Search

Målet med denne artikkelen er å vise hvordan tekstene til Knut Hamsun reiser over lande- og sjangergrenser, nærmere sagt: hvordan hans episke tekster fungerer på de polske scenene. Artikkelen begynner med en historisk oversikt over Hamsuns verk i polsk oversettelse fra 1890-årene til dagens dato. Deretter blir en liste over alle polske dramatiseringer av romanene hans presentert og omtalt. To av forestillingene, nemlig Tangen (2005, regissert av Łukasz Witt-Michałowski) og Knut Hamsuns sult (Głód Knuta Hamsuna, 2010, gjennomført av Łukasz Witt-Michałowski og Ryszard Kalinowski) blir nærmere analysert med hensyn til tekniske løsninger anvendt i framføringene og eventuelle teaterteorier eller -tilnærminger disse løsningene har sitt opphav i. Artikkelen omtaler også mottakelse av de to forestillingene av polske teaterkritikere og anmeldere., The aim of this article is to present how Knut Hamsun’s works travel across the political borders, but also across genre frontiers, that is: how his epic texts have functioned on the Polish scenes. The article begins with a historical presentation of Hamsun’s works in Polish translation from the 1890’s until today. Next, a list over all the Polish dramatizations of his novels is presented and discussed. Two stage productions, that is Tangen (2005, directed by Łukasz Witt-Michałowski) and Knut Hamsun’s Hunger (Głód Knuta Hamsuna, 2010, realized by Łukasz Witt-Michałowski og Ryszard Kalinowski) is closely analyzed, with regards to the technical solutions and approaches used in the performances and the theatre theories those solutions or approaches result from. The article also describes how both the productions were received by the Polish theatre critics.

The article addresses the issue of adaptation and deals with four scenic versions of Knut Hamsun's Hunger. The theoretical discussion reflects on the difficulties of dramatization and the intricate narrative technique in Hamsun's novel. Based on modern adaptation theory that no longer insists on the premise of the original novel, four different scenic versions are analysed based on how the narrative voice, the urban environment, the people and the artist's existence have been translated from the novel's medium into drama. In the article I comment on the selected Hunger adaptations. The analysis shows that most adaptations are interested in shaping the Hunger hero's inner monologue on stage. On the other hand, the writer’s block and the hero's wandering in the big city, that are such central motifs in the novel, are not always emphasized. The overall purpose of the article is to raise the academic attention on the numerous dramatizations of Hamsun's novels., Artikkelen tar for seg fire sceniske adaptasjoner av Knut Hamsuns Sult. Den teoretiske diskusjonen reflekterer over dramatiseringens vansker og den innfløkte fortellerteknikken i Hamsuns jeg-roman. Med utgangspunkt i moderne adaptasjonsteori som ikke lenger insisterer på foreleggets primat, blir fire ulike sceniske versjoner analysert ut fra hvordan fortellerstemmen, bymiljøet, persongalleriet og kunstnertilværelsen er oversatt fra romanens medium til dramatikk. I artikkelen kommenterer jeg de utvalgte Sult-bearbeidelsene både i sammenligning med det litterære forelegget og på adaptasjonenes egne premisser. Analysen viser at de fleste adaptasjonene har som mål å gestalte Sult-heltens indre monolog på scenen. Skrivesperren og Sult-heltens vandring i storbyen, som er så sentrale motiver i romanen, blir derimot ikke alltid vektlagt. Det overordnede formålet med artikkelen er å høyne den akademiske oppmerksomheten om de tallrike dramatiseringene av Hamsuns romaner.