Search

Nordre Averøy vannverk ønsker å utrede mulighetene for økt uttak av vann fra Storvatnet på Averøy og en utbedring av demningen ved utløpet av vatnet. Strømselva kommer fra Storvatnet og renner ut ved Bruhagen sentrum. Elva har bestander av ørret og elvemusling. Anadrom strekning er om lag 1 km. Dagens demning ved Storvatnet har overløp i perioder med mye avrenning. I perioder uten overløp på demningen er Strømselva sikret en viss vannføring på grunn av lekkasjer i demningen. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av tilstrekkelig minstevannføring i Strømselva med hensyn på å bevare bestandene av fisk og elvemusling i anadrom del av elva. Det ble gjennomført ungfiskundersøkelser, kartlegging/søk etter elvemusling og befaring av Strømselva i slutten av september og i starten av desember i 2022. Undersøkelsene i 2022 viser at Strømselva har gode oppvekst- og gytehabitat for sjøørret, og elva framstår som en lokalt viktig produksjonselv for sjøørret. Bestanden av ungfisk er god, og ut ifra våre undersøkelser ser det ut til at anadrom fisk (sjøørret) dominerer bestanden. Ørretbestanden er vertsfisk for larvestadiet til elvemusling. Tettheten av elvemusling på de områdene som ble undersøkt i 2022 synes å være på samme nivå som i tidligere undersøkelser. Bestanden er tidligere anslått til å telle flere tusen individer. Det ble påvist rekruttering (muslinger < 50 mm) i 2022. Tilstrekkelig minstevannføring i Strømselva med hensyn på å bevare bestandene av fisk og elvemusling i anadrom del av elva bør tilsvare minimum den vannmengden som i dag lekker ut fra demningen ved Storvatnet. Størrelsen på denne vannmengden er ikke kjent. Estimater ut ifra beregnet tilsig til vassdraget antyder at denne vannmengden kan ligge på 80-90 l/s. I gytetida for sjøørret bør vannmengden økes, og i perioder med stort naturlig tilsig anbefales det å slippe en økt vannmengde i kortere perioder for å simulere naturlige flomtopper i elva.

Targeted sampling of a broad range of freshwater habitats over the past five years, combined with screening of recent records available in online databases, substantially increased the number of water mite species known to Norway. Among the 190 species now recorded (187 Hydrachnidia and 3 Halacaridae), 47 are new to Norway, while 21 are recorded from Fennoscandia for the first time. Partial COI-sequences (DNA barcodes) of 110 species were generated in our project, and comparative analyses showed indications of cryptic species diversity for ten species. We provide an updated checklist for the Norwegian water mite fauna with comments on distribution and ecology. Included are detailed locality records, ecological habitat characteristics and some important physicochemical parameters for the collecting sites visited by us. For species of particular interest, open taxonomic questions and needs for further research are discussed.

Norsk sammendrag Hvordan påvirkes bunndyr når fremmede arter utryddes med rotenon? Fremmede arter er arter som tilsiktet eller utilsiktet spres av mennesker til nye områder der de ikke naturlig hører hjemme. Noen av disse artene kan forårsake skade på de stedegne artene og i slike tilfeller kan myndighetene beslutte å utrydde dem. En av de mest effektive måtene å gjøre dette på, spesielt for ferskvannsfisk, er å behandle vannet med plantegiften rotenon. En ulempe med rotenonbehandlinger er at de negative effektene ikke bare rammer den fremmede arten, men også stedegne arter som man i utgangspunktet ikke ønsker å bekjempe, for eksempel bunndyr. Målet med denne studien var å øke kunnskapen om hvordan bunndyr, som f.eks. insektlarver og krepsdyr, i norske innsjøer og elver blir påvirket av rotenonbehandlinger. For å svare på dette ble det benyttet både tradisjonelle metoder for innsamling og identifisering av arter, og nyere metoder som DNA-metastrekkoding og analyse av stabile isotoper. Resultatene viser at bunndyr kan bli sterkt negativt påvirket av rotenonbehandlinger, spesielt dersom vanntemperaturen er høy siden giftvirkningen av rotenon øker med temperaturen, eller dersom eksponeringstiden er lang. Til tross for store negative effekter der mange arter forsvinner, har bunndyrene en sterk evne til å komme tilbake etter en rotenonbehandling. Effekter på bunndyr av gjentatte rotenonbehandlinger ser ikke ut til å være større enn for enkeltbehandlinger. DNA-metastrekkoding kan maskinelt identifisere tusenvis av arter og grupper samtidig. I en sammenlignende analyse med tradisjonell identifisering ble det vist at DNA-metastrekkoding var godt egnet til å påvise effekter av rotenonbehandling. Dette har trolig sammenheng med at metoden er i stand til å identifisere langt flere arter enn tradisjonelle metoder. Begge metodene har sine styrker og svakheter og bør brukes i kombinasjon. Analyse av stabile isotoper ble benyttet for å se om rotenonbehandling forårsaket forandringer i næringskjedene, men det ble kun påvist mindre endringer. Abstract The eradication of invasive species using rotenone and its impact on freshwater macroinvertebrates The presence of invasive species is one of the most serious threats to native biodiversity, so also for freshwater. An effective measure to remove invasive freshwater fishes is to treat lakes and rivers with the poison rotenone, a natural botanical compound. A drawback with rotenone treatments is the negative impacts on non-target organisms, such as benthic macroinvertebrates. The purpose of this study was to increase the knowledge of how benthic macroinvertebrates are affected by rotenone treatments using a combination of traditional sampling and taxon identification as well as stable isotope analysis and new and emerging methods like DNA metabarcoding. The results show that benthic macroinvertebrates may be severely affected by rotenone treatments, especially when the water temperature is high, or the exposure time is long, which both increase rotenone toxicity. Despite this, species composition and abundances recovered relatively fast, often within 1-2 years after rotenone treatment. The negative effects of several consecutive treatments were not much higher than of single treatments. DNA metabarcoding performed better than traditional identification methods in detecting effects of rotenone treatments on benthic invertebrates, probably due to its ability to detect far more species than traditional methods based on morphology. However, both methods have their strengths and weaknesses and should be used in combination when all species in a macroinvertebrate community are of interest. Stable isotope analyses showed minor shifts in the resource use and trophic diversity of benthic invertebrate communities following fish removal in rotenone treated lakes.

The data is supporting material for the research article "Long-term responses of benthic invertebrates to rotenone treatment" by Kjærstad, G., Arnekleiv, J.V., Velle, G. & Finstad, A.

Sjursen, A.D., Kjærstad, G., Rønning, L. & Davidsen, J.G. 2020. Ferskvannsbiologiske undersøkelser i Fuglevågvassdraget, Smøla kommune. Vurdering av effekter av økt vannuttak fra Storvatnet på fisk og bunndyr – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2020-3: 1-23. Smøla kommune ønsker å utrede muligheten for en oppdemning av Storvatnet i Fuglevågvassdraget på Smøla. Vassdraget er vernet og er en del av Midt-Smøla naturreservat. Storvatnet ble etablert som hovedvannkilde for Aust-Smøla vannverk på midten av 1970-tallet, og har siden dette tidspunktet vært klausulert og sikret som drikkevannskilde. Vannverket ble overtatt av Smøla kommune rundt 1980, og var hovedvannkilde frem til midten av 1990-tallet. Da ble Gjelbergvatnet bygget ut som ny hovedvannkilde, mens Storvatnet ble beholdt som reservevannkilde og fremtidig supplerende hovedvannkilde. En oppdemning med reguleringshøyde på opptil 2 meter ønskes for etablere integrert reservedrikkevann med formål å gi tilfredsstillende forsyningssikkerhet, samt for å kunne ta ut vann til næring og annen virksomhet. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av effekter ved en oppdemming av Storvatnet og økt uttak av vann på fisk og bunndyr i Fuglevågvassdraget. Det ble gjennomført ungfiskundersøkelser, bunndyrundersøkelser, kartlegging av gyte- og oppvekstområder for fisk samt enkel bonitering og befaring av Fuglevågvassdraget i starten av oktober 2019. Fuglevågvassdraget er regnet som det beste sjøørretvassdraget på Smøla. Det ble registrert ål i hele den undersøkte delen av vassdraget. Anadrom strekning er på ca. 7 km på hovedstrekningen fra utløpet i sjøen opp til og med Storvatnet. I tillegg kan fisk vandre opp i en rekke sidebekker til de ulike vatna og elvene i vassdraget. Årlig produksjon av sjøørretsmolt i de sentrale deler av vassdraget estimeres til å ligge i størrelsesorden mellom 22740-25520 smolt per år. Det understrekes at disse estimatene er basert på tallestimater fra undersøkelser i andre vassdrag, og at estimatene derfor er beheftet med stor usikkerhet. Innsjøene i Fuglevågvassdraget er svært viktig som oppveksthabitat for sjøørret fordi arealet/strandlinjen av stillestående vann er stort i forhold til arealet/lengden av elver og bekker i vassdraget. En eventuell oppdemning av Storvatnet vil gi negative konsekvenser for sjøørretbestanden i vassdraget. Storvatnet er den største innsjøen, og har potensiale til å stå for 33-49 % av produksjonen av sjøørretsmolt i vassdraget. Produksjonen i Storvatnet er helt avhengig av velfungerende gyteområder i utløpsbekken (Kyssbekken). Oppdemning av Storvatnet er planlagt så vidt lav at det ikke forventes store negative konsekvenser for bunndyrene. Imidlertid vil produksjonen av bunndyr bli redusert i reguleringssonen, og dette vil til en viss grad påvirke næringstilgangen for fisk. Forslag til avbøtende tiltak for å redusere de negative konsekvensene for sjøørretbestanden er gitt. Ved eventuell bygging av en demning anbefales det at det bygges en fisketrapp med en utforming og en vannføring som gjør Storvatnet tilgjengelig året rundt for både voksen sjøørret og yngel. Det er viktig at en eventuell demning ikke kommer i konflikt med det viktige gyteområdet i øvre deler av Kyssbekken. Det bør tilrettelegges for en miljøbasert vannføring i Kyssbekken der det slippes mer vann i viktige perioder for fisken, spesielt på høsten rundt gytetiden for sjøørret. Ved eventuell bygging av en demning bør det bygges en form for åleleder for å lede ålen i vassdraget forbi demningen og opp i Storvatnet © NTNU Vitenskapsmuseet Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Pedersen, B., Schartau, A.K., Kielland, Ø.N., Kjærstad, G. & Persson, J. 2019. Naturindeks for Norge – ferskvann. Evaluering av eksisterende indikatorsett og datagrunnlag og forslag til juste-ringer. NINA Rapport 1683. Norsk institutt for naturforskning. Naturindeksen oppsummerer tilstanden til økosystemenes biologiske komponenter som et veid gjennomsnitt av observasjoner av tilstanden til et utvalg indikatorer. Indikatorene er biologiske variabler som representerer artsabundanser eller artssamfunn. Målingene vektes etter et a priori fastsatt system. Her beskriver og evaluerer vi utvalget av indikatorer og datagrunnlaget som lå til grunn for beregningen av Naturindeks for Norge for hovedøkosystemet ferskvann i 2015. Da-tagrunnlaget for den enkelte indikator evalueres bl.a. mht. dataenes presisjon, deres geografiske dekning og oppløsning. Videre vurderes den enkelte indikators tilhørighet til ferskvann. Indika-torutvalgets representativitet vurderes også. Rapporten diskuterer dessuten om vektingssyste-met fungerer etter hensikten med dagens datasett. Det gis råd for hvordan datagrunnlaget kan styrkes. Som grunnlag for disse vurderingene gis en kort beskrivelse av hovedøkosystemet mht. takso-nomisk og funksjonell sammensetning, naturtypene som forekommer og de viktigste påvirk-ningsfaktorene. Avgrensingen av hovedøkosystemet diskuteres i lys av inndelingen av natursys-temer i NiN. En tilpasning til NiN2, som ble foretatt i forbindelse med oppdateringen av Naturin-deksen i 2015, innebærer at grunne og små vannforekomster inkluderes i hovedøkosystemet ferskvann. Dette betyr at buttsnutefrosk, småsalamander, storsalamander og svømmesnipe, som tidligere tilhørte hovedøkosystemet våtmark, overføres til ferskvann. Videre er det foreslått å overføre indikatoren havelle fra hovedøkosystemet fjell. Med disse endringene, vil indikator-settet for ferskvann økes fra 33 til 38. Avgrensingen av ferskvann i Naturindeksen er dessuten i overenstemmelse med avgrensingen av ferskvannsforekomster innenfor vannforskriften. Dette innebærer at alle biologiske tilstandsdata fra overvåking og andre undersøkelser som gjennom-føres i forbindelse med vannforskriften også kan benyttes i Naturindeksen, og at en dermed legger til rette for at begge systemene gir en ensartet framstilling av utviklingen til det biologiske mangfoldet i ferskvann. Indikatorutvalget for ferskvann gir en bred funksjonell og taksonomisk representasjon av organismegruppene som tilhører hovedøkosystemet. Dette oppnås først og fremst gjennom de åtte samfunnsindeksene som inngår i utvalget og som samtidig er nøkkelin-dikatorer. Den funksjonelle gruppen mellompredatorer generalister er overrepresentert i utval-get, mens nedbrytere kun i mindre grad er representert gjennom detritusetere som inngår i sam-funnsindeksene for bunndyr. Primærprodusentene som gruppe er underrepresentert i datasettet og har hatt liten innflytelse på naturindeksen fordi de fire samfunnsindeksene som representerer primærprodusenter har begrenset geografiske dekning. Indeksverdiene beregnet for ferskvann er i hovedsak basert på svært usikre observasjoner med lav geografisk oppløsning. Vi har estimert hva målingenes usikkerhet tilsvarer mht. evnen til å påvise endringer i indikatorenes tilstand som er signifikante. Kun for 3 av 33 indikatorer vil en kunne påvise forskjeller mindre enn 0,2 (tilsvarende én tilstandsklasse jf. vannforskriftens klas-sifiseringssystem). Til tross for det gjennomgående lave presisjonsnivået som en finner i målingene av indikatorenes tilstand, så antyder analysene at datagrunnlaget for ferskvann som ble benyttet ved oppdate-ringen av Naturindeksen i 2015, var tilstrekkelig mht. størrelse og presisjon til å gi et presist, ikke-vektet estimat av en gjennomsnittstilstand for Norge. Presisjonen i det vektede estimatet av Naturindeks begrenses imidlertid av hvordan vektingssystemet fordeler vektene over indikator-observasjonene, hvilket fører til at selv store omveltninger i tilstand på nasjonalt nivå ikke kunne påvises som signifikante. Vi foreslår endringer i vektingssystemet som vil gi mer presise estimat av Naturindeksen. Arter som er følsomme mht. hydrologiske endringer er for svakt representert i datagrunnlaget sett i relasjon til viktigheten av påvirkningsfaktoren. For å øke representasjonen for denne på-virkningen vil det være behov for å ta i bruk nye indikatorer som er utviklet spesielt for å fange opp effekten av hydrologiske endringer. For innsjø er vannplanteindeks for vannstandsvariasjo-ner i reguleringsmagasin (WIc), som inngår i vannforskriftens klassifiseringssystem, en aktuell indikator. For elv er det behov for å justere indikatoren laks slik at denne fanger opp effekten av både eksisterende og framtidige vassdragsreguleringer. Indirekte indikatorer, som for eksempel hydromorfologiske parametere, bør kun vurderes tatt i bruk dersom det ikke er mulig å fange opp effekter av vassdragsreguleringer vha. biologiske indikatorer. Det er satt i gang og fullført prosjekter for å forbedre datagrunnlaget for fugler, laks og aure til neste oppdatering av Naturindeksen i 2020. Det pågående og planlagte arbeidet med bedre utnyttelse av eksisterende data i NIVAs databaser og i Vannmiljø og statistisk modellering av tilstandsverdier vil resultere i en jevnere representasjon og vekting av nøkkelindikatorene, en bedre representasjon og vektlegging av primærprodusentene, og en mer presis og robust Na-turindeks. På lengre sikt bør data fra Vannmiljø benyttes til å utvikle nye ferskvannsindikatorer, og vi anbefaler videre at indikatorutvalget for ferskvann utvides med indikatorer for bunndyrfau-naen i innsjøer og flere indikatorer for fisk i innsjøer. I første omgang bør røye prioriteres blant annet fordi denne fiskearten antas å være særlig følsom for klimaendringer, en påvirkningsfaktor som er mangelfullt representert i dagens Naturindeks for ferskvann.

Bunndyr er viktige indikatororganismer i overvåkingen av ferskvann i Norge, og bunndyr er ett av fire kvalitetselementer i vannforskriften for vurdering av økologisk tilstand. Til tross for at bunndyr brukes i tilstandsvurdering, stilles det ikke formelle krav til kvalitetssikring av laboratorier eller aktører som utfører bunndyrundersøkelser, og de fleste deltar ikke i ringtester eller interkalibrering av metoder og artsbestemmelser. Vi har gjennomført den første sammenlikning av bunndyrbestemmelser i Norge som en ringtest der syv laboratorier bestemte de samme bunndyrene. Testen viste at artsbestemmelser varierer mer enn forventet mellom laboratoriene. Flere rapporterte signifikant forskjellig antall taksa og artssammensetning. Forskjellene ble funnet i prøver fra ulike regioner og habitater. Ulikhetene førte til at klassifisering av økologisk tilstand til en viss grad var avhengig av aktøren som utførte artsbestemmelsene. For Forsuringsindeks 1 fikk 6 % av lokalitetene avvikende klassegrense sammenliknet med majoriteten av aktørene, 7 % av lokalitetene var avvikende for RAMI, 16 % avvikende for Forsuringsindeks 2, 24 % avvikende for Multiclear og 26 % avvik for ASPT. De fleste avvikene gikk over en tilstandsklasse, men variasjoner forekom opptil fire tilstandsklasser. Ringtesten gir ikke grunnlag for a rangere laboratoriene eller aktørene etter kvaliteten på sitt taksonomiske arbeide siden vi mangler en fasit. Miljødirektoratet

Effekter av økt vannuttak fra Søavassdraget i Hemne kommune – NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2018-8: 1-20. I forbindelse med AquaGen sin planlegging av oppgradering av anlegget på Kyrksæterøra med et nytt avlssenter, var det ønsket en utredning av mulighetene for en jevnere profil på vannuttaket gjennom året, noe som kan innebære høyere vannuttak i juni-september. Hensikten med denne undersøkelsen var å gi en vurdering av eventuelle effekter av lavere sommervannføring grunnet økt uttak til det planlagte avlssentret på fisk, bunndyr og elvemusling i Søa. Det ble gjennomført en enkel bonitering av Søa i oktober 2017 og samlet inn bunndyrprøver fra elva i samme periode. I tillegg har konsekvensene av vannuttaket blitt vurdert med utgangspunkt i eksisterende data fra tidligere prosjekter i vassdraget. Søa er meget viktig som gyte- og oppvekstelv for laks og sjøørret i Søavassdraget, og undersøkelsen tyder på meget god tetthet av ungfisk i elva. Store deler av Søa består av grunne stryk med dyp på under 70 cm. Et økt vannuttak fra Rovatnet i perioden juni-september vil derfor kunne føre til tap av produksjonsarealer for bunndyr og ungfisk. Kartlegging av hvor mye tapt produksjonsareal uttaket vil føre til krever hydrologiske undersøkelser, der tørrlagt areal på ulike vannføringer og ved ulikt vannuttak tallfestes. Søa er også viktig som vandringsvei for anadrom laksefisk. Både laks og sjøørret vandrer opp og ned Søa i perioden for ønsket vannuttak (juni-september). Mye av den anadrome fisken vandrer opp til Rovatnet for å oppholde seg der fram til gytetida i september/oktober. Telemetristudier har vist at sjøørret vandrer i Søa på vannføringer ned til 0,5 m³/s. Det er ikke undersøkt på hvilke vannføringer laks vil kunne vandre ned og opp av elva. Ved gytefisktellinger de siste årene er det registrert en god andel laks med vekt fra 3-10 kg. Større laks vil mest sannsynlig trenge høyere vannføring for og å vandre opp i Søa enn tilfellet er for returnerende postsmolt og mindre sjøørret. Vannføringsdata fra Søa i årene 2002-2017 fra NVE viser at det i perioder var vannføringer lavere enn 0,5 m³/s i juli-september. Det ble registrert vannføringer ned til 0,2 m³/s. I slike tørre perioder vil ett økt vannuttak på 0,1-0,2 m³/s ta bort en stor andel av vannføringen i Søa. I prinsippet vil det være slik at i perioder med vannføringer på 0,2 m³/s vil et uttak fra Rovatnet på 0,2 m³/s føre til tørrlegging av Søa. Søa har en tynn bestand av elvemusling. Elvemuslingen er sårbar i perioder med lav vannføring. Større muslinger kan ha problemer med å grave seg ned, og vil være eksponert og lett tilgjengelig for predasjon/plukking av fugler. Nedbørsforholdene de enkelte år vil avgjøre hvor store konsekvenser et økt vannuttak fra Rovatnet vil få. I tørre somre er det rimelig å anta at et økt vannuttak fra Rovatnet vil kunne få store negative konsekvenser for bunndyr, fisk og elvemusling i Søa. I juni er det som regel fortsatt relativt mye vann etter snøsmelting, og det er ikke registrert vannføringer under 1 m³/s i juni i Søa de siste 16 årene. Et vannuttak på 0,1-0,2 m³/s i denne perioden vil derfor ikke antas å påvirke fisk, bunndyr og elvemusling i Søa i like stor grad som i juli-september.

A study of migration timing and marine migration behaviour of Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) smolts/post-smolts was conducted using acoustic telemetry in the Stryneelvaeelva and the adjacent Nordfjord fjord system, Western Norway. Juvenile fish abundance and macroinvertebrate communities were also sampled in the rivers Stryneelva, Erdalselva and Hjelledøla. Juvenile salmon abundance was moderate in Stryneelva, low in Hjelledøla and not present in Erdalselva. Presence of 0+ salmon juveniles in Hjelledøla, upstream of the lake Strynevatnet, indicates successful spawning at this location. Low abundance of juvenile brown trout (0+: 98 % survival probability/km was calculated in all fjord sections. The resulting total mean fjord-migration survival probability was 34 % (±6.2 % SE), with much higher survival probability of early vs late migrants (60 % vs 27 %). Brown trout post-smolts exhibited large among-individual variation in fjord area use. Of the 34 migrants, 5 (14.7 %) migrated to outer fjord areas (>55 km), while 23 (67.6 %) remained in the inner fjord. Seven brown trout smolt individuals (20.6 %) were recorded as return migrants by November, with an average sea residency of 107.7±31.7 days (min-max: 55–159 days). Depth use was predominantly the upper 2 m of the water column, with less individual variation than for salmon. This study has provided novel knowledge about the migratory behaviour of salmon and brown trout smolt from Stryneelva. The results show that a large fraction of the salmon smolt (the early migrants) migrated to the outer fjord areas two weeks earlier than previously thought and used as guidance for both smolt-sea lice monitoring and also for assessment of sea lice infection pressure from local aquaculture industry. We also want to express concern about the population situation for brown trout in Stryneelva. The low juvenile densities documented in this project combined with low and decreasing sea trout catches and spawning-stock counts strongly indicate a critical population status.

In Greenland, Atlantic salmon are known to reproduce in only one river, the Kapisillit River. Little is known about the population characteristics or the relationship to other salmon populations across the species range, and consequently, a survey of the system was conducted in 2005 and 2012. Juvenile salmon were captured in all stations surveyed within the lower river with the highest densities lower in the river and decreasing densities with increasing distance from the river mouth. Captured juveniles ranged from 0+ to 7+ years old and the predominant smolt age was between 4-6 years. Median length of 0+ and 1+ juveniles in August-September was 38.8 and 70.4 mm, respectively. The proportion of mature male parr increased from 4% for 1+ year old fish to 95% for fish greater than 2 years old. Genetic analysis using 96 single nucleotide polymorphisms (SNPs) revealed a high degree of genetic similarity between collections, extremely low genetic diversity, and low estimates of effective population size (Ne=28.7; 95% CI: 19.7-42.4). Genetic comparison to range-wide salmon populations demonstrated that the Kapisillit River salmon is an outgroup of the eastern Atlantic stock complex, which is consistent with the hypothesized colonization from the east. River morphology and the absence of glacier runoff are hypothesized to be the main reasons for the relatively high river temperatures supporting this self-sustaining population of Atlantic salmon. Given its uniqueness and persistence, this population represents an important part of range-wide biodiversity of Atlantic salmon.

Petrin, Z., Bækkelie, K.A.E., Bongard, T., Bremnes, T., Eriksen, T.E., Kjærstad, G., Saltveit, S.J., Schartau, A.K. & Velle, G. 2016. - Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om. NINA Rapport 1276. 41 s. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) pålegger en økologisk tilstandsvur-dering og klassifisering av alle ferskvannsøkosystemer, inkludert rennende vann. Vurdering av økologisk tilstand bygger på en rekke indekser utviklet for ulike miljøpåvirkninger på økologisk integritet. Indeksene stiller ulike krav til oppløsningen og hva som er nødvendig av primærdata. Hittil har innsamlingen av primærdata basert seg på metodiske tilnærminger som har vært tolket på ulikt vis av ulike forskere, noe som åpner for at vurderingen av økologisk tilstand kan påvirkes av den eller de som utfører arbeidet. Hvilke konsekvenser det har på økologisk tilstandsvurdering er på det nåværende tidspunkt ukjent. Implementeringen av vannforskriften baseres på ulike biologiske kvalitetselementer, blant annet bunndyr (hvirvelløse dyr). Vi har utført en spørreundersøkelse blant forskere som arbeider med bunndyr i implementeringen av vannforskriften for å identifisere generelle holdninger og fore-trukne metodiske tilnærminger. De foretrukne verktøyene for innsamling av bunndyr var semi-kvantitativ innsamling ved bruk av sparkehåv, og til en viss grad kvantitativ innsamling ved bruk av et Surber-nett. I det neste steget ble vi enige om å teste en standardisert felt- og laboratorie-prosedyre for innsamling av bunndyr fra fire vannforekomster i Midt-Norge. Feltstudien ble gjen-nomført som en dobbel blindtest for å kunne analysere effektene av feltarbeider, laboratorium og ulike miljøparametere på innsamlede data om artsmangfold, bunndyrs preferanse for vann-hastighet, to indekser brukt i vurderingen av økologisk tilstand og nivået av taksonomisk bestem-melse. Vi fant signifikante effekter av feltarbeider og vannforekomst, men størst var effekten av labora-torium. Vi lister opp en rekke anbefalinger som prøver å ta hensyn til effektene av at ulike per-soner utfører datainnsamlingen og som dermed bidrar til et bedre grunnlag for en troverdig vur-dering av økologisk tilstand i rennende vann i Norge. Anbefalingene inkluderer blant annet be-hovet for en akkreditering eller godkjenning av feltarbeidere og laboratorier, innføring av en stan-dardisert taksonomisk liste og bruk av semi-kvantitative sparkeprøver fremfor kvantitative Surberprøver i implementeringen av vannforskriften. Collection and processing of benthic macroinvertebrate samples – what we can agree upon – NINA Report 1276. 41 pp. The Water Framework Directive (WFD) requires the assessment of the ecological status of fresh-water bodies including lotic ecosystems. Ecological status assessment relies on a number of indices that have been developed to indicate various types of environmental stress on ecological integrity. The indices require different types of data including different levels of resolution also influencing the method of data acquisition. The methodological approaches that have been used in data acquisition have, however, been interpreted differently by researchers suggesting that the operator may influence the results. We presently lack information on the consequences of operator effects on ecological status assessment. The implementation of the WFD relies on bio-logical quality components including benthic macroinvertebrates. We have used a questionnaire to identify general views and the preferred methodological approaches that have been used by benthologists at Norwegian research institutions in the implementation of the WFD. Semi-quan-titative sampling using a kick net and to a smaller degree quantitative sampling using a Surber net were the tools that were chosen for the collection of benthic macroinvertebrates in the scope of the implementation of the WFD. In the next step, we standardized field and laboratory proce-dures for the acquisition of benthic macroinvertebrate data from four Central Norwegian water-courses. We performed a double-blind field study to analyse and test the effects of the field-worker and freshwater laboratory on the results regarding species diversity, benthic macroinver-tebrate current preferences, two indices of ecological status, and the taxonomic level of identifi-cation. We found significant effects of fieldworkers and freshwater laboratories across the differ-ent types of response variables. In particular, the identity of the freshwater laboratory in addition to the identity of the watercourse proved influential for the results. We list a number of recom-mendations in order to minimize operator effects. The recommendations should supposedly con-tribute to a more reliable assessment of ecological status in lotic freshwater ecosystems in Nor-way. The recommendations include, but are not limited to, calibration of fieldworkers and fresh-water laboratories, the introduction of a standardized taxonomic list and the use of semi-quanti-tative sampling using a kick net rather than quantitative sampling using a Surber net in the scope of the implementation of the WFD. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Bakgrunn: Opplandskraft DA sendte i februar 2010 meldinga om Kåja kraftverk ut på høring (Opplandskraft 2010). Prosjektet omfatter ingen nye reguleringer, men vil føre til hydrologiske endringer over en strekning på 4.8 km av Lågen, gjennom oppdemming oppstrøms dam (3.5 km) og kanalisering og fjerning av fossenakke nedstrøms dam (1.3 km). Metode: Konsekvensutredningen (KU) av tiltaket har fokusert på å dokumentere de økologiske funksjonene til områdene som vil bli direkte berørt av utbygging, og hvorvidt disse områdene har lokal og/eller regional betydning for opprettholdelse av fiskeproduksjon, bunndyrproduksjon og livshistorievariasjon hos fisk i influensområdet. Vi har av har valgt to alternative definisjoner av influensområdet: Alternativ A: Influensområde i Lågen fra Harpefoss – Kvam: 17 km elvestrekning (dette tilsvarer delområde 5 i konsekvensutredningen av Nedre Otta og Rosten kraftverk) Alternativ B: Influensområde i Lågen fra Harpefoss til Rosten (55 km) og i Ottaelva opp til Eidefoss (15 km): 70 km elvestrekning. Dagens situasjon og verdi: Influensområdet har i dag livskraftige bestander av både harr og ørret. Ørret er dominerende på strekningen som vil bli direkte påvirket av eventuell utbygging av Kåja kraftverk. Her er strømhastigheten forholdsvis høy. Innslaget av harr øker på mer stilleflytende områder som bakevjer og flomløp. Samlet sett vurderes elvestrekningen som vil bli direkte berørt av Kåja kraftverk som svært produktiv mht. fiske- og bunndyrproduksjon. Bunndyrfaunaen på det undersøkte området karakteriseres som relativt artsrik og med høy tetthet. Det ble påvist en rødlisteart i materialet; vannbillen Brychius elevatus (oppført som nær truet, NT) Konsekvensvurdering: Bygging av Kåja kraftverk i Lågen ved Vinstra vil føre til betydelige endringer på en i dag variert elvestrekning av Lågen: Kanalisering og økt vannhastighet nedstrøms dam og oppdemming og redusert vannhastighet oppstrøms dam. Konsekvensene av tiltaket for fisk og bunndyr vil være knyttet til endrede fysiske forhold på en snaut 4.8 km elvestrekning og etablering av en dam som vil påvirke vandrende harr og ørret negativt. De samlede negative konsekvensene av tiltaket vurderes til stor negativ for Lågen mellom Harpefoss og Kvam (alt. A) og middels negativ for Lågen mellom Harpefoss og Ottaelva opp til Eidefoss (alt. B). Avbøtende tiltak: Det viktigste avbøtende tiltaket vil være å sikre toveis fiskepassasje forbi dam. I ny teknisk beskrivelse av tiltaket (Multiconsult, september 2012) er det gjort en rekke forbedringer for å ivareta fiskevandringer. Hvis disse tiltakene får tilstrekkelig oppmerksomhet før, under og etter anleggsperioden vurderes det som sannsynlig at fiskevandringene forbi damsted opprettholdes og at man unngår betydelig dødelighet som følge av turbinpassasje. Når det gjelder gyteområder i inntaksmagasin er det sannsynlig at ingen avbøtende tiltak vil ivareta disse. Ny teknisk beskrivelse av tiltaket er forbedret betraktelig i forhold til melding og det konkluderes med at de samlede negative konsekvensene av tiltaket kan reduseres til middels negativ (--) for Lågen mellom Harpefoss og Kvam (alt. A) og til liten negativ (-) for Lågen mellom Harpefoss og Ottaelva opp til Eidefoss (alt. B). Den viktigste årsaken til dette er at de negative virkningene for ørret reduseres fra stor negativ (---) til middels negativ (--) gjennom foreslåtte avbøtende tiltak. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Høsten 2010 ble det gjennomført omfattende ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Hovedformålet med disse undersøkelsene var å i) estimere tetthet og alderssammensetning hos ungfisk av laks, aure og artshybrider (laksXaure) og ii) øke kunnskapen om effekter av lakseparasitten Gyrodactylus salaris og da særlig med hensyn til forekomst av artshybrider og mulige endringer i vert/parasittforhold. Totalt ble det fanget 1132 ungfisk av aure, laks og hybrid. Totalt ble 147 individer i felt bestemt til å være laks og/eller hybrid. De genetiske undersøkelsene viste at 121 individer var laks (10,7 % av totalen), 22 individer var hybrid (1,9 % av totalen) og 4 individer var aure. Av de 985 som ble bestemt til aure i felt var samtlige aure og av det totale ungfiskmaterialet var dermed 989 aureunger (87,4 %). Andelen hybrider i aldersgruppe 0+ (0,8 %) var på samme nivå som i 2004, mens andelen hybrider i eldre aldersgrupper (3,6 %) var signifikant lavere enn i 2004 (8,4 %). I sidevassdraget Grøa utgjorde aure, laks og hybrider henholdsvis 81,0, 9,5 og 9,5 %. Tettheten av 0+ aureunger i hovedvassdraget var lavere i 2010 enn i 2002 med tettheter på henholdsvis 27,5 og 57,0 individer pr 100 m2. Tilsvarende var også tettheten av eldre aureunger lavere i 2010 enn i 2002 med henholdsvis 16,3 og 31,1 individer pr 100 m2. Det ble funnet aure i aldersgruppene 0+ - 4+ i hovedvassdraget og de dominerende aldergruppene var 0+ og 1+. I sidevassdraget Grøa ble det funnet ungfisk av aure i aldersgruppene 0+ til 5+ i tillegg til en større gytefisk (367 mm) som ble sluppet fri. Dominerende aldersgruppe av aure her var 1+, men antallet av alle aldersgrupper var lavt. Laks ble funnet i tre aldersgrupper i hovedvassdraget (0+ - 2+) og dominerende aldersgruppe var 0+. I sidevassdraget Grøa var antallet laks fanget svært lavt (N=4) og fordelt på to aldersgrupper (0+ og 1+). Antall hybrider som ble funnet var lavt og bestod i hovedvassdraget av aldersgruppene 0+ - 3+. Det ble fanget flest hybrider i aldersgruppen 1+. De få hybridene som ble fanget i sidevassdraget Grøa var 2+ (N=1) og 3+ (N=3). Totalt var 68 av de 71 laksene i aldersgruppe 0+ infisert av G. salaris (prevalens 96 %), med en gjennomsnittlig intensitet på 674 parasitter pr. infisert individ. Samtlige 42 ettåringer av laks var infisert (100 % prevalens) med en gjennomsnittlig intensitet på 1811 parasitter pr. individ. Av åtte toårige laksunger var samtlige infisert med en gjennomsnittlig intensitet på 1551 parasitter pr. individ. Resultatene fra undersøkelsene i Driva-vassdraget høsten 2010 viste at bestanden av aureunger i vassdraget var til dels betydelig lavere enn i 2002 og 2004. Lav gytebestand av sjøaure de senere år er trolig mye av årsaken til dette. Bestanden av aureunger ble beregnet for arealene ovenfor og nedenfor en planlagt fiskesperre i Snøvasfossen i Driva. Våre beregninger for høsten 2010 viser at man uten kompensasjonstiltak for sjøaure i forbindelse med sperra må påregne et produksjonstap for aure på anslagsvis 60 %. Tettheten av laksunger var lav for hele vassdraget og intensitet og prevalens av G. salaris var høy. De lave tetthetene av laksunger og de høye parasitt-infeksjonene blant laksungene, tyder på at det ikke har skjedd noen endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris i Driva siden 2004. Det er derfor ikke noe i våre undersøkelser som tyder på en mulig tilpasning i forholdet mellom vert og parasitt. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Opplandskraft DA sendte i januar 2010 melding om Tolga kraftverk ut på høring, og følgende alternativer inngår i den endelige konsekvensutredning: Skjema ulike utbyggingsalternativene for Tolga kraftverk vurdert til å omfatte Glomma mellom Høyegga sør for Alvdal og Røstefossen i Os. Dette er en elvestrekning på ca 85 km. Verdien av de enkelte områdene som vil bli direkte berørt av de ulike utbyggingsalternativene er vurdert ut i fra den relative betydningen disse har for opprettholdelse av fiske- /bunndyrproduksjon og bevaring av livshistorievariasjon i influensområdet som helhet. Disse vurderingene er gjort ut ifra områdets størrelse og forekomst av nøkkelhabitater (f.eks. gyteområder, overvintringsområder, oppvekstområder) i de berørte områdene. Vurdering av virkning av de ulike utbyggingsalternativene er gjort uavhengig av verdivurderingen. Influensområdet har i dag livskraftige bestander av både harr og ørret. Disse to artene er i tillegg til steinsmett og til dels ørekyt dominerende på strekninger med høy vannhastighet, mens innslaget av arter som sik, abbor, lake, gjedde og bekkeniøye øker på de mer stilleflytende partiene. Harrbestanden i området vurderes som svært stor sammenlignet med andre elver på Østlandet. Telemetri- og genetikkundersøkelsene viste at det er betydelige fiskevandringer i influensområdet og på strekningen som vil bli direkte berørt av de ulike utbyggingsalternativene. En samlet vurdering av konsekvensene for harr, ørret, øvrige fiskearter og bunndyr vurderes til middels negativ (--) for alternativ 3A, middels / liten negativ (-(-) for alternativ 3B og 2A og liten negativ (-) for alternativ 2B. Denne vurderingen forutsetter at toveis fiskevandringer forbi dam og oppstrøms vandringer forbi tunnelutløp opprettholdes på et høyt nivå ved at problemstillingen gis høy prioritet ved planlegging, bygging og ved tiltaksorienterte etterundersøkelser. Vurderingen forutsetter også at tiltak for å redusere omfang og konsekvenser av utfall av kraftverket gjennomføres. Hvis toveis fiskevandringer forbi dam og oppstrøms vandringer forbi tunnelutløp blir betydelig redusert ved at det bygges en konvensjonell dam med fiskepassasje for kun oppvandrende fisk og tunnelutløp uten spesielt fokus på å opprettholde fiskevandringer, vurderes konsekvensene av tiltaket for harr, ørret og øvrige fiskearter til svært stor negativ (----) ved valg av alternativ 3A og 3B og til stor negativ (---) ved valg av alternativ 2A og 2B. Denne vurderingen er gjort til tross for at det forekommer gyteområder for begge arter både opp- og nedstrøms strekningene som vil bli direkte berørt, men virkningene av ytterligere fragmentering av Glomma vurderes strengt ut i fra et bevaringsbiologisk perspektiv. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Museth, J., Kraabøl, M., Johnsen, S., Arnekleiv, J. V., Kjærstad, G., Teigen, J. & Aas, Ø. 2011. Nedre Otta Kraftverk: Utredning av konsekvenser for harr, ørret og bunndyr i influensområdet - NINA Rapport 621. 85 s. Bakgrunn: I januar 2009 sendte AS Eidefoss og Opplandskraft DA melding om Nedre Otta kraftverk ut på høring. Det er beskrevet to utbyggingsalternativer i meldinga. Alternativet ”Pillarguri” vil utnytte fallet mellom inntaket til Eidefossen Kraftverk i Ottaelva og Lågen ved Einangen tre km nedstrøms samløpet mellom Ottaelva og Lågen. Dette alternativet vil føre til betydelig redusert vannføring på 18 km elvestrekning (15 km av Ottaelva og tre km av Lågen). ”Pillarguri” vil gi en årlig kraftproduksjon på ca 390 GWh. Alternativet ”Åsåren” vil utnytte fallet i Ottaelva mellom inntaket til Eidefossen kraftverk og Åsåren (Grindhølen). Dette alternativet vil direkte berøre 10 km av Ottaelva og gi en årlig kraftproduksjon på ca 316 GWh. Foreslått minstevannføring ved begge alternativene er 5 m3/s om vinteren og 20 m3/s om sommeren. Dette prosjektet har hatt følgende målsettinger: 1. Identifisere overvintrings-, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i Ottaelva og Lågen (minstevannføringsstrekning) som direkte vil bli berørt av de ulike utbyggingsalternativene. 2. Avdekke den relative betydningen av de potensielle minstevannsføringsstrekningene i Ottaelva og Lågen som overvintrings-, gyte- og oppvekstområder for harr og ørret i hele influensområdet. 3. Beskrive omfanget av vandringer hos harr og ørret for å definere influensområdet til Nedre Otta kraftverk, og omfang av vandringer forbi potensielle problemområder ved eventuell utbygging (f.eks. tunnelutløp og minstevannføringsstrekning). 4. Kartlegge bunndyrsamfunnet og evt. rødlistede arter på prøvestasjoner i Ottaelva og Lågen (minstevannføringsstrekning). 5. Vurdere fiskesamfunnet i Ottaelva basert på innsamling av data på fangst per innsatsenhet (CPUE) ved stangfiske. 6. Foreta konsekvensutredning av Nedre Otta Kraftverk på fiskebestandene i influensområdet basert på vurderingene i punktene 1-5, og gi en grundig beskrivelse av ”før-situasjonen” for fisk og bunndyr. Resultatene skal derfor også kunne danne grunnlag for overvåking og vurderinger av avbøtende tiltak i etterkant av eventuell utbygging.

Økosystemer globalt er under stort press fra menneskelige aktiviteter, og ferskvannsøkosystemer er spesielt sårbare. En viktig kilde til påvirkning av ferskvann er vannkraft, som påvirker biologisk mangfold gjennom habitatendringer som endrede temperatur- og vannføringsregimer, sedimentasjon og habitatfragmentering. Lite er imidlertid fortsatt kjent om hvilke langsiktige effekter vannkraft har på det biologiske mangfoldet. Dette er kunnskap er nødvendig for langsiktig bærekraftig utvikling og produksjon av fornybar energi fra vannkraft. Formålet med denne studien var å undersøke langtidseffekter av vannkraftutbygging på det biologiske mangfoldet i elver. Tre ulike mål på biologisk mangfold ble brukt som respons: samlet tetthet, artsrikhet og tallrikhet av arter. Studieorganismene i fokus var akvatiske insekter tilhørende ordenene Ephemeroptera, Plecoptera og Trichoptera som ofte er brukt som bioindikatorer siden de er blant de vanligste virvelløse gruppene i rennende vann, samt er følsomme for vannkvalitet og forstyrrelser. Studien utnyttet eksisterende data fra ni elver i Trøndelag fylke, Midt-Norge. Data ble samlet inn gjennom ulike prosjekter ved NTNU Vitenskapsmuseet gjennom bruk av sparkeprøver i perioden 1973 til 2019, samt med supplerende prøvetaking i løpet av juni 2021. Det ble benyttet et før-etter-kontroll-påvirkning-design (BACI) hvor data fra fem kontrollelver (lokalisert i vernede vassdrag) ble sammenliknet med data fra fire påvirkede elver (som har gjennomgått vannkraftutbygging i studieperioden). For hver av de tre målene på biologisk mangfold ble det testet for forskjeller før og etter påvirkningstidspunktet, og om forskjeller i dette varierte mellom kontroll- og påvirkede elver, samt om dette varierte mellom insektordener. I denne studien ble det funnet indikasjoner på en generell økning i samlet tetthet og artsrikhet mellom før og etter vannkraftpåvirkning. Styrken på denne økningen varierte imidlertid mellom kontrollelver og elver påvirket av vannkraft, samt mellom taksa. Den relative tallrikheten av arter så også ut til å bli jevnere fordelt. Mulige årsakssammenhenger kan være forbedring i vannkvalitet over tid, eller temperaturøkninger forårsaket av klimaendringer. Habitatendringer forårsaket av vannkraftvirksomhet kan også ha bidratt. Det siste støttes av ulike indikasjoner på artsspesifikke responser på habitatendringer. Vannkraft har trolig hatt lokale effekter på biologisk mangfold. Kombinert med variasjon i data og miljøforhold, er det antakelig nødvendig med økt statistisk styrke for å registrere disse effektene. Earth’s ecosystems are under great pressure from anthropogenic activities, and freshwater ecosystems are particularly vulnerable. A major source of impact in river ecosystems are hydropower interventions, which affect biodiversity through habitat alterations such as changes to temperature and flow regimes, sedimentation, and habitat fragmentation. There is pressure to further increase hydropower capacities globally due to growing demands for renewable energy. However, there is still little knowledge about the long-term effects hydropower development and operations have on biodiversity. The goal of this study was to investigate the long-term effects of hydropower development on river biodiversity. Three metrics of biodiversity were used: total abundance, species richness, and species abundance. The latter was used as a measure of change in community evenness. The taxa in focus were aquatic insects belonging to the orders Ephemeroptera, Plecoptera and Trichoptera. These taxa are commonly used as bioindicators as they are the dominating invertebrate taxa in running water and are sensitive to water quality and disturbances. The study used existing data gathered by the NTNU University Museum using kick-sampling in the period 1973 to 2019, originating from nine rivers in Trøndelag, Central Norway. This data was supplemented by resampling of eight rivers during June 2021. A Before-After-Control-Impact design (BACI) was utilised, with five control rivers (located within protected watercourses) and four impact rivers (impacted by development of hydropower in the study period). The data was analysed to answer the question of whether changes in biodiversity indicators from before to after time of impact differed between control and impact rivers, and whether this differed with taxon order. This study found indications of a general increase in total abundance and species richness from before to after time of hydropower impact, with the strength of this temporal trend varying among treatments and among taxa. Community evenness did also seem to increase. Environmental contributors to these trends could be recovery from past degradations or temperature increases caused by climate change. Habitat alterations caused by hydropower activities could also have contributed. This is supported by indications of species-specific responses to habitat alterations, such as evening out of flow. Impacts of hydropower are likely local, and the variation in data and environmental conditions suggests that increased statistical power may be necessary to register the effects on biota.