Search

Farevarsler fra Meteorologisk institutt skal varsle mot mulige skader forårsaket av uvær. Brukerne skal med slike farevarsler forberede seg på mulige uvær. Denne oppgaven fokuserer på hvordan de nye farevarslene til Meteorologisk institutt blir forstått av vanlige brukere. Dette undersøkes ved å gjennomføre kvalitative enkeltintervjuer med informanter fra to forskjellige aldersgrupper. I tillegg er det gjennomført en kvalitativ tekstanalyse av farevarslene, for å forstå varslene og finne ut hvordan de prøver å kommunisere sitt budskap. Farevarslene er nye og forståelsen av værrelaterte tekster er et lite utforsket, men viktig området for samfunnet. Tidligere forskning har i hovedsak benyttet eksperimenter og kvantitative spørreundersøkelser som metode. Denne oppgaven fokuserer altså på et samfunnsmessig relevant og værrelatert befolkningsvarsel med en medievitenskaplig og kvalitativ tilnærming. Målet er å kunne hjelpe med å forbedre fremtidige farevarsler. Det finnes mange aspekter som kan påvirke forståelsen av farevarsler. Ett av disse aspektene er minner og erfaringer. Personer med mer livserfaring og flere opplevelser av værrelaterte hendelser har sannsynligvis en annen forståelse av et farevarsel en andre. Ett annet aspekt er forskjellige bruksmåter i hverdagen. En person som skal en tur på fjellet, vil sannsynligvis være mer interessert i et farevarsel enn en person som er hjemme i stuen og ikke blir påvirket av vær. Samtidig spørs det også om brukerne generelt har tillit til meteorologene som lager farevarslene og om de nye farevarslene med sine nye farenivåer, ny struktur og nye symboler er forståelig. Resultatene viser at farevarslene stort sett blir forstått, men at denne forståelsen blir styrt av tidligere erfaringer, behov og personlige interesser. I tillegg finnes forskjellige utfordringer knyttet til farevarslene som også kan påvirke brukernes forståelse eller bruksmønstre. Blant disse utfordringer er en farefokusert begrepsvandel, tillitssenkende mediedekning og utilstrekkelig oppfylling av brukernes behov. Masteroppgave i medievitenskap MEVI350 MASV-MEVI

In this study, mid- to late Holocene storminess has been reconstructed from lacustrine sediments from Nøkktjønna. Nøkktjønna is situated 1,5 km from the shoreline at Fjærvoll on Langøya, Vesterålen in Northern Norway. Mapping of the study area has revealed large amounts of aeolian deposits as both sand dunes and sand sheets. This indicates that sand drift is active when strong enough wind speeds are present. A wide range of methods have been applied to capture variations in storminess. The content of mineral grains in the sediment core has been quantified by sieving ignition residue through two different mesh sizes (125 – 250 µm, >250 µm) and by conducting a threshold analysis of the results from CT-scanning. The results from the different datasets show relatively good correlation, especially from the upper part of the core. Considering the setting of Nøkktjønnas drainage basin, the mineral grains present in the sediment core are suggested to be deposited by aeolian transport. The most likely source area is the sandy beach deposits at Fjærvollsanden 1,5 km west of Nøkktjønna. Five periods of high aeolian influx are suggested to indicate increased storminess. These periods occurred from 4085 – 4060 cal. yr BP (24 – 23,5 cm), 3450 – 3350 cal. yrs BP (18,5 – 18 cm), 2860 – 2760 cal. yrs BP (15,5 – 15 cm), 1400 – 715 cal. yrs BP (8 – 4,5 cm ) and 320 – 30 cal. yrs BP (2,5 – 0,5 cm), where the two last periods are the longest and most intense. The increased influx in the two periods can possibly be associated to changes in the storm tracks combined with increased anthropogenic influence. The highest influx rates occur at the end of the Little Ice Age (AD 1630 – 1920). The results from this study correlate relatively well to other reconstructions from the North Atlantic Region. This indicates that aeolian influx to Nøkktjønna is affected by the big scale atmospheric and oceanic circulation patterns. I dette studiet er variasjoner i stormaktivitet rekonstruert for midt- til sein-holosen med utgangspunkt i analyse av innsjøsedimenter fra Nøkktjønna. Nøkktjønna ligger omtrent 1,5 km fra kysten ved Fjærvoll sørvest på Langøya i Vesterålen. Kartlegging av studieområdet har vist stor utbredelse av flygesandsavsetninger både i form av dyner og sanddekker. Dette tyder på at ved høye nok vindstyrker forekommer sanddrift i området. Et vidt spekter av sedimentanalyser er blitt anvendt med mål om å fange opp endringer som reflekterer variasjoner i stormaktivitet. Innholdet av minerogene partikler i innsjøsedimentene er blitt analysert ved å sikte restene fra glødetapsanalysen i to størrelsesfraksjoner (125 – 250 µm, >250 µm) og ved CT-skanning av helkjerne. Resultatene fra metodene viste relativt god korrelasjon, særlig for den øvre delen av kjernen. Med tanke på nedbørsfeltets setting er tilstedeværelsen av minerogene partikler tolket til å være et resultat av eoliske prosesser. Fordi partikler > 0,1mm sjeldent vil kunne transporteres ved suspensjon, og nærmeste potensielle kildeområde ligger 1,5km unna er innholdet av flygesand foreslått å reflektere niveo-eolisk transport under vinterstormer. Med utgangspunkt i denne antakelsen er vinterstormaktivitet rekonstruert fra en terskelanalyse av CT-dataene. Intervaller med særlig høy eolisk aktivitet er identifisert: 4085 – 4060 kal. år BP (24 – 23,5 cm), 3450 – 3350 kal. år BP (18,5 – 18 cm), 2860 – 2760 kal. år BP (15,5 – 15 cm), 1400 – 715 kal. år BP (8 – 4,5 cm) og 320 – 30 kal. år BP (2,5 – 0,5 cm), hvor de siste to er de lengste og mest intense periodene. Økningen i forbindelse med de siste to periodene kan være knyttet til en kombinasjon av endrede/styrkede stormbaner i tillegg til økt antropogen innvirkning. Den høyeste eoliske aktiviteten som er registrert forekommer fra 320 - 30 kal. år BP (AD 1630 – 1920) mot slutten av ‘lille istid’. Dette var en kjølig og stormfull periode i hele Europa. Resultatene i dette studiet viser mye likhet med andre rekonstruksjoner fra Nord-Europa. Noe som tyder på at eolisk aktivitet ved Nøkktjønna påvirkes av de store atmosfære- og havsirkulasjonsmønstrene i Nord-Atlanteren. Masteroppgave i geografi GEO350 MASV-MEHA MASV-GEOG MPGEOGR MASV-PHYG

Master i rettsvitenskap JUS399 MAJUR