Search

Veganisme er en voksende sosial bevegelse, kjennetegnet av at veganere avstår fra å utnytte dyr som mat og råvare. Veganere spiser ikke animalsk mat, og unngår i stor grad å bruke dyreprodukter som ull og skinn, samt sminke eller andre produkter som er testet i dyreeksperimenter. Denne masteroppgaven utforsker veganisme i lys av sosiologiske teorier om sosiale bevegelser, fellesskap og internalisering, og religionssosiologisk typologi om tilhørighet med preg av sekt eller kirke. Problemstillingen for avhandlingen er: "Hvorfor velger veganere å leve vegansk, og hvordan påvirker dette valget deres sosiale liv?" Gjennom et kvalitativt forskningsdesign og intervjuer med veganere belyser teksten følgende forskningsspørsmål: 1) Hvordan begrunner veganere sitt valg om å leve vegansk? 2) Hvilke kjennetegn definerer veganismen som et livspolitisk fellesskap? 3) Hvordan opplever veganere de sosiale ulemper og omkostningene ved å velge veganisme? Studien viser at veganere begrunner sitt valg om å leve vegansk ved å vise til sentrale livspolitiske tematikker i det refleksive samfunnet. Omsorg for klima og miljø, kropp og helse, samt dyrevelferd fremstår som de primære drivkreftene bak deres veganske livsstil, og de ser på sine valg som en nødvendig moralsk konsekvens av den kunnskapen de har tilegnet seg, ofte gjennom sosiale medier og andre alternative informasjonskanaler. Veganerne i denne undersøkelsen tar individuelle vurderinger, ikke alle har jevnlig kontakt med andre veganere. Kunnskap som deles i miljøet og en felles mistillit til tradisjonelle kostholdseksperter og autoriteter i samfunnet spiller en betydelig rolle i deres valg om å leve vegansk. Studien viser at den veganske livsstilen har konsekvenser for deres sosiale liv, ved å vanskeliggjøre deltakelse i tradisjonsbundne familiesammenkomster og andre sosiale sammenhenger hvor det tradisjonelt spises animalsk mat. Veganisme kan i slike sammenhenger ikke skjules, og informantene opplever at de derved tvinges til å begrunne og argumentere for sine meninger, noe som kan føles utfordrende og føre til at de unngår visse sosiale sammenhenger. Samtidig innebærer disse sosiale spenningene at veganere blir svært bevisste på sine valg og de moralske begrunnelsene for dem. Dette gjør at veganisme skaper sterk identitet, en opplevelse av samhørighet, utenforskap og kompromissløshet som også kjennetegner religiøse fellesskap av sekttype. Antall ord i hovedteksten: 29084 Abstract Veganism is a growing social movement characterized by abstention from use of animals, as nutrients or raw materials. Vegans do not eat any animal products, and largely avoid using animal products such as wool or leather, or products tested in animal experiments. This master’s thesis explores veganism in light of sociologic theories about social movements, community and internalization, and characteristics of religious communities. The research problem for the thesis is: "Why do vegans choose to live vegan, and how does this choice impact their social lives?" Through a qualitative research design and interviews with vegans, the text sheds light on the following research questions: 1) How do vegans justify their choice to live vegan? 2) What characteristics define veganism as a life-political community? 3) How do vegans experience the social disadvantages and costs of choosing veganism? The study reveals that vegans justify their choice by referring to central life-political themes in the reflexive society. Care for climate and environment, body and health, as well as for animal welfare, are primary motivators for a vegan lifestyle, and the informants view their choice as a necessary moral consequence of knowledge gained through social media and other sources of information. The vegans in this study are motivated by individual considerations, and not all of them are in regular contact with other vegans. Knowledge shared in this extended community, and a shared distrust of traditional nutrition experts and social authorities impact on their decision to live vegan. The study demonstrates that the vegan lifestyle has consequences for their social life, by making it difficult to participate in traditional family gatherings and anther social events where animal food is consumed. Veganism is difficult to conceal, which may lead vegans to avoid certain social settings. These tensions also entail that vegans become very conscious of their choices and the moral underpinnings of these. Thus veganism leads to the development of a strong social identity, a sense of community with other vegans, and an experience of communion, outsiderness, and an uncompromising attitude that also characterizes religious communities of the sect type. Masteroppgaven SOS360 MASV-SOS

Nordlig lysprikkfisk er den mest utbredte lysprikkfiskarten nord for 35°. De er tidligere kjent for å ha en diett bestående av kopepoder, krill og amfipoder, og ansees som opportunistiske predatorer. Datamaterialet for studien er hentet inn fra fire forskjellige havområder i Nordatlanteren, henholdsvis Norskehavet, Islandshavet, Irmingerhavet og Labradorhavet i forbindelse med EURO BASIN-prosjektet, et forskningstokt som fant sted fra 01.05.13-14.06.13. Studiens hovedmål var å dokumentere diettsammensetningen til nordlig lysprikkfisk i disse havområdene, og sammenligne dietten mellom områdene på bakgrunn av fiskens vertikale døgnvandring, tilgjengelighet av byttedyr i vannsøylen, tid på døgnet og fiskens størrelsesforskjeller. Studien baserer seg på zooplanktonprøver fra MOCNESS, hydrografiske og akustiske målinger og prøver av nordlig lysprikkfisk som ble samlet inn med makroplanktontrål og Harstadtrål gjennom hele toktet. Lengde- og vektanalyser av fisk, lever og gonade ble gjort for å undersøke fiskens fysiske fatning. Mageanalyser ble gjort for å identifisere mageinnholdet til nordlig lysprikkfisk og for å kunne sammenligne fødesammensetningen mellom havområder, fiskens lengde og tid på døgnet. Nordlig lysprikkfisk er en visuell predator tilpasset fødesøk ved lave lysstyrker, og unngår høye lysstyrker for å unngå å bli spist. I Labradorhavet og Norskehavet gjennomgikk nordlig lysprikkfisk vertikal døgnvandring, hvor de beveget seg opp i vannsøylen med høyest zooplanktontetthet for å spise om natten, og ned igjen på dypet på dagtid. I Irmingerhavet og Islandshavet unngår nordlig lysprikkfisk de høye lysstyrkene fra 0-200 m hele døgnet, og spiser i dypet mellom hhv ca. 200-700 m og 200-500 m. Nordlig lysprikkfisks diett bestod av mindre byttedyr som appendikularier, Calanus finmarchicus og Metridia spp. til større bytter som Calanus hyperboreus, Paraeuchaeta spp. og amfipoder. Diettsammensetningen varierte med område. De kalde vannmassene i Islandshavet hadde rike mengder C. hyperboreus i dypet, hvor nordlig lysprikkfisk oppholdt seg gjennom hele døgnet. I Labradorhavet ble den høyeste zooplanktontettheten registrert; her hadde nordlig lysprikkfisk positiv seleksjon for Appendikularia og C. finmarchicus, som befant seg med høyest tetthet på 0-50 m dyp, i et kaldt overflatelag, hele døgnet. I Irmingerhavet spiste nordlig lysprikkfisk litt av alt, men ser ut til å velge Amfipoder og større kopepoder som C. hyperboreus og Paraeuchaeta spp. over andre byttedyrsarter. Masteroppgave i biologi MAMN-BIO BIO399