Search

Stadig flere unge mottar uføretrygd. Vi belyser mulige årsaker ved å studere de unge uføres kontakt med helsetjenesten, skole og arbeidsliv i årene før de innvilges uføretrygd. Vi viser at det har blitt flere unge uføre med utviklingshemming, autisme, angst-, depresjons- og atferdslidelser. De unge uføres skoleprestasjoner har blitt svakere over tid, ved at færre fullfører grunnskolen med karaktergrunnlag og færre fullfører videregående. Deres arbeidsdeltakelse i årene før de innvilges uføretrygd har også blitt svekket. Vi konkluderer med at den økte tilstrømningen til uføretrygd ikke alene kan forklares av et mer krevende arbeidsliv, men må tilskrives faktorer som treffer de unge gjennom oppveksten.

Det er økende tilstrømning til uføretrygd, særlig blant unge. Vi drøfter mulige årsaker til dette, og reiser spørsmål om vi har for lett for å ty til en sykdomsforståelse av de personlige utfordringene mange ungdommer møter. Vi studerer hvordan geografisk variasjon i sannsynligheten for å bli diagnostisert med et psykisk helseproblem samvarierer med ungdoms skoleresultater og senere suksess i arbeidslivet. Resultatene tyder på at stor grad av sykdomsorientering henger sammen med dårligere resultater i grunnskolen, lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning, høyere sannsynlighet for senere mottak av helserelatert trygdeytelse og lavere inntekt gjennom eget arbeid.

Denne artikkelen beskriver hvordan unge voksne med psykiske lidelser erfarer det å være i arbeidsavklaringsprosesser i Nav, og undersøker hvordan institusjonelle ordninger innvirker på de unges opplevelse av mestring i hverdagslivet. Navs vektlegging av at «alt skal prøves» for å få denne gruppen unge i arbeid, kan bidra til å forlenge disse prosessene. Varighet og avklaringsprosessens uforutsigbarhet ser samlet ut til å ha negativ innvirkning på de unges hverdagsliv og mestring.