Search

Hensikten med denne oppgaven er å få økt kunnskap om bruk av oksytocin som ristillende medikament. Derfor ønsket vi å undersøke hvor ofte oksytocin benyttes som ristillende medikament, og på hvilken indikasjon, samt om det er noen endring i bruk i forhold til en tilsvarende studie utført av E. Blix ved Hammerfest sykehus i perioden 1996-2000. Materiale og metode: Oppgaven ble begrenset til alle fødende ved Hammerfest sykehus i en 1 års periode, fra 1.mars 2009 til 1.mars 2010 (n= 449). Flerlingfødsler, setefødsel, intrauterin fosterdød, induksjon av fødsel og keisersnitt før fødselens start ekskluderes (n= 145). Dette etterlot 304 fødsler for analyse. Funn: Stimulering med oksytocin ble utført i 40,8 % (n=124) av fødslene. Oksytocin ble gitt til 54,0 % av førstegangsfødende og 23,3 % av flergangsfødende. Indikasjoner for stimulering med amniotomi, oksytocin eller oksytocin og amniotomi var 9 % primær risvekkelse, 53,5 % sekundær risvekkelse, 0,5 % annet. For 38 % av de som fikk ristimulerende tiltak var det ikke oppgitt indikasjon. Konklusjon: Det er ikke signifikant økning i bruken av oksytocin som ristimulerende medikament (p=0,4489 for førstegangsfødende, og p=0,5134 for flergangsfødende) Det har ikke skjedd noen endring i bruk av oksytocin ved Hammerfest siden E. Blix sin studie i 1996-2000.

Formålet med oppgaven var å kartlegge kvinners tilfredshet med mammografiscreeningtilbudet i Troms og Finnmark, både på Mammografibussen (EMMA) og Brystdiagnostisk Senter (BDS) på Universitetssykehuset Nord-Norge. Dette ble gjort med en epidemiologisk spørreundersøkelse der 1109 kvinner som hadde deltatt i Mammografiprogrammet i perioden januar - mars 2006 fikk tilsendt et sekssiders spørreskjema. Totalt svarte 913 av de forespurte kvinnene på spørreskjemaet (82,3 %). Dataene som ble innsamlet ble analysert med hjelp av SPSS og STATA. Utvalget var representativt for befolkningsgruppen for øvrig, med jevn aldersfordeling. Som forventet var kvinnene svært tilfredse med tilbudet de får, og hverken alder, bosted, utdanning eller screeningsted hadde stor betydning for kvinnenes totale tilfredshet. BDS kom litt bedre ut enn EMMA når det gjaldt tilfredshet med radiografens opptreden under bildetakingen. Alder og utdanning har liten betydning for grad av tilfredshet, men påvirker måten kvinnene svarer på, en indikasjon på at det også påvirker hvordan de oppfatter informasjonen som gis av Mammografiprogrammet og personalet ved BDS og EMMA. Med et utvalg av kvinner som hadde valgt å møte opp til screening, og deretter var positive til å svare på et spørreskjema, var det ikke overraskende å finne at de aller fleste var fornøyde med tilbudet. For å finne frem til de faktorene som kan forbedres ved screeningtilbudet i Troms og Finmark, bør det innhentes informasjon fra kvinner som deltar for første gang, eller har valgt bort undersøkelsen etter et første møte med Mammografiprogrammet.

Formål: Formålet med denne analysen var å studere hvilke risikofaktorer som har bidratt til økt forekomst av brystkreft blant premenopausale kvinner i Norge, og i hvilken grad risikofaktorene kan forklare insidensøkningen. Studiens relative risikoer er brukt sammen med prevalensendringer i risikofaktorene de siste tiårene, for å beregne ”nye” tilskrivbare risikoer, og dermed predikere de neste årenes brystkreftinsidens og hvilke risikofaktorer som kan tilskrives forekomsten. Fremgangsmåte: Datamaterialet er fra Kvinner og kreft-studien, en landsomfattende prospektiv populasjonsstudie. V.h.a. spørreskjemaer er opplysninger om livsstil og helse innhentet. Analysen omfatter de premenopausale kvinnene i studien: 67 359 kvinner i alderen 30 til 53 år. De første spørreskjemaene ble sendt ut i 1991. Oppfølgingen endte senest 31.12.2004. Relative og tilskrivbare risikoer er beregnet. Funn: De overvektige kvinnene har en signifikant relativ risikoreduksjon for brystkreft, sammenlignet med normalvektige. Å være svært fysisk aktiv sammenlignet med å være middels aktiv gir en ikke-signifikant reduksjon i relativ risiko. Lite eller middels aktive som er overvektige er signifikant beskyttet mot brystkreft, i forhold til de med samme aktivitetsnivå som er normalvektige. Relativ risiko for brystkreft hos de som får sitt første barn før fylte 21 år og samtidig får to eller flere barn, eller føder sitt første barn mellom 21 og 25 år og får tre eller flere barn, er lavere enn hos nullipara. Trenden for økende barnetall er at brystkreftrisikoen synker. Alkoholforbruk over 10 g/dag, medfører signifikant risikoøkning for brystkreft i forhold til ikke-drikkerne. Risikofaktorene som har endret seg mest de siste tiårene er kroppsmasseindeks, alder ved første fødsel og alkoholkonsum. Konklusjon: Denne analysen indikerer at insidens av premenopausal brystkreft de neste ti-femten årene vil øke i samme størrelsesorden som de siste tiårenes økning. Insidensøkningen forventes å kunne tilskrives at dagens kvinner føder barn i en høyere alder og drikker mer alkohol, enn kvinnene for ti-femten år siden.

Forsiden av oppgaven er fjernet grunnet bruk av opphavsrettbeskyttet materiale