Search

De nye saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker trådte i kraft 01.04.04. I den forbindelse var hovedformålet å styrke barns rettssikkerhet, blant annet ved at barnets beste skal være avgjørende både for saksbehandlingsprosessen og resultatet i den enkelte sak. Undersøkelsen er basert på erfarne dommere, advokater og sakkyndige sine erfaringer fra praksis. Hensikten var å evaluere hvorvidt de nye saksbehandlingsreglene har virket etter intensjonene, og om saksbehandlingspraksis er i tråd med intensjonene bak de nye saksbehandlingsreglene. I den forbindelse er det anvendt både kvantitativ og kvalitativ metode i form av selvrapporteringsskjema, samt semi-strukturerte kvalitative intervju. Undersøkelsen avdekket at praksis mellom dommere og tingretter er forskjellig på viktige punkt som for eksempel oppnevnelse av sakkyndige, utformingen av sakkyndiges mandat, og om muligheten til å prøve ut midlertidige avtaler benyttes. Slik ordningen fungerer i dag tyder det på at balansen mellom at en stor del av ansvaret er lagt på den individuelle dommeren på den ene siden, i forhold til dommerens fagkompetanse på den andre siden, kan forbedres. Undersøkelsen kan imidlertid ikke gi entydige svar på hovedproblemstillingene, men har avdekket viktige problemstillinger som må avklares nærmere i senere undersøkelser.