Search

Master's thesis in Health and social sciences Bakgrunn:. Psykiske lidelser er forbundet med økt forekomst av blant annet hjerte- og kar sykdommer og overvekt (Brate Birkenæs, 2008). Mindre sunne livsstilsvalg som røyking og bruk av rusmidler er også overrepresentert i denne gruppen. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har en høyere dødelighet av somatiske årsaker enn normalbefolkningen, og forventet levetid er redusert med 10-30 år sammenlignet med normalpopulasjon. (Brate Birkenæs, 2008). Problemstilling: Helsepersonell i psykisk helsevern skal ha et helhetlig og helsefremmende fokus i behandling av mennesker med psykiske lidelser. (Meld. St. 19 2014-2015). De skal ha kunnskap om hvordan de best kan bistå pasientene med å velge en helsefremmende vei. Det vil være aktuelt å se til pasientenes egne erfaringer for å innhente kunnskap om hvordan man best møter deres behov. Dette kan gjøres for eksempel ved å belyse pasientenes egne erfaringer med helsefremmende prosesser gjennom dybdeintervju etter utskriving fra døgninstitusjon. Studiens mål og forskningsspørmål: Målet med studien var å utforske hvordan det oppleves å ha fokus på helsefremmende livsstil når en er alvorlig psykisk syk, og hvordan en innleggelse på institusjon i psykisk helsevern kan bidra i forhold til å støtte en helsefremmende utvikling. Studiens forskningsspørsmål var: ”Hvordan erfarer pasienter med alvorlig psykisk lidelse at opphold på døgninstitusjon kan bidra til helsefremming?” Funn: Funnene består av et hovedtema, ”å balansere livet på en helsefremmende vei når en er alvorlig psykisk syk”, som deles videre inn i to tema og fire kategorier. Kategoriene ”balanse mellom aktivitet og kosthold”, ”motivasjon”, ”individuelle perspektiver vs gruppe” og ”betydningen av støtte i miljø” viser fokusområder for informantene under og etter oppholdet på døgninstitusjon. Et helsefremmende fokus viser seg viktig for mestring etter utskrivelse. Nøkkelord: Helsefremmende tiltak, alvorlig psykisk lidelse, pasienterfaringer, døgninstitusjon psykisk helsevern

Master's thesis in Health and social science SAMMENDRAG Bakgrunn: I det somaliske språket finnes det ikke medisinske termer som dekker biomedisinske begreper som ”psykisk lidelse” eller begreper som angst, depresjon, bipolar og schizofreni, som uten videre kan oversettes direkte i en terapeutisk sammenheng. Ordet waali, som direkte oversatt betyr ”gal” er brukt om psykiske lidelser. Mål: Målet med studien er å undersøke og bringe frem ny kunnskap om norsk-somalierens holdninger og oppfatninger til psykiske lidelser. Problemstilling: Hvordan beskriver norsk-somaliere sine holdninger til psykiske lidelser? Metode: Dette er en kvalitativ studie, hvor semistrukturerte dybdeintervju har blitt anvendt som metode for datainnsamling. Utvalget er strategisk og består av syv informanter fra Somalia. I analysen av datamateriale ble kvalitativ innholdsanalyse benyttet som analysemetode. Funn: Funnene er presentert under studiens hovedtema ”waali – ulike grader av galskap” der forskningsspørsmålet blir besvart og studiens problemstilling belyst. Studiens funn viste at norsk-somaliere har en annen oppfatning om psykiske lidelser enn den vestlige tradisjonelle forståelsen. Psykiske lidelser er nært knyttet til Gud, ånder og det onde øye. Studien viste at somaliere har et begrenset begrepsapparat, begrepet waali blir generelt brukt om psykiske lidelsene. Psykiske lidelser blir gradert i ulike nivåer ut i fra alvorlighetsgraden, psykose er på det høyeste nivå av galskapens nivået. Personer som har psykisk lidelser blir omtalt som gale. I studien har det fremkommet at psykiske lidelser forbindes med stigma, noe som er medvirkende årsak til at norsk-somaliere lite grad oppsøker psykisk helsetjenestene for behandling. ABSTRACT Background: In the Somali language there are no medical terms which covers biomedical concepts as “mental disorder” or concepts as anxiety, depression, bipolar and schizophrenia, which can easily be translated directly in a therapeutic context. The word “waali” which directly translated means “mad” is used for mental disorders. Aim: The goal with this study is to research and to bring forth new knowledge on Somali-Norwegians attitudes and conceptions to mental disorder. Problem statement: How do Norwegian-Somalis describe their attitudes to mental disorders? Method: This is a qualitative study in which semi-structured depth interviews have been used as a method of data collection. The committee is strategic and consists of seven informants from Somalia. In the analysis of data, qualitative content analysis was used as the analytical method. Result: The findings are presented during the course of the study, the main topic "waali - different degrees of madness", where research question is answered and the problem is highlighted. The findings of the studies showed that norwegian-somalis have a different perception of mental illness than western traditional understanding. Mental disorders are closely related to God, spirits and evil eyes. The study also showed that Somalis have a limited concept of mental health disorders. The term "waali" is generally used for mental illness. People who have mental disorders are referred to as mad. Mental disorders are graded in different levels based on the severity; psychosis is at the highest level of madness level. People who have mental disorders are referred to as mad. In the study it has been found that mental disorders are associated with stigma, which is contributing to the fact that most norwegian-somalis do not seek mental health services for treatment.

Master's thesis in Health and social sciences Denne studien har undersøkt voksne barn av psykisk syke sine erfaringer og refleksjoner knyttet til oppvekst med en psykisk syk forelder. Studiens hensikt var å få kunnskap som kan bidra til å bedre omsorgen for barn av psykisk syke. Problemstillingen som skulle besvares var følgende: Hvordan kan erfaringene til voksne barn av psykisk syke bidra til at barn av psykisk syke blir møtt på en god måte i dagens helse- og velferdstjeneste? Studien har hatt fokus på mestringsstrategier med innslag av erkjennelsesteori, sosial kapital, utviklingspsykologi og kort om helsefremming. Denne studien har benyttet kvalitativ forskningsmetode med halvstrukturerte intervjuer som innsamlingsmetode. Det ble gjennomført intervjuer med tre voksne barn av psykisk syke. Gjennom analysen av intervjuene ble det utviklet fire tema. 1.Behovet av å bli sett, 2. Mangel på hjelp og forståelse, 3. Familieforhold, 4. Sosial støtte. I diskusjonen har studien knyttet resultatene opp mot teorier og tidligere forskning. Det var stort samsvar i studiens resultater og tidligere forskning. Studiens konklusjon i lys av problemstillingen: Barn av psykisk syke trenger har stort behov for å bli sett og få anerkjennelse. Hjelp til foreldre er hjelp til barna. For at dette skal bli mulig mente informantene at det er viktig å legge til rette for at foreldrene blir møtt med respekt og forståelse, og gir foreldrene en følelse av at hjelpeapparatet sammen med dem ønsker å hjelpe barna. Barnehage, skole og hjelpeapparatet må identifisere barna, gi hjelp og rådgivning til foreldre og ha et godt samarbeid med andre helse- og sosialarbeidere.

Master's thesis in Health and social sciences Denne masteroppgaven er basert på en kvalitativ studie hvor målet var å få innsikt i helsearbeideres erfaringer knyttet til det å ha oppfølging av pasienter som reinnlegges i en psykiatrisk døgnavdeling. Å opprettholde en profesjonell og terapeutisk relasjon gjennom gjentatte innleggelser kan være en krevende oppgave for fagfolk som arbeider med disse pasientene. Det ble gjennomført seks individuelle intervjuer og transkribert materiale ble analysert ved hjelp av Interpretative Phenomenological Analysis. Psykodynamisk teori ble brukt som teoretisk rammeverk for diskusjonen av funnene. Viktige funn har vist hvordan helsearbeidere opplevde emosjonelle belastninger i arbeidet med disse pasientene, men også hvordan de holdt ut disse belastningene og opprettholdt relasjonen til pasienten. Studien har vist at helsearbeidere trenger emosjonell ivaretakelse for å kunne engasjere seg fullt og helt i den terapeutiske relasjonen, og det er argumentert for hvordan denne ivaretakelsen legger grunnlaget for emosjonelle erfaringer som kan lede til personlig vekst og utvikling.

Master's thesis in Health and social sciences Hensikten med denne oppgaven har vært å sette fokus på den psykiske helsen hos mennesker som lever med kronisk somatisk sykdom. Gjennom en litteraturstudie har jeg søkt oversikt og innsikt i hva forskning sier om hvordan det å leve med kronisk somatisk sykdom påvirker den psykiske helsen. Problemstillingen min har vært: Hvordan kan den psykiske helsen ivaretas hos mennesker som lever med kronisk somatisk sykdom? Jeg stilte følgende forskningsspørsmål: 1. Hvordan kan de med kronisk sykdom selv bidra til å ivareta eller forbedre sin psykiske helse? 2. Hvordan kan helsepersonell bidra til å unngå eller lette psykiske helseplager hos de med kronisk sykdom? 3. Hvordan kan psykiske plager og lidelser forebygges hos mennesker med kronisk sykdom? Det teoretiske rammeverket har vært Corbin & Strauss’ sykdomsforløpmodell og Antonovskys sense of coherence. Metoden har vært et litteraturstudie og i analyseprosessen har jeg brukt manifest innholdsanalyse. Studien har vist at det finnes faktorer som kan bidra til at mennesker som lever med kronisk sykdom ivaretar eller forbedrer den psykiske helsen. Blant annet hensiktsmessig mestring, sosial støtte og sykdomsoppfatning. Helsepersonell kan også bidra til å unngå eller lette psykiske helseplager hos pasienter med kroniske somatiske sykdommer. Dette kan skje gjennom undervisning og veiledning, gjennom kunnskap om risikofaktorer og gjennom intervensjoner. Kognitiv atferdsterapi viste seg å ha god effekt på behandling av psykiske plager og lidelser hos denne pasientgruppen. Kognitiv atferdsterapi kunne også virke forebyggende på psykiske plager og lidelser. Avslutningsvis blir implikasjoner for praksis og videre forskning presentert.

Master's thesis in Health and social sciences Forskning viser at en så lav andel som 10‐20 % av personer med en alvorlig psykisk lidelse er i ordinært arbeid. Til tross for den lave andelen vises det til at opptil 90 % av psykisk syke ønsker å komme i arbeid. Blant arbeidsrehabiliteringsmetodene som er utviklet for å imøtekomme dette behovet finner vi «Individual Placement & Support». Denne metoden består av arbeidsutprøving i ordinære bedrifter, og er en empirisk dokumentert metode med god effekt fremfor alternative arbeidsrehabiliteringstiltak. JobbResept ved Stavanger Universitetssykehus anvender «Individual Placement & Support» metoden innen arbeidsrehabilitering av alvorlig psykisk syke. JobbResepts grunntanke er at tilknytning til arbeidslivet er en viktig del av behandlingen og minsker risiko for både nye sykdomsutbrudd, tap av sosiale og kognitive ferdigheter. JobbResept er et samarbeidsprosjekt med NAV, og tilbys unge personer med alvorlig psykisk lidelse og med et eventuelt rusmisbruk. Hensikten med denne masterstudien var å belyse betydningen av alvorlig psykisk sykes opplevelse av sosiale relasjoner på arbeidsplassen under arbeidsutprøving i ordinære bedrifter via JobbResept. Psykisk sykes opplevelse av sosiale relasjoner ble sett i sammenheng med deres evne til å fungere i arbeid. I denne studien ble det anvendt kvalitativ metode og individuelle intervju for å belyse problemstillingen. Data ble samlet inn fra fire informanter, både kvinner og menn, som alle hadde en alvorlig psykisk lidelse. Teori om sosial støtte, Antonovskys «salutogenese» samt bedringsprosesser belyst ved «Recovery» perspektivet er benyttet for å beskrive og fortolke informantenes opplevelse av sosiale relasjoner på arbeidsplassen. Resultater fra studien viste at sosiale relasjoner på arbeidsplassen ble opplevd av deltakerne som svært viktig for trivsel og arbeidsfungering, og var av betydning for om deltakerne ønsket å fortsette ved arbeidsplassen. Dataene viste at utvikling av tilhørighet til arbeidsplassen og likeverdighet til arbeidskollegaer var spesielt betydningsfullt. Dataene viste også at en relasjon til arbeidsleder preget av tillit og ansvarstildeling var viktig. Resultatene viste at IPS metoden sammenfaller med deltakernes ønsker om utfordringer, likeverdighet og normalisering.

Master's thesis in Health and social sciences Denne masteroppgaven har til hensikt å gi mer kunnskap om hvordan mennesker med en dobbeltdiagnose, som vil si personer med rusmiddelavhengighet og psykisk lidelse, opplever det å bo i lavterskel bofellesskap for å få en bredere forståelse om hva som skal til får å skape en bedre hverdag for beboerne. Helsedirektoratet ga midler til kommunene gjennom Prosjekt bostedsløse (2001-2004) for å kunne gi flere mennesker, som var uten bolig, et hjem. I flere av byene ble tilskuddene brukt til å støtte eksisterende tiltak som også hadde mottatt støtte fra andre statlige tilskuddsordninger rettet mot personer med en dobbeldiagnose. I den forbindelse ble det iverksatt flere boligtilbud, blandt annet ble det opprettet lavterskel bofellesskap for bostedsløse mennesker med denne problematikken. Et av de forhold som er sjeldent studert er brukernes egne opplevelser og meninger om tilbud som er tilrettelagt for dem. Studiens problemstilling er: Hvordan opplever mennesker med dobbeltdiagnose å bo i lavterskel bofellesskap? Studien har et kvalitativt forskningsdesign og det ble gjennomført semistrukturert forskningsintervju av seks beboere i fire forskjellige bofellesskap. Resultatene fra studien indikerte tre hovedfunn. Det første funnet var at det i utgangspunktet er tilrettelagt for at beboerne skal få dekket sine mangelbehov, og det er grunnleggende behov som mat og husly, sikkerhet og trygghet og følelse av sosial tilhørlighet. Men beboerne benytter seg lite av det. Det andre funnet indikerer at det er tilrettelagt for brukermedvirkning, men beboerne har ikke en reell innflytelse på resultatet. Til sist indikerer funnene at det finnes en sammenheng mellom beboernes medvirkning og deltakelse ved aktiviteter i bofellesskapet. Beboerne får muligheten til å påvirke, men det viste seg å være vanskelig for beboerne å benytte seg av tilbudet. Konklusjonen ble at beboerne trives i bofellesskapene da det er et bedre alternativ enn de hadde før de flyttet inn i leiligheten. Men tilbudene kan synes å være for generelle og det må rettes et større fokus på individet og dets behov før det kan fungere i fellesskapet.