Search

The Working Group on Biological Effects of Contaminants (WGBEC) investigates the biological effects of contaminants in the marine environment. The group provides research and increases the understanding of contaminant interactions and effects, including the development of inte- grated biological effects monitoring strategies, which are used to support international research and monitoring. The WGBEC has contributed significantly to the implementation and harmonization of tech- niques that can be used to evaluate the biological effects of pollutants in national monitoring programmes. An overview of national effect-based monitoring programmes of Member States is provided with the aim to support European countries and Regional Seas Conventions on their implementation. A summary of the national effects-based monitoring programmes has been pro- vided by twelve European countries represented at the WGBEC meetings. The adoption of bio- logical effects monitoring can differ widely and comparisons between approaches and the choice of biological effects methods used acts as an important tool. A summary of the main findings is presented. Furthermore, OSPAR's Hazardous Substances and Eutrophication Committee (HASEC) has en- couraged contracting parties to perform targeted biological effects monitoring to enhance the assessment of contaminants in sediment and biota towards the OSPAR QSR2023. WGBEC mem- bers contributed to the integrated biological effects approach assessment by providing data from their national monitoring activities to produce maps and figures to enable interpretations. Revision of the biological effects methods, including new techniques and developments, and the quality assurance of existing methods are core activities for the WGBEC, which require continu- ous discussion and evaluation by the group. Activities include the production of new ICES TIMES documents as well as intercalibration exercises to ensure Member States are providing comparable data for national monitoring. To this end, intercalibration exercises were performed under the BEQUALM programme for two of the more commonly used biological effects meth- ods, including micronucleus formation in mussel haemocytes and PAH metabolites in fish bile. These intercalibrations were successful despite identifying some variation in reported values be- tween laboratories. Further intercalibration exercises are planned and the WGBEC strongly sup- port the need for such quality assurance. In addition to the national monitoring activities and the different methods and approaches for determining the effects of contaminants on biological systems, the WGBEC was interested in discussing some key questions related to the potential impacts of contaminants to marine life. These questions included: the direct and indirect effects of natural and synthetic particles; how climate change and acidification parameters can interact with contaminants and influence bioa- vailability and effect; whether the structure of marine communities can be used to indicate con- taminant exposure; to provide guidance on performing risk assessments for contaminants of emerging concern; and to evaluate the effects of contaminants in marine sediments and whether current sediment toxicity tests are adequate. In addition, and as a wider concept, the linkages between contaminants in the marine environment and human health were also described.

The Working Group on Biological Effects of Contaminants (WGBEC) investigates the biological effects of contaminants in the marine environment. The group provides research and increases the understanding of contaminant interactions and effects, including the development of inte-grated biological effects monitoring strategies, which are used to support international research and monitoring. The WGBEC has contributed significantly to the implementation and harmonization of tech-niques that can be used to evaluate the biological effects of pollutants in national monitoring programmes. An overview of national effect-based monitoring programmes of Member States is provided with the aim to support European countries and Regional Seas Conventions on their implementation. A summary of the national effects-based monitoring programmes has been pro-vided by twelve European countries represented at the WGBEC meetings. The adoption of bio-logical effects monitoring can differ widely and comparisons between approaches and the choice of biological effects methods used acts as an important tool. A summary of the main findings is presented. Furthermore, OSPAR's Hazardous Substances and Eutrophication Committee (HASEC) has en-couraged contracting parties to perform targeted biological effects monitoring to enhance the assessment of contaminants in sediment and biota towards the OSPAR QSR2023. WGBEC mem-bers contributed to the integrated biological effects approach assessment by providing data from their national monitoring activities to produce maps and figures to enable interpretations. Revision of the biological effects methods, including new techniques and developments, and the quality assurance of existing methods are core activities for the WGBEC, which require continu-ous discussion and evaluation by the group. Activities include the production of new ICES TIMES documents as well as intercalibration exercises to ensure Member States are providing comparable data for national monitoring. To this end, intercalibration exercises were performed under the BEQUALM programme for two of the more commonly used biological effects meth-ods, including micronucleus formation in mussel haemocytes and PAH metabolites in fish bile. These intercalibrations were successful despite identifying some variation in reported values be-tween laboratories. Further intercalibration exercises are planned and the WGBEC strongly sup-port the need for such quality assurance. In addition to the national monitoring activities and the different methods and approaches for determining the effects of contaminants on biological systems, the WGBEC was interested in discussing some key questions related to the potential impacts of contaminants to marine life. These questions included: the direct and indirect effects of natural and synthetic particles; how climate change and acidification parameters can interact with contaminants and influence bioa-vailability and effect; whether the structure of marine communities can be used to indicate con-taminant exposure; to provide guidance on performing risk assessments for contaminants of emerging concern; and to evaluate the effects of contaminants in marine sediments and whether current sediment toxicity tests are adequate. In addition, and as a wider concept, the linkages between contaminants in the marine environment and human health were also described., SI

There is abundant evidence that anthropogenic activities have polluted all compartments of the oceans, from the poles to the tropics, by different physical, chemical, and biological stressors. Chemical pollution is particularly tackled here with focus on legacy pollutants and newly emerging man-made compounds (xenobiotics) or anthropogenic forcing in the increase of natural chemical substances. It has been estimated that more than 100,000 chemicals are currently on the market [ECHA (European Chemicals Agency), 2017], and thousands of new substances are being introduced every year due to industrialization, intensive agriculture, and urban development. This has led to a continuous flow of chemical products to the oceans that have the potential to alter the structure of ecosystems by causing changes in the biotic communities that constitute them. Traditionally, the assessment of marine chemical pollution would exclusively be based on chemical analysis of a limited set of potential pollutants in selected environmental matrices, and a comparison between their levels with those found in pristine areas not being subjected to direct human pressures. However, such chemical assessment of pollution only offers a partially suitable approach to the question of how marine organisms and ecosystem functioning are affected by pollutants. This can only be answered by means of an integrated assessment including both chemical analyses and biological tools that quantitatively link the levels of pollutants with their ecological effects, including new contaminants for which no analytical techniques have yet been developed. Ideally, we aim to detect disturbances caused by pollutants before ecosystems are affected. So we need sensitive indications for pollution effects that provide an early warning to allow taking measures to avoid ecological damage. As for this concern a unique effort based on a European consensus, has been developed by ICES/OSPAR (Davies and Vethaak, 2012). A new challenge in marine pollution monitoring is also based on the harmonization of two European Union directives for the protection of the marine environment, the Water Framework Directive (WFD, 2000/60/CE) and the Marine Strategy Framework Directive (MSFD, 2008/56/CE). The latter established a legislative context demanding the use of effect-based tools for the assessment of pollution. These two directives were constructed according to two different strategies to assess the status of continental and coastal water ecosystems, following either a risk assessment approach (WFD) or an ecosystem approach (MSFD), Sí

Biological effects measurements in fish and blue mussel are fundamental in marine environmental monitoring. Nevertheless, currently used biomarkers may be confounded by basic physiological phenomena, such as growth, reproduction, and feeding, as well as thereby associated physiological variation. Here, we present a number of supporting variables, which are essential to measure in order to obtain reliable biological effects data, facilitate their interpretation, and make valid comparisons. For fish, these variables include: body weight, body length, condition, gonad maturation status, various somatic indices, age, and growth. For blue mussels, these variables include: volume, flesh weight, shell weight, and condition. Also, grossly visible anomalies, lesions, and parasites should be recorded for both fish and blue mussels. General confounding factors and their effects are described, as well as recommendations for how to handle them, SI

Contains fulltext : 14067.pdf (Publisher’s version ) (Closed access)

Årsliste 2006 Large volumes of produced water are released into the North Sea and there is still some uncertainty as to the environmental impacts. Following the BECPELAG workshop in 2001-2002, water column monitoring near selected platforms has been performed using a combination of chemical and biological effects methods. The aim of the present study was to investigate some new candidate biomarker methods. At the two chosen exposure levels, 4300- and 137000-fold diluted produced water, PAH concentrations in exposed blue mussels were similar to those found following deployment offshore. PAH bile metabolites in cod were not significantly increased. There was a clear response in micronucleus formation in mussel haemocytes. Other methods that could become useful for monitoring in the future included mixed xenobiotic defence (MXR) components in cod red blood cells, peroxisomal effects in mussel and cellular energy allocation in mussel. No exposure-related effects were seen for glutathione S-transferase in either species or MXR in blue mussel haemocytes. OLF

Årsliste 2006 Biological effects are increasingly used to monitor impacts of contaminants in marine ecosystems. Biomarkers have been defined as ”biochemical, cellular, physiological or behavioural variations in the tissue or body fluids or at the level of whole organism that provide evidence of exposure to chemical pollutants, and may also indicate a toxic effect”. The biomarkers reviewed here were PAH bile metabolites, cytochrome P4501A, glutathione S-transferase, markers for DNA damage (adducts, alkaline unwinding, Comet assay), micronucleus formation, peroxisomal proliferation, acetyl cholinesterase inhibition, metallothionein, vitellogenin and delta-aminolevulinic acid dehydratase. Focus for the review was dose-response relationships, confounding factors, links to population effects, baseline values, assessment criteria and quality assurance for the relevant biomarker. Whereas correlative links to population-relevant effects have been found for some biomarkers, e.g. biomarkers for DNA damage, most biomarkers are generally more useful as markers for possible impacts elsewhere in ecosystems. OLF

Årsliste 2005 This report presents results from the Water Column Monitoring 2004, carried out in collaboration between NIVA and RF-Akvamiljø, with sub-contractors. The objective of the survey was to assess the extent to which discharges from Statfjord B affect organisms living in the water column. The study was designed to monitor bioaccumulation and biomarker responses in organisms held in cages in the vicinity of the platform. Furthermore, feral saithe were caught at locations with increasing distance from the platform. The results from the survey indicate that caged organisms have been exposed to low levels of produced water components, compared to results from 2001 (BECPELAG). The reason for this is not clear, but several possible explanations are proposed. However, mussels accumulated PAHs, with levels following the expected gradient with distance from the platform. There was no clear signal from the biological effects, possibly with the exception of micronucleus formation in mussel haemocytes. Concentrations of PAH-metabolites in bile of caged cod and feral saithe were both low, suggesting low exposure levels. There were no differences between locations in the levels of hepatic DNA adducts in the saithe, but there were individuals at each of the locations that had elevated levels of adducts. There were no obviously contaminant-related effects on liver histology in the saithe. STATOIL AS

Årsliste 2002 En integrert kystovervåking må koble kunnskap om økologiske sammenhenger, bioakkumulering av miljøgifter i ulike trofiske nivåer og relevante effekter i de ulike organisme-gruppene i næringsnettet. I denne rapporten oppsummeres eksisterende kunnskap og det gis en bakgrunn for utvikling av et verktøy for integrert kystovervåking. Det har blitt analysert for miljøgifter i hardbunnsfauna fra Færøyene, Island og Norge. Det er generelt lave nivåer av miljøgifter i de utvalgte artene. På Færøyene var det noe forhøyde nivåer av kadmium i stortare, mens det i Nord-Norge var forhøyde verdier av blant annet bly og PCB (blåskjell). De absolutt laveste nivåene ble funnet i organismer innsamlet på Island. To mulige områder for metodeutvikling er utredet spesielt. Disse to områdene, Froan i Norge og den svenske Skagerrak-kysten, har tildels sammenfallende næringsnett, men ulik miljøgift-belastning og skulle derfor være egnet for utvikling av verktøy for integrert kystovervåking. Etter etablering av metodene må verktøyet testes i et større antall områder. Nordisk Ministerråd (NMD)

Tilførslene av næringssalter til Indre Oslofjord nådde et maksimum på 1970-tallet. Rensetiltakene har senere resultert i stadig mindre utslipp. Etter et minimum i 2003-2004 har tilførslene økt noe, men har vært stabile de siste par år. Utslippsreduksjonene har medført at oksygenforholdene i fjorden har blitt bedre med unntak av i Bærumsbassenget. I 2010 var det en omfattende dypvannsfornyelse som også ga gode oksygenforhold både i fjordens hovedbassenger og i Bunnefjorden hvor hydrogensulfidholdig dypvann ble skiftet ut. Det har vært en tydelig positiv utvikling i siktdyp og planteplanktonbiomasse (klorofyll-a), med de beste forholdene i perioden 2002-2010 og de dårligste i 1973-1982. Sommeren 2010 ble det dårligste siktdyp observert i de innerste områdene av indre fjord (tilstandsklasse dårlig). På de resterende stasjonene var forholdene bedre (tilstandsklasse mindre god og god) med de beste forholdene i de åpne områdene i Vestfjorden og Bunnefjorden. Det var lav forekomst av planteplankton i 2010 og blågrønnalgene transportert fra Årungen til Bunnefjorden var ikke giftige slik som i 2007. Det ble observert gode forekomster av reker i dypvannet ved Hellvikstangen i Bunnefjorden og i Lysakerfjorden og tilnærmet normal forekomst av reker på Steilene. Observasjoner viste et lavt antall reker i den søndre delen av indre fjord. Artsantallet og individtallet av bløtbunnsfauna økte relativt mye fra 1993 til 2009 og må totalt sett oppfattes som en klar miljøforbedring uten at dette samlet ga noen tydelig utslag på beregnede diversitetsindekser. Det ble ikke registrert noe høyt mangfold av marine naturtyper i Bunnefjorden. Det opptrer imidlertid naturtyper som en bør ta spesielle hensyn til pga. forekomst av ålegress og østers. Resultatene antyder påvirkninger fra miljøgifter på torsk har blitt gradvis redusert gjennom de siste årene. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjord

This report has been produced by the Marine Board Working Group on Existing and Emerging Chemical Pollutants (WGPOL) first convened in 2008 and tasked to examine the assessment and monitoring of existing and emerging chemicals in the European marine and coastal environment. The Working Group considered (i) existing monitoring/assessment frameworks; (ii) current monitoring practices; and (iii) new and emerging chemicals of concern and the mechanisms used to include them in current monitoring programmes. The primary conclusions and recommendations of this position paper are: 1. Fully implement state of the art environmental risk assessment procedures (combining exposure and effect assessment) to evaluate the full impact of chemical substances on the different compartments of coastal and open sea systems. 2. Further improve the coordination, cooperation and harmonization between existing monitoring efforts and those under development, to avoid duplication of effort, loss of expertise and a reduced willingness to fulfil the obligations towards regional conventions. 3. Ensure that the development and implementation of monitoring programmes for the assessment of chemicals in marine and coastal environment are based on a science-based and dynamic process. 4. Apply more resources targeted at developing appropriate approaches, tools and practices (education and training) to improve the acquisition and management of monitoring data. In addition to the above main recommendations, two further recommendations have been identified on the basis of two specific case studies which form part of this paper and which focus on the release, effects and monitoring of (i) hydrophobic and insoluble chemicals in the marine environment from merchant shipping; and (ii) chemicals released by the offshore oil-industry in the North Sea. These case studies highlighted the need to: 5. Develop a consistent, pan-European or regional (legal) framework/regulation which covers the activities of the oil and gas industry at sea. At the same time, more information and research is needed on the release and the effects of chemicals arising from offshore oil and gas activities. 6. Develop and apply state-of-the-art environmental risk assessment procedures (combining exposure and effect assessments, including on human health) to evaluate the impact of noxious liquid substances listed under MARPOL Annex II on the different compartments in coastal and open sea ecosystems.

Årsliste 1999 Målet med undersøkelsen var å klargjøre om det er problemer med miljø-østrogener i norske ferskvann og eventuelt identifisere kilder til slike stoffer. Det ble satt ut 10 ungfisk av ørret i hvert av to bur i syv områder i oktober: Breisjøen (referanse), Hunnselva, Litlevatn (Ålesund), Merkedamselva, Mjøsa, Nitelva og Ådalselva. De valgte lokalitetene representerer resipienter for kloakk, avrenning fra jordbruk, tilførsler fra treforedlingsindustri og lokaliteter med høye konsentrasjoner av plastmyknere (ftalater). I tre av områdene, Breisjøen, Hunnselva og Merkedamselva ble det også samlet inn vill ørret. Det ble tatt blodprøver av ørret før utsetting og etter to ukers eksponering. Blodprøver ble analysert for plasma vitellognin (Vg). Det vil normalt være lave konsentrasjoner av Vg i plasma til ungfisk, men denne vil øke ved eksponering for miljø-østrogener. Resultatene tyder på at det ikke var betydelige konsentrasjoner av miljø-østrogener tilstede i vannet på de valgte lokalitetene i forsøksperioden. Enkelte hunn-fisk (to fra Hunnselva og to fra Merkedamselva) hadde høye Vg-nivåer, men det er ikke mulig å fastslå hvorvidt dette skyldtes tidlig kjønnsmodning eller ekponering for miljø-østrogener. All ørret som ble satt ut i Litlevatn døde, men det er uklart om dette skyldtes giftighet eller andre faktorer (oksygenmangel). Statens forurensningstilsyn (SFT)

Foreliggende undersøkelse har hatt som mål å evaluere bioakkumuleringen av sedimentassosiert PCB (polyklorerte bifenyler) i torsk, både gjennom næringskjeden og direkte fra diffusjon via vannfasen. Undersøkelsen ble gjennomført som to eksponeringseksperimenter med lang varighet (129 døgn). Gjennomføringen av eksperimentene har vist at det har latt seg gjøre å eksperimentelt undersøke bioakkumulering av fremmedstoffer fra sediment til fisk via ett trinn i næringskjeden når dette gjennomføres som et langvarig eksperiment. I seg selv åpner dette muligheter for å undersøke flere tilsvarende problemstillinger. Resultatene fra forsøkene vil også gi nyttig informasjon vedrørende parameterisering av modeller for hydrofobe persistente stoffer i næringskjeder og bioakkumuleringsfenomener generelt. Resultatene tyder på at sedimentassosiert PCB er en viktig kilde til PCB i torskelever, i hvert fall gjennom akkumulering gjennom næringskjeden. Resultatene viser også at torsk akkumulerer noe PCB gjennom diffusjon fra vannfasen, i hvert fall når det gjelder de lavest klorerte (minst hydrofobe) kongenerene. Grove estimater tyder på at det tar måneder til år (avhengig av PCB-kongener) før torsk har akkumulert konsentrasjoner av PCB tilsvarende det man finner i torsk fra indre Oslofjord, gitt de betingelsene som forelå i denne undersøkelsen. Man kan ikke utelukke at andre kilder som atmosfærisk tilførsel og avrenning fra land også kan ha en vesentlig påvirkning på PCB-konsentrasjonene i torsk i indre Oslofjord. Fagrådet for vann- og avløpssamarbeid i indre Oslofjord

Foreliggende rapport sammenstiller viktig kunnskap om forurensning av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sjøbunn. Motivet for utarbeidelse av foreliggende rapport er Regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, som er nærmere beskrevet i Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) ”Sammen for et giftfritt miljø”. Rapporten gjengir kunnskapsstatus vedrørende hvordan PAH i ulike typer bunnsedimenter kan påvirke miljøet og human helse (i henhold til grenseverdier i sjømat). Rapporten er begrenset til å omtale bunnsedimenter hvor PAH er den dominerende forurensningen og følgende er i fokus: (1.) PAH i kystmiljøet – Kilder og konsekvenser for norske resipienter, (2.) PAH i Norge – Status og utslippsprognoser mot 2010, (3.) Variabler av betydning for biotilgjengelighet av PAH i sedimenter, (4.) Variabler av betydning for transport av PAH til næringskjeden (5.) PAH-forurensning og ’god økologisk status’ i henhold til EUs vanndirektiv, (6.) Bioakkumulering av PAH fra sedimenter – prosesser for opptak og utskillelse (7.) Biologiske effekter av PAH (8.) Egnede undersøkelser for evaluering av miljørisiko knyttet til PAH-forurenset sediment og (9.) Kunnskapshullforbundet med de ovennevnte 8 punkter. SFT

Det er laget en kunnskapsstatus for betydningen av sink i ferskvann med særlig vekt på tilførsler fra gruveavrenning. I tillegg ble det utført en undersøkelse av biologiske effekter i et vassdrag. Sveselva, med sink-belastning, men få andre metaller. Alle levende organismer har behov for sink, men det er begrensede kunnskaper om mekanismene bak giftigheten til metallet. Effekt-grenser for akvatiske organismer varier fra 10 til over 1000 µg/l. Blant de mest følsomme organismene er enkelte alger, planktoniske krepsdyr og utviklingsstadier hos fisk. I Sveselva var det tilsynelatende effekter på vegetasjon (begroing) allerede ved 20-30 µg/l, men det er usikkert om dette var det reelle belastningsnivået. Både vegetasjon og bunndyr var klart påvirket på stasjoner med konsentrasjoner i området 250-670 µg/l. Kadmium og sink akkumulerte i gjellene til utplassert dammusling på alle stasjoner nedenfor tilførslene og førte til noe forhøyede konsentrasjoner av metallotionein. Dammusling med høye metall-nivåer i gjellene filtrerte mindre alger og hadde høyere respirasjon enn dammusling med lavere metall-nivåer i gjellene. Resultatene viser at det er viktig å benytte flere mål for biologiske effekter i overvåking av effektene av metall-forurensning og å integrere kjemisk og biologisk overvåking. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Hovedmålet med prosjektet var å avklare om tilstedeværelsen av olje i sediment vil påvirke bioakkumulering av miljøgifter fra dette sedimentet, fordeling av miljøgifter i sedimentet, utlekking av miljøgifter fra sedimentet og/eller ha effekter på sediment-levende organismer. Et underordnet mål var å kvantifisere betydningen av bioturbasjon for bioakkumulering, fordeling og utlekking av de valgte miljøgiftene, samt påvirkning av bioturbasjon på biologiske effekter av miljøgifter og/eller olje. Det ble benyttet to sediment-levende børstemark, en sediment-spiser og bioturberer (fjæremark Arenicola marina) og en altetende børstemark som ikke bioturberer vesentlig (Hediste diversicolor). I tillegg ble det satt blåskjell i små akvarier på utløpet fra hvert sedimentakvarium. Sedimentet i alle akvariene ble tilsatt miljøgifter (5 mg/kg Cd, 1 mg/kg TBT, 1 mg/kg PCB) og enten olje (3,7 /kg), alger (8.8 g/kg) eller intet. Forsøket varte i fire måneder. Tilstedeværelsen av olje i sedimentet reduserte akumulering av alle miljøgifter (Cd, TBT, PCB) i H. diversicolor. Mens tilsetning av alger ga økt akkumulering av Cd i fjæremark, var den ingen forskjeller mellom behandlingene med hensyn til akkumulering av organiske tinnforbindelser. Olje hadde ingen åpenbare effekter på vekst eller bioturbasjon i forhold til kontroll, men både vekst og bioturbasjon var høyere i akvarier med alge-tilsetning enn i de to andre behandlingene. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Denne undersøkelsen ble utført for å klarlegge om forhøyde konsentrasjoner av organiske miljøgifter i Grenlandsfjordene gir effekter på blåskjell og torsk. Effekter på blåskjell og torsk ble vurdert ved analyser av vektspotensiale (blåskjell) og påvirkning på avgiftningsenzymer (fase-1 og fase-2). Det var redusert vekstpotensiale for blåskjell fra alle tre stasjonene i Langesundsfjorden sammenlignet med blåskjell fra ytre Oslofjord (Solbergstrand). Tilsvarende ble de høyeste aktivitetene av fase-1 enzymer (benzo[a]pyren hydroksylase, BPH) funnet i blåskjell innsamlet nær Brevik, mens de laveste nivåene ble funnet i blåskjell fra Solbergstrand. Det var klare responser i begge biomarkørene hos torsk innsamlet i Frierfjorden sammenlignet med torsk innsamlet ved Brevik eller Såstein. Både fase-1 (EROD) og fase-2 (glutation S-transferase, GST) var signifikant forhøyd i torsk fra Frierfjorden sammenlignet med torsk fra Breviksfjorden eller Såstein. Det var noe forhøyde nivåer av PAH-metabolitter i galle til torsk fra Frierfjorden, men det er sannsynlig at det største bidraget til forhøyde EROD og GST aktiviteter kommer fra klorerte organiske miljøgifter. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Målet med undersøkelsen var å kartlegge eventuelle effekter av østrogen-lignende stoffer i norske kystfarvann. Torsk ble samlet inn fra Singlefjorden, Hvaler, Sandebukta, Langesundsfjorden og Frierfjorden. Torsk fra Arendal (1996) og Ytre Oslofjord (1997) ble satt i bur i Iddefjorden, Hvaler, syd for Moss, ved NIVAs forskningsstasjon på Solbergstrand, i Drøbak, i Sandebukta, i Langesundsfjorden, i Frierfjorden. Torsk innsamlet i Bergen ble satt ut to steder i Bergensområdet i 1996, i et forurenset område (Sandviken) og i et ikke-forurenset område (Fanafjorden). I Oslofjord/Skagerrak området ble det utført innsamling og utsetting (i bur) både i 1996 og 1997. Det ble tatt blodprøve fra alle fiskene ved innsamling, før utsetting og etter tre ukers opphold i burene. Vitellogenin (Vg) ble målt i blodprøver fra all fisk. Det ble også analysert for nonylfenoler og nonylfenoletoksilater i sediment i noen utvalgte områder. Samlet tyder resultatene på at det er lave nivåer av miljø-østrogener i gjennomblandet vann og moderate konsentrasjoner av nonylfenol/nonylfenoletoksilater i sediment i de undersøkte områdene. Det var gjennomgående noe forhøyde nivåer av plasma Vg i torsk fanget i eller holdt i Grenlandsfjordene sammenlignet med andre områder, men årsaken til dette er ikke klarlagt. Resultatene gir ikke grunnlag for å anbefale bruk av eggeskallsprotein framfor vitellogenin som markør for miljø-østrogener. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Målet med undersøkelsen var å avklare om det er effekter av miljøgifter på fisk i Sørfjorden. Det ble samlet inn torsk og skrubbe fra to stasjoner innerst i Sørfjorden og på en referansestasjon i Hardangerfjorden. Både torsk og skrubbe ble analysert for biomarkører for belastning med organiske miljøgifter (PAH-metabolitter og cytokrom P4501A-aktivitet begge arter) og metaller (metallotionein torsk). Det var høyere nivåer av PAH-metabolitter i torsk samlet inn innerst i Sørfjorden enn i torsk fra Hardangerfjorden, men det var ingen forskjeller med hensyn på cytokrom P4501A-aktivitet. Det var videre ingen forskjeller mellom stasjonene med hensyn til konsentrasjonen av metallotionein i lever, men det var en sammenheng mellom Cd- og metallotionein-konsentrasjonen i leveren til individuelle fisk. Det var høyest nivåer av PAH-metabolitter i galle til skrubbe samlet inn i Tyssedal og det var en sammenheng mellom PAH-metabolitter og responsen i cytokrom P4501A i skrubbe fra Tyssedal og Strandebarm. Torsk og skrubbe som lever innerst i Sørfjorden eksponeres for noe forhøyde nivåer av PAH, noe som forårsaker forhøyde konsentrasjoner av PAH-metabolitter hos begge arter og forhøyd aktivitet av cytokrom P4501A hos skrubbe. Det var ingen åpenbare effekter av metall-belastning på torsk i Sørfjorden. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Årsliste 2008 Fagrådet For Vann & Avløpstekn

To study interactions between eutrophication and contaminants in marine sediments an experiment was designed and set up at NIVA's Marine Research Station, Solbergstrand. The experiment was performed in 24 continuously flushed glass aquaria within which three sediment-dwelling species were kept in a marine sediment. A filter-feeder. blue musser, was kept in downstream aquaria. The experiment combined three environmental factors: oxygen availability, the presence or absence of contaminants, the addition of organic matter. The objectives of the project were (1) to quantify differences in the partitioning of contaminnts between sediment, pore water and biota as a result of the treatments, (2) to quantify effects of treatments and interactions between treatments on sediments-dwelling organisms, (3) to identify differences, if any, in the release of contaminants from the sediment as the results of treatments. All three contaminants bioaccumulated to higher levels in sediments with increased levels of organic material. Whereas feeding directly or indirectly appeared to be the major route for bioaccumulation of benzo(a)pyrene and mercury (Hg), was cadmium (Cd) also controlled by the concentration in pore water. Furthermore, sediment in enriched aquaria released more contaminants than sediment with low organic content. Organic enrichment had strong effects on growth in the three sediment-dwelling organisms. Growth was less affected by decreased oxygen availability. The presence of contaminants had only minor effects on the three sediment-dwelling species at the concentrations used here. Some biomarkers in N. diversicolor and A. filiformis reflected tissue contaminant concentrations, whereas there was no response in biomarkers in A. alba to any treatment or contaminant. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Det har blitt etablert et oppsett for testing av biotilgjengeligheten av miljøgifter i marine sedimenter. Test-systemet kan brukes til testing av sediment innhentet fra felt og sediment innblandet en ønsket miljøgift eller blanding av miljøgifter. Test-organismer i oppsettet er børstemarken Nereis diversicolor og nettsnegl Hinia (Nassarius) reticulata. Dette er sentrale arter i økosystemet, de er lette å samle i store antall og det er mulig å holde begge i akvariesystemer over lengre tid. Alle eksponeringer foregår over 28 dager. Det benyttes vanligvis 3-4 replikate akvarier for hver sediment-type med 10-15 Nereis og 5 Hinia i hvert akvarium. Hvert akvarium er en eksperimentell enhet og alle individer av hver art fra hvert akvarium slås sammen for kjemiske analyser. Test-systemet er blitt benyttet til uttesting av biotilgjengeligheten av organiske miljøgifter i sedimenter fra Florvågen (Bergen) og Drammensfjorden i tillegg til uttesting av tilgjengeligheten av kobber (CU) fra et notvaskeri for nøter som brukes i fiskeoppdrett. Miljøgifter som var tilstede i overkonsentrasjoner i sediment akkumulerte i Nereis diversicolor, deriblant polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), kobber, DDT og dets metabolitter. Test-systemet kan forventes å gi et rimelig estimat for biotilgjengeligheten av miljøgifter i sediment. Statens forurensningstilsyn (SFT) (Norwegian Pollution Control Authority - SFT)

Målet med prosjektet var å avklare hvorvidt østrogenlignende stoffer kan være et problem i norske kyst-farvann. Det ble gjort tre delstudier:(1) injeksjonsforsøk med marine fiskearter, (2) eksponering av marin fisk for fortynnet avløp fra kloakkrenseanlegg og (3) innsamling av villfisk langs Skagerrak-kysten og i indre Oslofjord. I forsøkene med fisk ble nivåer av proteinet vitellogenin (VTG) i plasma brukt som biomarkør. Dette er et protein som forekommer i høye konsentrasjoner i blodet til hunn-fisk i tilknytning til modning av gonadene,men som vil være svært lavt hos ungfisk eller hann-fisk. Resultatene viser at østrogenlignende stoffer er et mulig problem i norske kystfarvann. Det var imidlertid store forskjeller mellom ulike marine fiskearter i følsomheten for østrogenlignende stoffer torsk og laks ga responser som ligner på dem som har vært funnet hos ferskvannsfisk tidligere, dvs en sterk økning i plasma VTG. Torsk som ble eksponert for 20% avløp fra et tilfeldig valgt kloakkrenseanlegg fikk forhøyede nivåer av VTH i plasma, men det var også effekter på torsk som ble eksponert for vann fra en småbåthavn. Det var forhøyede plasma-nivåer av VTH hos torsk fra noen kystområder. De høyeste verdiene ble funnet hos fisk som ble innsamlet i Grenlandsfjordene. Det konkluderes med at det er stoffer med østrogenlignende effekter i norske kystfarvann og at det bør gjøres mer arbeid for å identifisere kildene og stoffene som har slike effekter. Statens forurensningstilsyn (SFT) (Norwegian Pollution Control Authority - SFT)

Årsliste 2005 Bestanden av kysttorsk har gått sammenhengende tilbake fra 1994. Overbeskatning anses som en hovedårsak. Kysttorsk består trolig av en mosaikk av ulike delbestander, og trusselfaktorene kan tenkes å variere mellom ulike områder. Denne rapporten gir en kortfattet oversikt over miljømessige trusselfaktorer for norsk kysttorsk, og peker på noen viktige oppgaver for å kartlegge årsaker, omfang av trusler mot kysttorskens habitat. Lange dataserier fra Kystovervåkingen kan danne grunnlag for nasjonale, regionale og lokale trendanalyser i tidsrommet før og under kysttorskens tilbakegang. Oversikt over miljøgifter knyttet til sedimenter kan utgjøre lokale trusselfaktorer. Det er også påvist omfattende skader på torskens oppvekst-habitat, både langs Skagrarrakkysten og i våre fire nordligste fylker. På Skagerrakkysten og lokalt i ferskvannspåvirkete fjorder på Vestlandet, kan estuarine blandsoner med tilførsler av forsuret, aluminiumsholdig vann ha spilt en rolle for overlevelse av ungstadier av torsk. Informasjon om kysttorskens gyteområder foreligger i en rekke ulike kilder, primært Fiskeridirektoratet, lokale kystsoneplaner og avgrensete pilotprosjekter av vitenskapelig karakter. NIVA