Search

Introduction: Working on quality and safety in nursing home and homecare services is difficult. Ever-increasing demands from an ageing population and political pressure to keep patients at home are among the challenges facing nursing homes and homecare. There is less knowledge of patient safety risks and adverse events in primary care than in specialised healthcare. Aim: This thesis explores the role of managers in quality and safety work in nursing homes and homecare services. Moreover, the thesis designs, implements, and evaluates a leadership intervention in nursing homes and homecare services to support managers’ quality and safety work. Methods: This study was designed as a two-phase longitudinal multiple case study consisting of design and pilot testing; and implementation and evaluation of the SAFE LEAD intervention. The intervention is based on a leadership guide and includes several workshops and learning activities facilitated by researchers. In phase 1, the intervention was designed with researchers, co-researchers and managers from two nursing homes and one homecare service. The pilot test of the leadership intervention was conducted in one nursing home and one homecare service. Data collection consisted of focus group interviews and observation of managers. Phase 2 started by exploring quality and safety challenges as perceived by managers and employees in two nursing homes and two homecare services prior to participation in the leadership intervention. The study then continued with a longitudinal study of the implementation and evaluation of the leadership intervention and its influence on managers quality and safety work. Data collection in phase 2 included focus group interviews, observations, workshops and site visits with managers and employees. Data analyses in phases 1 and 2 included deductive content analysis and interweaving of observation and interview data. Results: The results describe all activities from development to evaluation of a leadership intervention and its influence on managers’ quality and safety improvement work in nursing homes and homecare services. Paper I detailed the involvement of stakeholders and demonstrated how a participatory approach was important for adaptations of a leadership guide to nursing home and homecare contexts. An intervention that managers could use in their work practice was developed and pilot tested in one nursing home and one homecare service. A key finding in Paper I is the role of context and the need to tailor intervention material (web and booklet) to the context and to the needs, time constraints, language, and interests of managers. Paper II explored managers’ and employees’ perceptions of quality and safety challenges in two nursing homes and two homecare services before the intervention took place. Managers and employees found that quality and safety challenges depended on several factors and implied multiple trade-offs. Managers struggled with external change processes, budget cuts that affected common understanding of and commitment to quality and safety improvement at managerial and staff levels. Paper III showed that the intervention workshops and leadership guide contributed to a common understanding and commitment to quality and safety in the management teams. The leadership intervention influenced managers’ work practice in different ways depending on capacity and needs in the organisations. The leadership guide and the workshops created a social and reflexive arena for quality and safety work in which managers could focus on these topics. Moreover, it provided the managers with a tool for clearer sense of quality and safety work in different settings. Managers found it important that someone established a structure and took responsibility for scheduling and organising quality meetings. However, management continuity and the establishment of structures were crucial for the intervention to be adopted. Conclusion: The longitudinal insight in this thesis broadens the understanding of contextual impact on quality and safety work in nursing homes and homecare services and showed the comprehensive work with translating knowledge into practice. The thesis demonstrates the importance of participatory approach and involvement of stakeholders when designing a leadership intervention. Managers and employees perceived interrelated quality and safety challenges and found context work to be time consuming to make quality and safety improvement common efforts in the organisations. The leadership intervention created a place for reflection for managers and brought a more structured process and commitment to organisational quality and safety work.

Master's thesis in Health and social sciences Among all health services provided by Norwegian municipalities, home care is the largest, with an increasing number of clients. The way home care is organized can improve or worsen both the quality and patient safety. This includes for example the number of employees a patient must relate to, but equally important is whether the municipality combines a so-called “objective-driven” management both in terms of surveying and execution of care”. According to the Norwegian Government, the organization of home care should be founded on evidence-based research. Consequently there is a need for a better understanding and knowledge of how municipal decision makers justify and assess today’s organization of home care, as well as how they emphasize quality and patient safety. The research question in this thesis is: How do the administrative and political management in two Norwegian municipalities justify and assess today’s organization of home care? This research is based on a comparative case study of two municipalities, which organize home care based on a purchaser-provider model. Through this way of organizing the patient’s care needs are defined (a “care decision”) by others (the “purchaser”) than those who provide the care. Data collection is based on focus group interviews with respectively 4 and 5 local politicians in each municipality and an individual interview with the respective administration manager, as well as municipal documents. The data from the two municipalities were analysed and compared using qualitative content analysis. In both municipalities the proposals from the administration have a significant impact on how home care is organized, whereas evidence based research and “health promotion” has very little significance. The role of the local politicians seems marginalized as they are only involved in the decision phase. Furthermore, there seems to be a large distance between the decision makers' level and the patient level. The case study also reveals several differences between these two municipalities. In contrast to the smallest municipality, the purchaser-provider organization, reporting and “care decision” requirements, and in particular economy seem to play a significant part in the biggest municipality. Despite a fairly broad understanding of quality and patient safety among the decision makers, the smallest municipality seems to emphasize this to only some extent on daily basis, and the bigger municipality even less. A common feature in both municipalities is that merging of home care teams is expected to be beneficial. But this seems to be a paradox, as both the municipal documents, as well as the politicians and administration manager stress that the most important is that the patient has the fewest possible employees to relate to. In this study, the way the municipalities currently organize home care is considered complex and fragmented. Besides, it’s doubtful if it meets the legal requirements for quality and justifiability. In accordance with recently issued White Papers, municipal decision-makers are recommended to: (1) focus on local health promotion based on the citizen's quality of life, (2) identify the local (health) needs, network and resources, (3) base home care, funding and municipal organizational structure on this. Especially as research indicates that this organizational approach will not only lead to better health in the community, but also to more satisfied patients / citizens and employees, as well as cost reductions. Blant alle helsetjenestene som tilbys i kommune-Norge er hjemmesykepleie den største, med et økende antall tjenestemottakere. Hvordan hjemmesykepleie er organisert kan forbedre eller forverre kvalitet og pasientsikkerhet. Dette gjelder blant annet hvor mange ansatte en pasient må forholde seg til, men det kan også være av betydning om kommunen kombinerer en såkalt mål- og resultatstyring med både kartlegging og utøvelse av pleien. Ifølge Regjeringen bør hjemmesykepleiens organisering være forskningsbasert. Derfor ønskes det økt kunnskap om hvordan kommunenes beslutningstakere begrunner og vurderer dagens organisering av hjemmesykepleie, samt i hvilken grad kvalitet og pasientsikkerhet vektlegges. Denne oppgaven har studert problemstillingen: Hvordan begrunner og vurderer administrativ og politisk ledelse, i to norske kommuner, dagens hjemmesykepleieorganisering? Studien er basert på en komparativ case studie av to kommuner, som organiserer hjemmesykepleie basert på en en bestiller-utførermodell. Ved en slik organisering defineres pasientens pleiebehov (i et vedtak) av andre (bestilleren) enn de som «utfører» selve pleien. I hver kommune ble data samlet fra et fokusgruppeintervju med henholdsvis 4 og 5 politikere, et individuelt intervju med administrasjonslederen og innsamling av kommunedokumenter. Datamaterialet ble analysert ved bruk av innholdsanalyse og sammenlignet mellom kommunene. I begge kommunene har administrasjonens innstillinger en avgjørende betydning for hvordan hjemmesykepleie organiseres, mens forskningsbasert kunnskap og folkehelsearbeid har veldig lite betydning. Lokalpolitikernes rolle virker marginalisert ved at de først kommer på banen i vedtaksfasen, i tillegg virker avstanden mellom beslutningstakernes nivå og pasientnivået stor. Det vises også flere forskjeller kommunene i mellom. I den største kommunen virker bestiller-utførerorganisering, rapporterings- og vedtakskrav, og særlig økonomi å ha stor betydning, noe det ikke gjør i den minste kommunen. Til tross for en ganske bred forståelse av kvalitet og pasientsikkerhet blant beslutningstakerne, ser dette i praksis bare ut til å vektlegges i middels grad i den minste kommunen, mot lite i den største. Et fellestrekk hos begge kommunene er at det forventes fordeler ved sammenslåing av team/virksomheter som arbeider innen hjemmesykepleie. Men dette virker paradoksalt, da det i kommunenedokumentene, samt blant politikerne og administrasjonslederen fremheves som viktigst at pasienten får færrest mulig ansatte å forholde seg til. Hvordan kommunene nå organiserer hjemmesykepleie vurderes i denne studien som kompleks og fragmentert, i tillegg betviles om organiseringen oppfyller lovkravene for kvalitet og forsvarlighet. I samsvar med nyere Stortingsmeldinger anbefales kommunenes beslutningstakere å: (1) ha fokus på helsefremming i lokalsamfunnet med utgangspunkt i borgerens livskvalitet, (2) kartlegge lokalsamfunnets (helse)behov, nettverk og ressurser, (3) basere hjemmesykepleiens organisering, finansiering og kommunens organisasjonsstruktur på dette. Særlig da forskning tyder på at en slik tilnærming og organisering ikke bare kan føre til bedre helse i lokalsamfunnet, men også mer fornøyde pasienter/borgere og ansatte, samt økonomiske besparelser.

Master`s thesis in Risk management and societal safety. Norske myndigheter har et ønske om å redusere pasientskader i helsetjenesten med 25 % innen 2019 (NOU 2015: 11). Et paradoks kan være at forekomsten av uønskede hendelser i helse- og omsorgstjenesten i kommunene ikke er kjent, og forskning om hjemmesykepleie som system er begrenset. Studiens problemstilling søker å belyse hvilke sikkerhetsutfordringer som gis oppmerksomhet i hjemmesykepleien, og om disse fungerer tilfredsstillende. Samsvarer prosedyrer med gjeldene praksis og hvilke faktorer er med på å redusere eller øke risikoen i systemet. Hensikten var å kartlegge og belyse en del risikoområder og utfordringer, og på den måten kanskje bidra til å forbedre systemet og øke pasientsikkerheten. Oppgaven er et begrenset case studie, med utvalgte indikatorer innen tre ulike fagområder. Det er benyttet litteratur- og dokumentanalyse supplert med informasjon innhentet gjennom to fokusgruppeintervju av sykepleiere og ledere i hjemmesykepleien. Indikatorene ble valgt ut fra fagområdene velferdsteknologi, medikamenthåndtering og sår, og konsentrerer seg om A) INR, B) Kroniske sår og C) Trygghetsalarm. Gjennom en grafisk fremstilling av Bow -tie diagrammer har vi sett på farekilder med potensielle hendelsesforløp. Eksemplene ble brukt til å analysere sikkerhetsutfordringer i hjemmesykepleien, og for å besvare problemstillingen. Funnene i oppgaven peker i retning av at hjemmesykepleien er et komplekst system med mange grenseflater. Uklare og graderte ansvarsforhold, og mange samarbeidspartnere bidrar til utfordringer knyttet til informasjonsoverføring både mellom samarbeidende helsepersonell, pasienter og pårørende. Utfordringer i informasjonsoverføringen kan bidra til sårbarhet i systemet og påvirke pasientsikkerheten. Uavklarte forventninger og forståelse av arbeidsoppgavene til samarbeidspartnere er et av funnene. Tid og ressurser er sentrale problemstillinger, og her kan sykepleierne bli stående i en konflikt mellom faglig forsvarlighets begrepet og ivaretagelse av kommunens ressurser. Det kan føre til belastninger på et ellers pålitelig system, bygget opp rundt kunnskap, erfaring, rutiner og prosedyrer. Fleksibilitet og faglige kunnskaper er og må være i fokus i fremtidens hjemmesykepleie. Basert på kunnskap og erfaring kan helsepersonell bidra til å videreføre prosesser som fungerer tilfredsstillende. Hjemmesykepleien har i noen situasjoner manglende premisser til å gjennomføre pålagte oppgaver. Det synes å være et uklart krysningspunkt mellom ansvar og oppfølging. Spørsmålet er da hvor legens ansvar slutter og hvor hjemmesykepleiens oppfølgingsansvar begynner? Norwegian authorities wish to reduce the amount of patient injuries by 25% within 2019. (NOU 2015:11). Paradoxically, the rate of unwanted occurrences in the municipal health and care system is not known, and there is limited research on home nursing care as an organization. The topic of this study is to shed light upon what home nursing care has as its focus in regard to challenges in patient safety, and if this works satisfactorily. Do the procedures and the practical execution of this focus correspond correctly, and which factors contribute to a reduction or an increase in risk factors in home nursing care as an organization? The intent is to assess and elucidate several risk factors and challenges, and in this way possibly contribute to an improvement in the organization, as well as increase patient safety. This thesis is a limited case study, highlighting three indicators. Analysis of literature and documents, supplemented with information gathered from interviews with two focus groups, has been the main source of information. The focus groups consisted of nurses and administrators working in home nursing care. The indicators were chosen from the fields of management of medicine, lesions, and welfare technology, and are as follows: (a) International Normalized Ratio, (b) chronic lesions, and (c) safety alarms. We have analyzed potential incidents based on different hazardous circumstances through use of a Bow-tie diagram. These examples were then used to analyze challenges to safety within home nursing care, and to address the set topic. The findings in this study indicate that home nursing care is a complex system with many interdependent aspects. Unclear areas of responsibility and poorly delineated bureaucracy lead to challenges tied to the exchange of information between collaborative health care personnel, patients, and the patients’ next of kin. Problems with the flow of information may lead to a vulnerability within the system and may impact patient safety. The study also found ill-defined expectations and an unclear understanding of tasks between collaborators. Adequate time and enough resources are central problem areas, where nurses may find themselves in a conflicting situation, stuck between professional responsibilities whilst also having to safeguard the resources available in the municipality. This may lead to a strain on an otherwise reliable system, a system built up around theory, experience, routines, and procedures. Future home nursing care must have flexibility and professional proficiency at its core. With knowledge and experience, health care personnel may contribute to maintaining an acceptable level of processes. In some situations, home nursing care lacks the foundations for executing imposed tasks. This seems to be due to an unclear combination of authority and follow-up care. This brings into question where doctor responsibility ends and where the responsibility of the home care nursing system begins.

Master's thesis in Change management Formålet med oppgaven har vært å se på HMS- systemet i hjemmesykepleien. Oppgaven har sett på hvilke arbeidsmiljømessige utfordringer to soner i hjemmesykepleien har i en og samme kommune. Oppgaven har sett på hvordan sonene har designet HMS- systemet, og hvordan sonene bruker HMS- systemet. Problemstillingen oppgaven er bygd rundt er; ”Hvordan blir HMS- systemet brukt i hjemmesykepleien, i forhold til arbeidsmiljømessige utfordringer?” Oppgaven er teoretisk forankret i teori omkring hjemmesykepleien, teori om HMS og organisasjonsteori. Metoden som er benyttet er kvalitativ metode. Videre er det benyttet en intensiv casestudie av to hjemmesykepleiesoner i en kommune. Innhenting av data er skjedd gjennom studier av HMS- dokumenter og dybde intervju av 12 informanter, hvorav fire jobber i ledende stillinger og åtte er ansatt som sykepleier eller hjelpepleier. Oppgaven søker svar på følgende forskningsspørsmål med utgangspunkt i problemstillingen: 1. Hvilke arbeidsmiljømessige utfordringer har man i hjemmesykepleien 2. Hvordan er HMS- systemet bygd opp? 3. Hvordan er HMS- systemet i praksis? De arbeidsmiljømessige utfordringene som kommer frem i oppgaven er ergonomiske utfordringer, utfordringer knyttet til tidspress og utfordringer knyttet til brukers selvråderett kontra arbeidstakers rett til et forsvarlig arbeidsmiljø. Dette er utfordringer som teorien om emne, og kampanjen ”rett- hjem” som arbeidstilsynet ferdigstilte 2008, også peker på. Ved å analysere HMS- planer og foreta dybde intervju, har denne studien vist at -tiltros for at det er kjent utfordringer, er ikke HMS- systemet til de to sonene bygd opp slik at de tre arbeidsmiljømessige utfordringene er ivaretatt på en tilstrekkelig måte. HMS- systemet til sonene er bygd opp av Synergi som er avvikssystemet kommunen har implementert i hele organisasjonen og HMS- plan som er likt i de to sonene, og den ene sonen bruker personalmøte, HMS- ansvarlig og avdelingsleder, mens den andre sonen har faglunsj og HMS- gruppe. Gjennom studien fremkommer det at HMS- planen i Sone A er bygd opp dels omkring de arbeidsmiljømessige utfordringene som oppgaven peker på, mens Sone B ikke har med noe om de arbeidsmiljømessige utfordringene. I dybdeintervjuene fremkommer det at det er forskjell i bruk av Synergi, og de arbeidsmiljømessige utfordringer blir tatt opp gjennom uformell møtevirksomhet, Faglunsj i den ene sonen og personalmøte i den andre. Resultatet av studien viser at HMS- systemet ikke blir brukt optimalt i forhold til de arbeidsmiljømessige utfordringene sonene har. Dette til tross for at IK-HMS- forskriften har pålagt virksomheter å ha HMS- system som ivaretar utfordringer knyttet til sin virksomhet i 20 år.

Master's thesis in Service management I en tid der kravene fra brukerne/pårørende øker, antallet eldre blir større og samfunnsutviklingen går raskere, er det avgjørende at helsevesenet evner å yte en tjeneste preget av kvalitet og effektivitet. Samtidig skal virksomhetene være en attraktiv arbeidsplass. Med det som forventes av oss i dag, og det som vil bli stilt krav om i framtiden er det nødvendig at medarbeiderne er nytenkende, lære- og endringsvillige. Hensikten med studien var å få ett innblikk i en yrkesgruppe der det er gjort relativt lite forskning på, nemlig på helsefagarbeiderne. Deres opplevelser knyttet til motivasjon og vilje til kompetanseheving, og hvordan kollektiv læring på arbeidsplassen skjer, var utgangspunktet for studien. På den måten fant jeg fram til faktorer som både fremmer og hemmer læringsprosessene, som i sin tur kan være nyttige verktøy for ledere å bruke i sitt forbedringsarbeid, for å oppnå økt læring på arbeidsplassen. Design og metode- Studien er basert på kvalitativ forskningsmetode og bygger på 20 intervjuer gjort i henholdsvis sykehjem og hjemmesykepleie. Til sammen er 4 ulike virksomheter representert. Resultatene i studien viser at det er en ambivalens fra respondentene i forhold til ønske om kompetanseheving. Videre ser man at arbeid i grupper kan synes å ha en bedre effekt på læring i forhold til enkelt-kurs. Studien viser at virksomhetene har mange gode arenaer for læring, lav arbeidsdeling, nær kontakt med kollegaer og ledelse og dette er faktorer som bidrar til å fremme læringsprosesser på arbeidsplassene. På den andre siden viser det seg at støy i informasjon, manglende oppfølging og organisatoriske forhold er med på å hemme kollektiv læring.

Master's thesis in Health and social sciences Denne studien undersøker pasientsikkerhet innen eldreomsorgen i kommunehelsetjenesten. Problemstillingen er om pasienter som veksler jevnlig mellom sykehjem og eget hjem får ivaretatt kontinuitet og sikkerhet i pleien. Bakgrunn og mål: Eldreomsorgen har mange og store utfordringer, og de forventes å øke i tiden framover. Å ivareta kontinuitet og sikkerhet for en voksende pasientgruppe med flere og sammensatte sykdommer er et komplekst område. Mange av pasientene innen eldreomsorg veksler mellom ulike tjenestesteder. Ved å bringe sikkerhetsperspektivet inn i denne delen av helsetjenestene er det et mål at studien kan belyse hvilke forhold som innebærer risiko og hva som faktisk er godt ivaretatt for en gruppe innen eldreomsorg, nemlig pasienter som mottar tjenesten vekselopphold i kommunen. Oppgaven søker svar på følgende forskningspørsmål med utgangspunkt i problemstillingen: 1. Hvordan påvirker kontinuitet sikkerheten til vekselpasienter? 2. Hvorfor er sykepleiedokumentasjon viktig for å ivareta sikkerhet og kontinuitet ? 3. Hvordan kommuniserer tjenesteaktørene rundt vekselpasientene? 4. Hvordan er rammebetingelser og organisering av tjenestene for dem som skal ivareta sikkerhet og kontinuitet til vekselpasienter? Forskningsdesign. Studien har et eksplorerende design der følgende tre undersøkelser svarer på problemstillingen: Først kartlegges og beskrives konteksten vekselpleie. Deretter studeres skrevet tekst i form av data fra sykepleiejournaler i de aktuelle enheter. Til slutt intervjues ansatte i enhetene. I denne undersøkelsen anvendes kvalitativ metode der ny kunnskap utvikles fra de innsamlede data. Funn: I hovedsak dokumenterer undersøkelsen at vekselpleie er positivt som tjenesteform. De fleste pasientene har nytte av tjenestene, pårørende får hardt tiltrengt avlastning og fagfolkene anbefaler det som oftest. Men studien finner også at for demente pasienter som er kommet et stykke i sykdomsutviklingen, er vekselpleie ikke en egnet tjenesteform. Når det gjelder innholdet i tjenesten vekselpleie dokumenterer studien ulike former for svikt som kan medføre risiko, blant annet innen informasjonsoverføring. Studien viser at dette henger sammen med at epikriser med opplysninger om skifte av legemiddel oftest ikke foreligger før etter at pasienten har skiftet tjenestested. Videre viser studien risiko for at pasientene ikke får dekket sine grunnleggende behov. Dette vises i mangelfull sykepleiedokumentasjon inklusivt sparsomme eller manglende overføringsrapporter ved skifte av tjenestested. Et tredje funn er at vekselpasienter er utsatt for risiko for uheldige hendelser etter kontakt med spesialisthelsetjenesten. Dette fordi opplysninger fra spesialisthelsetjenesten går til fastlegen. Dermed mangler informasjonen dersom pasienten er i sykehjemsfasen av oppholdet. ...