Search

BRIICS-landene – Brasil, Russland, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika – har de siste tiårene opplevd rask økonomisk vekst, spesielt på grunn av deres økende deltakelse i internasjonal handel. Dette har bidratt til arbeidsplasskapning, og at befolkningene har kunnet øke sitt forbruk og levestandard, men har også ført til økte klimafotavtrykk og økte utslipp av drivhusgasser i BRIICS’ produksjon. For å redusere klimautslipp og samtidig bidra til fortsatt økonomisk vekst har konseptet «grønne jobber» blitt fremmet. Det finnes mange måter å definere og kvantifisere grønne jobber, og i denne oppgaven har klimautslipp per jobb blitt brukt som en indikator. I både produksjon og forbruk har klimautslipp per arbeidsplass i BRIICS begynt å ta igjen nivåene i utviklede land, selv om nivået på forbruk og utvikling i disse landene fortsatt ikke tar igjen nivåene i utviklede land. Dette tilsier at i fremtiden vil hver arbeidsplass skapt i BRIICS’ produksjon eller forbruk forårsake større skade på miljøet enn arbeidsplasser i utviklede land. Multi-regional kryssløpsanalyse og «structural decomposition»-analyse ble brukt i denne oppgaven for å undersøke hvilke faktorer som har hatt størst påvirkning på vekst i klimautslipp og jobbskapning i BRIICS-landenes forbruk og eksport mellom 1995 og 2011. Dette kan bidra til kunnskap om hvilke faktorer som bør fokuseres på for å unngå videre vekst i klimautslipp per arbeidsplass. Fordelen med denne metoden er at den gjør det mulig å kvantifisere effekter i forsyningskjedene til BRIICS’ forbruk, en gruppe som tidligere først og fremst har blitt studert fra et produksjonsperspektiv, men som nå er i ferd med å bli viktige globale forbrukere. I tillegg er det mulig å eksplisitt studere hvilken rolle internasjonal handel har i å skape effekter, noe som blir viktigere fremover for BRIICS, og metoden gjør det mulig å studere jobber og utslipp innenfor ett konsistent rammeverk. Antall jobber i BRIICS har vært relativt stabilt gjennom perioden, mens klimautslipp har vokst raskt, noe som forklarer de voksende utslippsintensitetene til jobber. Klimautslipp per jobb er spesielt høye i sektorer som elektrisitet, gruvedrift og metaller, mens de er lave i tjenester og til en viss grad i jordbruk. Den viktigste driveren av utslipp og jobber i både forbruk og eksport har vært vekst i etterspørsel, og spesielt eksportetterspørselen har skiftet i retning av mer forurensende produkter fra de fleste av BRIICS-landene. BRIICS har begynt å konsumere en større andel avanserte produkter og tjenester på bekostning av jordbruksprodukter, og andelen av fotavtrykkene forårsaket av import øker raskt. Disse endringene var relativt mindre viktige for endringene i fotavtrykkene sammenlignet med andre faktorer, men vil sannsynligvis bli viktigere når landene fortsetter sin utvikling og får livsstiler mer like dem i utviklede land. Teknologier i forsyningskjedene og i BRIICS’ eksport forbedret seg vesentlig, og bidro til å redusere veksten i utslipp og til mer produktiv arbeidskraft, men spesielt i forhold til utslipp har ikke teknologiendringer skjedd raskt nok til å utligne effekten av voksende forbruk. Forbruket vil fortsette å vokse i BRIICS, og derfor må forbruket frikobles fra vekst i utslipp gjennom endringer i forbruksmønster eller teknologier. Altså bør man oppfordre til mer bærekraftige forbruksmønster, som for eksempel endringer i dietter, transportvaner eller energikilder, og importerte goder bør komme fra de mest produktive stedene. For å skape grønne jobber er det spesielt viktig å bytte ut forbruk av fysiske varer med kjøp av tjenester, da tjenester skaper spesielt lave utslipp per arbeidsplass. De store forskjellene mellom utslippsintensiteter i produksjonen i fremvoksende land og utviklede land tilsier at det fins stort potensiale for forbedringer og for overføring av teknologi. The BRIICS countries - Brazil, Russia, India, Indonesia, China and South Africa – have the past few decades experienced fast economic growth, especially due to their growing participation in international trade. This has contributed to job creation and allowed the populations to increase their consumption and standards of living but has also increased the BRIICS’ greenhouse gas (GHG) emissions from production, and their carbon footprints. To reduce carbon emissions while contributing to continued economic growth, the concept of “green jobs” has been promoted. There are many ways of defining and quantifying green jobs, and in this thesis GHG emissions per job was used as an indicator. GHG emission intensities of jobs in both production and consumption of the BRIICS are catching up with the intensities of jobs in developed countries, even though consumption and development levels are not yet catching up, implying that future jobs created in the BRIICS will cause a higher environmental pressure than jobs in developed countries. Multi-regional input-output analysis and structural decomposition analysis was used in this thesis to determine what factors have been most influential in generating emissions and jobs in the BRIICS’ consumption and exports between 1995 and 2011, as this can contribute to knowledge about what factors to target to avoid further growth in emission intensities of jobs. This approach allows quantifying the impacts in the supply chains of the BRIICS’ consumption, a group of countries that have previously mainly been studied from a producer perspective but are now becoming important global consumers. Further, it allows studying the role of international trade specifically, which is becoming more important for the BRIICS, and studying determinants of jobs and emissions in one consistent framework. The amount of jobs in the BRIICS has been relatively stable over the time period, while emissions have been growing fast, which explains the growing emission intensities of jobs. The emission intensities of jobs are especially high in sectors like electricity, mining and metals, while they are low in services and to some extent in agriculture. The main driver of emissions and jobs in both consumption and exports has been growth in demand, and their exports shifted towards more carbon-intensive products in most of the BRIICS. The BRIICS started consuming more sophisticated manufactured goods and services at the expense of agricultural products, and the share of footprints imported is growing fast. These changes are likely to become important as the countries continue developing and adopting the lifestyles of more developed countries. Technologies in supply chains and in the BRIICS’ exports improved significantly, contributing to slowing the emission growth and making labour more productive. However, especially in the case of emissions, technologies have not been improving fast enough to offset the growing consumption. Consumption will continue growing in the BRIICS, meaning that it must be decoupled from emission growth through changes in consumption patterns or technology. More sustainable consumption patterns should hence be encouraged, for example by changes in diets, transport modes or energy sources, as well as buying their imported goods from the most efficient production locations. For generation of green jobs, replacing consumption of goods with services is of particularly high importance because of the low amounts of emissions generated for each job created in services. Further, the large gap between carbon intensities of production in emerging and developed countries suggest that there is a great potential for improvements and for technology transfers.