Search

I artikkelen analyserer jeg den medisinske kontroversen om filleristing i Norge, slik den har blitt formidlet igjennom innlegg og artikler i faglige tidsskrifter i perioden 2018–2022. Det var i mange år faglig konsensus om diagnosen filleristing, og det preget også den rettsmedisinske praksisen i disse sakene. Et innlegg av nevrokirurgen Knut Wester i 2018, der han etterlyste vitenskapelig holdbar dokumentasjon for å stille diagnosen, ble utgangspunkt for en kontrovers der både leger og jurister var involvert. Datamaterialet er analysert med utgangspunkt i det samfunnsvitenskapelige feltet «Teknologi- vitenskapsstudier» (STS). Analysen viser at kontroversen ikke handler om god eller dårlig vitenskapelig kvalitet, men kan snarere forstås som to ulike faglige innramminger av filleristingsdiagnosen: en «spesialisert triaderamme» og en «tverrfaglig klinisk ramme». Disse innrammingene synliggjør de ulike medisinske ekspertenes vitenskapssyn og betydningen av kliniske undersøkelser og illustrerer også deres rolleforståelse som eksperter i retten. Analysen konkluderer med at begge partene i kontroversen formidler «sosiomedisinsk» kunnskap på tross av at de betrakter kunnskapsgrunnlaget ulikt. Ambisjonen med artikkelen er å bidra til kunnskap om innholdet i de faglige diskusjonene om filleristing og på den måten gi både ekspertene og rettens aktører et innblikk i vitenskapsteoretiske utfordringer.

Sammendrag Blir befolkningens holdninger til å gi ubetalte frivillige en større rolle i eldreomsorgen påvirket av hvordan det argumenteres om mulige konsekvenser av en slik politikk? Mens tidligere forskning har diskutert ulike dilemma ved å involvere frivillig sektor, gir en survey-eksperimentell tilnærming mulighet til å avdekke hvilke argumenter som påvirker innbyggernes holdninger til slik involvering. Vi har undersøkt om befolkningens aksept for å øke innslaget av ubetalte frivillige i kommunens eldreomsorg er avhengig av argumentasjonen. Spørsmålet ble undersøkt med et surveyeksperiment gjennomført i 2019. Respondentene ble spurt om flere oppgaver i eldreomsorgen bør utføres av ubetalte frivillige, og spørsmålet ble koblet til fire ulike argument: a) økonomi (begrense økte kommunale utgifter), b) rekruttering (tilgang på helsefaglig personell), c) supplement (et utvidet tjenestetilbud), og d) ulikhet i tjenestetilbudet (muligheten for større forskjeller kommunene imellom i tjenestene til eldre). Vi finner at måten politikk begrunnes på, har betydning for innbyggernes oppslutning. Argument knyttet til ulikhet, og til en viss grad også økonomi, gjør respondenter mer negative til slik involvering, mens argument om supplement øker tilbøyeligheten til å godta en større rolle for frivillige i norsk eldreomsorg. Befolkningen synes altså å være skeptiske til økonomi- og bærekraftargumentet for økt frivillighet, i motsetning til den gjennomgående positive vurderingen vi finner i offentlige dokumenter. Videre har et knapt flertall en skeptisk grunnholdning til å overføre ansvar og oppgaver til frivillige i eldreomsorgen.

Copyright of Sosiologisk tidsskrift is the property of H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)