Search

Sommeren 1935 krokerte jeg den østlige del av »Skinnveien«, som forer fra Valle over Vestheiene til Lyse og Stavanger. Og jeg leverte en kort illustrert beskrivelse av denne eldgamle skattevei i Norsk Geografisk Tidsskrift, Bind V, Hefte 8, 1935. I denne artikkel refererte jeg også litt av Setesdalens og spesielt Valles historie. For å undgå gjentagelser henviser jeg til denne artikkel. Sommeren 193G var det »Bispeveien« det gjaldt — den gamle ferdselsvei, som over Findalen og Østheiene forbinder Valle med Fyresdal i Telemark. Den eldste bebyggelse i Setesdal la oppe i fjellskraningene og innefter heiene. Forst senere — i det 11. årh. — blev selve dalen bebygget. Den eldste bebyggelse man kjenner til i den egentlige Setesdal, var på Nomeland i Hylestad og på Rike i Valle. Noe senero ryddes der garder i Valle ogsa ved Nomeland og Vallebo. Men lenge før den tid var Findalen bebygd. Findalen er en høiereliggende parallelldal til [ABSTRACT FROM PUBLISHER]

Få bygder i Norge har ligget så avsondret fra omverdenen og så undagjemt som de øvre bygder i Setesdal. Ingen land- eller vannvei førte ut av bygden til nogen kant og ingen førte inn dit heller. Lange, værhårde og uveisomme fjellstrekninger (heier) strekker sig milevis i øst, nord og vest. Mot syd skjærer den mektige Otterå (Otra) sig nedover den trange, skogkledde dal til de store sjøer ved Bygland. Ad denne kant var der heller ingen fremkomstlinje. Man måtte over »Hågeheia« (den høie hei), om man vilde ut av bygden enten til kystdistriktene i Rogaland i vest eller øst- og sydøstover til Telemark og Agders bygder og handelsplasser. [ABSTRACT FROM PUBLISHER]

På International Cartographic Associations møte i Amsterdam i april 1967 ble denne publikasjonen lagt fram til diskusjon. Den er et resultat av et energisk arbeid av en kommisjon med mange gode navn fra kartografien, formannen professor Meynen fra Bad Godesberg, de faste medlemmer er professor Imhof fra Zürich, Mr. Striker fra Geological Survey i Washington, direktor Wiggins fra Overseas Survey i London, professorene Bonnet- Dupeyron, Frankrike og Komkov, Moskva og diplomingeniør Michalski, Warszawa, Blant de korresponderende medlemmer er en skandinav, O. Hedbom fra SLT, Stockholm. Som titelen sier er det en samling definisjoner av kartografiske begreper, hundre i alt, lagt fram som en foreløpig prøve på det som skal bli et mangespråklig leksikon for kartografiske tekniske uttrykk. Manuskriptet til dette leksikon skal omfatte 1200—1400 uttrykk og ventes ferdig til ICA's kongress i New Delhi 1968. Det trykte verk skal foreligge i 1970. I kartografien, som i alle tekniske vitenskaper, er definisjonene av grunnleggende betydning, men de har opprinnelig festnet seg fra praktisk bruk i hvert språk for seg, or dette skaper vansker i det stadig økende internasjonale samarbeid. [ABSTRACT FROM PUBLISHER]