Search

Hensikten med denne studien er å finne ut hvordan ungdommer som avbryter den videregående skole opplever deres situasjon. Det er brukt en hermeneutisk tilnærming til problemstillingen «Hvordan fremstår valget om å avbryte videregående skole, og hva er alternativene for de som velger å gjøre det?». For å finne svar på dette ble masteroppgaven avgrenset til å bruke et kvalitativt forskningsintervju. Det er gjort intervjuer med tre tidligere elever ved den videregående skole. Intervjuene baserer seg på tre fokusområder som også danner forskningsspørsmålene i denne masteroppgaven. Fokuset var hvilke faktorer som spiller inn når elevene velger å avbryte den videregående skole, hvordan veiledning kan bidra til å gjennomføre den videregående skole, samt hvordan andre alternativer enn videregående skole fremstår for de tidligere elevene. Intervjuene ble analysert med narrativ analyse og presenteres som historier fra før skoletiden, underveis og tiden etter den videregående skole. De viktigste funnene fra denne studien viser at de tidligere elevene avbrøt den videregående skolen på bakgrunn av sviktende motivasjon, samt at fraværet ble for høyt til at de ville kunne få karakter i alle fag. Intervjupersonene la frem at de visste lite om hvordan tiden etter den videregående skole ville bli, men beskrev at de ikke hadde noen mulighet eller ønske til å fortsette. Intervjupersonene fikk varierende grad av oppfølging i forhold til usikkerheten om at de ikke ville klare skoleåret, og også varierende grad av oppfølging etter at de avbrøt den videregående skole. Resultatene viser at oppfølgingen som ble gitt var personavhengig, og ikke i stor nok grad satt i system. Intervjupersonene hadde personer på den videregående skolen som ønsket å bistå og hjelpe, men resultatene viser at det er forbedringspotensialer i den oppfølgingen som gis.

Ledelse er en viktig faktor i alt utviklingsarbeid, og når skoleutvikling er tema, er ledelse ofte knyttet til skoleleders betydning. Med utgangspunkt i at det fram mot 2020 skal forankres og implementeres nye fagplaner i skolene, har jeg valgt å forske på skoleeieres rolle i dette arbeidet. Evalueringer av Kunnskapsløftet viser at det var variasjon i hvor stor grad skoleeiere lyktes med implementeringsarbeidet av reformen, og i Stortingsmeldingen som ligger til grunn for fagfornyelsen framhever skoleeiers ansvar å sørge for god implementering og forankring. Jeg har valgt undersøke hvordan skoleeier forstår sin oppgave i forankring og implementering av fagfornyelsen fram mot 2020 gjennom å intervjue tre skoleeiere som er i et felles kompetansenettverk. Arbeid i nettverk er framhevet som arbeidsmetode, og i studien drøftes det hvor vidt interkommunale nettverk er med å påvirke rollen til den autonome skoleeier, og om det kan føre til at føringer for kommunenes utviklingsarbeid blir gjort uten at skoleledere er nok involvert. Å implementere forstås i studien som å oversette fagfornyelsen slik at elevene opplever økt mestring og forståelse i fag, og på tvers av fag. For nå det målet må alle aktører i skolen arbeide mot dette målet, og jeg har avgrenset studien til å se på hvordan skoleeier har lagt til rette for gode prosesser.

Oppgaven omhandler elektrosjokkbehandling på nødrettsgrunnlag. Ved denne oppgaven vil det foretas en drøftelse av legalitetsprinsippet og lovkravet i EMK.