet med før pandemien. Vi fant noen interessante demografiske forskjeller, blant annet at de yngste barna (6-8 år) hadde mer tid til å leke og gå tur sammen i familien enn de eldre. Foreldrene rapporterer at barna savner å være fysisk aktive gjennom organiserte aktiviteter, og savner å treffe venner gjennom organiserte aktiviteter. Det er overveldende mange foreldre som mener barnet ikke har startet med en ny hobby/aktivitet i løpet av pandemien, men samtidig rapporterer foreldrene at de mener barnet deres har fått en roligere hverdag, er mer sammen med de voksne, er mindre sammen med venner og er langt mer aktive på sosiale medier og skjerm. Vi diskuterer hvilke implikasjoner disse funnene kan ha for barns deltagelse i organiserte aktiviteter når samfunnet åpner igjen. Wold, L.C., Broch, T.B., Vistad, O.I., Selvaag, S.K., Gundersen, V. & H. Øian. 2022. Children, adolescents and organized outdoor recreation. What promotes good experiences and lasting participation? NINA Rapport 2084. Norwegian Institute for Nature Research. This report deals with various issues tied to children and adolescents participation in organised outdoor recreation (OR) in Norway. It is organised in seven independent chapters that can be read separately. All together these chapters provides a broad picture of children and adolescents’ organised OR. The literature study in chapter 2 supports previous knowledge that participation in organized activities in Norway has increased, and that children's outdoor life is also increasingly institutionalized. Despite this increasing participation in organized leisure activities, outdoor recreation in Norway is still characterized by an uneven representation of participants, indicating inequities in opportunities to participate. In recent literature, the role of the family is particularly emphasized as important for recruitment and long-term participation in organized outdoor recreation activities, and lack of time is still one of the common reasons why children and adolescent do not participate in organized leisure activities. In order for children and adolescent to continue with outdoor recreation activities, the literature points out they should be more involved in influencing the activities offered. It is important to have a focus on developing leaders and supporters that contribute to a safe and good social environment. Outdoor recreation activities are unique in the sense that young people can engage in physical activities without focusing on performance or achievements. As such, they are inclusive in ways that organized sports are not. In chapter 3 we present findings and reflections from our participating observation in three (anonymized) organized OR groups. We used observation and conversations methods to answer three research questions: Which factors that seem to influence 1) well-being in nature and in the group? 2) learning and possibility to develop skills? and 3) closer contact with nature and positive nature experiences? We organised observations and findings according to themes such as confidence and emotional security in the group, balancing adult program and free playing, skills and mastering, outdoor sleeping, bonfire and water, and drop-out and stability. Rapid social integration and establishing mutual confidence in a new group (between participants, and participant/leader) is crucial; this requires a tight tailored social program in the beginning, followed up by more room for free playing. Emotional security is also vital for achieving well-being in undeveloped nature, an ‘arena’ that children must learn to use and to experience. For that purpose, free time for playing is crucial, preferably on the participants own initiative. Teaching/learning is most efficient when followed up by the opportunity to practice, and even advanced tasks/challenges can be successful when the participants agree on the “ambition of the task.” Chapter 4 is based on interviews with 11 young women and men who have all participated in organized outdoor life over time. Their retrospective reflections provide insight into the importance of the social aspect, experiences of participating in vacation camps and overnight trips, as well as having organized outdoor activities as a regular part of daily life. Recruitment, as well as reflections on challenges and on how activity leaders balanced organized and unorganized activities are also discussed. With an average participation of five years, the interviewees expressed that participating in organized outdoor activities shaped their lives as adolescents. The insights and experiences shared by the interviewees, highlights the need for public funding for organized outdoor life. Chapter 5 provides results from interviews conducted with stakeholders in outdoor recreation associations and outdoor councils. Much attention is paid to what are referred to as ethnic groups or groups with challenges, and who have little or no experience with outdoor recreation. It furthermore reflects on how to recruit ethnic groups, what to offer, and important elements for implementation for better recruiting and for keeping the children in the organization. Reaching users through schools, kindergartens and after-school clubs seems imperative, and cooperation, facilities and infrastructure must be further developed for good projects to be developed, for example to facilitate cooperation between outdoor councils, outdoor recreation associations and municipal bodies. The informants point out that it can be difficult to get access to the schools. In part, this has to do with tight and rigid school-schedules. The school's lack of interest for outdoor activities and little political interest for this in the municipalities can also be a challenge. Based on the idea that participation in outdoor recreation is largely family-based, it was emphasized that one should seek to recruit families, and not children/adolescent alone. From a multicultural viewpoint, a focus on families can also make participation in activities feel safer and more acceptable. Digitization can be a useful starting point for designing new types of activities, or for adding something new to already established activities. Chapter 6 presents the results from the national parent survey, conducted in January 2021. The sample (n = 1002) has a very good overall representativity for the target population of parents/caregivers of children aged 6-19 years. The results show that both the adults and the children are generally happy to take part in the arrangements in general, and also more special events. The adults report that the most important motivation for participating is that contact with nature and outdoor play are important for the child's physical and mental development. Recruitment to outdoor recreation organizations takes place mainly by already knowing about the offer or having learned about it through friends / family. It turned out that about 20 % of the children have been part of an outdoor recreation organization for more than 10 years. When it comes to dropouts, it was most often the children themselves who decided to quit, and the reason was most often related to lack of personal motivation. The results show that participation in outdoor recreation organizations is in strong competition with other organized activities, like different sports and cultural activities. Chapter 7 shows the results from the parent survey (n = 1002), which deals with children's outdoor play and stay in the period of shutdown (March-April 2020) and ten months into the pandemic (January 2021). The adults reported a large group of children who used the neighbourhood and natural areas far less in both periods studied, than before the pandemic. We found some interesting demographic differences, including that the youngest children (6-8 years) had more time to play and spent time with the family outside than the older ones. The parents reported that the children missed being physically active and missed meeting friends through organized activities. There were an overwhelming number of parents who believed that their children did not engage in a new hobby/activity during the pandemic. At the same time the parents believed their children had a calmer everyday life, spent more time together with adults and less with friends, and had a far higher level of activity on social media and screens. We discuss the implications of these findings for children's participation in organized activities when society get back to a normal situation.

Wold, L.C., Skår, M. og Øian, H. (2020). Barn og unges friluftsliv. NINA Rapport 1801. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten tar for seg ulike temaer knyttet til barn og unges deltakelse i friluftsliv i Norge. Den består av fire frittstående kapitler som kan leses uavhengig av hverandre. Sammen vil kapitlene gi et komplementerende bilde av ulike sider ved barn og unges friluftsliv. Kapittel 2 er en oppdatering av et kapittel om barn og unges friluftsliv fra en eksisterende rapport om friluftsliv i Norge skrevet i 2014. Kapittelet leses best i sammenheng med denne og oppsummerer kunnskapsstatus om barn og ungdoms friluftsliv anno 2019. Det peker også på korttids-trender for ungdomsgruppa. Et overordnet funn er at det mangler nasjonale kartleggingsundersøkelser om barns friluftsliv etter 2013. Når det gjelder ungdommen tyder tallene fra perioden 2011-2017 på at deltakelse i de tradisjonelle aktivitetene dels fortsatt er i tilbakegang, dels holder seg stabile. Unntaket er fotturer, hvor vi ser en økning for alle varianter (fjell, skog, kortere, lengre). Kapittel 3 viser hva eksisterende litteratur kan gi oss en pekepinn om, når det gjelder suksess i organiserte friluftslivsaktiviteter. Litteraturen legger vekt på betydningen av den direkte kontakten med natur som friluftsliv gir, og ikke minst barns frie lek i naturomgivelser. Det siste holdes for å være av stor betydning for barns utvikling i bred forstand; fysisk, kognitivt, emosjonelt og sosialt. I dagens samfunn gis barn i mindre grad tid til denne form for direkte naturkontakt. Av de viktigste barrierene finner vi urbanisering som reduserer grøntarealer og tilgjengeligheten, og endrede fritidsmønstre som innebærer at barn tilbringer mer tid innendørs og at deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter legger beslag på barnas fritid. Litteraturstudien viser at det viktig å gi barn anled-ning til å utforske naturen på egne premisser, uten for mye voksenorganisering. Samtidig er det viktig å ta i betraktning at en del barn har en familiebakgrunn som gjør at de er ukjente med naturtyper som f.eks. skog, og at de ikke nødvendigvis besitter en sterk egenmotivasjon for deltakelse. Kapittel 4 omhandler deltakelse i organisert friluftsliv. Dette arbeidet har tatt utgangspunkt i eksisterende nasjonale datasett og det er kjørt frekvenser som viser barn og ungdoms deltakelse i organisert friluftsliv, også sammenlignet med annen organisert fritidsaktivitet. Det ble også innhentet medlemsstatistikk om barn og unge fra en rekke Norske friluftslivsorganisasjoner. Kapitlet viser hvem som deltar når det gjelder kjønn, alder og geografi, samt hva slags type aktivitet de deltar i. Til sammen engasjerer de ti foreningene vi har fått data fra over 171 100 barn og unge (0-25/26 år) i friluftslivsaktivitet. Det utgjør 10,6 % av barne- og ungdomspopulasjonen. Tallene antyder at deltakelse avtar med alder og er størst i aldersgruppa 6-12 år. Foreningene engasjerer noe flere gutter enn jenter og Oslo er det fylket der relativt sett flest er med i en slik organisasjon (nesten 15 %). Kapittel 5 tar ytterligere for seg organiserte friluftslivsaktiviteter for barn og unge og viser resultater fra et kvalitativt feltarbeid. Gjennom deltakende observasjon forsøker studien å gi svar på hvilke fak-torer som påvirker graden av suksess når det gjelder gjennomføring og innhold på organiserte fri-luftslivstilbud. Studien finner at forhold ved tilbudet som innhold og aktiviteter, veilederrollen, organi-sering og tidsbruk, samt hvordan eventuelle læringssituasjoner er lagt opp, er viktige faktorer som påvirker suksess. Disse forholdene påvirker hva deltakerne får oppleve, graden av naturkontakt, det sosiale samspillet mellom deltakerne og hvor mye frilek eller fritid de får – alle forhold som igjen påvirker hvorvidt de har det moro og lystbetont, opplever natur eller har mulighet til å tilegne seg praktisk friluftslivsferdigheter. Kapitlet trekker til slutt opp noen viktige momenter til den praktiske gjennomføringen som kan bidra til å øke graden av suksess. Wold, L.C., Skår, M. and Øian, H. 2020. Children, adolescents and outdoor recreation. NINA Report 1801. Norwegian Institute for Nature Research. This report is about children, adolescents and outdoor recreation – “friluftsliv” – in Norway. The report contains four independent chapters, each focusing on different aspects of the topic. The chapters can be read separately. However, together they will offer a more comprehensive and full picture concerning both organized and unorganized outdoor recreation among children and adolescents. Chapter 2 is an update on issues described in a NINA-report from 2014, on outdoor recreation in the Norwegian population. This chapter updates the current status on what was summarized on children and adolescents’ participation in outdoor recreation until 2014. A main finding is that there is a lack of national surveys mapping children’s outdoor recreation after 2014. Concerning the adolescents, data from 2011-2017 implies that trends described prior to 2014 is still valid. Some “traditional” activities are still declining, while others remain stable. The only exception is hiking, which is increasing in all forms (irrespective of type of nature location and length). Chapter 3 presents results from a literature study on success factors - related to organized outdoor recreation activities. The examined literature emphasize the importance of the type of close nature contact provided through outdoor recreation, and the benefits gained through children’s free play in nature. The latter is especially valued, because of its perceived contribution to both emotional, physical, cognitive and social development in children. Today’s society gives limited time to such forms of direct nature contact. One of the most important barrier is urbanization, which mainly includes both reduction of green spaces and reduction of availability to such areas. Another barrier is changes in leisure time: today many children spend more time indoors and in organized activities. This review suggest that it is important to let children explore nature on their own terms, without too much adult interreference. However, family background seems to be an issue needing more attention, as many are not familiar with, or even possess an interest to participate in outdoor recreation. Chapter 4 focus on organized outdoor recreation activities. Participation in outdoor recreation activities in among children and adolescents is shown, and compared to participation in other forms of organized activities. Member statistic from many of the Norwegian outdoor recreation organizations is shown, and also types of activities, gender, age and geographical distributions. All together 171 100 children and adolescents aged 0-25/26 are members in one of the ten examined organizations. This amounts to 10,6% of the children/adolescent population. Data shows that participation declines with age, and that somewhat more boys than girls participate. Geographically, Oslo county engaged the highest proportion with nearly 15 %. Chapter 5 focus even more in-depth on organized outdoor recreation activities, and shows results from a qualitative fieldwork. Through participation in a selection of outdoor recreation offers, the study aimed to identify which factors contribute to success when it comes to organizing such offers. Findings indicate that factors concerning the offer itself, such as the activities, how they are organized and how time is being spent, how supervisors interpret their role and how learning situations are designed, are of importance. These factors determined what the participants will experience, how much nature contact they will have, the social interplay between them and how much free time and free play they are given. These factors will then influence how much fun participants have – which is the main goal – and in addition how much nature contact they will experience and whether they have the possibility to learn outdoor recreational skills. The chapter is summed up with some practical tips on how to organize outdoor recreational activities.

This literature review addresses studies of psychosocial outcomes for children and adolescents in planned lesbian and gay families. A systematic literature search detected 16 relevant studies published between the years 2010 and 2016. The studies were from the USA, the Netherlands, Israel and Italy. Of these, there were only one study that included children in planned gay families in the sample. The studies encompassed a total of 296 offspring raised in planned lesbian families, and 20 offspring in planned gay families (age range 3-18 years). By using questionnaires and interviews with lesbians and gay parents and/or their offspring, the studies examined outcomes regarding emotional function, behavioural adaptation, perceived stigmatization, relationships to peers, parent-child relationships, gender aspects and/or sexuality, school skills and substance use. Though experiencing stigmatization was a risk factor to emotional and behavioural adaption, offspring in planned lesbian families scored similar or better on most indicators of psychosocial function, compared to children in traditional heterosexual family contexts. The same holds for children in planned gay families, but more research should be done for this group. To the extent that studies found differences between offspring in planned lesbian families and children with heterosexual parents, this was usually in favour of children in planned lesbian families. However, the studies have methodological weaknesses in terms of selection and information sources. This will be discussed in more detail. Denne litteraturgjennomgangen tar for seg studier av psykososiale utfall for barn og ungdom fra planlagte lesbiske og homofile familier. Ved hjelp av systematisk litteratursøk fant jeg 16 aktuelle studier publisert mellom år 2010 og 2016. Studiene var fra USA, Nederland, Israel og Italia. Av disse var det kun én studie som inkluderte barn fra planlagte homofile familier i utvalget. Studiene har tilsammen studert 296 barn og ungdom fra planlagte lesbiske familier, og 20 barn fra planlagte homofile familier (alder: 3-18 år). Ved hjelp av spørreskjemaer og intervjuer med lesbiske og homofile foreldre og/eller deres barn, har studiene undersøkt utfall vedrørende emosjonell fungering, atferdsmessig tilpasning, opplevd stigmatisering, relasjoner til jevnaldrende, forelder-barn-relasjonen, aspekter ved kjønn og/eller seksualitet, skoleferdigheter og rusmiddelbruk. På tross av at opplevd stigmatisering var en risikofaktor for emosjonell og atferdsmessig tilpasning, skåret barn og ungdom fra planlagte lesbiske familier likt eller bedre på de fleste indikatorer for psykososial fungering sammenlignet med barn fra tradisjonelle heterofile familier. Det samme gjaldt for barn fra planlagte homofile familier, men det er behov for mer forskning på denne gruppen. I den grad studiene fant forskjeller mellom barn/ungdom fra planlagte lesbiske familier og jevnaldrende med heterofile foreldre, var dette oftest i favør av førstnevnte gruppe. Studiene har imidlertid metodiske svakheter med hensyn til utvalg og informasjonskilder. Dette vil bli nærmere diskutert. Hovedoppgave psykologprogrammet PROPSY317

Norges musikkhøgskole. Masteroppgave. Musikkterapi Summary - The aim of the present study is to explore themes related to music therapy, children and young people and mental health. A qualitative, hermeneutic-phenomenological approach and semi-structured interviews with four music therapists, seeks to answer the research question What kind of position does self-esteem and sense of self hold in music therapy practice promoting childrens and young people´s mental health? The procedure chosen for the analysis is Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). The results of the analysis shows that self-esteem and a sense of self can relate to music therapy, children and young people's mental helath in three main categories; Identity, Music therapy practice and Selfesteem/ sense of self, and seven ground categories: a place to feel free, mastery, social aspects, relationship, goals and working methods, change and coping. From a salutogenetic point of view, these categories have been discussed up against theories mostly from the field of music therapy and developmental psychology. - - Keywords: Self-esteem, sense of self, self-agency, mental health, children, adolescents, young people, music therapy, music. Sammendrag - Denne studien setter fokus på temaer knyttet til musikkterapi, barn og unge og psykisk helse. Gjennom en kvalitativ, hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming og halvstrukturerte intervjuer med fire musikkterapeuter søker den å besvare problemstillingen Hvilken plass har selvfølelse i musikkterapeuters arbeid med å styrke barn og unges psykiske helse? Analyseprosedyren som er brukt, har elementer fra hermeneutikk og fenomenologi, og kalles Interpretativ Phenomenological Analysis (IPA). Resultatene av denne analysen viste at selvfølelse kan knyttes til musikkterapi og barn og unges psykiske helse gjennom tre hovedkategorier og syv grunnkategorier. Hovedkategorien Identitet har grunnkategoriene fristed, mestring, sosiale aspekter, hovedkategorien Musikkterapi i praksis har relasjon, mål og arbeidsmåter som underkategorier, og Selvfølelse har grunnkategoriene endring og livsmestring. Ut i fra en salutogenetisk helseforståelse har kategoriene blitt drøftet opp i mot teorier hovedsakelig fra musikkterapi og utviklingspsykologi. - - Emneord: Selvfølelse, selvaktelse, selvfornemmelse, selv-agens, psykisk helse, barn, ungdom, unge, musikkterapi, musikk.

Masteroppgave i samfunnsarbeid Bakgrunn/Hensikt: Samfunnsarbeid innebærer å undersøke og påvirke mulighetsbetingelser for sosial deltakelse. Mange pasienter innlagt i en intensivavdeling har nære relasjoner til barn og unge. Dette prosjektets hensikt var å undersøke mulighetsbetingelser for barn og unges sosiale deltakelse som nærstående på en intensivavdeling. Metode: Kvalitativ, hermeneutisk studie der empiri fra minnearbeid, fortellinger og fokusgrupper gir indirekte tilgang til å utforske hemmende og fremmende muligheter for deltakelse. Materialet er analysert ved en hermeneutisk tilnærming, der empiri er tolket som dialog med tekst, og syntetisert i tema. Resultater og diskusjon: Funnene kan samles under temaene a) Å komme på besøk? b) Det første møte c) Barn og unges tilstedeværelse på intensiv, og d) Venner, - de nye nærstående? Mulighetsbetingelser for deltakelse handler om tid og mulighet til å komme, samtale og bli kjent, og forklare ting den enkelte lurer på. Derfor vektlegges relasjonelle aspekter som tillit, forberedelse og involvering. Strukturelle betingelser inkluderer mulighet til å bevege seg i avdelingen, gå til og fra rommet, eller være på pårørenderommet. Konklusjon og videre forskning: Studien viser at sykepleierne oppfordrer til deltakelse, spesielt når foreldre eller søsken er pasient. Når ungdom innlegges kommer jevnaldrende venner på eget initiativ. Studiens viktigste bidrag til samfunnsarbeid er “de nye nærstående”, altså venner som ønsker å delta ved at de kommer til avdelingen. Videre forskning bør se direkte på barn og unges perspektiver for å forstå hvilke faktorer som hemmer eller fremmer deres mulighet for deltakelse på denne arenaen som nærstående. Title: How do Critical Care nurses engage with children and adolescent that visit the Intensive Care Unit (ICU)? Children and Adolescents` conditions for social participation in an ICU. Master Thesis in Community Work, Bergen University College, Tone Johnsgaard Objective: Community work involves examining opportunities and influencing conditions for social participation. Many intensive care patients have relations to children and/or adolescents that are of great significance to them. The study examined opportunities for social participation by children and adolescents when persons of significance are in an ICU. Method: Qualitative, hermeneutic study, where the empirical material collected from memory work, narrative and focus groups offer indirect access to explore factors inhibiting and enchancing opportunities for participation. A hermeneutic approach, interpreting the text in a dialogue with the text, questions were posed to the text and led to synthesized themes. Results: Four themes were identified; a) Coming for a visit? b) The first meeting c) Prescence on the ICU, and d) Friends – a new significant other? Opportunities for participation of individuals depend on openings to talk, being there for dialogue, getting aquainted and being able to attend to the individuals concerns. Trust, preparation and involvement are important relational conditions. Structural conditions include opportunity to move around within the ward, access to the patient room, and/or a sheltered family room. Conclusion and further research: The findings from this study show that ICU nurses encourage participation, particularly when parents or siblings are patients. When adolescents are admitted, friends often visit on their own initiative. The studys new important contribution to community work is how “the new related”, meaning friends, want to participate through their prescence. Further research should examine children and adolescent` perspectives through their own voice, to understand further factors that inhibit or promote opportunities for participation in the ICU

Relational changes takes place during adolescence, and there is a tendency to decreased life satisfaction compared to childhood. Percieved emotional support is the support resource with the strongest link to factors relevant to high life satisfaction, such as percieved self-worth and belonging. Our purpose was to investigate the degree to which percieved emotional support from parents and best friends have an impact on life satisfaction, and to which degree there are age and gender differences. Our sample consists of Norwegian 11 and 15 year olds (n = 3024) and our data is collected from the HEVAS-investigation 2009/2010. Our results clearly show that percieved emotional support from parents and best friends have an impact on the life satisfaction. Support from parents was found to have the strongest impact. Percieved emotional support was also found to have greater impact on the life satisfaction of 15 year olds, and a greater impact was also found in girls. When controlling for socioeconomic status, we found an interaction between the two different sources of support. We conclude that percieved emotional support has great importance for young children and adolescence, measured by their level of life satisfaction. Future research and health policy should consider health promoting interventions amongst adolescents, and be considerate of the hightened risk of lowered life satisfaction from low levels of percieved emotional support found in girls. I ungdomsalder skjer det mange store endringer i den unges liv. Det er observert en tendens til at ungdom generelt opplever mindre tilfredshet med livet enn tidligere, og ungdommens nære relasjoner endrer seg. Opplevd emosjonell støtte er funnet å være den formen for støtte som har sterkest sammenheng med faktorer som er viktige for livstilfredshet, som opplevelse av egenverdi og tilhørighet. Oppgavens hensikt er å utforske hvilken betydning opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn har for livstilfredshet, og om det foreligger alders- og kjønnsforskjeller. Utvalget består av norske elever i alderen 11 og 15 år (n = 3024), og datamaterialet er hentet fra HEVAS-undersøkelsen 2009/2010. Resultatene viser at opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn har vesentlig betydning for elevenes livstilfredshet. Støtte fra foreldre hadde en større betydning enn støtte fra bestevenn. Opplevd emosjonell støtte ble funnet å ha noe større betydning for livstilfredshet hos 15-åringene, og en større betydning hos jentene. Ved kontrollering for sosioøkonomisk status ble det funnet interaksjon mellom foreldrestøtte og støtte fra bestevenn. Vi konkluderer med at opplevd emosjonell støtte fra foreldre og bestevenn er av stor betydning for barn og ungdom, målt ved grad av livstilfredshet. Videre forskning og intervensjoner bør vektlegge helsefremmende intervensjoner hos ungdom, og samtidig være klar over at jenter kan ha en økt risiko for nedsatt livstilfredshet ved lav opplevd støtte. PSYK300 PRPSYK

Introduktion til temanummer om unges sundhed og sygdom. Kort artikel, skrevet som gæsteredaktør, der sætter temaet i perspektiv og beskriver tidsskriftets forskellige artikler.

På finansloven er der afsat midler til at finansiere undersøgelser, udredning, monitorering mv. ved offentlige forskningsinstitutioner af betydning for Fødevareministeriets myndighedsvaretagelse af fødevareområdet. Denne rapport er udarbejdet fra ultimo juli til november 2009, som en videnssyntese, udbudt af Fødevarestyrelsen juni 2009. Målet med videnssyntesen er at identificere, hvilke oplysningsindsatser, kampagneformer og interventioner, der motiverer til adfærdsændringer på livsstilsområderne sund mad og fysisk aktivitet. Videnssyntesen beskriver internationale og i relevant omfang nationale erfaringer med at skabe adfærdsændringer hos unge, mænd og mindre ressource stærke. Resultaterne fra projektet skal understøtte, målrette og kvalificere Fødevareministeriets indsatser om sund mad og fysisk aktivitet og derved øge danskernes motivation for at forbedre livsstilsvaner. Undersøgelsen er primært udformet som et litteraturstudie og henvender sig til politiske og strategiske beslutningstagere.Baggrunden for undersøgelsen er en erkendelse af, at forkert kost og fysisk inaktivitet øger forekomsten af kroniske sygdomme og forringer livskvaliteten for mange mennesker og at spændet mellem befolkningens viden og adfærd er stort. Samtidig har forekomst af overvægt og livsstilssygdom en social slagside. Personer med kort uddannelse og begrænsede socioøkonomiske ressourcer lever kortere og har flere år med sygdom end personer med lang uddannelse og bedre socioøkonomisk status. Der er derfor behov for mere viden om, hvad der skaber forandring hos de grupper, der har det største behov."Rapporten udgår fra Forskningscenter for Forebyggelse og Sundhed (FCFS) under Region Hovedstaden. Camilla Berg Christensen har foretaget den systematiske litteratursøgning og Ulla Toft har fungeret som projektleder. Rapporten er udarbejdet i et tæt samarbejde mellem forskere fra FCFS og forskere fra Institut for Pædagogik på Danmarks Pædagogiske Universitetsskole under Århus Universitet samt Sundhedsfremme & Forebyggelse Center for Folkesundhed under Region Midtjylland og FDB.Hovedfokus i rapporten er tiltag rettet mod kostvaner, men fysisk aktivitet indgår også som en væsentlig del. "Tiltag" er i udbuddet defineret som "oplysningsindsatser og kampagneformer samt interventioner til at skabe sunde rammer/fremme tilgængeligheden og indtagelse af sund mad". Fødevarestyrelsen har i udbudet valgt, at der skal lægges særlig vægt på forandring af livsstil i gruppen af unge, de mindre ressourcestærke samt mænd. Der er således gennemført en systematisk litteratursøgning af indsatser rettet specifikt mod unge, mænd og mindre ressourcestærke. Der udelukkende inkluderet interventioner som indeholder en form for kostintervention (med eller uden intervention overfor fysisk aktivitet). Rapporten fokuserer på interventionsforskningen. Den videnskabelige litteratur på dette område stammer primært fra international forskning. Vi inddrager dog også evalueringer af nationale indsatser, hvis indsatsen er dokumenteret og evalueringen af rimelig kvalitet. Da interventions- og implementeringsforskning er påvirket af de lokale sociale, økonomiske og kulturelle forhold, vil det ikke altid være muligt at overføre resultater umiddelbart til en dansk kontekst. Det vil således være nødvendigt at analysere aktuelle sociale og kulturelle forhold samt politiske muligheder. Dette ligger udenfor denne rapport. I vores gennemgang af interventionsstudier har vi været særligt fokuserede på hvilke faktorer, som den enkelte intervention bygger på. Det vil sige faktorer af betydning for forandring. Rapporten er struktureret med to overordnede kapitler, som har til formål at give læseren et generelt overblik over strategier til at fremme sundere kostvaner og øget fysisk aktivitet i befolkningen. Dernæst følger tre kapitler som indeholder en systematisk litteraturgennemgang af kost- og motionsindsatser rettet specifikt mod henholdsvis unge, mænd og mindre ressourcestærke. Rapporten afsluttes med en samlet konklusion og anbefalinger for fremtidige indsatser på kost og fysisk aktivitetsområdet.

Purpose - This study explores perceptions of healthy/unhealthy eating, and perceptions of various socializing agents encouraging healthy eating, amongst Chinese adolescents. Design/methodology/approach - A survey was conducted of 152 seven, eighth and ninth grade Hong Kong students. A structured questionnaire with closed-ended questions was distributed in three public secondary schools. Findings - Results showed that respondents frequently ate out with friends and frequently consumed a range of relatively unhealthy food (candies, chips, and soft drinks). They perceived that a balanced diet and eating at a regular time were the most important attributes of healthy eating. In terms of situational influences on their consumption, respondents most likely ate unhealthy food at parties, when eating out or with friends. They most likely ate healthy food at home and when they were sick. Looking at socializing agents, respondents claimed that parents and government publicity asked them to eat healthy food more often than teachers or friends. Parents were also perceived as being the most effective source in encouraging them to eat healthy food. In terms of alternative advertising appeals discouraging unhealthy eating, respondents considered news and fear appeals the most effective, while popularity and achievement appeals were considered relatively less effective. Research limitations/implications - The respondents were chosen from three secondary schools (two co-ed schools and one school for boys). These three schools may not be representative of all schools in Hong Kong or elsewhere, thus limiting the generalizabilty of the findings. Practical implications - The study can serve as a guideline for social services marketing professionals targeting adolescents. Looking at the findings in relation to socializing agents, social services marketers can consider influencing the adolescents eating habits through the parents. As government publicity was perceived as a relatively weak socializing agent, there is a need to review health education materials targeting adolescents. Looking at the findings in relation to different advertising appeals discouraging unhealthy eating, news and fear appeals should be considered, as these were considered relatively more likable and effective than other types of appeals. Originality/value - This paper offers insights into designing communication strategies for adolescents. It is original in that it focuses on adolescents, and explores the perceptions of various socializing agents influencing healthy eating. Purpose - This study explores perceptions of healthy/unhealthy eating, and perceptions of various socializing agents encouraging healthy eating, amongst Chinese adolescents. Design/methodology/approach - A survey was conducted of 152 seven, eighth and ninth grade Hong Kong students. A structured questionnaire with closed-ended questions was distributed in three public secondary schools. Findings - Results showed that respondents frequently ate out with friends and frequently consumed a range of relatively unhealthy food (candies, chips, and soft drinks). They perceived that a balanced diet and eating at a regular time were the most important attributes of healthy eating. In terms of situational influences on their consumption, respondents most likely ate unhealthy food at parties, when eating out or with friends. They most likely ate healthy food at home and when they were sick. Looking at socializing agents, respondents claimed that parents and government publicity asked them to eat healthy food more often than teachers or friends. Parents were also perceived as being the most effective source in encouraging them to eat healthy food. In terms of alternative advertising appeals discouraging unhealthy eating, respondents considered news and fear appeals the most effective, while popularity and achievement appeals were considered relatively less effective. Research limitations/implications - The respondents were chosen from three secondary schools (two co-ed schools and one school for boys). These three schools may not be representative of all schools in Hong Kong or elsewhere, thus limiting the generalizabilty of the findings. Practical implications - The study can serve as a guideline for social services marketing professionals targeting adolescents. Looking at the findings in relation to socializing agents, social services marketers can consider influencing the adolescents eating habits through the parents. As government publicity was perceived as a relatively weak socializing agent, there is a need to review health education materials targeting adolescents. Looking at the findings in relation to different advertising appeals discouraging unhealthy eating, news and fear appeals should be considered, as these were considered relatively more likable and effective than other types of appeals. Originality/value - This paper offers insights into designing communication strategies for adolescents. It is original in that it focuses on adolescents, and explores the perceptions of various socializing agents influencing healthy eating.

Purpose - The purpose of this paper is to explore Chinese adolescents' perceptions of healthy eating, their perceptions of various socializing agents shaping their eating habits, and their opinions about various regulatory measures which might be imposed to encourage healthy eating.Design/methodology/approach - Four focus group interview sessions were conducted with 22 eighth and ninth grade adolescents (aged 13 to 15) in Hong Kong. Findings - The participants perceived a balanced diet and regular meal times as the most important attributes of healthy eating. Participants were most likely to eat unhealthy food at parties, during festivals, and when socializing. They reported that mothers and teachers often advise them to eat healthy foods. They felt that banning the sale of soft drinks in schools and at sports centers and/or increasing the price of soft drinks might discourage their consumption, but felt that banning soft drink advertisements and/or making free drinking water more available would be ineffective.Research limitations/implications - The interviewees were mostly from low to middle income families. They may not be representative of all adolescents in Hong Kong or elsewhere, thus limiting the generalisabilty of the findings.Originality/value - The study serves as a guideline for social services marketing professionals targeting adolescents. Social services marketers might consider influencing adolescents' eating habits through the parents and school teachers. Restricting selling of soft drinks at schools and sports centers and increasing the price of soft drinks should be considered, as these were considered relatively more effective than other measures. Seven testable hypotheses are proposed to guide further research. Purpose - The purpose of this paper is to explore Chinese adolescents' perceptions of healthy eating, their perceptions of various socializing agents shaping their eating habits, and their opinions about various regulatory measures which might be imposed to encourage healthy eating.Design/methodology/approach - Four focus group interview sessions were conducted with 22 eighth and ninth grade adolescents (aged 13 to 15) in Hong Kong. Findings - The participants perceived a balanced diet and regular meal times as the most important attributes of healthy eating. Participants were most likely to eat unhealthy food at parties, during festivals, and when socializing. They reported that mothers and teachers often advise them to eat healthy foods. They felt that banning the sale of soft drinks in schools and at sports centers and/or increasing the price of soft drinks might discourage their consumption, but felt that banning soft drink advertisements and/or making free drinking water more available would be ineffective.Research limitations/implications - The interviewees were mostly from low to middle income families. They may not be representative of all adolescents in Hong Kong or elsewhere, thus limiting the generalisabilty of the findings.Originality/value - The study serves as a guideline for social services marketing professionals targeting adolescents. Social services marketers might consider influencing adolescents' eating habits through the parents and school teachers. Restricting selling of soft drinks at schools and sports centers and increasing the price of soft drinks should be considered, as these were considered relatively more effective than other measures. Seven testable hypotheses are proposed to guide further research.

Unges jobønsker er ikke glamourøse. Drengenes toptre er mekaniker, kok og tømrer, mens pigerne drømmer om at blive læge, advokat og designer. Udgivelsesdato: 01.03