Search

Hensikten med denne artikkelen er å tilføre erfaring om samskaping fra et prosjekt i høyere utdanning, hvor målet var utvikling av digitale emner innen fagområdet seksuell helse. Observasjoner av prosjektmøter ble analysert i en tematisk analyse. Kjennetegn ved prosjektet som ledelsesforankret fremkom ved at det ble stilt forventninger til deltakere om at de skulle jobbe for felles mål i prosjektet. Resultatene viste at samskapingsprosessen var kjennetegnet av kompetanse- og informasjonsdeling mellom deltakerne. Prosessen var i tillegg preget av posisjonering, i den forstand at ulike faglige forutsetninger blant deltakerne gav grunnlag for gjentakende diskusjoner om forståelse og anvendelse av ulike teoretiske perspektiver og begreper. Faglige særinteresser og erfaringer påvirket ledelse og distribusjon av makt i samskaping både i prosjektledergruppemøtene og i referansegruppemøtene. Videre belyser resultater behov for åpen kommunikasjon, felles mål og klare forventninger til deltakelse. Resultatene tyder på at samskaping i utvikling av høyere utdanning kan være krevende for både ledelse og deltakere, men at det samtidig muligheter til å ivareta kunnskapsbasert kvalitetsutvikling i lys av behov i praksisfeltet.

Investigative interviews of people with severe mental illness are potentially challenging for police interviewers. The purpose of the study was to explore how police interviewers respond to interviewees’ expressions of reticence to maintain rapport. To reach our research aims, we studied transcripts of all police interviews with adult victims with a mental illness classified as vulnerable and conducted at Barnahus (Children’s House) in Norway between 2015 and 2017. The final sample consisted of nine transcriptions from real-life investigative interviews with six female alleged victims of sexual abuse. A thematic analysis of the transcripts showed that the police interviewers responded to reticence in three main ways: by acknowledging the interviewee’s state, encouraging and showing concern and addressing the interviewee’s needs. We discuss the findings in relation to current protocols for investigative interviewing and provide suggestions for further research.

Background Although people with disabilities are more exposed to violence and sexual abuse, research on the judicial process in such cases is still lacking. This study uses crime statistics to describe this phenomenon. Method A national sample from the National Criminal Investigation Service in Norway was analysed for the period October 2015 to December 2017. Results The total number of alleged victims was 175, across 74 cases. The majority of the victims (71.2%) were females, subjected to a sexual offence. Overall, 30% of all cases led to a penal sanction. Conclusion The study shows a preponderance of sexual offences against females with disabilities and few cases comprise violence. Relatively, few cases involve violations against children with disabilities. This might suggest an underreporting of such criminal acts. The knowledge of potential reasons why violent crime and offences against children with disabilities are absent from the data registry needs to be strengthened.