Search

ObjectiveTo investigate differences in cardiovascular disease (CVD) morbidity and mortality after radical prostatectomy or definitive radiotherapy with or without androgen deprivation therapy (ADT).Materials and methodsWe used population-based data from the Cancer Registry of Norway, the Norwegian Patient Registry and the Norwegian Cause of Death Registry including 19 289 men ≤80 years diagnosed with non-metastatic prostate cancer during 2010-2019. Patients were treated with radical prostatectomy or definitive radiotherapy. We used competing risk models to compare morbidity from overall CVD, acute myocardial infarction (AMI), cerebral infarction, thromboembolism, and CVD-specific mortality for the overall cohort and stratified by prognostic risk groups.ResultsAfter a median follow-up time of 5.4 years (IQR 4.6 years), there were no differences in adjusted rates of AMI, cerebral infarction, and CVD-specific death between radical prostatectomy and definitive radiotherapy in any of the prognostic risk groups. Rates of overall CVD (0.82; 95% CI 0.76-0.89) and thromboembolism (0.30; 95% CI 0.20-0.44) were lower for definitive radiotherapy than radical prostatectomy during the first year of follow-up. After this overall CVD rates (1.19; 95% CI 1.11-1.28) were consistently higher across all risk groups in patients treated with definitive radiotherapy, but there were no differences regarding thromboembolism.ConclusionsDuring the first years after treatment, no differences were found in rates of AMI, cerebral infarction, and CVD-specific death between radiotherapy and radical prostatectomy in any of the prognostic risk groups. This suggests that ADT use in combination with radiotherapy may not increase the risks of these outcomes in a curative setting. The increased overall CVD rate for definitive radiotherapy after the first year indicates a possible relationship between definitive radiotherapy and other CVDs than AMI and cerebral infarction.

Additional file 1. eTable1 to eTable6.

Background Medical quality registers are useful sources of knowledge about diseases and the health services. However, there are challenges in obtaining valid and reliable data. This study aims to assess the reliability in a national medical quality register. Methods We randomly selected 111 patients having had a stroke in 2012. An experienced stroke nurse completed the Norwegian Stroke Register paper forms for all 111 patients by review of the medical records. We then extracted all registered data on the same patients from the Norwegian Stroke Register and calculated Cohen’s kappa and Gwet’s AC1 with 95 % confidence intervals for 51 nominal variables and Cohen’s quadratic weighted kappa and Gwet’s AC2 for three ordinal variables. For two time variables, we calculated the Intraclass Correlation Coefficient. Results Substantial to excellent reliability (kappa > 0.60/AC1 > 0.80) was observed for most variables related to past medical history, functional status, stroke subtype and discharge destination. Although excellent reliability was observed for time of stroke onset (ICC 0.93), this variable was hampered with a substantial amount of missing values. Some variables related to treatment and examinations in hospital displayed low levels of agreement. This applies to heart rate monitoring (kappa 0.17/AC1 0.46), swallowing test performed (kappa 0.19/AC1 0.27) and mobilized out of bed within 24 h after admission (kappa 0.04/AC1 −0.11). Conclusion A majority of the variables in The Norwegian Stroke Register have substantial to excellent reliability. The problem areas seem to be the lack of completeness in the time variable indicating stroke onset and poor reliability in some variables concerning examinations and treatment received in hospital. This article is distributed under the terms of the Creative Commons Attribution 4.0 International License (http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/), which permits unrestricted use, distribution, and reproduction in any medium, provided you give appropriate credit to the original author(s) and the source, provide a link to the Creative Commons license, and indicate if changes were made. The Creative Commons Public Domain Dedication waiver (http://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/) applies to the data made available in this article, unless otherwise stated.

Hensikt: Å studere forskjellene mellom VE/VCO2 slope og VO2peak som prognostisk indikator blant norske studiedeltakere som har gjennomgått hjerteinfarkt, og å studere effekten av åtte måneder veiledet trening på prognostisk indikasjon i et utvalg av den norske hjerteinfarkt populasjonen. Metode: Et randomisert utvalg fra det pågående prosjektet Norwegian Trial of Physical Exercise After Myocardial Infarction, resulterte i totalt 109 deltakere (64.2±8.7 år, 176.1±7.9 cm, 87.4±16.8 kg). Utgangsverdiene for de prognostiske indikatorene, VE/VCO2 slope og VO2peak, var målt ved hjelp av en kardiopulmonal belastningstest (CPET) på tredemølle eller ergometersykkel. Innenfor de opprinnelige 109 deltakerne, gjennomførte 10 deltakere ytterligere CPET målinger av tilsvarende variabler etter åtte måneder med veiledet trening. Fysisk aktivitet og trening var målt kontinuerlig gjennom intervensjonen ved hjelp av en smartklokke. De prognostiske indikatorverdiene var kategorisert ved bruk av Weber og det ventilatoriske klassifikasjonssystemet for å kartlegge risikoen for hjerterelaterte hendelser innenfor populasjonen. Resultater: Et gjennomsnitt på 31.29±4.47 and 30.9±8.3 ble observert i henholdsvis VE/VCO2 slope (L⋅min-1) og VO2peak (mL·kg-1·min-1). Forholdet mellom VE/VCO2 slope (L⋅min-1) og VO2peak (mL·kg-1·min-1) viste en svak negativ korrelasjon (r=-0.093, p=0.336). Fordeling av variabler ved bruk av Weber- og det ventilatoriske klassifikasjonssystemet viste store variasjoner basert på hvilken variabel som ble brukt som prognostisk indikator. Etter åtte måneder med veiledet trening viste deltakerne forbedringer på henholdsvis -1.91±1.72 [CI: 0.67-3.12] og 1.35±2.53 [CI: -3.16 to 0.46], i VE/VCO2 slope (L⋅min-1) og VO2peak (mL·kg-1·min-1). Forbedringene innen både VE/VCO2 slope (r=-0.721, p=

Hensikt: Studere endringen i oksygenopptak etter åtte måneders treningsintervensjon blant menn og kvinner som tidligere har vært utsatt for hjerteinfarkt. Metode: Oksygenopptak ble målt ved oppstart og slutten av intervensjonen hos elleve menn og kvinner som tidligere har vært utsatt for hjerteinfarkt (63.4 ± 9.6 år, 178 ± 10 cm, 90 ± 14 kg). Målingene ble gjennomført på tredemølle eller ergometersykkel gjennom en kardiopulmonær belastningstest (CPET). Fysisk aktivitet og trening ble målt kontinuerlig med en Amazfit NorEx treningsklokke gjennom hele intervensjonsperioden. Deltakerne ble oppfordret til å opprettholde ≥100 PAI per uke, foretrukket gjennom trening i høy intensitet. Resultater: En økning i oksygenopptak på 1.4 ± 2.4 mL·kg-1·min-1 (p=0.08 [CI: -3.03 til 0.21]) ble observert på gruppenivå. Økning i oksygenopptak som en funksjon av gjennomsnittlig total tid, tid i de ulike intensitetssonene høy, moderat og lav samt antall dager med oppnådd ≥100 PAI per uke var henholdsvis β=0.09 (p=0.29, [CI: -0.10 to 0.28]), β=0.20 (p=0.81 [CI: -1.62 til 2.01]), β=0.24 (p=0.24 [CI: -0.19 til 0.66]), β=0.16 (p=0.35 [CI: -0.20 til 0.51]) og β=0.58 (p=0.10 [CI: -0.15 to 1.31]). Deltakerne hadde et 9.9 mL·kg-0.75·min-1 høyere oksygenopptak etter treningsintervensjonen sammenliknet med referansematerialet fra NorEx (p=0.21 [CI: -25.20 to 5.59]). Konklusjon: Trening viser å ha en positiv innflytelse på kardiorespiratorisk form etter åtte måneders treningsintervensjon, hvor ukentlig dager ≥100 PAI viser å ha sterkest sammenheng med økning i oksygenopptak. En større studiepopulasjon er nødvendig for å fastslå den faktiske effekten av trening da ingen av resultatene viser å være statistisk signifikante. Videre forskning på denne pasientgruppen er nødvendig for å bedre kliniske beslutninger og belyse viktigheten av trening som sekundærforebygging etter hjerteinfarkt. Purpose: To investigate the change in peak oxygen uptake (V ̇O2peak) after eight-month exercise intervention in post-myocardial infarction (MI) men and women. Methods: V ̇O2peak was measured in 11 post-MI men and women (63.4 ± 9.6 years, 178 ± 10 cm, 90 ± 14 kg) at baseline and after eight-month exercise intervention, performed on a treadmill or cycle ergometer by cardiopulmonary exercise test (CPET). Physical activity and exercise were monitored continuously with an Amazfit Health Watch NorEx during the intervention. Participants were encouraged to obtain ≥100 PAI per week, preferably by high intensity exercise training. Results: An improvement in V ̇O2peak of 1.4 ± 2.4 mL·kg-1·min-1 (p=0.08 [CI: -3.03 to 0.21]) was observed at group level. The increase of V ̇O2peak as a function of total time, high-, moderate-, and low- intensity exercise training per week performed and amount of days obtaining ≥100 PAI per week was β=0.09 (p=0.29, [CI: -0.10 to 0.28]), β=0.20 (p=0.81, [CI: -1.62 to 2.01]), β=0.24 (p=0.24, [CI: -0.19 to 0.66]), β=0.16 (p=0.35, [CI: -0.20 to 0.51]), and β=0.58 (p=0.10, [CI: -0.15 to 1.31]), respectively. Participants demonstrated a 9.9 mL·kg-0.75·min-1 greater V ̇O2peak compared to reference material from The Norwegian Trial of Exercise after Myocardial Infarction (p=0.21, [CI: -25.20 to 5.59]). Conclusion: Exercise positively influences cardiorespiratory fitness after eight-month exercise intervention, where weekly days ≥100 PAI seems to demonstrate the greatest association. A larger sample size is crucial to determine the actual effect as results are not statistically significant. Further research on post-MI patients is necessary to improve clinical decisions and raise awareness of the importance of exercise as secondary prevention after MI.

Bakgrunn: Den vanligste årsaken til hjerteinfarkt er ruptur av et aterosklerotisk plakk som medfører trombedannelse og delvis eller total okklusjon av koronararterien. Hos 5-25% av infarktpasientene finner man likevel ingen påvisbar okklusjon eller stenose ved koronar angiografi. På bakgrunn av dette har betegnelsen Myocardial Infarction with Non-Obstructive Coronary Arteries (MINOCA) blitt etablert. Det finnes i nyere tid flere internasjonale studier som omhandler MINOCA, med det finnes derimot lite nasjonale data om temaet. Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke forekomsten av MINOCA hos pasienter med akutt hjerteinfarkt og som hadde indikasjon for invasiv koronar angiografi ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø i perioden 01.01.2014-31.12.2018, samt undersøke hva som kjennetegnet de som hadde MINOCA. Materiale og metode: I en prospektiv kohortestudie har vi sett på forekomst av og kjennetegn ved MINOCA. Totalt 4585 pasienter diagnostisert med akutt hjerteinfarkt i henhold til den universelle definisjonen av hjerteinfarkt som gjennomgikk koronar angiografi i perioden 01.01.2014-31.12.2018, ble inkludert i studien. MINOCA ble definert som normale koronarkar (stenosegrad < 50 %) bedømt ved koronar angiografi. Pasienter som tidligere hadde vært revaskularisert med perkutan koronar intervensjon (PCI) og/eller koronar bypassoperasjon (CABG) samt pasienter med angiografisk koronarsykdom (stenosegrad ≥ 50 %), ble definert som MI-CAD (myocardial infarction due to coronary artery disease). Data ble hentet fra Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser (HKR) og underliggende kvalitetsregistre. Resultater: Prevalensen av MINOCA var 7 % (n=299) i studiepopulasjonen. Sammenliknet med MI-CAD var MINOCA-pasienter signifikant (p

Paper 1 and 2 were based on the Tromsø Study, a population-based, prospective cohort study with repeated screenings for cardiovascular risk factors and follow-up with regard to disease incidence and mortality. Paper 3 was based on a local registry of consecutively patients with presumed ST-elevation myocardial infarction who had been given prehospital thrombolytic therapy, and then admitted to the University Hospital in Tromsø. In paper 1, we showed that a substantial part of the decline in coronary heart disease mortality in the young and middle-aged population was due to a decreased incidence of myocardial infarction. The study indicates that the population burden of coronary heart disease may be shifting towards women and elderly patients, suggesting that preventive gains have not penetrated equally throughout the population. The severity and case fatality of the disease, however, was declining in all groups. In paper 2, we found that age- and sex-adjusted incidence of total coronary heart disease decreased by 3% annually over 15 years of follow-up. The decrease was found primarily in reductions in out-of-hospital sudden cardiac death and hospitalized ST-elevation myocardial infarction. Reductions in serum cholesterol accounted for approximately one-third of the event decline, but decreases in smoking, blood pressure, and heart rate and increased physical activity all contributed. Increases in body mass index and diabetes mellitus were associated with modest increases in disease outcomes. Overall, risk factors accounted for 66% of the decline in incidence. Furthermore, the decline in event rates and the decline in case fatality each explained 50% of the decline in coronary heart disease mortality. This was partly explained by less severe disease in those afflicted, but also by a major improvement in treatment. In paper 3, we showed that ambulance clinicians with the support of hospital cardiologists could safely and effectively perform prehospital thrombolytic therapy. The implementation of this system was associated with significant reduction in time delays of reperfusion therapy, and reduction in post-infarct systolic heart failure, and high survival rates among ST-elevation myocardial infarction-patients suffering out-of hospital cardiac arrest.