Search

Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk analyse av språket i et utvalg dubbede underholdningsprogram for barn. Programmene som undersøkes er tilgjengeliggjort via strømmetjenestene NRK TV og Disney+, og det undersøkes om rollen som allmenkringkaster versus rollen som kommersiell kringkaster påvirker det valgte språket. Undersøkelsen har en todelt problemstilling. På den ene siden undersøkes det i hvilken grad det formidles et dialektalt mangfold i programmene med fokus på både geografiske og ikke-geografiske språktrekk, samt om NRKs retningslinjer knyttet til språk og språklig utvikling reflekteres i dubbingen. På den andre siden undersøkes det om språkholdninger formidles via et prestisjehierarki der karakterer med enkelte dialekter skildres gjennom stereotypiske fremstillinger. Det teoretiske rammeverket består av sosiolingvistisk teori om prestisjehierarki, språkholdninger og publikumsdesign. Det brukes også innslag av medieteori, særlig om medias evne til å påvirke publikum. Problemstillingene besvares ved hjelp av metodetriangulering. Datainnsamlingen resulterte i transkripsjoner av i alt seks episoder. Deler av bearbeidingen av materialet involverer kvantifisering av data. Videre bearbeiding går mer i retning av kvalitativ metode, hvor funnene fremstilles i tekstform. Undersøkelsen viser at dialekttypen urban østnorsk er den klart mest representerte hos NRK, mens det hos Disney utelukkende er denne dialekttypen som forkommer. Det er som forventet at Disney utelukkende bruker urbane østnorske dialekter, man kanskje mer overraskende at NRK fremdeles har en ujevn representasjon av det norske dialektmangfoldet som resulterer i enkelte stereotypiske fremstillinger. Slik formidles det til en viss grad et dialektalt prestisjehierarki, hvor karakterer med enkelte dialekter skildres ved bruk av stereotypier. Undersøkelsen har også avdekket at NRKs språklige retningslinjer reflekteres i dubbingen, noe som fører til interessante forskjeller i bruk av enkeltlyder sammenlignet med seriene fra Disney. This MA thesis is a sociolinguistic analysis of language in a selection of dubbed TV programmes for children. The programmes in question are made available through the streaming services NRK TV and Disney+, and it is investigated to what degree NRK’s role as a Public Service Broadcaster affects the language used. The investigation has two thesis questions. On one hand it is investigated to what degree the shows are dubbed to a variety of dialects. This was done focusing on both geographic and non-geographic features, and if NRK’s obligations towards language as a Public Service Broadcaster are reflected through the dubbing. On the other hand, it is investigated if language attitudes are communicated through a language hierarchy, where characters with certain dialects are portrayed using stereotypes. The theoretical framework consists of sociolinguistic theory regarding language hierarchy, language attitudes and Audience Design theory. Some elements of media theory are also used, especially theory regarding media’s ability to influence viewers. The thesis questions are answered using both quantitative and qualitative methods. The process of data collection resulted in six episodes being transcribed. Some processing of data involved quantification. Further processing however was more qualitative, as the results were presented in a textual format. The research has shown that the dialect ‘Urban East Norwegian’ is the most used dialect in the NRK shows, and the only dialect type used in shows from Disney. It is expected that this dialect type is the only one used in the series from Disney, but it is more surprising that NRK still doesn’t show a multitude of Norwegian dialect in its programmes. This uneven representation of the multitude of Norwegian dialects results in a tendency where characters with certain dialects are depicted using stereotypes. To some degree this reflects the existence of a language hierarchy. The project has also shown that NRK’s language obligations as a Public Service Broadcaster are reflected in the dubbing, which result in interesting differences regarding the use of some dialect features when compared with the Disney shows. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-NORD MAHF-LÆNO

Denne masteroppgaven tar for seghva målet ommoderne språkdrakthar å si for talemålet på teaterscenen, og om talemålet kan være en indikator på hvilke språkholdninger som ligger hos den som har jobbet med språket. Her er etfokus på hvilke dialekter som blir brukt, og hvordan dette påvirker hvordan karakterene tolkes. Regissørens uttalte intensjoner blir brukt som et hjelpemiddel for å se forskjellen på mål og realisasjon.Primærkildematerialet er oppsetningenEt dukkehjem, som Nationaltheatret satt opp høsten 2020, regissert av Mattis Herman Nyquist.Teorigrunnlaget inneholderulike områder frasosiolingvistikken, fordi oppgavenikke er forankret i et enkelt områdei dette forskningsfeltet. For å belyse problemstillingen er det brukt kvalitativ metode, både ved observasjon og kvalitativt intervju. Dataene er blitt transkribert, slik at det enklere lot seg gjøre å behandle og bruke funnene.Dermed er funnene enten fra observasjon av oppsetningen, eller fra kvalitativt intervju med regissøren. I min forskning på talemåleti denne oppsetningenhar jeg kommet frem til at moderniseringen Nyquist har gjort består av bådedetå ta avstand fra originalspråket i Ibsens stykke, men også å representere ulike dialekter.Fordi stykket er satt opp i Oslo er det naturlig nok en overvekt av dette talemålet, men det er to andre, ulike dialekter som blir representert.Alle dialektene bringer med endimensjon til hvordan vi tolker rollekarakterene,spesielt stereotypier blir en ressurs for å gi disse en større dybde. Denne miksen av dialekter gjør også at språket blir et realistisk språk, spesielt fordi de er autentiske og språket er hverdagsnært. Ved å se på talemåletpå scenenkan vi se at Nyquist er positiv til dialektbruk, selv om det nok fortsatt er et prestisjehierarki som påvirker dialektene som blir brukt på scenen. Dermed kan denne oppgavenvise en tendens av at dialekter er akseptert på scenen, men atde ikke er fullstendig sidestilt enda. This Master thesis addresses how the goal ofmodern languageaffects spoken language on the theatre stage, and whether this language can be an indicator of the attitudes to language the person who has worked with language has. There is emphasis on which dialects are being used, and how this affects the interpretation of the characters in the play. The stated intentions of the director are used as an aid to see the difference between goals and realisation. My primary source is the dramatization of A Doll’s House, staged in the autumn of 2020 by the National Theatre, directed by Mattis Herman Nyquist. The theoretical framework contains several areas from sociolinguistics, as the thesis is not anchored in one single area of research. To gain insight into the research question, a qualitative method has been used, with both observation and interview. The data has been transcribed, making it easier to process and to use the findings from the research. Thus, the findings are either from an observation of the production, or from a qualitative interview with the director. In my research of spoken language in this production, I have concluded that the modernisation Nyquist has made consists of both distancing the language from the original language in Ibsen’s play, but also of representing the different dialects. Because the play is staged in Oslo, there is a natural predominance of this dialect, but there are two other, different dialects that are also represented. The different dialects bring a dimension to how we interpret the characters, and especially the stereotypes help give them greater depth. This mix of dialects makes the language realistic because it is authentic and represents everyday life. By looking at the spoken language on stage, we can see that Nyquist is positive to the usage of dialects, although there is still an existing prestige hierarchy of dialects affecting which dialects are being used on stage. Hence, this thesis shows that there is a tendency towards dialects being accepted on stage, but that they are not completely juxtaposed with each other yet. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-NORD MAHF-LÆNO

Avhandlinga er ein sosiolingvistisk variasjonsstudie av talemålet på Vest-Karmøy i eit synkront og diakront perspektiv. Området som blir undersøkt svarar til det som fram til 1965 utgjorde Åkra kommune. Datamaterialet består av om lag 10 timar transkribert lydopptak frå parvise intervju med 20 tilnærma tilfeldig utvalde informantar. Ut frå desse ser eg på korleis seks utvalde språklege variablar korrelerer med dei sosiale bakgrunnsvariablane alder, kjønn, tal på foreldre som er oppvaksne i Åkra, yrkeskontaktflate innanfor eller utanfor Åkra og hovudmål i skulen. Problemstillinga er todelt. Den eine delen er deskriptiv og tek føre seg å gjera greie for om det finst variasjon i åkramålet og korleis denne variasjonen viser seg på både individ- og gruppenivå. Den andre delen av problemstillinga er meir analytisk og tek sikte på å drøfta om den synkrone variasjonen er uttrykk for ein diakron variasjon (språkendring) og kva variasjonsmønstera kan fortelja om omfanget, retninga og årsakene til denne variasjonen. I tillegg blir det lagt vekt på jamføring med utviklinga andre stader. For alle dei seks språklege variablane har det vist seg stor skilnad mellom språkbruken til dei eldre og dei yngre informantane. Dei eldre informantane viser størst bruk av tradisjonelle variantar, medan dei yngre nyttar flest nye variantar. Dette blir tolka som eit uttrykk for ei språkendring i tilsynelatande tid. For dei fleste språklege variablane ser endringa ut til å ha teke til nær tidspunktet då dei eldre lærte å snakka (1940-åra) og er nesten gjennomført hos dei yngre informantane. For dei sosiale variablane alder, foreldre sin oppvekststad, yrkeskontaktflate og hovudmål viser materialet mindre variasjon, men skilnadene peiker stort sett i éi retning for alle dei språklege variablane for kvar sosial kategori. Årsakene til språkendringa blir knytte både til indrespråklege faktorar og til endringar i språksamfunnet. Folkeauke, nye sysselsetjingsmønster og auka infrastruktur har ført til meir kontakt både i lokalsamfunnet, i distriktet og i resten av landet. Språkendringane i Åkra skil seg ikkje frå endringsmønstera til dei same språklege variablane på resten av Sørvestlandet, og dei nye formene ligg alle nær dei normerte skriftspråka og talemålet i dei større byane i regionen. This thesis is a sociolinguistic study of synchronic and diachronic variation in the spoken language in West Karmøy in the geographical area that used to make up the former Åkra borough. The empirical data consists of approximately 10 hours of transcribed recordings from sociolinguistic interviews with 20 informants, interviewed in pairs. The informants were chosen by stratified random sampling based on age and sex. From this data I have researched how six linguistic variables correlate with the social background variables; age, sex, number of parents that have grown up in Åkra, social network in the workplace and main written language (nynorsk or bokmål) in school. The research questions consist of two main focuses. Part A is mostly descriptive and seeks to research if there is synchronic variation in the Åkra dialect and how this variation is distributed between individuals and groups. Part B is more analytical and seeks to discuss if the synchronic variation can be interpreted as an expression of diachronic variation (language change) in apparent time. In addition, it seeks to discuss how the patterns of variation can say something about the degree, amount and direction of this variation. Ultimately, part B seeks to compare the linguistic situation regarding the linguistic variables in Åkra with other places in South West Norway. The main finding is that there are big differences in the use of linguistic variables between the older and the younger generation, where the older generation use mostly traditional forms, the younger generation use more of the new forms. For most of the variables the change seems to have started close to the time when the older generation grew up (1940’s) and the change seems to be almost complete for the younger generation. The other social variables show less variation. However, the differences point in one direction for all the linguistic variables within each social category. The linguistic change is looked at from both internal linguistic factors and related to changes in the speech community. Population growth, new employment-patterns and increased infrastructure has contributed to more interaction within the local society and with the surrounding areas. The changes in the Åkra dialect are similar to processes observed in other west Norwegian societies. The new forms all lie near the standardized written languages as well as the spoken language in the bigger towns and cities in the region. Mastergradsoppgåve i nordisk språk og litteratur MAHF-LÆNO MAHF-NORD NOLISP350

This master thesis addresses language use among multilingual youth in Bergen. The main purpose of the thesis is to determine whether it is possible to identify a unique speech style among youth in multilingual settings Bergen. The formulation is based on the research question from UPUS-Oslo, and I attempt to shed light on the same question for Bergen within the scope of a master thesis. The procedures are also inspired by the methods used in UPUS- Oslo, and it is mainly a qualitative study. The data are based on my own observations from fieldwork, from a questionnaire with 45 participants, and 12 of these have then participated in an interview and 5 adolescents participated in peer conversations. The data collection took place in multilingual settings in different areas in Bergen, and one setting which represents a perspective outside of the multilingual environments. One of the research questions concerns situational switching. By comparing language usage in the interviews and peer conversations, it became apparent that the adolescents use certain linguistic features only in the conversation among friends. This can be interpreted as if the style is used in informal situations with peers. The features that appeared in the peer conversations in contrast to the interviews are lexical, grammatical and prosodic. When the adolescents themselves characterize the style, they mainly mention lexical features. Code switching, crossing and stylization are linguistic practices that seem to be a part of the style. These are analyzed in the light of the concept languaging, which means that the adolescents use the linguistic resources that are available in the communities of practice they belong to. Concerning what the adolescents themselves report about the functions of the speech style, some say it has no function, while what others mention can be related to in-group, secret language, having fun, to represent the foreigner", toughness and prestige, socio-economic status and to belong to a local place. These functions are complex and can overlap each other. The use of the speech style can be connected to acts of identity; that is, linguistic features are used both to identify with certain groups and to dissociate oneself from others, and this seems to be evident in my findings. When asked whether there exists a unique form of Norwegian in multilingual environments in Bergen, almost all participants answer yes. It can however, on this basis, not be stated that there exists one unique way of speech within these groups, because it cannot be taken for granted that the adolescents share the same perception of the speech style, and furthermore, features used by some of the adolescents were not observed with others. Linguistic heterogeneity seems to be a fitting description of both the structural and functional aspects of the linguistic practices. Rather than speaking of one distinct variety or speech style, it seems reasonable to discuss the emergence of new linguistic features in the communities, which the adolescents use as a part of their available linguistic resources as languagers. Denne masteroppgaven er en undersøkelse av språkbruk blant ungdom i flerspråklige miljø i Bergen. Hovedmålet med prosjektet er å finne ut om det er mulig å identifisere en særegen talemålsstil blant ungdom i disse miljøene. Formuleringen er dannet ut ifra problemstillingen i UPUS-Oslo, og jeg forsøker å belyse dette spørsmålet for Bergen innenfor rammene for et masterprosjekt. Fremgangsmåtene er også inspirert av metodene som ble brukt i UPUS-Oslo, og det er hovedsakelig en kvalitativ undersøkelse. Dataene er basert på egne observasjoner fra felt-arbeid, spørreskjema svart på av 45 ungdommer, og 12 av disse har deretter blitt intervjuet og 5 ungdommer har vært med på vennesamtale. Datainnsamlingen har foregått i ulike fler-språklige miljø, i tillegg til ett miljø som representerer et utenfraperspektiv. Et av forskningsspørsmålene omhandler situasjonsbetinget veksling. Ved å sammenligne språkbruken i intervjuene og vennesamtalene, kom det frem at ungdommene benytter visse trekk kun i vennesamtalene. Dette kan tolkes som at talemålsstilen blir brukt i uformelle situasjoner sammen med venner. Trekkene som kom frem ved denne sammenligningen var både leksikalske, grammatiske og prosodiske. Når ungdommenes selv skal rapportere hva som karakteriserer stilen, nevner de hovedsakelig leksikalske trekk. Kodeveksling, crossing og stilisering er språklige praksiser som gjør seg gjeldende. Disse har blitt sett i lys av languaging, som vil si at ungdommene på ulike måter og til ulike formål tar i bruk ulike språklige ressursene som er tilgjengelige i praksisfellesskapene de tilhører. Når det gjelder det ungdommene rapporterer om hvilke funksjoner stilen har, sier noen at den ikke har noen funksjon, mens andres utsagn kan knyttes til inngruppe, hemmelig språk, å både ha det morsomt og å være morsom, å representere "utlending", tøffhet og prestisje, sosio-økonomisk status og stedstilknytning. Disse funksjonene er komplekse og kan overlappe hverandre. Det å benytte seg av en særegen talemålsstil, kan ses på som identitetshandlinger, acts of identity. Man bruker lingvistiske trekk både for å identifisere seg med visse grupper, og for å distansere seg fra andre, og dette synes å gjøre seg gjeldende ved mine funn. På spørsmål om det eksisterer en særegen form for norsk i flerspråklige miljø i Bergen, svarer nesten alle informantene ja. Likevel kan det ikke på grunnlag av dette, påstås at det eksisterer én særegen måte å snakke på i disse miljøene, da det ikke kan tas for gitt at ungdommene har den samme forestillingen om hva som utgjør denne stilen, og dessuten ble trekkene registrert hos noen ikke observert hos alle ungdommene. Språklig heterogenitet ser følgelig ut til å være en passende beskrivelse av både de strukturelle og de funksjonelle trekkene ved den språklige praksisen. I stedet for å snakke om én distinkt varietet eller talemålsstil, synes det rimelig å drøfte framveksten av nye lingvistiske trekk i praksisfellesskapene, som ungdommene bruker som en del av sine tilgjenglige lingvistiske ressurser - som språkere (languagers). Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350

Denne oppgåva er ei kvantitativ sosiolingvistisk gransking av dialekta i Ullensvang herad. Oppgåva inngår i prosjektet Dialektendringsprosessar ved Universitetet i Bergen. Den har hatt som hovudmål å kartleggja endringar frå dei siste generasjonane, drøfta kvifor endringane har funne stad, undersøkja kva for språkleg variasjon som finst i dialekta og å forstå endringane i eit større perspektiv saman med andre språkendringar på Vestlandet for å læra om drivkreftene som ligg attom. I oppgåva har eg samanlikna dialektintervju frå 1960- og 70-talet som vart gjorde av Olav O. Børve, Arne J. Gjermundsen og Botolv Helleland, med mine eigne intervju frå 2013 og 2014. Oppgåva har dermed blitt ei gransking i verkeleg tid. Informantane har fordelt seg med fødselsår frå 1872 til 1998; dette svarer til fem årsklassar. Vidare har eg valt ut tolv språklege variablar i dialekta som eg har undersøkt etter årsklasse, kjønn og geografisk, etter fjordside. Dei største språklege endringane eg fann, var naturleg nok årsklasseendringar. Dei funna som eg syntest var mest overraskande, var at fleire variablar allereie var i sluttfasen av endringsprosessen hjå informantar med fødselsår 1919-1949, medan andre variablar, som forventa, hadde den største endringsprosenten i den yngste årsklassen. Eg fann noko språkleg variasjon mellom austsida og vestsida av fjorden, men skilnadene var ikkje eintydige. Det tydelege mønsteret var at dei same endringsprosessane var i gang på begge sidene av fjorden. Det var få språklege skilnader å finna mellom kjønna. Mange av variablane som er i frammarsj er nivellerte former som kan forklarast ved hjelp av grammatisk forenkling. I eit kontaktperspektiv er det likevel sentrumsmålet i Odda, i ein større sørvestlandsk språkregion, som kjem ut som den mest sannsynlege kjeldedialekta som verkar og har verka som ei språkleg påverknadskraft på Ullensvang. Ullensvang føyer seg dermed inn i mønsteret av mindre stader på Vestlandet som konvergerer mot dialekta i regionssenteret. This thesis is a quantitative sociolinguistic analysis of the dialect in Ullensvang municipality in Hordaland, Norway. The thesis is a part of the project called Processes of dialect change at the University of Bergen. Its main objectives has been to map dialect changes in Ullensvang during the last generations, to discuss why the changes have taken place, to survey what kind of linguistic variation exists in the dialect and to understand the changes in a larger perspective together with other linguistic changes from Western Norway, seeking to learn about their underlying driving forces. In the thesis, I have been comparing dialect interviews from the 1960's and 70's which were conducted by Olav O. Børve, Arne J. Gjermundsen and Botolv Helleland, with my own interviews from 2013 and 2014, thus becoming an analysis in real time. The 44 informant's birth years have been between 1872 and 1998, which amounts to five different year classes. Furthermore, I have elected twelve linguistic variables in the dialect which I have analysed after year class, gender and geographically, by fjord sides. The greatest linguistic changes that were found, were naturally changes between year classes. The findings which I found most surprising, however, was that several variables were already in the end phase of the change process in the language of informants born 1919-1949, while other variables, as expected, had their greatest percent of change in the youngest year class. I found some linguistic variation between the eastern and western side of the fjord, but the differences are ambiguous. However, the clear pattern is that the same processes of change are happening on both sides of the fjord. There were few linguistic differences to find between the genders. Many of the progressing variables are in fact levelled features which can be explained by grammatic simplification. In a contact perspective, it is still the central dialect in the neighbouring municipality, Odda, inside a greater southwestern language region, which emerges as the most likely source dialect which is working and has worked as a linguistic force upon Ullensvang. Ullensvang is thereby fitting into the pattern of smaller places in Western Norway converging towards the dialect in the regional centre. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350

Denne masteroppgåva er ei sosiolingvistisk gransking av bymålet i Molde i Romsdal. Oppgåva høyrer inn under forskingsprosjektet Dialektendringsprosessar ved Universitetet i Bergen. Hovudmålet med granskinga er å undersøkje utviklinga til åtte språklege variablar i Molde bymål. Studien kan karakteriserast som ein kvantitativ korrelasjonsstudie, då språkleg variasjon og endring vert korrelert med dei sosiale variablane alder, kjønn og lokalgeografisk tilhøyrsle. Datamaterialet baserer seg på taleopptak frå Aud Frøydis Nødtvedt si gransking av moldemålet i 1989 og eigne intervju frå 2013. Då det same språksamfunnet er kartlagt på ulike tidspunkt, er dette altså ei gransking i verkeleg tid. Totalt er det samla inn taledata frå 46 informantar - 22 i 1989-granskinga og 24 i 2013- granskinga. Metoden ved val av informantar var tilfeldig utval, og intervjua vart gjennomførde etter malen for det sosiolingvistiske intervjuet. I Molde har det tradisjonelt vore to ulike sosiolektar: ein høgstatussosiolekt ("finmolding") og ein lågstatussosiolekt ("gatemålet"). Resultata viste at dette skiljet langt på veg er oppheva i 2013: I staden for to ulike sosiolektar, ser vi heller éin bydialekt som inneheld trekk frå begge sosiolektane, men der flest former frå gatemålet er representert. Materialet viser også stor variasjon knytt til alder. Det er spesielt dei eldre frå 1989-opptaka som skil seg ut ved å ha flest høgstatusformer, og eit tydeleg kjønnsdelt språk relatert til status-dimensjonen. Slike tendensar er ikkje synlege i dei andre aldersgruppene, men det er ein mogleg trend at gutane i 2013 er tidlegare ute med å ta til seg nye former enn jentene. Der vi ser teikn til livsløpsendringar frå ungdommane i 1989 til dei midaldra i 2013, er endringane i tråd med den generelle endringsretninga i materialet. I ungdomsgruppa på 2013-opptaka ser det ut til at lokalgeografisk tilhøyrsle kan verke inn på val av variantar. Ein til dels stor interindividuell variasjon gjer det vanskeleg å finne ein sikker korrelasjon. Variasjonsbreidda i talemålet kan i seg sjølv vere eit uttrykk for romslegare språklege normer i ungdomsgruppa. Når det gjeld endringsretning, viser ei kartlegging av moglege påverknadskjelder at nye variantar og andre former som vinn terreng i Molde bymål, svært ofte er samanfallande med variantar i bymåla i Trondheim og Ålesund. Fleire av endringane, og spesielt dei som ikkje har samanfall med andre bymål, inneber også grammatisk forenkling. Moldedialekten ser ut til å halde på sin posisjon som dialektøy i det romsdalske dialektlandskapet. This master thesis is a sociolinguistic analysis of the urban dialect of the city of Molde in Romsdal, Norway. The thesis belongs to a research project named Dialektendringsprosessar at the University of Bergen. The main purpose of the research is to investigate and analyse the development of eight different language variables within the Molde dialect. The study is a quantitative correlations study, as variations and changes within the language are correlated with the social variables: age (life stage), gender and local geographical attachments. The data analysed are based on speech recordings from Aud Frøydis Nødtvedt's examination of the Molde dialect in 1989, as well as on my own interviews from 2013. As the dialect samples are collected, and the analysis made, within the same language community this is to be considered a study in real time. The total collection of speech data is from 46 objects of study - 22 in the sampling from 1989 and 24 from 2013. The method applied in the selection of study objects was random sampling, and the interviews were conducted using the standard for sociolinguistic interviewing. The city of Molde has traditionally consisted of two sociolects: "finmolding" marking high social status; and "gatemålet", the street language, marking lower social status. However, results from the study show that this divide is now all but gone: Instead of two distinct sociolects, what we see now is one city dialect carrying features of both sociolects, but where those of the street language" dominate. Further, the material shows great variation concerning the various age groups, where we see that the older group from 1989 has the largest concentration of high status markers. In addition to this there are also significant differences in how the two genders make use of them. These tendencies relating to gender are not apparent within the other groups, although there seems to be a slight trend that the male study objects from 2013 acquire new features earlier than the female group. Also, where there are signs of lifespan changes between the adolescents in 1989 and the middle-aged in 2013, the changes correlate to the general direction of change in the material as such. Within the group of adolescents recorded in 2013 it seems that local geographical attachments may have influenced the choices made between different variants. However, great interindividual variations make this correlation more difficult to ascertain. This degree in variation in speech at the individual level might in itself be an expression of more relaxed normative regulations in adolescent language. Lastly, concerning the direction the various variations have taken, a mapping of possible sources of influence show that new variants, as well as others, gaining terrain in the city dialect in Molde very often coincide with such features as appear also in the city dialects of Trondheim and Ålesund. Several of the changes found, and especially those that do not coincide with dialects in other cities, also involve grammatical simplification. All in all, the city dialect of Molde seems to stand its ground and keep its insular position within the dialectal landscape of Romsdalen. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350

Oppgåva tek føre seg språkbruk og språkhaldningar i NRK Sogn og Fjordane, med vekt på dimensjonen dialekt - normert språk (nynorsk). Oppgåva har ein tredelt innfallsvinkel, og freistar å kasta lys over faktisk språkbruk, samt både journalistar og lyttarar sine haldningar til talemål i radio. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350

This master thesis is a sociolinguistic study of speech variation in four adolescent groups in Narvik in Northern Norway. The study is based on interviews conducted with sixteen 17-year-old informants in three local schools. This work represents the first linguistic survey of the dialect of Narvik. In order to give an indication of possible dialect change, a reference group of six 80-year-old informants was established, allowing the linguistic data from the adolescent groups to be compared with an estimate of an earlier language norm. Denne masteroppgaven er en sosiolingvistisk studie av språklig variasjon i fire ungdomsgrupper i Narvik. Studien er basert på intervjuer med seksten 17-åringer fra tre ulike studieretninger (og skoler) i byen. Arbeidet er det første studiet av talemålet i Narvik. Det ble derfor også opprettet en referansegruppe bestående av seks 80-åringer, slik at ungdommenes språkbruk kunne sammenliknes med et estimat av en tidligere språknorm. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350

Dette er ein studie av talemålet til ein ungdomspopulasjon i Aurland kommune i Sogn og Fjordane. Målet med studien er å utforska relasjonen mellom ungdomane sitt talemål og korleis dei konstituerer livsverda si. Hovudproblemstillinga for avhandlinga er: I kva grad er det samanfall mellom å realisera lokaltilknytte språktrekk og å konstituera ei lokalt orientert livsverd hjå ungdomane?Det empiriske materialet består av to delar; ein språkleg del og ei kulturell bakgrunnsundersøking. Foreldra sitt talemål er registrert som ein del av bakgrunnsundersøkinga. Fleire av ungdomane i undersøkinga har foreldre som ikkje realiserer eit lokaltilknytt talemål. I studien vert det òg undersøkt i kva grad desse ungdomane sjølv realiserer lokaltilknytte talemålsvariantar. Problemstillinga for denne delundersøkinga er om det er nokon samanheng hjå ungdomane som er nemnde ovafor, mellom å realisera lokaltilknytte språktrekk og å uttrykkja ein ekstralingvistisk lokalforankra språkleg og geografisk identitet.Elleve språklege variablar er undersøkte. Dei realiserte variantane er kategoriserte som enten lokaltilknytte variantar eller ikkje-lokaltilknytte variantar.I den kulturelle bakgrunnsundersøkinga vert livsverda til ungdomane undersøkt indirekte. Det vart gjort kvalitative livsverdintervju med kvar informant. Informantane sine handlingar/haldningar i ulike kulturelle felt er registrert. Felta er kategoriserte som enten lokalforankra eller ikkje-lokalforankra. Feltinndelinga er inspirert av Bourdieu si felttilnærming i kultursosiologien sin slik Gunnstein Akselberg modifiserer det i dr.art.-avhandlinga si (Akselberg 1995). Undersøkinga syner at det på populasjonsnivå og talemålskategorinivå er eit samsvar mellom å realisera lokaltilknytte språklege variablar og å utføra lokalforankra handlingar/haldningar i dei kulturelle felta. På individnivå er det samanfall mellom å realisera lokaltilknytte språktrekk og utføra lokaltilknytte handlingar/haldningar hjå éin informant. Det er ein tendens til samanfall hjå 13 informantar. Hjå tre informantar er det ein liten tendens til samanfall. Hjå to informantar er det ikkje noko samanfall.Ungdomane i studien som har éin forelder med eit lokaltilknytt talemål, har svært ulik talemålspraksis og relativt stor interindividuell språkleg variasjon. På gruppenivå finn eg ikkje nokon samanheng mellom å realisera lokaltilknytte språktrekk og å uttrykkja ein ekstralingvistisk lokalforankra språkleg og geografisk identitet. Den kvalitative undersøkinga syner at det på individnivå kan vera ein samanheng mellom å uttrykkja ein ekstralingvistisk lokalforankra språkleg identitet og å realisera lokaltilknytte språktrekk hjå nokre informantar. Master i Nordisk språk og litteratur MAHF-NORD NOLISP350