Search

Objective: Psychotherapists differ notably in the outcomes their patients achieve, and the characteristics that may explain these differences have attracted increasing interest. We systematically review studies on therapist pre-treatment characteristics predicting patient outcomes. Method: Systematic searches on databases for psychotherapy research, clinical psychology, and medical science for the years 2000-2018 identified published research examining therapist characteristics and psychotherapy outcomes. Of 2041 studies, 31 met inclusion criteria. Results: Findings show a few direct effects of therapist intrapersonal variables (e.g., self-relatedness, attachment) and several interaction effects with other constructs (e.g., patient pathology) on outcome. There is little support for the relevance of self-rated social skills. However, more consistent evidence has recently emerged for performance-based measurements of professional interpersonal skills, especially when elicited in challenging situations. Patient outcomes were also predicted by therapists' self-rated professional characteristics, such as their experienced difficulties in practice, coping mechanisms, and attitudes towards therapeutic work, indicating that therapist self-perception also matters, although not always in the direction expected. Conclusions: More effective therapists seem characterized by professionally cultivated interpersonal capacities, which are likely rooted in their personal lives and attachment history. Research guidelines are proposed for moving this field forward (including larger samples, multilevel modeling, and in-depth qualitative work).

Innledning: Studier har vist at bare 50 prosent av kronisk syke pasienter etterlever legemiddelbehandlingen. I følge WHO sin modell for etterlevelse påvirkes etterlevelse av fem faktorer: pasientrelaterte, sosioøkonomiske, behandlingsrelaterte, sykdomsrelaterte og helsetjenesterelaterte faktorer. Det er gjort mange studier på etterlevelse, men få er gjort fra pasientens perspektiv. For å lære mer om hvordan pasienter oppfatter legemiddelinformasjonen og hvilken betydning dette har for deres etterlevelse av legemiddelbehandlingen etter utskriving bør flere studier fra pasientens perspektiv utføres. Hensikten med studien var å undersøke hvordan ulike faktorer med betydning for etterlevelse kommer til uttrykk i kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell og hvilket utfall dette har for etterlevelsen etter utskrivning. Metode: Dette var en kvalitativ studie bestående av observasjoner og semistrukturerte intervjuer, hvor legemiddelsamstemming ble utført som en del av intervjuene. Av de 15 som ble inkludert i den overordnede studien, ble ti pasienter intervjuet etter hjemkomst og disse pasientene ble inkludert til denne masteroppgaven. I denne masteroppgaven presenteres en analyse av utvalgte deler av resultatene fra studien med fokus på faktorer som påvirker etterlevelse etter utskriving fra sykehus i henhold til oppgavens hensikt. Resultat: Ti pasienter ble inkludert til denne oppgaven. Etter intervju med legemiddelsamstemming ble det funnet uoverensstemmelser hos fem av ti pasienter. Uoverensstemmelsene som ble funnet var på grunn av dårlig eller mangelfull informasjon til pasienten. Alle pasientene ga uttrykk for at de hadde høy grad av etterlevelse og mange pasienter hadde god kontroll på legemidlene sine før innleggelsen. Flere mistet kontroll etter utskriving på grunn av endringer i legemiddellisten. Det vistes ikke stor forskjell mellom de med lav og høy utdanning, men de med helsefaglig bakgrunn viste seg å ha større grad av kunnskap og forståelse for legemidler enn de uten helsefaglig bakgrunn. Flere hadde opplevd bivirkninger og interaksjonsproblematikk tidligere. Disse pasientene savnet mer informasjon rundt dette. Pasientene uttrykte at de hadde fått god informasjon om behandlingen, men noe flere var usikre på, var hvor lenge de skulle bruke legemidlene. Mange pasienter oppga at de følte at de hadde god effekt av legemidlene sine. Helsepersonellet hadde ofte fokus på etterlevelse og var flinke til å gi oppfølging tilpasset pasientens behov. De pasientene som trengte tett oppfølging etter hjemkomst, enten i form av trygghetsavdeling eller hjemmesykepleie ble tilbudt det. Diskusjon: Resultatene viste at 50 % av pasientene ikke etterlevde behandlingen i henhold til epikrisen på grunn av dårlig eller mangelfull informasjon. Det viser at det er utfordringer i informasjonsoverføringen mellom tjenestenivåene. Det er vist i studier at pasienter får for lite legemiddelinformasjon på sykehuset og at de ønsker mer individuelt tilpasset informasjon, det samsvarer med resultater fra vår studie. Det er også vist i studier at etterlevelse av langvarig behandling og behandling med få symptomer er lav. Det understreker at det er viktig med informasjon om hvorfor pasientene bruker legemidlene slik at pasientene kan se nytten framfor risikoen ved å bruke legemidlene. Vår studie viste at pasientenes tillitt til helsetjenesten og helsepersonellet var stor. Det er vist i andre studier at tillitt kan bidra til å øke etterlevelsen. Informasjonsflyten mellom pasient og helsepersonell var ikke alltid optimal, spesielt ved utskriving og epikrise. Det er viktig med god kommunikasjon og overføring av informasjon til neste tjenestenivå for å forsikre pasientens kontinuitet av behandlingen. Konklusjon: Resultatene fra studien viser en gruppe pasienter som er opptatt av legemiddelbehandlingen, med varierende kunnskap om legemidlene. Alle pasientene mente å etterleve behandlingen, men flere uoverensstemmelser ble funnet som skyltes dårlig eller mangelfull informasjon til pasientene ved og etter utskriving. Faktorer som hadde noe å si for etterlevelsen, var om de var godt kjent med legemidlene sine, og om de hadde fått mange endringer i legemiddellisten etter utskriving. Mange pasienter sa at de savnet mer informasjon om bivirkninger og interaksjoner. Flere hadde også bekymringer rundt bruken av mange legemidler, noe som kunne vært unngått hvis pasientene hadde fått mer informasjon om hvilken effekt legemidlene hadde og hvorfor det var viktig for dem å ta legemidlene. Studien viser at legemiddelbrukere er motiverte for å etterleve legemiddelbehandlingen, da er det viktig at denne motivasjonen og fokuset også er tilstede i de ulike nivåene i helsetjenesten. Det er nødvendig med mer forskning på etterlevelse fra pasientens perspektiv for å kunne øke etterlevelsen ytterligere.

This thesis explores how policy-makers and other stakeholders can support smallholder participation in higher-value marketing chains despite the many challenges faced by smallholders in developing countries. The overall aim is to provide decision support tools that contribute to improving smallholder livelihoods through inclusive value chain development. This is accomplished by applying systems thinking and modeling to value chain analysis in order to provide deeper context-specific understanding of the complex and dynamic systems present in value chains, and to be able to better test the implications of value chain policies and interventions. Two case studies, the dairy value chain in Mgeta, Tanzania and the dairy value chain in Matiguás, Nicaragua, were chosen for this research because livestock represents a potential pathway out of poverty for many smallholders, while at the same time representing complex and dynamic value chains. The thesis comprises four separate but interrelated articles that, in different ways, explore, test, and develop the use of systems thinking and participatory modeling in value chain analysis. These articles investigate important aspects of smallholder inclusion in value chain development such as challenges with partnerships, the complexities of value chain governance, the potential of participatory modeling in decision-making, identification of dynamic processes present in smallholder dairy value chains, and the possibilities of testing intended and unintended consequences of different value chain policies and interventions over different time scales. This is accomplished by using mixed methods approaches, constructing causal loop diagrams and stock and flow diagrams, and by applying a participatory modeling approach. The research illustrates and confirms various opportunities and challenges which smallholders face when participating in or entering into higher-value marketing chains. The thesis concludes that a systems thinking and participatory modeling approach to inclusive value chain development can provide valuable decision-making tools to policy-makers, and to others intervening in value chains. These tools can help in prioritizing which policies and interventions have the potential to strengthen smallholder competitiveness and inclusion in value chains, and can increase smallholder income over time. The thesis provides valuable empirical case-specific findings, as well as important conceptual and methodological developments applicable to a variety of developing country settings. Småbønder i utviklingsland har mange utfordringer. Denne oppgaven utforsker hvordan beslutningstakere og andre aktører kan støtte småbønders deltakelse i verdikjeder (fra produsent av mat til forbruker). Det overordnede målet er å utvikle verktøy som kan bidra til beslutninger som kan bedre småbønders levebrød gjennom inkluderende verdikjedeutvikling. Dette oppnås ved å anvende systemtenkning og modellering i verdikjedeanalyse for å gi en bedre forståelse av de komplekse og dynamiske systemene som finnes i verdikjeder, og for å kunne teste konsekvensene av ulike verdikjedestrategier og -intervensjoner. To case studier, melkeverdikjeden i Mgeta, Tanzania og melkeverdikjeden i Matiguás, Nicaragua, ble valgt for denne forskningen fordi husdyrhold er en potensiell vei ut av fattigdom for mange småbønder, samtidig som det inngår i komplekse og dynamiske verdikjeder.

The IFAMR is published quarterly by the International Food and Agribusiness Management Assocation. The complete library can be found at www.ifama.org

The objective of this research is to assess the potential for local dairy value chains as an approach for smallholder farmers to improve their livelihood. The main research problems are whether local dairy value chains are beneficial for the smallholder farmers and whether smallholder farmers are capable of maintaining and developing a newly established dairy value chain. Another research problem is to identify a set of strategies that could further improve a local dairy value chain. This involves identifying the main challenges when adding value to milk locally and the capacity of smallholder farmers to sustainably manage opportunities and constraints found in the dairy sector. Another aim of the research has been to highlight the characteristics of local value chains (as compared to global value chains), which is valuable when focusing on smallholder farmers in developing countries. The research has been implemented by giving a broad and in-depth description of the rather unique case of Twawose’s local dairy value chain. Twawose is a dairy goat association and farmer-led cooperative that has recently started producing goat milk yoghurt in rural Mgeta, Tanzania. Data was collected during two field visits to Mgeta in May 2010 and January 2011. Multiple methods and sources of data were used to collect the necessary data for a comprehensive case study that could meet the research objective. Qualitative data collected through various types of interviews and observation is the most important material, supplemented with secondary qualitative and quantitative data. Kaplinsky and Morris’ (2001) value chain approach is used as a framework to analyze the nature and strengths and weaknesses of the value chain. The framework was modified to include a review of assets, which resulted in the following research areas: (1) mapping the value chain, (2) review of assets, (3) overview of governance structures, and (4) suggesting upgrading strategies. Findings confirm that local dairy value chains are beneficial for both the smallholder farmers’ directly involved in the chain and to others in the community. The commercialization of goat milk yoghurt has given smallholders in Mgeta a stable and increased income. This is a valuable addition to their seasonal income from vegetable selling. Other positive impacts are an increased asset base for the farmers involved, job creation, and other ancillary effects like improved household nutrition. The chain has potential for further development and positively benefitting more smallholder farmers in Mgeta. However, there are challenges related to lack of critical assets such as electricity, proper packaging, and lack of access to information and finance that complicates the development of becoming an increasingly competitive chain. This can be resolved by a supportive network, which is crucial both for establishing and continuing the development of a value chain. The case confirms that if a supportive network is in place, smallholder farmers have the capability of establishing, maintaining and potentially developing local value chains by identifying an opportunity and utilizing it by pooling their resources through a farmer-led co-operative. The possibilities for replicating the approach of adding value to goat milk to improve the livelihood of smallholder farmers in other locations is discussed. Hensikten med denne studien er å vurdere potensialet til lokale verdikjeder for geitemelk for å bedre levebrødet til småbønder. Hovedproblemstillingene er om lokale verdikjeder for geitemelk påvirker småbønder positivt, og om småbønder har evnen til å vedlikeholde og videreutvikle en nylig startet verdikjede for geitemelk. En annen problemstilling er å identifisere et sett med strategier som kan videreutvikle verdikjeder som foredler geitemelk. Dette gjør det nødvendig å identifisere de største utfordringene med å produsere yoghurt av geitemelk lokalt og å se på småbønders evne til å utnytte muligheter og takle utfordringer i meierisektoren på en bærekraftig måte. Et annet mål med forskningen har vært å fremheve fordelene med lokale verdikjeder (i motsetning til globale verdikjeder) når fokuset er på småbønder i utviklingsland. Forskningen er gjennomført ved å gi en bred og grundig beskrivelse av en ganske unik case, Twawose’s lokale verdikjede for geitemelk. Twawose er en forening for bønder med melkegeiter og et kooperativ ledet av de samme bøndene som produserer yoghurt av geitemelk i rurale Mgeta i Tanzania. Data ble samlet inn i løpet av to feltbesøk til Mgeta i mai 2010 og januar 2011. Flere metoder og datakilder ble brukt for å samle inn de nødvendige data for å gjennomføre en omfattende casestudie som kunne svare på problemstillingene. Kvalitative data samlet inn gjennom ulike typer intervjuer og observasjon er det viktigste datamateriale, men også sekundære kvalitative og kvantitative data blir brukt i analysen. Kaplinsky og Morris '(2001) tilnærming til verdikjedeanalyse er benyttet. Dette gir et rammeverk for å analysere grunnlaget til verdikjeden, samt vise styrker og svakheter. Rammeverket er modifisert ved å inkludere en gjennomgang av ressurser, som resulterte i følgende fokus for forskningen: (1) kartlegging av verdikjeden, (2) gjennomgang av ressurser, (3) oversikt over styringsstrukturer, og (4) forslag til oppgraderingsstrategier. Forskningen bekrefter at lokale verdikjeder for foredling av geitemelk er fordelaktig både for småbønder som er direkte involvert i verdikjeden, og for andre indirekte involvert. Småbønder i Mgeta, Tanzania, har gjennom kommersialisering av yoghurt laget av geitemelk nå tilgang til en mer stabil og høyere inntekt, som er et verdifullt tillegg til den sesongbaserte inntekten fra grønnsaker. Andre positive virkninger er en økt ressursbase for bøndene som er involvert i verdikjeden, jobbskaping, og andre tilleggseffekter som bedre ernæring i flere lokale husholdninger. Verdikjeden har også potensial for videreutvikling og kan da gi positive fordeler til flere småbønder i Mgeta. Det er imidlertid utfordringer knyttet til mangel på viktige ressurser som strøm, bedre emballasje, og tilgang til informasjon og finansiering, som gjør utviklingen av verdikjeden utfordrende. Til tross for utfordringene, har dette casestudie vist at småbønder, med støtte fra et nettverk, har evnen til å etablere, vedlikeholde og potensielt utvikle lokale verdikjeder ved å identifisere en mulighet. Dette har de evne til gjennom å samle ressursene de har i et kooperativ. Disse positive funnene har åpnet for å diskutere muligheten for å replikere videreforedling av geitemelk som en tilnærming til å forbedre levekårene til småbønder andre steder.