Search

Havn, T.B., Ulvan, E.M., Berg, M., Bøe, K., Havn, J.B., Tonstad, A., Jensås, J.G., Krogdahl, R. & Solem, Ø. 2023. Ungfiskundersøkelser i Orkla. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2265. Norsk institutt for naturforskning. Ungfiskundersøkelsene i 2022 er en oppfølging av pågående bestandsovervåkning av laksefisk i Orkla, hvor det har blitt gjennomført ungfiskundersøkelser årlig siden 2018. Høsten 2022 ble det gjennomført strandnært elektrisk fiske på 25 stasjoner i Orkla nedenfor Brattset. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks på de 14 stasjonene som har blitt undersøkt i alle fem år (2018-2022) var 71 yngel/100 m2 i 2022. Dette er en økning fra fjoråret og fra bunnåret i 2020, men lavere enn i 2018 og 2019. Som i alle tidligere år i undersøkelsesperioden var tetthetene av årsyngel høyest på strekningen mellom Bjørsetdammen og utløpet av Grana. Nedenfor Svorkmo var det også gode tettheter av årsyngel i 2022, og det høyeste som er registrert i perioden 2018-2022. På øverste del av undersøkt strekning, mellom utløpet av Grana og Eggan, var årsyng-eltetthetene lave. Tetthetene av lakseparr var på omtrent samme nivå i 2022 (51 parr/100 m2) som i 2021 (53 parr/100 m2). En gjennomsnittlig tetthet på over 50 parr/100 m2 er i det øvre sjiktet av det som kan kalles moderate tettheter for alminnelig produktive, lite berørte vassdrag i regionen (20-60 parr/100 m2). Parrtetthetene i Orkla har i perioden 2018-2022 vært høyere enn i naboelva Gaula i tre av årene (2018, 2019 og 2021) og lavere i to av årene (2020 og 2022). Det vært en økning av årsyngel av ørret i Orkla i undersøkelsesperioden, fra 4 individer per 100 m2 i 2018, til 7, 12, 14 og 16 individer per 100 m2 i henholdsvis 2019, 2020, 2021 og 2022. Tilsvarende tall for ørretparr er 1, 1, 1, 2 og 3 individer per 100 m2. For årsyngel samsvarer dette til dels med en økning i antall gytefisk av sjøørret som har passert videovervåkningen på Bjørsetdammen i de senere årene. Imidlertid er dette fortsatt svært lave forekomster av ørretunger, spesielt av parr. Samlet sett anses tilstanden som kritisk for sjøørretbestanden i Orkla, og det er akutt behov for tiltak for å gjenopprette produksjon i hovedelva og sidevassdragene. Et av hovedformålene med undersøkelsene i 2021 og 2022 har vært å undersøke om tidligere vintervannføring har bedret overlevelsen for ungfisk i minstevannføringsløpet. Før 2020 har vannføringen i minstevannføringsløpet mellom Bjørsetdammen og Svorkmo blitt gradvis redusert fra 10 m3/s til 4 m3/s etter 25. oktober. Det har vært bekymring for at dette manøvreringsreglementet har ført til at gytegroper har blitt tørrlagt, ettersom reduseringen har foregått etter at det meste av sjøørret og laks har gytt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga derfor tillatelse i 2020 til at reduksjonen til vintervannføring fremskyndes til 15. september, slik at gytingen skjer på vintervannføringen. Resultater fra ungfiskundersøkelsene fra og med 2020 og bakover i tid, med sen nedsenkning til vintervannføring året før, fungerer som «før»-data. Ved å se på gytebiomasse av hunnlaks i minstevannføringsløpet i ett år, kan man ha en viss forventning om tilslag av årsyngel året etterpå. I årene som inngår i undersøkelsesperioden før endring i manøvreringsreglementet (2018-2020) er det 2018 som er mest sammenlignbare med årene etter endringen (2021 og 2022). Årsaken til dette er at gytebestandene i foregående år for 2018 (2017) var omtrent like stor som for 2021 og 2022 (2020 og 2021). Man kunne derfor forvente at tetthetene av årsyngel i 2021 og 2022 økte til samme nivå eller mer enn det som ble funnet i 2018, da det var sen reduksjon i vintervannføringen (og derfor økt risiko for tørrlegging av gytegroper). Imidlertid har tetthetene av årsyngel i minstevannføringsløpet vært noe lavere i de to siste årene enn i 2018. En mulig forklaring kan rett og slett være at omfanget av tørrlegging av gytegroper med det gamle manøvreringsregimet ikke har vært stort nok til å gi tydelige nega-tive utslag i årsyngeltetthetene registrert ved ungfiskundersøkelsene. Det er dermed ikke sagt at det ikke har vært tørrlegging, og at det ikke har hatt en negativ effekt, men at usikkerheter med metodene (tilfeldigheter i hvor laks har gytt og lokasjonene til elfiskestasjonene, beregning av gytebestand etc.) gjør at det kan være vanskelig å påvise slike mindre negative effekter. Det er imidlertid planlagt minst ett år til med ungfiskundersøkelser i Orkla (i 2023), noe som vil gjøre at det er mulig å bestemme effekten av det nye manøvreringsreglementet på tetthetene av ungfisk i minstevannføringsløpet med større sikkerhet. Det kan også være behov for ytterligere to år med undersøkelser utover dette (i 2024 og 2025) for å følge flere årsklasser av ungfisk over tid. Tetthetene av parr kan ofte være et bedre mål på status hos ungfiskbestander, da eldre ungfisk har hatt mer tid til å spre seg ut fra stedet de klekket enn årsyngel. I tillegg er gytebestand og nedbør om høsten (variasjon i vannføring i minstevannføringsløpet under gytetiden) faktorer som kan variere mye mellom år og påvirke sammenligningsgrunnlaget. Flere år med undersøkelser vil gjøre at man i større grad kan ta hensyn til disse elementene og trekke sikrere konklusjoner.

Sammendrag Denne masteroppgaven har sine røtter i min bakgrunn som ansatt i kulturavdelingen til Bjørnafjorden kommune, hvor jeg første gang ble bevisst på de store samlingene av kulturhistoriske gjenstander som kommunen forvalter. Som et resultat av min undring over disse samlingene og empiri fra en prosjektoppgave i emnet KULMI3815 Dokumentasjon og forskningsmetode: «Det er behov for mer kunnskap om samlinger av kulturhistoriske gjenstander i kommunenes forvaltning», ble temaet for masteroppgaven lagt. Jeg undersøker derfor nærmere landskapet av kulturhistoriske gjenstander som befinner seg mellom de to forvaltningsområdene museumssamlingsforvaltning og kommunal kulturmiljøforvaltning i Bjørnafjorden og Øygarden kommuner samt Hordaland. Gjennom oppgaven tydeliggjør jeg de to forvaltningsområdene for å synliggjøre mellomrommet mellom dem. Oppgavens empiri er basert på kvalitative intervju, feltarbeid og arkivsøk i Bjørnafjorden og Øygarden kommuner, samt intervju-svar fra prosjektoppgaven min. Undersøkelsen min viser at det finnes et komplekst samlingslandskap av kulturhistoriske gjenstander i kommunal forvaltning, og på den måten tilfører jeg ny forskning til et felt som er lite undersøkt fra før. Abstract This master thesis originates from my background as an employee in the cultural department of Bjørnafjorden municipality, where I first became aware of the large collections of cultural and historical objects that the municipality manages. As a result of my curiosity and wonder about these collections and empirical evidence from a project assignment in the subject KULMI3815 Documentation and research method: «Det er behov for mer kunnskap om samlinger av kulturhistoriske gjenstander i kommunenes forvaltning», the theme for the master thesis was set. I therefore chose to examine in deeper detail the landscape of cultural historical objects that are located between the two management areas of museum collection management and municipal cultural heritage management in Bjørnafjorden and Øygarden municipalities as well as Hordaland. Through the thesis, I clarify the two management areas in order to make visible the space between them. This paper’s empirical evidence is based on qualitative interviews, fieldwork and archive searches in Bjørnafjorden and Øygarden municipalities, as well as interview responses from my project paper. My investigations demonstrate that there is a complex collection landscape of cultural-historical objects in municipal management, and in this way I add new research to a field that has been scarcely investigated before.

Solem, Ø., Havn, T.B., Olstad, K., Ulvan, E.M. & Bøe K. 2023. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2022. NINA Rapport 2251. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2022 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser ved elektrisk fiske på 29 stasjoner i Drivavassdraget. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure. I tillegg følges utviklingen av Gyrodactylus salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider mellom laks og ørret. Undersøkelsene er viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvassmelan i 2017 påvirker bestandene av laks og aure. Sperra ble opprettet for å redusere strekningen som skal behandles mot G. salaris. På de 22 stasjonene som er undersøkt årlig i de siste seks årene ble det fanget 660 aure og 52 laks. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. På de 15 stasjonene oppstrøms fiskesperra ble det fanget 210 aureunger. Det ble ikke funnet laksunger eller artshybrider på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2022. Dermed er det ingen indikasjoner på at voksen laks har klart å passere fiskesperra for å gyte etter at den ble etablert i 2017. På de sju faste stasjonene nedstrøms fiskesperra ble det fanget 450 aurer og 52 laks. Det ble funnet både årsyngel og parr (≥1+) av laks. Tettheten av årsyngel og lakseparr på de sju faste stasjonene nedstrøms sperra var henholdsvis 3,1 og 9,2 per 100 m2. Tettheten av laksunger oppstrøms sperra var null. Dette gir ett lavt samlet gjennomsnitt på de 22 faste stasjonene som har blitt avfisket årlig siden 2016 på 1,0 årsyngel og 2,9 lakseparr per 100 m2. Dette er omtrent på samme lave nivå som i 2021. De lave tetthetene av laksunger i Driva i 2022 tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I 2022 var ungfiskbestanden av aure dominert av årsyngel og ettåringer både opp- og nedstrøms fiskesperra. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr i vassdraget sett under ett var henholdsvis 46,9 og 15,1 individer per 100 m2 på de 22 stasjonene som er blitt avfisket hvert år siden 2016. Tetthet av årsyngel var lav oppstrøms sperra (19,4 individer per 100 m2), men høyere enn året før (6,6 individer per 100 m2). Også tetthetene av aureparr ovenfor sperra økte i 2022 (8,5 individer per 100 m2) sammenlignet med 2021 (4,0 individer per 100 m2). Denne økningen i gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og aureparr skyldes hovedsakelig høy tetthet på én stasjon ca. 5 km oppstrøms sperra (Kirkesteinshølen). Foruten denne stasjonen var det generelt lave tettheter av ungfisk på de fleste stasjonene ovenfor sperra. Dette skyldes trolig av at det i perioden 2017-2020 årlig kun er sluppet opp mellom 150 og 350 gytefisk av sjøaure forbi fiskesperra. I de to siste årene har dette antallet imidlertid økt til 487-590, og er sannsynligvis årsaken til stedvis høyere tettheter. Nedstrøms sperra økte tetthet av årsyngel av aure fra 32,8 individer per 100 m2 i 2020 til 78,3 individer per 100 m2 i 2021 og videre til 106 individer per 100 m2 i 2022. Dette er de høyeste tetthetene av årsyngel som er registrert i denne delen av vassdraget i perioden 2010-2022. Tetthetene av aureparr nedstrøms sperra økte også i 2022 (29,1 individer per 100 m2), og er det høyeste som er registrert siden sperra ble anlagt i 2017. For å fjerne G. salaris på strekningen nedenfor fiskesperra ble det i august 2022 gjennomført en fullskala behandling av elva ved bruk av klor (kloramin). Behandlingen er planlagt gjentatt i august 2023. Det ble også gjort en testbehandling med kloramin i 2021 med et redusert omfang (færre doseringspunkter i hovedelva og ikke alle sidevassdrag ble behandlet). For å undersøke effekten av behandlingen på fisk og G. salaris ble det som i 2021 gjennomført elektrisk fiske før (begynnelsen av august) og etter (slutten av august) behandlingen av vassdraget på syv ekstra stasjoner. Før behandlingen i 2022 var 26 av 198 laks (prevalens 13,1 %) fanget på sju stasjoner infisert med G. salaris. De infiserte fiskene hadde i gjennomsnitt 44,9 parasitter hver. Etter behandlingen ble det totalt fanget 299 laks fordelt på 14 stasjoner i hovedelva og i sju sidebekker. Det ble ikke funnet noen G. salaris på denne fisken. Resultatene fra elfiskeundersøkelsene ga dermed en sterk indikasjon på at klorbehandlingen hadde svært god effekt. Tetthet av både årsyngel og aureparr var for de sju ekstra stasjonene som ble avfisket nedstrøms fiskesperra både i august og september omtrent på samme nivå som for de sju stasjonene som er blitt avfisket hvert år siden 2016 i denne delen av Driva. Elfiskestasjonene på strekningen mellom Falebrua og utløpet av Driva kraftverk har de senere år jevnt over hatt lavere tettheter av årsyngel av både laks og aure. Dette på tross av at det trolig har vært mer gytefisk av både laks og sjøaure i disse områdene i denne perioden sammenliknet med perioden før fiskesperra ble ferdigstilt. Tettheten av ungfisk av aure er i tillegg lavere på stasjonene på denne elvestrekningen enn på elfiskestasjonene nærmere sjøen. Vannstandsmåleren ca. 11 km nedenfor Driva kraftverk viser at elva i perioder senkes enten tett opp til eller langt mer enn de maksimale 13 cm per time som er anbefalt. Trolig er senkningshastigheten enda større nær kraftverket, slik at virkningen på ungfisk, spesielt årsyngel, sannsynligvis er høyere i områdene mellom utløpet av kraftverket og Falebrua. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2022 utgjør en sammenhengende tidsserie og er viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Videre undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har passert sperra og gytt, og at aurens rekruttering henger sammen med antallet gytefisk av sjøaure som slippes opp. Dette gjelder spesielt for aure i de delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå har svært lav produksjon av ungfisk. Når reetableringen av laks etter hvert vil begynne vil ungfiskundersøkelsene være svært viktig for å evaluere dette arbeidet. Undersøkelsene vil også gi muligheten til å studere hvordan ungfiskbestanden av aure reagerer på en plutselig endring i konkurranseforholdet når laksen reetableres. Overvåkingen vil derfor gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av lakse- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende tiltak for å øke antallet sjøaure som slippes over fiskesperra, er antallet fortsatt lavt. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført fra fiskesesongen 2017) videreføres.

Havn, T.B., Sollien, V.G, Bøe, K., Ambjørndalen, V.M., Sira, I.H.H. & Holthe, E. 2023. Gytefisktelling i Driva høsten 2022. NINA Rapport 2260. Norsk institutt for naturforskning. Under drivtellingen i Driva 10. oktober 2022 ble det registrert til sammen 1 204 sjøørret og 372 laks på den 23 km lange strekningen fra fiskesperra ved Snøvasmælan til Skjøllandneset ved Sunndalsøra. Av sjøørreten ble 23 % vurdert til å være mellom 0,5-1 kg, 49 % mellom 1-3 kg, 24 % mellom 3-5 kg og 4 % over 5 kg. Laksen fordelte seg i 52 % smålaks (1-3 kg), 33 % mellomlaks (3-7 kg) og 15 % storlaks (> 7 kg). Det ble observert få utgytte fisk og tellingen ble trolig utført på et gunstig tidspunkt hvor store deler av gytebestandene var i elva. Som ved gyte-fisktellingene i 2019 og 2020 var tettheten av sjøørret og laks høyere i øvre halvdel av den un-dersøkte strekningen enn i nedre halvdel, og det var indikasjoner på opphopning av gytefisk nedenfor fiskesperra, spesielt i områdene fra Driva Kraftverk ned til Nysteinhølen på Flatvad. Inkludert sjøørret som ble flyttet forbi fiskesperra (n = 593) ble det registrert totalt 1 797 sjøørret i vassdraget i 2022. Den totale gytebestanden er større enn dette da man ved drivtellinger ikke klarer å observere all fisk som faktisk er til stede i vassdraget. Basert på tidligere erfaringer og undersøkelser fra Driva var trolig andelen observert gytefisk ved drivtellingen omtrent 70 %. Gitt disse forutsetningene var estimert gytebestand av sjøørret i Driva høsten 2022 på 2 313 individer. Dette er høyere enn i 2019 (1674 individer) og omtrent samme antall som i 2020 (2357 individer). Når det er tatt høyde for størrelsen på fisken tilsvarer dette gytebestander av sjøørret på 3,4, 5,4 og 5,6 tonn (begge kjønn) i henholdsvis 2019, 2020 og 2022. Andelen av gytebestanden som ble flyttet opp ovenfor fiskesperra var høyere i 2022 enn i tidligere år med gytefisktelling. Sportsfiskefangstene av sjøørret i Driva på 1990-tallet lå årlig på 3,5-10 tonn, men sank utover 2000-tallet, og etter 2009 er det ikke fanget mer enn maksimalt 1,5 tonn i året. I 2011 ble det fanget og avlivet 1,4 tonn sjøørret i ordinær fiskesesong, og ut fra drivtellinger samme år ble det estimert at restgytebestanden inneholdt et sted mellom 2 825 og 5 550 individer. Sammenlignet med disse tallene fremstår gytebestanden i de siste årene som lave. Likevel er det positivt at gytebestanden sakte ser ut til å ta seg opp, og at fredningen i sportsfiske og sjøen har effekt. I 2021 og 2022 økte årsyngeltetthetene av ørret markant i områdene mellom elveutløpet og fiskesperra, noe som tyder på at en økt gytebestand i 2020 og sannsynligvis i 2021 (det ble ikke gjennomført gytefisktellinger det året) har gitt resultater i form av økt ungfiskproduksjon. Gytebestanden av laks ble estimert til å bestå av 531 individer i 2022. Dette tilsvarer omtrent 2,1 tonn laks, hvorav 1,1 tonn var antatt å være hunnfisk. Uttaket i fiskesperra og ved sportsfiske var til sammen 4,6 tonn (68 % av innsiget). Selv uten beskatning ville trolig gytebestandsmålet (6073 kg hunnfisk) være langt fra å bli nådd.

Solem, Ø., Havn, T.B., Olstad, K., Ulvan, E.M. & Bøe K. 2022. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2021. NINA Rapport 2046. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2021 ble det gjennomført ungfiskundersøkelser ved elektrisk fiske på 29 stasjoner i Drivavassdraget. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure, samt artshybrider av disse. I tillegg følges utviklingen av Gyrodactylus salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider mellom laks og ørret. Undersøkelsene er viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvassmelan i 2017 påvirker bestandene av laks og aure. Sperra ble opprettet for å redusere strekningen som skal behandles mot G. salaris. På de 22 stasjonene som er undersøkt årlig i de siste seks årene ble det fanget 624 aure, 36 laks og sju artshybrider. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. På de 15 stasjonene oppstrøms fiskesperra ble det fanget 103 aureunger. Det ble ikke funnet laksunger eller artshybrider på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2021. Dermed er det ingen indikasjoner på at voksen laks har klart å passere fiskesperra for å gyte etter at den ble etablert i 2017. På de sju faste stasjonene nedstrøms fiskesperra ble det fanget 521 aurer, 36 laks og sju artshybrider. Alle artshybridene ble identifisert ved hjelp av genetiske analyser, og blant de sju hybridene var det bare parr (1+ og 2+). Det ble funnet både årsyngel og parr (≥1+) av laks. Tettheten av årsyngel og lakseparr på de sju faste stasjonene nedstrøms sperra var henholdsvis 4,6 og 3,5 per 100 m2. Tettheten av laksunger oppstrøms sperra var null. Dette gir ett lavt samlet gjennomsnitt på de 22 faste stasjonene som har blitt avfisket årlig siden 2016 på 1,5 årsyngel og 1,1 lakseparr per 100 m2.Dette er omtrent på samme lave nivå som 2020. De lave tetthetene av laksunger i Driva i 2021 tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I 2021 var ungfiskbestanden av aure dominert av årsyngel og ettåringer både opp- og nedstrøms fiskesperra. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr i vassdraget sett under ett var henholdsvis 29,4 og 9,7 individer per 100 m2 på de 22 stasjonene som er blitt avfisket hvert år siden 2016. Tetthet av årsyngel var som i tidligere år svært lav oppstrøms sperra (6,6 individer per 100 m2). Nedstrøms sperra økte tetthet av årsyngel av aure fra 32,8 individer per 100 m2 i 2020 til 78,3 individer per 100 m2 i 2021. Dette er det høyeste som er registret i denne delen av vassdraget i perioden 2010-2021. Tetthet av aureparr på områdene opp- og nedstrøms fiskesperra var henholdsvis 4,0 og 21,9 individer per 100 m2 i 2021. Oppstrøms sperra var dette på samme lave nivå som i 2020 (6,4 individer per 100 m2), mens det nedstrøms var en liten nedgang fra 2020 (25,9 individer per 100 m2). Det lave antallet årsyngel av aure ovenfor fiskesperra skyldes trolig at det i perioden 2017 - 2020 kun er årlig sluppet opp mellom 150 og 250 gytefisk av sjøaure forbi fiskesperra. For å fjerne G. salaris på strekningen nedenfor fiskesperra er det planlagt å gjennomføre en fullskalabehandling av elva i 2022 og 2023 ved bruk av klor (kloramin). I august 2021 ble det gjort en testbehandling i Driva der kloramin ble dosert ut på fem punkter i hovedelva, i kraftverksvannet fra Driva og Grøa kraftverk og i et utvalg sidevassdrag. For å undersøke effekten av behandlingen på fisk og G. salaris ble det i tillegg til de 22 stasjonene som er blitt undersøkt hvert år siden 2016, også gjennomført elektrisk fiske på sju ekstrastasjoner nedstrøms fiskesperra før (august) og etter (september) testbehandlingen av vassdraget. På de sju ekstrastasjonene nedstrøms fiskesperra som ble undersøkt i august var 178 av 212 laks (prevalens 84,0 %) infisert med G. salaris. De infiserte fiskene hadde i gjennomsnitt 89,3 parasitter hver. Etter behandlingen, i september, ble det totalt fanget 205 laks på de sju ekstrastasjonenen og de sju stasjonene som er undersøkt årlig siste seks år og som er lokalisert på strekningen mellom sperra og utløpet. Det ble ikke funnet noen G. salaris på fisken. Resultatene fra elfiskeundersøkelsene ga dermed en sterk indikasjon på at klorbehandlingen hadde svært god effekt på infeksjonen ved de konsentrasjoner og det tidsforløpet som ble benyttet. Tetthet av både årsyngel og aureparr var for de sju ekstra stasjonene som ble avfisket nedstrøms fiskesperra både i august og september omtrent på samme nivå som for de sju stasjonene som er blitt avfisket hvert år siden 2016 i denne delen av Driva. Elfiskestasjonene på strekningen mellom Falebrua og utløpet av Driva kraftverk har de senere år hatt lave tettheter av årsyngel av både laks og aure. Dette på tross av at det trolig har vært mer gytefisk av både laks og sjøaure i disse områdene i denne perioden sammenliknet med perioden før fiskesperra ble ferdigstilt. Tettheten av ungfisk av aure er i tillegg lavere på stasjonene på denne elvestrekningen enn på elfiskestasjonene nærmere sjøen. Vannstandsmåleren ca. 11 km nedenfor Driva kraftverk viser at elva i perioder senkes enten tett opp til eller langt mer enn de maksimale 13 cm per time som er anbefalt. Trolig er senkningshastigheten enda større nær kraftverket, slik at virkningen på ungfisk, spesielt årsyngel, sannsynligvis er høyere i områdene mellom utløpet av kraftverket og Falebrua. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2021 utgjør en sammenhengende tidsserie. Videre undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har passert sperra og gytt, og at aurens rekruttering henger sammen med antallet gytefisk av sjøaure som slippes opp. En kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid er også viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Dette gjelder spesielt for aure i de delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå knapt produserer ungfisk. Overvåkingen vil kunne gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende tiltak for å øke antallet sjøaure som slippes over fiskesperra, er antallet fortsatt lavt. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført fra fiskesesongen 2017) videreføres, og at det eventuelt utvides til totalfredning av all fisk i elva etter 1. august for å redusere mulige negative effekter av fang og slipp på sjøaurebestanden. Det anbefales også å vurdere utvidelse av fredningen i sjø.

Havn, T.B., Holthe, E., Sollien, V.P., Ulvan, E.M., Bækkelie, K.A.E., Sira, I.H.H., Berg, M., Ambjørndalen, V., Lie, E.F., Bøe, K. & Solem, Ø. 2021. Gytefisktellinger i Drivaregionen høsten 2020. NINA Rapport 1928. Norsk institutt for naturforskning. Laksebestandene i Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordelva er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og utgjør de infiserte elvene i Drivaregionen. I forbindelse med planlagte utryddelsestiltak mot parasitten er deler av Driva og Usma stengt for oppvandring av fisk. I Driva er mer enn 70 % av anadrom strekning gjort utilgjengelig for oppvandrende fisk, fra fiskesperra ved Snøvassmælan og videre opp mot Oppdal. I Usma er fisketrappa litt over midtveis i elva stengt. Bestandsstatus for sjøørret og laks i alle de infiserte elvene har vært usikker, og det ble derfor gjennomført gytefisktellinger i samtlige fire elver høsten 2020. I Driva og Usma ble det også gjennomført tellinger i 2019. Resultatene fra tellingene er viktig for forvaltningen av vassdragene, og kan også eventuelt brukes til å utforme tiltak for å styrke sjøørretbestandene i forkant av behandlingene mot G. salaris. Driva Under drivtellingen i Driva 2. oktober 2020 ble det registrert til sammen 1 466 sjøørret og 365 laks på den 23 km lange strekningen fra fiskesperra til Skjøllandneset ved Sunndalsøra. Av sjøørreten ble 28 % vurdert til å være små (0,5-1 kg), 45 % som mellomstore (1-3 kg) og 27 % som store individ (> 3 kg). Laksen fordelte seg i 41 % smålaks (1-3 kg), 38 % mellomlaks (3-7 kg) og 21 % storlaks (>7 kg). Det ble observert få utgytte fisk og tellingen ble trolig utført på et gunstig tidspunkt hvor store deler av gytebestandene var i elva. Som i 2019 var tettheten av sjøørret og laks høyere i øvre halvdel av den undersøkte strekningen enn i nedre halvdel, og det var indika-sjoner på opphopning av fisk nedenfor fiskesperra i områdene fra Driva Kraftverk til Falefallene. Det ble registrert totalt 1 729 sjøørret i vassdraget i 2020. Dette inkluderer fisk som ble flyttet forbi fiskesperra. Den totale gytebestanden er større enn dette da man ved drivtellinger ikke klarer å observere all fisk som faktisk er til stede i vassdraget. Basert på tidligere erfaringer og undersøkelser fra Driva var trolig andelen observert gytefisk ved drivtellingen omtrent 70 %. Gitt disse forutsetningene var estimert gytebestand av sjøørret i Driva høsten 2020 på 2 357 indivi-der. Dette tilsvarer 5,4 tonn sjøørret og er en liten økning fra gytefisktellingen i 2019 da det ble estimert at gytebestanden var på mellom 1 548 og 1 825 individer. Sportsfiskefangstene av sjøørret i Driva på 1990-tallet lå årlig på 3,5-10 tonn, men sank utover 2000-tallet, og etter 2009 er det ikke fanget mer enn maksimalt 1,5 tonn i året. I 2011 ble det fanget og avlivet 1,4 tonn sjøørret i ordinær fiskesesong, og ut fra drivtellinger samme år ble det estimert at restgytebestanden inneholdt et sted mellom 2 825 og 5 550 individer. Sammenlignet med disse tallene fremstår gytebestanden de to siste årene som kritisk lave. Gytebestanden av laks ble estimert til å bestå av 521 individer i 2020. Dette tilsvarer omtrent 2,3 tonn laks, hvorav 1,3 tonn var hunnfisk. Uttaket i fiskesperra og ved sportsfiske var til sammen 3,6 tonn (61 % av innsiget). Disse estimatene er beregnet gitt forutsetningen av at 70 % av gytefisken ble observert ved drivtellingen. Litledalselva På omtrent tre fjerdedeler av anadrom strekning ble det registrert 75 sjøørret og seks laks ved gytefisktellingen i Litledalselva høsten 2020 (13. oktober). Av sjøørreten var 41 % små, 35 % mellomstore og 24 % som store individer. Av laksen var fire smålaks (67 %), én mellomlaks (17 %) og én storlaks (17 %). I Litledalselva ble lysfiske brukt som metode for å telle gytefisk. På grunn av noe utfordrende forhold ble det antatt at omtrent 70 % av fisken som befant seg på elva ble observert. Gitt denne antakelsen var antallet gytefisk av sjøørret og laks på den undersøkte strekningen henholdsvis 107 og ni individer. Dette tilsvarer 279 kg sjøørret. Bestandsstatus for sjøørret i Litledalselva ble i 2019 vurdert som «dårlig» av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Vannkraftregulering, lakselus og et samlet høyt beskatningsnivå i ferskvann og saltvann gjør at Litledalselva kommer dårlig ut. I likhet med de andre elvene i re-gionen har fangstene i Litledalselva sunket kraftig siden årtusenskiftet, og har ligget rundt 100 kg de siste fem årene. Gytefisktellingene i 2020 underbygger denne negative trenden. Etter gytefisktellingen ble det imidlertid talt noen flere gytegroper enn det ble gjort ved forrige gytegroptelling i 2014. Usma Ved drivtellingen av hele anadrom strekning fra Fallfossen til utløpet i sjøen (1. oktober) ble det registrert til sammen 238 sjøørret og 23 laks. Av sjøørreten ble 29 % vurdert til å være små, 46 % som mellomstore og 24 % som store individer. Laksen fordelte seg på 87 % smålaks og 13 % mellomlaks. Tetthetene av både sjøørret og laks var høyest i områdene oppunder fiskesperra i Fallfossen og avtok med økende avstand fra fossen. Det var også i områdene under Fallfossen at andelen av stor ørret var størst. I Usma var det god sikt og ingen store uoversiktlige kulper, slik at tellelaget hadde god kontroll på drivtellingen og gikk trolig glipp av få fisk. På svært grunne strekninger kan det ha blitt oversett noen individer, men sannsynligvis er antallet lavt. Det ble derfor skjønnsmessig antatt at omtrent 90 % av fisken som befant seg på den undersøkte strekningen ble registrert av tellelaget. Gitt denne antakelsen ble det estimert at gytebestanden av sjøørret og laks i Usma besto av hen-holdsvis 264 og 26 individer i 2020. Dette tilsvarer 656 kg sjøørret. Gytebestanden av sjøørret i 2020 ser ut til å være større enn det resultatene fra gytefisktellingen i 2019 viste, og det var også en økning i sportsfiskefangstene fra 2019 til 2020. Sett i forhold til historiske fangster og elvas egnethet for sjøørretproduksjon er likevel potensialet på dagens anadrome strekning i Usma trolig mye større enn det som ble registrert ved gytefisktellingen i 2020. Batnfjordelva I Batnfjordelva ble lysfiske foretrukket som metode ved gytefisktellingen (30. september). På omtrent halvparten av anadrom strekning ble det registrert 295 sjøørret og 38 laks. Stedvis redusert sikt og store ansamlinger av fisk i forbindelse med kulper gjorde at det ikke var mulig å bestemme art for 49 individer som kommer i tillegg. Av sjøørreten ble 30 % vurdert til å være små, 54 % som mellomstore og 17 % som store individ. De aller fleste laksene var smålaks (90 %). Det ble ikke observert storlaks, og kun fire var mellomlaks (10 %). Til tross for noen problemer med sikt i store kulper er Batnfjordelva oversiktlig og godt egnet for lysfiske, og tellelagene hadde for det meste god kontroll. Det ble derfor tatt høyde for at anslagsvis 75 % av fisken som befant seg på den undersøkte strekningen ble registrert av tellelagene. Gitt denne antakelsen ble det estimert at det oppholdt seg henholdsvis 393, 51 og 65 gytefisk av sjøørret, laks og fisk av ukjent art på den undersøkte strekningen. Dette tilsvarer 779 kg sjøørret. Tetthetene av sjøørret, men også laks, var noe høyere i Batnfjordelva enn i Usma og Litledals-elva. I tillegg var trolig noen av fiskene som ikke ble artsbestemt laks. VRL vurderte bestandstilstanden for sjøørret som «dårlig» i Batnfjordelva i 2019. Et av elementene som trekker ned vurderingen er problemer med påvirkning fra landbruket. Dette var tydelig ved gytefisktellingen i 2020, hvor stedvis sterk lukt, redusert sikt og begroing/nedslamming av substratet tydet på at det er mye avrenning fra omkringliggende jorder, samt sannsynlige utslipp av gjødsel i enkelte bekker. Problemet var tilsynelatende størst i nedre del av elva. Hvilken effekt dette har på fordelingen av gytefisk og fisk generelt i elva kan ikke besvares i denne undersøkelsen.

Solem, Ø. og Havn, T.B. & Bøe Kristin. 2021. Ungfiskundersøkelser i Drivavassdraget. Årsrapport 2020. NINA Rapport 1950. Norsk institutt for naturforskning. Høsten 2020 ble ungfiskundersøkelser gjennomført på 22 stasjoner i Drivavassdraget. Stasjonene er spredt i anadrom del av vassdraget, og et utvalg av dem er brukt i tidligere undersøkelser. Formålet med undersøkelsene er å kartlegge og overvåke bestandene av ungfisk av laks og aure i Drivavassdraget, og kartlegge forekomsten av artshybrider. I tillegg følges utviklingen av Gyrodactylus salaris-infeksjonen på laksunger og artshybrider. Undersøkelsene er viktige for å få kunnskap om hvordan opprettelsen av fiskesperra ved Snøvassmelan i 2017 påvirker bestandene av laks og aure. Sperra ble opprettet for å redusere strekningen som skal behandles mot G. salaris. For å fjerne G. salaris på strekningen nedenfor fiskesperra er det planlagt å gjennomføre en fullbehandling av elva i 2022 og 2023 ved bruk av klor som tar livet av parasitten uten at fisken dør. I 2020 ble det gjort et prøveforsøk i Driva der klor over ca. 12 dager ble dosert ut på to punkter i hovedelva, i kraftverksvannet fra Driva kraftverk og i fire sidebekker. Ungfiskundersøkelsene ble gjennomført tre uker etter klorbehandlingen. Totalt ble det fanget 472 ungfisk av aure, laks og artshybrider under ungfiskundersøkelsen høsten 2020. Av disse var 44 laks, 419 aure og ni artshybrider. Alle artshybridene ble identifisert ved hjelp av genetiske analyser, og blant de ni hybridene var det tre årsyngel og seks parr (≥1+). Av laksunger ble det funnet årsyngel og ett-, to- og treåringer, hvorav årsyngel var mest tallrike. Det ble ikke funnet årsyngel eller ett- og toåringer av verken laks eller artshybrider på stasjoner oppstrøms fiskesperra i 2020. Dermed er det ikke noe som indikerer at voksen laks har klart å passere fiskesperra for å gyte etter at den ble etablert i 2017. Tettheten av laksunger var lav i hele vassdraget, med et gjennomsnitt på 1,6 årsyngel og 1,7 lakseparr per 100 m2. I området nedstrøms sperra var tettheten henholdsvis 4,9 og 5,0 årsyngel og lakseparr per 100 m2. Dette er en svak økning av lakseparr sammenlignet med 2019. På de fire stasjonene fra og med sperra (St. 11B) ned til Brooklyn bridge (St. 7) ble det fanget 24 lakseunger, hvorav hovedandelen (90 %) var ett og toåringer. Det ble kun funnet én G. salaris på én av disse laksungene, og den lave forekomsten kan trolig tilskrives klorforsøket tidligere på høsten. På de tre nederste elfiskestasjonene (St. 4-2B) hadde fisken høy forekomst av G. salaris, og i motsetning til området nedstrøms sperra (St. 11B-7), ble det bortsett fra en ettårig laksunge på stasjon 4, ikke funnet eldre laksunger enn årsyngel. Konsentrasjonen av klor i vannet har trolig vært lavere i denne delen av elva siden stasjonene ligger langt unna doseringspunktene. Årsaken til at det ble funnet flere lakseparr i øvre del av elva kan derfor være et resultat av at G. salaris infeksjonen har vært lavere her, slik at flere individer har overlevd. Til tross for dette er tettheten av laksunger fortsatt noe av det laveste som er registrert etter at G. salaris ble påvist i vassdraget, og tettheten av både årsyngel og lakseparr er svært lav sammenlignet med andre vassdrag i regionen fri for parasitten. De lave tetthetene av laksunger i Driva i 2020, både opp- og nedstrøms fiskesperra, tyder på at det ikke har skjedd noen vesentlig endring i vert-parasittforholdet mellom laks og G. salaris etter at parasitten ble introdusert til vassdraget på slutten av 1970-tallet. I 2020 var ungfiskbestanden av aure dominert av årsyngel og ettåringer både opp- og nedstrøms fiskesperra. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel og parr i vassdraget sett under ett var henholdsvis 14,1 og 12,6 individer per 100 m2. Tetthet av årsyngel var som i tidligere år svært lav oppstrøms sperra (5,4 individer per 100 m2), men den gikk også noe tilbake nedstrøms sperra sammenlignet med 2019 (32,8 mot 46,4 individer per 100 m2 i 2020 og 2019). Totalt for vassdraget var tetthet av årsyngel i 2020 det nest laveste som er registrert siden 1977. Tetthet av aureparr, delt i områdene opp- og nedstrøms fiskesperra, var henholdsvis 6,4 og 25,9 individer per 100 m2 i 2020. For områdene oppstrøms sperra var tettheten i 2020 på samme lave nivå som i 2019 (5,4 individer per 100 m2), mens områdene nedstrøms hadde en økning fra 2019 (16,1 individer per 100 m2). Det lave antallet årsyngel av aure ovenfor fiskesperra skyldes trolig at det i perioden 2017 - 2019 kun er årlig sluppet opp mellom 150 og 250 sjøaure forbi fiskesperra. Nedenfor fiskesperra kan opphopning av gytefisk av laks og aure ha virket negativt ved at gytegroper fra sjøaure i enkelte områder kan ha blitt gravd opp igjen av laks. En annen medvirkende faktor til nedgangen av tetthet av årsyngel nedstrøms sperra kan være effektkjøring av Driva kraftverk. Elfiskestasjoner som ligger på strekningen mellom Fale-brua og utløpet av kraftverket har jevnt over de senere år hatt lave tettheter av årsyngel av både laks og aure. Dette på tross av at det trolig har vært mer gytefisk av både laks og sjøaure i disse områdene i denne perioden sammenliknet med perioden før fiskesperra ble ferdigstilt. Tettheten av ungfisk av aure er i tillegg avvikende fra elfiskestasjoner lengre nedstrøms mot sjøen. Vannstandsmåleren ca. 11 km nedenfor Driva kraftverk viser at elva i perioder senkes med langt over de opptil 13 cm som er anbefalt i vannstandssenking per time. Trolig er senkningshastigheten enda raskere i områdene nært kraftverket, slik at virkningen på ungfisk, og da spesielt årsyngel, sannsynligvis er høyere i områdene mellom utløpet av kraftverket og Fale-brua. Dette prosjektet har imidlertid ikke til hensikt å undersøke hvilken effekt reguleringen av Driva har på ungfiskbestanden i vassdraget nedstrøms utløpet av kraftverket. En slik evaluering vil kreve mer omfattende undersøkelser av vannføring, vanndekt areal, ungfisk osv. Det anbefales derfor at dette følges opp med egne undersøkelser. Ungfiskundersøkelsene som er gjennomført i perioden 2010-2020 utgjør en sammenhengende tidsserie. Fortsatte undersøkelser vil kunne avdekke eventuelle effekter av opphopning av gytefisk nedenfor sperra. Ovenfor sperra skal undersøkelsene bekrefte at ingen laks har passert sperra og gytt, og at aurens rekruttering henger sammen med antallet gytefisk av sjøaure som slippes opp. En kontinuerlig overvåking i et stasjonsnett over tid er også viktig for å følge utviklingen i ungfiskbestandene. Dette gjelder spesielt for aure i delene av vassdraget ovenfor fiskesperra som nå knapt produserer ungfisk. Overvåkningen vil kunne gi verdifulle data med tanke på videre forvaltning av laks- og sjøaurebestanden i vassdraget. Selv om det fra 2018 ble iverksatt omfattende tiltak for å øke oppslipp av sjøaure over fiskesperra, er antallet fortsatt lavt. For å sikre en tilstrekkelig gytebestand av sjøaure anbefales det derfor at fredningen av sjøaure i elvefisket (innført for fiskesesongen 2017) videreføres, og at det eventuelt utvides til totalfredning av all fisk i elva etter 1. august for å redusere negative effekter av fang og slipp på sjøaurebestanden. Det anbefales også å vurdere utvide fredningen i sjø.

Consistent behavioural differences among individuals is a common phenomenon that has been demonstrated for a wide range of taxonomical groups. Such behavioural differences are expected to have ecological and evolutionary implications and has therefore received an increasing amount of attention during the past decade. This study applies acoustic telemetry to explore intra-population variation in coastal Atlantic cod behaviour. Specifically, I explore whether consistent differences in cod (Gadus morhua) behaviour can be correlated to two a priori defined groups based on the type of gear that the individuals were caught with prior to tagging. The aim was to elucidate potential selectivity bias of fishing gear with respect to behavioural types. This was studied using acoustic telemetry within a small study area in the inner parts of Oslo fjord. A high level of among-individual variation in behaviour was identified, and the group were significantly different with respect to temperature use and how they were distributed in the water column. The contrasting use of temperatures may have implications for growth and hence life-history characteristics, which in turn have the potential to provide the basis of fisheries-induced evolution. This suggests that the inclusion of a behavioural aspect in population management could be of high relevance.

På oppdrag fra Sølensjøen Lotteierforening har det blitt utarbeidet en statusbeskrivelse av siken i Sølensjøen, Rendalen kommune. Resultatene fra denne undersøkelsen indikerer at lite endringer har forekommet siden forrige undersøkelse fant sted i 2009. Typisk størrelse på sik levert til mottaket fra Sølensjøen er 35 cm og 450 g. Til tross for dette ser det ut til at siken starter vekststagnering allerede etter tredje vinter. En høy andel av hunnene er kjønnsmodne ved fjerde vinter. Dette kan tyde på at siken, til tross for en økt beskatning de siste tre år, ikke får utnyttet sitt vekstpotensial fullt ut. Ingen parasitter ble funnet blant 85 sik undersøkt. Et begrenset datamateriale av røye viser en klar vekststagnasjon ved fem års alder, som nok betyr at sikbestanden fortsatt er så stor at den undertrykker røya. Resultater fra en undersøkelse av dyreplanktonsammensetning understøtter dette gjennom en dominans av småvokste arter og små individstørrelser. Dette tyder på markert beitepress fra planktonspisende fisk som sik i Sølensjøen. For å oppnå økt vekst hos sik samt å øke andelen røye i fangstene, anbefales det å opprettholde/øke beskatningen av sik til mellom 15 og 20 tonn per år. Det anbefales videre å prøve ut et intensivt bruk av storruser i Sølensjøen. På den måten maksimeres fiskekvaliteten. Storruser høster også mer på tvers av størrelsessammensetningen enn ordinære garnbruk, noe som igjen vil motvirke evt. fiskeriindusert seleksjon som kan forringe størrelsen på siken. Sølensjøen Lotteierforening