Search

Bleka i Byglandsfjorden er en relikt laks som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Dette gjør den til en av Norges mest spesielle fiskebestander med høy vernestatus. Bleka ble nesten utryddet av de samlede effektene av forsuring og vassdragsreguleringer på slutten av 1960-tallet, og den har siden vært avhengig av kultiveringstiltak. Målet for prosjektet er å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av utsettinger innen 2020.

Bunndyr er viktige indikatororganismer i overvåkingen av ferskvann i Norge, og bunndyr er ett av fire kvalitetselementer i vannforskriften for vurdering av økologisk tilstand. Til tross for at bunndyr brukes i tilstandsvurdering, stilles det ikke formelle krav til kvalitetssikring av laboratorier eller aktører som utfører bunndyrundersøkelser, og de fleste deltar ikke i ringtester eller interkalibrering av metoder og artsbestemmelser. Vi har gjennomført den første sammenlikning av bunndyrbestemmelser i Norge som en ringtest der syv laboratorier bestemte de samme bunndyrene. Testen viste at artsbestemmelser varierer mer enn forventet mellom laboratoriene. Flere rapporterte signifikant forskjellig antall taksa og artssammensetning. Forskjellene ble funnet i prøver fra ulike regioner og habitater. Ulikhetene førte til at klassifisering av økologisk tilstand til en viss grad var avhengig av aktøren som utførte artsbestemmelsene. For Forsuringsindeks 1 fikk 6 % av lokalitetene avvikende klassegrense sammenliknet med majoriteten av aktørene, 7 % av lokalitetene var avvikende for RAMI, 16 % avvikende for Forsuringsindeks 2, 24 % avvikende for Multiclear og 26 % avvik for ASPT. De fleste avvikene gikk over en tilstandsklasse, men variasjoner forekom opptil fire tilstandsklasser. Ringtesten gir ikke grunnlag for a rangere laboratoriene eller aktørene etter kvaliteten på sitt taksonomiske arbeide siden vi mangler en fasit.

Bleka i Byglandsfjorden er en relikt laks som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Dette gjør den til en av Norges mest spesielle fiskebestander med høy vernestatus. Bleka ble nesten utryddet av de samlede effektene av forsuring og vassdragsreguleringer på slutten av 1960-tallet, og den har siden vært avhengig av kultiveringstiltak. Målet for prosjektet er å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av utsettinger innen 2020. Otteraaens Brugseierforening

Bunndyr er viktige indikatororganismer i overvåkingen av ferskvann i Norge, og bunndyr er ett av fire kvalitetselementer i vannforskriften for vurdering av økologisk tilstand. Til tross for at bunndyr brukes i tilstandsvurdering, stilles det ikke formelle krav til kvalitetssikring av laboratorier eller aktører som utfører bunndyrundersøkelser, og de fleste deltar ikke i ringtester eller interkalibrering av metoder og artsbestemmelser. Vi har gjennomført den første sammenlikning av bunndyrbestemmelser i Norge som en ringtest der syv laboratorier bestemte de samme bunndyrene. Testen viste at artsbestemmelser varierer mer enn forventet mellom laboratoriene. Flere rapporterte signifikant forskjellig antall taksa og artssammensetning. Forskjellene ble funnet i prøver fra ulike regioner og habitater. Ulikhetene førte til at klassifisering av økologisk tilstand til en viss grad var avhengig av aktøren som utførte artsbestemmelsene. For Forsuringsindeks 1 fikk 6 % av lokalitetene avvikende klassegrense sammenliknet med majoriteten av aktørene, 7 % av lokalitetene var avvikende for RAMI, 16 % avvikende for Forsuringsindeks 2, 24 % avvikende for Multiclear og 26 % avvik for ASPT. De fleste avvikene gikk over en tilstandsklasse, men variasjoner forekom opptil fire tilstandsklasser. Ringtesten gir ikke grunnlag for a rangere laboratoriene eller aktørene etter kvaliteten på sitt taksonomiske arbeide siden vi mangler en fasit. Miljødirektoratet

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser på oppdrag fra Statkraft i seks regulerte vassdrag i Hardanger i perioden 2007-2016. Vassdragene inkluderer Sima, Osa, Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva, og inkluderer blant annet gytefisktellinger, ungfiskregistreringer og temperaturforhold. Dette er årsrapport for undersøkelser utført i 2015 og 2016.

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser på oppdrag fra Statkraft i seks regulerte vassdrag i Hardanger i perioden 2007-2016. Vassdragene inkluderer Sima, Osa, Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva, og inkluderer blant annet gytefisktellinger, ungfiskregistreringer og temperaturforhold. Dette er årsrapport for undersøkelser utført i 2015 og 2016. Statkraft Energi

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Statkraft Energi

Tidligere forsøk har vist at vannlevende organismer kan skades av gassovermetning i vannet. For laks og ørret antar man at skadelige effekter oppstår ved ca 110 % gassmetning. For bunndyr er man mer usikker på nivåene der skadelige effekter oppstår, men forsøk i lab indikerer at verdier fra 115 til 135 % gassmetning kan være skadelige. Feltstudier som undersøker nivåer og effekter har frem til nå manglet. I denne studien har vi undersøkt bunndyr ved flere lokaliteter fra 8 km oppstrøms Brokke til 25 km nedstrøms Brokke i elven Otra. Det er tidligere kjent at vannet som slippes ut fra Brokke vannkraftverk tidvis har opp mot 170 % gassmetning. Bunndyrsamfunnene i studien er dermed tatt i en gradient av habitater med høy gassovermetning til ingen gassovermetning. Vi har undersøkt tetthet, mangfold og artssammensetning av bunndyr langs gradienten. Videre har vi undersøkt hvilke miljøfaktorer som sannsynlig forårsaker effektene på bunndyrsamfunnet. Mulige påvirkningsfaktorer i studien inkluderer substrat, temperatur, surt vann, organisk belastning og gassovermetning.

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres.

Tidligere forsøk har vist at vannlevende organismer kan skades av gassovermetning i vannet. For laks og ørret antar man at skadelige effekter oppstår ved ca 110 % gassmetning. For bunndyr er man mer usikker på nivåene der skadelige effekter oppstår, men forsøk i lab indikerer at verdier fra 115 til 135 % gassmetning kan være skadelige. Feltstudier som undersøker nivåer og effekter har frem til nå manglet. I denne studien har vi undersøkt bunndyr ved flere lokaliteter fra 8 km oppstrøms Brokke til 25 km nedstrøms Brokke i elven Otra. Det er tidligere kjent at vannet som slippes ut fra Brokke vannkraftverk tidvis har opp mot 170 % gassmetning. Bunndyrsamfunnene i studien er dermed tatt i en gradient av habitater med høy gassovermetning til ingen gassovermetning. Vi har undersøkt tetthet, mangfold og artssammensetning av bunndyr langs gradienten. Videre har vi undersøkt hvilke miljøfaktorer som sannsynlig forårsaker effektene på bunndyrsamfunnet. Mulige påvirkningsfaktorer i studien inkluderer substrat, temperatur, surt vann, organisk belastning og gassovermetning. Otra kraft

Anleggsarbeidet i forbindelse med utvidelsen av lveland kraftverk har ikke påvirket bunndyrfaunaen i restfeltet av Otra nedenfor Gåseflådammen. 'Principle Curves' analysen (PRC) viste ingen signifikant endring i bunndyrsamfunnet over tid på den berørte lokaliteten fra før anleggsarbeidet startet, og det var ingen forskjell på samfunnet før og etter anleggsarbeidet. Det var heller ingen reduksjon i filtrerende arter nedstrøms utløpet av bekken fra Moltekjerr, og ASPT-indeksen indikerte ingen organisk anriking fra nitratrester etter tunell-drivingen. Den eneste utviklingen i bunndyrsamfunnet som ble observert var at sammensetningen av arter ble likere på de to lokalitetene under anleggsarbeidet enn både for og etter. Dette skyldtes vannføringen i Otra med overløp fra Gåseflådammen. Under anleggsarbeidet gikk det mer vann i restfeltet, og bunndyrsamfunnet på kontroll-lokaliteten var derfor mer dominert av arter som foretrekker sterkere strøm enn det var for og etter anleggsarbeidet. På den påvirkede lokaliteten var det relativt sterk strøm på alle tidspunktene prøvene ble tatt. Agder Energi Produksjon AS

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2015. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og oppfølging av habitattiltak (utlagt gytegrus). Jørpeland Kraft AS

Oppsummert viser bunndyrundersøkelsene at Vikelva i 2015 er påvirket av organisk utslipp fra anlegget til Salten Smolt rett nedstrøms utslippspunktet. Hvor langt ned i elva påvirkningen på bunnfaunaen strekker seg er imidlertid ikke klart siden det bare er tatt prøver fra en lokalitet nedstrøms. Ovenfor anlegget er faunaen rik både på arter og individer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, mens rett nedstrøms anlegget er disse gruppene kraftig redusert og bunnfaunaen er dominert av fjærmygg. Det er særlig døgnfluene som er borte fra denne strekningen. Dette viser at utslippene av organisk materiale fra anlegget har hatt en effekt på bunndyra på denne lokaliteten. Den økologiske tilstanden rett nedenfor anlegget blir derfor klassifisert som ‘Moderat’ basert på høstprøvene fra 2015. Bunndyrsamfunnet oppstrøms viser en tilnærmet upåvirket elv som klassifiseres i tilstanden ‘Svært god’ til ‘God’. Salten Smolt AS

Siden 2002 har Uni Research Miljø (LFI) på oppdrag fra Statkraft Energi AS gjennomført et prosjekt som omhandlet fiskebiologiske undersøkelser og utlegging av rogn i Vikja. I de senere år har det også vært fokus på vannslipp og biotopjusteringer i tillegg til rognutlegg som et supplerende eller alternativt kultiveringstiltak for å styrke bestandene av laks. Fordelen med rognplanting er at metoden gir smolt som er mer tilpasset de naturlige forholdene i vassdraget enn det settesmolt produsert i et fiskeanlegg er. Hvor godt en lykkes med rognplanting vil imidlertid være avhengig av kvantiteten og kvaliteten på de tilgjengelige oppvekstområdene for ungfisken. Denne rapporten omhandler arbeid for å undersøke om rognplanting er en egnet alternativ kultiveringsmetode i Vikja. Resultatene fra prosjektperioden 2002–2015 er lovende og tilsier at rognplanting er en egnet metode for å produsere laksesmolt oppstrøms lakseførende strekning i Vikja.

Oppsummert viser bunndyrundersøkelsene at Vikelva i 2015 er påvirket av organisk utslipp fra anlegget til Salten Smolt rett nedstrøms utslippspunktet. Hvor langt ned i elva påvirkningen på bunnfaunaen strekker seg er imidlertid ikke klart siden det bare er tatt prøver fra en lokalitet nedstrøms. Ovenfor anlegget er faunaen rik både på arter og individer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, mens rett nedstrøms anlegget er disse gruppene kraftig redusert og bunnfaunaen er dominert av fjærmygg. Det er særlig døgnfluene som er borte fra denne strekningen. Dette viser at utslippene av organisk materiale fra anlegget har hatt en effekt på bunndyra på denne lokaliteten. Den økologiske tilstanden rett nedenfor anlegget blir derfor klassifisert som ‘Moderat’ basert på høstprøvene fra 2015. Bunndyrsamfunnet oppstrøms viser en tilnærmet upåvirket elv som klassifiseres i tilstanden ‘Svært god’ til ‘God’.

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2015. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og oppfølging av habitattiltak (utlagt gytegrus).

Siden bestandssammenbruddet på siste halvdel av 1960-tallet har blekebestanden vært avhengig av kultiveringstiltak i form av utsettinger av ungfisk. Blekeprosjektet, som startet opp i 1999, har som mål å iverksette tiltak for å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av fiskeutsettinger. Siden 2010 er dette arbeidet oppskalert og videreført i et femårig blekeprosjekt finansiert av Otteraaens Brugseierforening. I denne rapporten beskrives status og resultater av de iverksatte tiltakene fram til mai 2015. Undersøkelsene viser at restaurering av gyteområder ved å tilføre egnet grus ved Vassenden har fungert godt, og det påvises nå hvert år gyting av bleke på dette tidligere så viktige gyteområdet. I 2005 ble det innført et miljøbasert vannstandsregime for å unngå tørrlegging av blekas gyteområder i Byglandsfjorden. Tiltaket har vært vellykket og har bidratt til god egg overlevelse (> 90 %) i etterfølgende år. Imidlertid har mye nedbør om høsten ført til et behov for å endre noe på vannstanden i blekas gytetid i desember og det pågår undersøkelser for å evaluere effekter av dette. Utplanting av rogn på mulige gyteområder benyttes som virkemiddel for å få i gang naturlig rekruttering. Dette gir yngelen en nær naturlig start på livet og det er også grunn til å tro at bleka vil søke tilbake til utplantingsområde for å gyte. På denne bakgrunn har utsettingene av ensomrig yngel helt blitt erstattet med rognplanting fra og med 2013. Ved hjelp av rognplanting er det nå bl.a. etablert fem årsklasser (2010-2014) med bleke på den 7,5 km lange elvestrekningen med minstevannføring ved Hekni. Det er også laget et eget «blekeløp» som skal bidra til å lette blekas vandring fra hovedløpet og opp på strekningen med minstevannføring. Næringsfiske etter bleke er faset ut, og dette er også et tiltak som vil styrke gytebestanden. Samlet tilsier resultatene at de iverksatte tiltakene gjør det realistisk å nå målsettingen om at blekebestanden igjen skal bli selvreproduserende etter over 30 års avhengighet av fiskeutsettinger. Hvordan vannkjemien i dag påvirker blekebestanden i vassdraget er ikke kjent siden det ikke er definerte tålegrenser for bleke. At det forekommer selvreprodusert bleke, bleke som stammer fra rognplanting og bunndyr som er ømfintlige for forsuring, tyder på at bleka kan reetablere seg med den vannkjemien som er i vassdraget i dag. Men i deler av utbredelsesområde registreres det fremdeles sure episoder med negativ påvirkning på reetableringen. Dette inkluderer en del av strekningen i Otra oppstrøms Byglandsfjorden hvor forsuring og gassovermetning fra Brokke kraftverk kan resultere i forhold som er skadelige for bleka.

I forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra ble bunndyrfaunaen på fire lokaliteter i tre forskjellige elver undersøkt. Tidligere undersøkelser av bunnfaunaen i forbindelse med åpningen av Hekni Kraftverk i Otra hadde indikert at bunnfaunaen kunne ta skade av suspenderte partikler fra sprengingen av tunellen. Formålet med undersøkelsen var å sjekke om bunnfaunaen på lokaliteter som var resipienter for prosessvann fra tunelldrivingen ble skadet, og om faunaen var tilbake på de berørte elvestrekningene ett år etter at tunelldrivingen var fullført. Tre lokaliteter i Bjørnaråa ble undersøkt, der en var en uberørt kontroll-lokalitet og to var påvirkede lokaliteter. I Fjellskardåna ble en kontroll og en påvirket lokalitet undersøkt, og i restfeltet av Otra nedstrøms dammen til Hekni Kraftverk ble to lokaliteter undersøkt, en lokalitet oppstrøms og en lokalitet nedstrøms Bestelandsåna. Prosessvannet fra alle anleggsområdene ble renset, og grenseverdien av suspendert materiale var satt til 200 mg/liter. Vi fant ingen klare indikasjoner på at bunndyrsamfunnet tok skade av utslippene. I Bjørnaråa ble det registrert en signifikant endring over tid av bunndyrsamfunnet på lokaliteten nærmest utslippet i løpet av anleggstiden. Endringen bestod imidlertid i at faunaen her ble likere faunaen på kontroll­lokaliteten. Dette skyldtes sannsynligvis at førprøvene ble tatt mens det ble anlagt anleggsvei opp til brakkeriggen, og at det rant mye humus ut i elva på det tidspunktet. Lokaliteten lengst borte fra utslippet av prosessvann viste ingen signifikant endring i løpet av tunelldrivingen. I Otra nedstrøms Bestelandsåna ble det også registrert en signifikant endring over tid. Her ble også lokaliteten likere kontroll-lokaliteten, og dette ser ut til å skyldes at mindre surt vann kom inn i restfeltet av Otra da vannet fra Bestelandsåna ble overført til Brokke Kraftverk. Situasjonen i Fjellskardåna ble komplisert ved at en vanninntrenging i tunellen fra Usle Myklevatn høsten 2013 førte til kraftig utspyling og flom i Haltebekken og Fjellskardåna. Bunndyrsamfunnet endret seg signifikant over tid, men flommen gjorde at en eventuell effekt av prosessvann fra tunelldrivingen ble maskert. Vi kunne imidlertid se en reduksjon i antallet filtrerere på den påvirkede lokaliteten. Denne reduksjonen startet før vanninntrengingen og flommen. Bunndyrfaunaen på alle de berørte lokalitetene var reetablert høsten 2014 etter at tunelldrivingen var avsluttet. Alle artene som ble registrert før tunelldrivingen startet ble også funnet etter avsluttet tunelldriving. Selv etter flommen i Fjellskardåna var alle artene til stede på de berørte lokalitetene høsten 2014. På grunn av flommen ble også bunndyrfaunaen og fisken i Haltebekken undersøkt. Ett år etter flommen viste faunaen i Haltebekken ingen tegn på skade. Det ble heller ikke sett indikasjoner på at fiskepopulasjonene i Fjellskardåna og i restfeltet av Otra hadde tatt skade. Haltebekken ble vurdert til ikke å ha en egen bestand av aure.

Siden bestandssammenbruddet på siste halvdel av 1960-tallet har blekebestanden vært avhengig av kultiveringstiltak i form av utsettinger av ungfisk. Blekeprosjektet, som startet opp i 1999, har som mål å iverksette tiltak for å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av fiskeutsettinger. Siden 2010 er dette arbeidet oppskalert og videreført i et femårig blekeprosjekt finansiert av Otteraaens Brugseierforening. I denne rapporten beskrives status og resultater av de iverksatte tiltakene fram til mai 2015. Undersøkelsene viser at restaurering av gyteområder ved å tilføre egnet grus ved Vassenden har fungert godt, og det påvises nå hvert år gyting av bleke på dette tidligere så viktige gyteområdet. I 2005 ble det innført et miljøbasert vannstandsregime for å unngå tørrlegging av blekas gyteområder i Byglandsfjorden. Tiltaket har vært vellykket og har bidratt til god egg overlevelse (> 90 %) i etterfølgende år. Imidlertid har mye nedbør om høsten ført til et behov for å endre noe på vannstanden i blekas gytetid i desember og det pågår undersøkelser for å evaluere effekter av dette. Utplanting av rogn på mulige gyteområder benyttes som virkemiddel for å få i gang naturlig rekruttering. Dette gir yngelen en nær naturlig start på livet og det er også grunn til å tro at bleka vil søke tilbake til utplantingsområde for å gyte. På denne bakgrunn har utsettingene av ensomrig yngel helt blitt erstattet med rognplanting fra og med 2013. Ved hjelp av rognplanting er det nå bl.a. etablert fem årsklasser (2010-2014) med bleke på den 7,5 km lange elvestrekningen med minstevannføring ved Hekni. Det er også laget et eget «blekeløp» som skal bidra til å lette blekas vandring fra hovedløpet og opp på strekningen med minstevannføring. Næringsfiske etter bleke er faset ut, og dette er også et tiltak som vil styrke gytebestanden. Samlet tilsier resultatene at de iverksatte tiltakene gjør det realistisk å nå målsettingen om at blekebestanden igjen skal bli selvreproduserende etter over 30 års avhengighet av fiskeutsettinger. Hvordan vannkjemien i dag påvirker blekebestanden i vassdraget er ikke kjent siden det ikke er definerte tålegrenser for bleke. At det forekommer selvreprodusert bleke, bleke som stammer fra rognplanting og bunndyr som er ømfintlige for forsuring, tyder på at bleka kan reetablere seg med den vannkjemien som er i vassdraget i dag. Men i deler av utbredelsesområde registreres det fremdeles sure episoder med negativ påvirkning på reetableringen. Dette inkluderer en del av strekningen i Otra oppstrøms Byglandsfjorden hvor forsuring og gassovermetning fra Brokke kraftverk kan resultere i forhold som er skadelige for bleka. Otteraaens Brugseierforening

I forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra ble bunndyrfaunaen på fire lokaliteter i tre forskjellige elver undersøkt. Tidligere undersøkelser av bunnfaunaen i forbindelse med åpningen av Hekni Kraftverk i Otra hadde indikert at bunnfaunaen kunne ta skade av suspenderte partikler fra sprengingen av tunellen. Formålet med undersøkelsen var å sjekke om bunnfaunaen på lokaliteter som var resipienter for prosessvann fra tunelldrivingen ble skadet, og om faunaen var tilbake på de berørte elvestrekningene ett år etter at tunelldrivingen var fullført. Tre lokaliteter i Bjørnaråa ble undersøkt, der en var en uberørt kontroll-lokalitet og to var påvirkede lokaliteter. I Fjellskardåna ble en kontroll og en påvirket lokalitet undersøkt, og i restfeltet av Otra nedstrøms dammen til Hekni Kraftverk ble to lokaliteter undersøkt, en lokalitet oppstrøms og en lokalitet nedstrøms Bestelandsåna. Prosessvannet fra alle anleggsområdene ble renset, og grenseverdien av suspendert materiale var satt til 200 mg/liter. Vi fant ingen klare indikasjoner på at bunndyrsamfunnet tok skade av utslippene. I Bjørnaråa ble det registrert en signifikant endring over tid av bunndyrsamfunnet på lokaliteten nærmest utslippet i løpet av anleggstiden. Endringen bestod imidlertid i at faunaen her ble likere faunaen på kontroll­lokaliteten. Dette skyldtes sannsynligvis at førprøvene ble tatt mens det ble anlagt anleggsvei opp til brakkeriggen, og at det rant mye humus ut i elva på det tidspunktet. Lokaliteten lengst borte fra utslippet av prosessvann viste ingen signifikant endring i løpet av tunelldrivingen. I Otra nedstrøms Bestelandsåna ble det også registrert en signifikant endring over tid. Her ble også lokaliteten likere kontroll-lokaliteten, og dette ser ut til å skyldes at mindre surt vann kom inn i restfeltet av Otra da vannet fra Bestelandsåna ble overført til Brokke Kraftverk. Situasjonen i Fjellskardåna ble komplisert ved at en vanninntrenging i tunellen fra Usle Myklevatn høsten 2013 førte til kraftig utspyling og flom i Haltebekken og Fjellskardåna. Bunndyrsamfunnet endret seg signifikant over tid, men flommen gjorde at en eventuell effekt av prosessvann fra tunelldrivingen ble maskert. Vi kunne imidlertid se en reduksjon i antallet filtrerere på den påvirkede lokaliteten. Denne reduksjonen startet før vanninntrengingen og flommen. Bunndyrfaunaen på alle de berørte lokalitetene var reetablert høsten 2014 etter at tunelldrivingen var avsluttet. Alle artene som ble registrert før tunelldrivingen startet ble også funnet etter avsluttet tunelldriving. Selv etter flommen i Fjellskardåna var alle artene til stede på de berørte lokalitetene høsten 2014. På grunn av flommen ble også bunndyrfaunaen og fisken i Haltebekken undersøkt. Ett år etter flommen viste faunaen i Haltebekken ingen tegn på skade. Det ble heller ikke sett indikasjoner på at fiskepopulasjonene i Fjellskardåna og i restfeltet av Otra hadde tatt skade. Haltebekken ble vurdert til ikke å ha en egen bestand av aure. Otra Kraft DA

Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2• I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003–2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte. Når denne sirkelen blir sluttet og forsterket vil trolig antallet gytefisk og antall avkom over tid øke på samtlige av tiltaksområdene. Summen av tiltakene har derfor så langt gitt en økt naturlig rekruttering av ungfisk til aurebestanden i Bjornesfjorden og denne positive effekten vil med stor sannsynlighet også opprettholdes i et mer langsiktig perspektiv. På bakgrunn av de positive effektene av restaureringstiltakene opphørte bruken av settefisk fra og med 2006. Prøvefisket utført i august 2013 viste at settefisken da var faset ut av bestanden. Tidligere undersøkelser viste at settefisken normalt utgjorde i størrelsesorden 10–30 % i næringsfiske. I hvor stor grad restaureringen av gyteplassene bidrar til å kompensere for fraværet av settefisk er vanskelig å tallfeste, men det er klart at tiltakene har endret rekrutteringssituasjonen et langt skritt i retning av naturtilstanden slik den var før senkningen i 1959. Fra et biologisk ståsted vurderes restaureringen av gyteområdene, og den dokumenterte økte naturlige rekrutteringen, som et bedre og mer robust bestandsbevarende tiltak sammenliknet med bruk av settefisk. For at tiltakene skal være varige anbefales et supplerende grusutlegg ved Lågaros og tilsyn for å avdekke eventuelt framtidige behov for vedlikehold.

Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2• I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003–2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte. Når denne sirkelen blir sluttet og forsterket vil trolig antallet gytefisk og antall avkom over tid øke på samtlige av tiltaksområdene. Summen av tiltakene har derfor så langt gitt en økt naturlig rekruttering av ungfisk til aurebestanden i Bjornesfjorden og denne positive effekten vil med stor sannsynlighet også opprettholdes i et mer langsiktig perspektiv. På bakgrunn av de positive effektene av restaureringstiltakene opphørte bruken av settefisk fra og med 2006. Prøvefisket utført i august 2013 viste at settefisken da var faset ut av bestanden. Tidligere undersøkelser viste at settefisken normalt utgjorde i størrelsesorden 10–30 % i næringsfiske. I hvor stor grad restaureringen av gyteplassene bidrar til å kompensere for fraværet av settefisk er vanskelig å tallfeste, men det er klart at tiltakene har endret rekrutteringssituasjonen et langt skritt i retning av naturtilstanden slik den var før senkningen i 1959. Fra et biologisk ståsted vurderes restaureringen av gyteområdene, og den dokumenterte økte naturlige rekrutteringen, som et bedre og mer robust bestandsbevarende tiltak sammenliknet med bruk av settefisk. For at tiltakene skal være varige anbefales et supplerende grusutlegg ved Lågaros og tilsyn for å avdekke eventuelt framtidige behov for vedlikehold. Statkraft og Numedals-Laugens Brugseierforening

Sangdalselva er forsuret av langtransportert forurenset luft og nedbør. Den opprinnelige laksestammen i Sangdalselva gikk trolig tapt på 1970-tallet. Vassdraget har stått oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN sin plan for kalking siden 2004. Våre undersøkelser av ungfisk og gytefisk i perioden 2005-2013 tilsier imidlertid at laksen er i ferd med å reetablere seg i vassdraget selv uten kalking. Disse resultatene støttes av bunndyrundersøkelsene, som også viser en gjenhenting av forsuringsfølsomme arter og at det biologiske mangfoldet er i ferd med å langsomt reetablere seg i Sangdalselva. Dersom den positive utviklingen fortsetter, tilsier resultatene at det er grunnlag for en livskraftig og høstbar laksebestand i vassdraget også uten kalking. Men det forutsetter at en unngår ugunstige episoder med surt vann under smoltutgangen. Denne uavklarte situasjonen viser at det er viktig å følge utviklingen i Sangdalselva de kommende årene for å vurdere et eventuelt behov for kalking.

Sangdalselva er forsuret av langtransportert forurenset luft og nedbør. Den opprinnelige laksestammen i Sangdalselva gikk trolig tapt på 1970-tallet. Vassdraget har stått oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN sin plan for kalking siden 2004. Våre undersøkelser av ungfisk og gytefisk i perioden 2005-2013 tilsier imidlertid at laksen er i ferd med å reetablere seg i vassdraget selv uten kalking. Disse resultatene støttes av bunndyrundersøkelsene, som også viser en gjenhenting av forsuringsfølsomme arter og at det biologiske mangfoldet er i ferd med å langsomt reetablere seg i Sangdalselva. Dersom den positive utviklingen fortsetter, tilsier resultatene at det er grunnlag for en livskraftig og høstbar laksebestand i vassdraget også uten kalking. Men det forutsetter at en unngår ugunstige episoder med surt vann under smoltutgangen. Denne uavklarte situasjonen viser at det er viktig å følge utviklingen i Sangdalselva de kommende årene for å vurdere et eventuelt behov for kalking. Direktoratet for Naturforvaltning

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2013. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og habitattiltak (utlegging av gytegrus). I Jørpelandsåna benyttes tilsetning av silikatlut for å justere vannkvaliteten. Silikat avgifter aluminium både indirekte gjennom økning av pH, og i tillegg ved at det dannes aluminium-silikat forbindelser som ikke er reaktive i forhold til gjellene til fisken. Ut fra de målte aluminiumsverdiene i både vannprøvene og fra gjelleprøver hos smolt, kan det anses som sannsynlig at sjøoverlevelsen til det meste av laksesmolten fra Jørpelandsåna ikke var sterkt negativt påvirket av aluminium i 2013. Jørpeland kraft As

Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å overvåke mulige effekter av bygging og drift av vei- og tunnelanlegg (ny RV 13, Tunsbergtunellen) på vannmiljøet, indikert gjennom fisk og bunndyr. I de to første årene (2009–2011) av overvåkingen av Granvinselva og Kattaråa kunne det dokumenteres forurensning. Denne stammet fra direkte utslipp av spillvann fra tunneldriften, men også fra anleggsområdet. I Granvinselva har forurensningen rammet lokale områder nedenfor Seimsbroen, særlig på stasjon 3 og i mindre grad stasjon 4 i Granvinselva. Anleggsarbeidet førte her til økt finsedimentandel i elvebunnen i 2011 sammenlignet med 2009. Undersøkelser av gytegroper tyder på at dette kan ha påvirket eggoverlevelsen på disse områdene, men dataene er ikke entydige siden det ble også funnet andre faktorer som bunnis og isskuring. Forurensingen i Granvinselva var imidlertid ikke kritisk. Sedimentkvaliteten ble redusert 2009–2011, men bedret seg deretter igjen. Det hjalp at spillvann fra tunneldrivingen ble renset. Dessuten ble spillvannet fortynnet i stor grad, og finsedimentavsetninger ble renset av sedimentdynamiske prosesser (flom, isskuring). Sedimentkvaliteten nedenfor anleggsområdet er ikke fullt så god i 2013 som i 2009, men indikerer fortsatt gode habitatforhold for gyting og ungfisk. Dette bekreftes av høye ungfisktettheter. Det kan ikke utelukkes at tunell- og veidrift (spylevann og overvann) har effekt på fjærmyggsamfunnet. Dette bør følges opp. Statens Vegvesen

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i perioden 2011-2012. Det er også tatt med enkelte resultater fra aktivitet før 2011 der dette er relevant. Rapporten beskriver fysisk-kjemiske forhold, ungfiskundersøkelser, gytefisktelling, bonitering, smoltslep, utlegging av gytegrus, rognplanting og videoovervåking av utvandrende smolt. Lyse produksjon

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i perioden 2011-2012. Det er også tatt med enkelte resultater fra aktivitet før 2011 der dette er relevant. Rapporten beskriver fysisk-kjemiske forhold, ungfiskundersøkelser, gytefisktelling, bonitering, smoltslep, utlegging av gytegrus, rognplanting og videoovervåking av utvandrende smolt.

I perioden 2007–2012 har LFI Uni Miljø gjennomført undersøkelser i følgende seks regulerte vassdrag i Hardanger: Sima, Osavassdraget (Norddøla og Austdøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Målsettingen for undersøkelsene har vært å gi en status for fiskebestandene og å evaluere tiltak, og fremme forslag til nye tiltak. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av bestandssituasjon for laks og sjøaure basert på undersøkelser av ungfisk, telling av gytefisk og habitatforhold. I tillegg er det gjort en vurdering av eksisterende avbøtende tiltak og en vurdering av behov for eventuelt nye avbøtende tiltak. Statkraft

I perioden 2007–2012 har LFI Uni Miljø gjennomført undersøkelser i følgende seks regulerte vassdrag i Hardanger: Sima, Osavassdraget (Norddøla og Austdøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Målsettingen for undersøkelsene har vært å gi en status for fiskebestandene og å evaluere tiltak, og fremme forslag til nye tiltak. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av bestandssituasjon for laks og sjøaure basert på undersøkelser av ungfisk, telling av gytefisk og habitatforhold. I tillegg er det gjort en vurdering av eksisterende avbøtende tiltak og en vurdering av behov for eventuelt nye avbøtende tiltak.

Prosjektet Livet I Vassdragene (LIV) er et samarbeid mellom LFI Uni Miljø og BKK som omfatter miljø­undersøkelser i seks elver der BKK er regulant og der LFI Uni Miljø i en årrekke har utført fiskebio­logiske undersøkelser og forskning. Elvene som inngår i prosjektet (LIV-elvene) er Daleelva, Teigdalselva, Bolstadelva, Eksa, Modalelva og Matreelva. Prosjektet har vært gjennomført i perioden 2006 til 2012.

Bunndyrsamfunnet i terskelbassenget viste en forventet overgang fra et typisk rennende vanns samfunn til et samfunn bestående av arter og grupper som er mer knyttet til stillestående eller sakteflytende vann. Jo lenger ned mot terskelen en kommer, jo tydeligere ble denne forandringen. Artene som overtok i bassenget var generelt større enn de som dominerte på strykstrekningene. Selv om den totale tettheten ble redusert i forhold til strykstrekningen rett nedstrøms terskelen, så var biomassen høyere i terskelbassenget enn på denne strykstrekningen. En eventuell senkning av terskelkronen vil endre bunndyrsamfunnet i deler av det opprinnelige terskelbassenget, fra arter knyttet til stilleflytende eller stillestående vann til arter knyttet til sterkere strøm. Blant annet vil en kunne forvente at flere arter av nettspinnende vårfluer vil rekolonisere deler av bassenget. Det er lite sannsynlig at en eventuell senkning av terskelkronen vil få effekter på næringstilgangen til fisk. Mange av artene som bidrar til den økte biomassen i terskelbassenget lever skjult i bunnsubstratet, og er derfor mindre tilgjengelige som næringsdyr for fisk. Tidligere undersøkelser av fisk i terskelbasseng har vist at fiskebestandene tar hoveddelen av føden fra driv inn i bassenget fra strykstrekninger oppstrøms. Sira-Kvina Kraftselskap AS

Bunndyrsamfunnet i terskelbassenget viste en forventet overgang fra et typisk rennende vanns samfunn til et samfunn bestående av arter og grupper som er mer knyttet til stillestående eller sakteflytende vann. Jo lenger ned mot terskelen en kommer, jo tydeligere ble denne forandringen. Artene som overtok i bassenget var generelt større enn de som dominerte på strykstrekningene. Selv om den totale tettheten ble redusert i forhold til strykstrekningen rett nedstrøms terskelen, så var biomassen høyere i terskelbassenget enn på denne strykstrekningen. En eventuell senkning av terskelkronen vil endre bunndyrsamfunnet i deler av det opprinnelige terskelbassenget, fra arter knyttet til stilleflytende eller stillestående vann til arter knyttet til sterkere strøm. Blant annet vil en kunne forvente at flere arter av nettspinnende vårfluer vil rekolonisere deler av bassenget. Det er lite sannsynlig at en eventuell senkning av terskelkronen vil få effekter på næringstilgangen til fisk. Mange av artene som bidrar til den økte biomassen i terskelbassenget lever skjult i bunnsubstratet, og er derfor mindre tilgjengelige som næringsdyr for fisk. Tidligere undersøkelser av fisk i terskelbasseng har vist at fiskebestandene tar hoveddelen av føden fra driv inn i bassenget fra strykstrekninger oppstrøms.

Prosjektet Livet I Vassdragene (LIV) er et samarbeid mellom LFI Uni Miljø og BKK som omfatter miljø­undersøkelser i seks elver der BKK er regulant og der LFI Uni Miljø i en årrekke har utført fiskebio­logiske undersøkelser og forskning. Elvene som inngår i prosjektet (LIV-elvene) er Daleelva, Teigdalselva, Bolstadelva, Eksa, Modalelva og Matreelva. Prosjektet har vært gjennomført i perioden 2006 til 2012. BKK

Bunndyrfaunaen på 5 lokaliteter i Kvamselva i Bygstad, Gaular kommune, ble undersøkt høsten 2012. Resultatene kan tyde på at elva er litt påvirket av forsuring i nedre del. Effekten på bunndyrsamfunnet på de to nederste stasjonene er imidlertid ikke større enn at begge lokalitetene ble klassifisert i god økologisk tilstand med hensyn på forsuring. På de tre øverste stasjonene ble det ikke registrert noen effekt av sur nedbør, og lokalitetene ble klassifisert i svært god økologisk tilstand. Dette resultatet er imidlertid bare basert på høstprøver. Prøver tatt om våren har generelt lavere indeksverdier på grunn av en sterkere belastning på bunndyrsamfunnet i forbindelse med snøsmeltingen og eventuelle sjøsaltepisoder i løpet av vinteren. Påvirkningen fra sur nedbør i elva kan derfor ha blitt underestimert i denne undersøkelsen. Bunndyrsamfunnet indikerte noe organisk belastning på strekningen fra Lona ned til fossen ved Yndestad. Alle lokalitetene falt imidlertid innenfor grenseverdiene til god og svært god økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensing. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2013. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og habitattiltak (utlegging av gytegrus). I Jørpelandsåna benyttes tilsetning av silikatlut for å justere vannkvaliteten. Silikat avgifter aluminium både indirekte gjennom økning av pH, og i tillegg ved at det dannes aluminium-silikat forbindelser som ikke er reaktive i forhold til gjellene til fisken. Ut fra de målte aluminiumsverdiene i både vannprøvene og fra gjelleprøver hos smolt, kan det anses som sannsynlig at sjøoverlevelsen til det meste av laksesmolten fra Jørpelandsåna ikke var sterkt negativt påvirket av aluminium i 2013.

Denne rapporten omhandler undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden 2004–2012. Resultatene viser at bestandssituasjonen for laks i vassdraget fortsatt er kritisk, med lav gytebestand, forholdsvis lave ungfisktettheter og med et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Situasjonen for sjøaurebestanden er bedre enn for laks. Sjøaurebestanden synes imidlertid å være betydelig redusert i forhold til situasjonen før regulering. Den uheldige bestandssituasjonen synes primært å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negative effekter på fiskebestandene i vassdraget.

Det har vært noe usikkerhet om Arnaelva er påvirket av forsuring i en slik grad at dette kan virke begrensende på produksjonen av ungfisk og/eller redusere smoltens sjøoverlevelse. Tidligere resultater fra vannprøver tatt i vassdraget ga grunn for bekymring. Det var derfor viktig å få avklart dette spørsmålet og vurdere behovet for eventuelle tiltak. LFI Uni Miljø tok prøver av bunndyr og laksesmolt, samt en del vannprøver våren 2011, for å avklare forsuringsbelastningen på bunndyr og utvandrende smolt.

Denne rapporten omhandler undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden 2004–2012. Resultatene viser at bestandssituasjonen for laks i vassdraget fortsatt er kritisk, med lav gytebestand, forholdsvis lave ungfisktettheter og med et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Situasjonen for sjøaurebestanden er bedre enn for laks. Sjøaurebestanden synes imidlertid å være betydelig redusert i forhold til situasjonen før regulering. Den uheldige bestandssituasjonen synes primært å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negative effekter på fiskebestandene i vassdraget. Statkraft Energi

Det har vært noe usikkerhet om Arnaelva er påvirket av forsuring i en slik grad at dette kan virke begrensende på produksjonen av ungfisk og/eller redusere smoltens sjøoverlevelse. Tidligere resultater fra vannprøver tatt i vassdraget ga grunn for bekymring. Det var derfor viktig å få avklart dette spørsmålet og vurdere behovet for eventuelle tiltak. LFI Uni Miljø tok prøver av bunndyr og laksesmolt, samt en del vannprøver våren 2011, for å avklare forsuringsbelastningen på bunndyr og utvandrende smolt. Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

"LIV" – livet i vassdragene. Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006–2011 Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

"LIV" – livet i vassdragene. Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006–2011 Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK