Search

When governments regulate externalities, they inevitably create, modify or reassign property rights. Although these rights have important distributional implications, they are rarely at the center of economic evaluations of policy instrument choice, where the main focus is on allocative efficiency. This is problematic for two reasons. First, the allocation of rights may not receive the attention it deserves, and decisions about rights and more technical policy advice are easily mixed up. The second reason is a circularity problem: proposed (Pareto) efficient regulations modify the same property rights that determine what economists identify as an efficient environmental target. To avoid these difficulties, we propose a perspective in regulation that brings the allocation of rights to the front. We classify basic regulatory options based on how rights are allocated between polluters and potential victims and across income groups and we outline how these options may be implemented through choice of policy instruments. We then propose a regulatory procedure that takes the interdependence of rights and environmental targets into account. Based on this analysis, we discuss the potential of a rights-centered approach for designing environmental policies with desirable distributional outcomes and assumptions about the rights to environmental resources.

Denne rapporten gir en oversikt over noen deskriptive resultater fra fire spørreundersøkelser gjort i prosjektet ACT (‘From targets to action: public responses to climate policy instruments’) som er finansiert av Norges forskningsråd. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2022, mens CICEROs klimaundersøkelse fortsetter. Mange av spørsmålene i undersøkelsen presenteres ikke her, men vies grundigere analyser i publiserte og kommende vitenskapelige artikler. Tallene som presenteres i denne rapporten gir oss et bilde av hva nordmenn mener om klimaendringer, klimapolitikk og eget ansvar. Oppsummert viser tallene stor grad av stabilitet over tid, med noen unntak, og mønstrene i forskjeller mellom grupper er også relativt stabile.

These documents correspond to Chapter 2 of the IPBES methodological assessment of the diverse values and valuation of nature and its supplementary material., Suggested citation: Anderson, C.B., Athayde, S., Raymond, C.M., Vatn, A., Arias, P., Gould, R.K., Kenter, J., Muraca, B., Sachdeva, S., Samakov, A., Zent, E., Lenzi, D., Murali, R., Amin, A., and Cantú-Fernández, M. (2022). Chapter 2: Conceptualizing the diverse values of nature and their contributions to people. In: Methodological Assessment Report on the Diverse Values and Valuation of Nature of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. Balvanera, P., Pascual, U., Christie, M., Baptiste, B., and González-Jiménez, D. (eds). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.6493134

These documents correspond to Chapter 1 of the IPBES methodological assessment of the diverse values and valuation of nature and its supplementary material., Suggested citation: Balvanera, P., Pascual, U., Christie, M., Baptiste, B., Lliso, B., Monroy, A.S., Guibrunet, L., Anderson, C.B., Athayde, S., Barton, D.N., Chaplin-Kramer, R., Jacobs, S., Kelemen, E., Kumar, R., Lazos, E., Martin, A., Mwampamba, T.H., Nakangu, B., O'Farrell, P., Raymond, C.M., Subramanian, S.M., Termansen, M., Van Noordwijk, M., Vatn, A., Contreras, V., and González-Jiménez, D. (2022). Chapter 1: The role of the values of nature and valuation for addressing the biodiversity crisis and navigating towards more just and sustainable futures. In: Methodological Assessment Report on the Diverse Values and Valuation of Nature of the Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services. P. Balvanera, U. Pascual, C. Michael, B. Baptiste, and D. González-Jiménez (eds.). IPBES secretariat, Bonn, Germany. https://doi.org/10.5281/zenodo.6418971

Denne rapporten er en delrapport fra prosjektet ACT (‘From targets to action: public responses to climate policy instruments’) som er finansiert av Norges forskningsråd. Formålet med dette forskningsprosjektet er å gi råd til beslutningstakere om virkemidler som kan støtte overgangen til lavutslippssamfunnet. Prosjektet har som et av flere mål å etablere en forskningsbasert tidsseriedatabase (CICEROs klimaundersøkelse) over nordmenns oppfatninger, holdninger, normer og adferd som er relevante for omstillingen til et lavutslippssamfunn. Denne rapporten gir en oversikt over noen deskriptive resultater fra to spørreundersøkelser gjort i prosjektet. Prosjektet ferdigstilles i løpet av 2021, mens CICEROs klimaundersøkelse fortsetter. Mange av spørsmålene som er dekket, presenteres ikke her, men vies grundigere analyser i kommende publiseringer. Tallene som presenteres gir oss et bilde av hva nordmenn mener om klimaendringer, klimapolitikk og eget ansvar. Et stort flertall av befolkningen mener klimaendringer skjer, at det har negative konsekvenser, og at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. Majoriteten mener også at de selv har et ansvar for å kutte egne utslipp. Videre er det et stort flertall som anser at alle sektorer og aktører har et ansvar for at utslipp reduseres, og at ikke andre land må kutte i større grad enn Norge. Samtidig viser tallene langt fra noen entydig retning i hva befolkningen mener konkret bør gjøres for å redusere utslipp, både på individuelt nivå og når det gjelder politikk. Unge under 30 år skiller seg ut fra resten av befolkningen. De er mer klimabekymret, de har oppfatninger som i større grad stemmer med klimaforskningen, og de er mer positive til virkemidler og politikk for utslippskutt. Oppsummert peker tallene i retning av at det finnes et stort rom for lederskap, på alle nivå.

Reduced emissions from deforestation and forest degradation (REDD +) has been seen as an important element in future climate policies. This paper analyzes the establishment of a REDD + pilot project in Kilosa district, Tanzania. It documents changes in organizations and institutions for land management undertaken to enable villagers to produce and sell stored carbon. Moreover, it evaluates the legitimacy both of the process of introducing REDD + and the outcomes in the form of new governance structures. We find that establishing tradable carbon is demanding. In fact, no carbon has yet been sold. We observe that while the Kilosa REDD + pilot managed to engage local communities to a rather unusual extent, the case also showed that introducing REDD + ‘on the ground’ faces several challenges regarding legitimacy.