Search

I Norge får alle barn gratis offentlig tannhelsetjeneste frem til de er 18 år. Ved to årsalder skal barnas tenner undersøkes ved helsestasjon og henvises til tannhelsetjeneste ved behov. Ved tre års alder innkalles de til en tannhelseundersøkelse i den offentlige tannhelsetjenesten. Denne undersøkelsen innebærer vanligvis ikke rutinemessig fluorpensling. En undersøkelse fra 2003 viste at 13 prosent av norske treåringer hadde karies. Forekomst av karies varierer ˗ mens mange barn har lite eller ingen karies utvikler noen barn karies tidlig og har mye karies. I denne systematiske oversikten har vi oppsummert resultater fra ni randomiserte kontrollerte studier om effekt av fluorpensling for barn under tre år. Rapportens hovedresultater: •Vi kan med rimelig sikkerhet si at fluorpensling reduserer karies i melketenner. •Fluorpensling ser ikke ut til å ha bivirkninger eller andre utilsiktede hendelser. •Vi har ikke informasjon om fluorforgiftning eller infeksjoner.

Source at https://www.helsebiblioteket.no/ Kunnskapssenteret ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag fra Helsedi-rektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mu-lig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne forskning om effekt av pri-mærforebyggende tiltak for å hindre stress og belastninger blant yrkesaktive. The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to conduct a systematic literature search and subsequent categorization of relevant research. The comission aimed to identify research on the effectiveness of primary prevention strategies for preventing work-related stress and occupational injuries among workers.

Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2011 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av tiltak for pårørende til hjemmeboende personer med demens. Hovedfunnene var: • Sammensatte programmer, med undervisning om demens og praktisk støtte til pårørende, kan i noen grad redusere omsorgsbyrde og depresjon og gi noe bedre tilfredshet hos pårørende • Sammensatte tiltak med undervisning om demens og praktisk støtte gitt av ergoterapeut i hjemmet, både til pårørende og pasient, kan i noen grad redusere depresjon, gi bedre livskvalitet og i noen grad øke kunnskap om demens hos pårørende • Individuell undervisning kan i noen grad redusere omsorgsbyrde hos pårørende • Gruppeundervisning, individuell rådgivning og støtte gitt hjemme eller via telefon og støtte fra frivillige, har usikker effekt på pårørende Aktuelt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2011 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra vår forrige rapport, og søket ble avgrenset til systematiske oversikter. Søket ble utført i juni 2014 og det ble søkt i flere medisinske databaser. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser, vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene og kvalitetsvurderte dokumentasjonen. Vi identifiserte totalt 422 nye referanser i litteratursøket. Av disse inkluderte vi én relevant systematisk oversikt om kognitiv omformulering som ikke var dekket i vår tidligere publikasjon. Dokumentasjonen viste at: • Kognitiv omformulering gir trolig mindre depresjon, angst og stress hos pårørende. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels kvalitet. • Kognitiv omformulering har muligens liten eller ingen innvirkning på pårørendes omsorgsbyrde, mestring og deres reaksjoner på uønskede atferd hos personer med demens. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels og lav kvalitet. • Vi vet ikke om kognitiv omformulering påvirker livskvalitet og sosial aktivitet fordi det mangler studier om dette. Les om Kunnskapssenterets systematiske oversikt fra 2011 her. Dokumentasjonen av middels kvalitet Forfatterne av den nye publikasjonen identifiserte totalt 422 nye referanser. Av disse inkluderte de én relevant systematisk oversikt om kognitiv omformulering som ikke var publisert da Kunnskapssenteret laget oversikten for tre år siden.

Vi har søkt etter systematiske oversikter som belyser problemstillinger vedrørende smitteoverføring ved akupunktur. Vi søkte etter litteratur i relevante databaser og brukte emneord og tekstord for akupunktur kombinert med ord for infeksjon, kontaminering eller smitte. Vi fant 14 mulig relevante systematiske oversikter. De to nyeste oversiktene ble kvalitetsvurdert og kort oppsummert i dette notatet. Den ene oversikten omhandlet forekomst av smitte ved bruk av akupunktur og den andre omhandlet smittekilder for atypiske mykobakterier. Vi vurderte begge oversiktene til å være av moderat metodisk kvalitet. Vi har listet de 12 andre oversiktene. Vi fant at den hyppigst rapporterte komplikasjonen ved akupunktur er infeksjoner. De fleste infeksjonene er bakterielle forårsaket av infeksjon i huden der nålen ble satt. Ingen tilfeller av hepatitt ble rapportert i studiene som er identifisert. 96 % av tilfellene skyldtes infeksjoner med Mycobacterium abscessus. Smittekildene var feilaktig sterilisering av utstyr, urene nåler og gjenbruk av nåler. Forfatterne konkluderer med at det er viktig med klare retningslinjer om bruk av rene nåler. Selv om alvorlige tilfeller av uønskede hendelser ved akupunktur er sjeldne er akupunktur ikke risikofri. Riktig regulering av praksis kan redusere risikoen ytterligere. I tillegg til biomedisinsk kunnskap som anatomi og mikrobiologi er retningslinjer for trygg og hygienisk praksis viktig. De fleste studiene har lite informasjon om hvem som ga akupunkturbehandlingen og hvor trenet de var. Konklusjonene er i hovedsak basert på kasuistikk-serier som bare er egnet til å rapportere type og frekvensen av komplikasjoner. Prospektive studier ville vært et bedre egnet til å besvare spørsmålet om risiko for smitte.

Vi sammenfatter i denne rapporten resultater fra systematiske oversikter over forskning på effekten av koordinerende tiltak på kommunalt nivå for kreftpasi-enter i kommunene. Målet er å gi svar på om koordinerende tiltak bidrar til bedre livskvalitet for kreftpasienter og deres pårørende. Vi inkluderte seks systematiske oversikter av middels til høy kvalitet. Oversikte-ne vurderte effekten av ulike former for koordinerende tiltak mot pasienter som har blitt eller blir behandlet for kreft. Vår oppsummering viser at: • Koordinerende tiltak i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. • Det er ikke overbevisende resultater som støtter at koordinerende tiltak (continuity of care) forbedrer funksjon, fysisk og psykologisk status. Det er usikkert om koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt tilfredshet med bruk av helsetjenester. • Det oppdages muligens like mange tilbakefall når kreftpasienten følges opp av lege og sykepleier i kommunen som av spesialist. • Det er ingen entydige resultater som tilsier at koordinerende tiltak for kreftpasienter bedrer symptomer. • Det er usikkert om koordinerende tiltak fører til at kreftpasienter deltar mer aktivt i i beslutninger om egen behandling. Dokumentasjonen er av lav til svært lav kvalitet.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2009 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av Botilbud til mennesker med demens (1). Kunnskapssenteret ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2009 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra vår forrige rapport, og søket ble avgrenset til systematiske oversikter. Søket ble utført i november 2014 og det ble søkt i flere medisinske databaser. To personer gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene. Vi identifiserte totalt 476 nye referanser i litteratursøket. Av disse fant vi seks mulige relevante oversiktsartikler. Fem av de seks var publisert i 2014, den siste var fra 2013. Tematisk fordelte de seg slik: •To oversikter om effekt av tiltak for bedre utendørsmiljø og bruk av hage (2, 3), •En oversikt om effekt av teknologisk støtte (4) og •Tre oversikter om effekt av tiltak for å forebygge fall og tiltak for et støttende bomiljø (5-7). Oversiktene vi fant ble ikke lest i fulltekst. Dokumentasjonen i oversiktene er ikke oppsummert eller kvalitetsvurdert av Kunnskapssenteret.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med sortering av relevante publikasjoner. Oppdraget var å identifisere nye studier publisert etter Kunnskapssenterets rapport fra 2009 om effekt av langtidsbehandling for rusavhengige. Resultater  Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 29 referanser. Av disse var én mulig relevant men den ble ekskludert. Ved lesning av fulltekst, ble den ekskludert.  Søket etter primærstudier gav 410 treff hvorav fem ble vurdert som mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble alle ekskludert.  Denne oppdateringen har ikke funnet at det har blitt publisert nye relevante systematiske oversikter eller randomiserte kontrollerte studier etter Kunnskapssenterets rapport fra 2009. Vi viser til denne.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra kommunene Hamar og Gjøvik å oppsummere effektene av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Metode Vi gjorde et systematisk litteratursøk i medisinske databaser 13. mars 2013 og brukte søkeord for ”eldre” kombinert med søkeord for ”hjemmebesøk” og et filter for å avgrense søket til systematiske oversikter. To forfattere vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag i henhold til inklusjonskriteriene. Resultater •Syv systematiske oversikter ble inkludert fra totalt 1152 unike referanser. •De inkluderte systematiske oversiktene omhandlet hjemmeboende eldre fra 65 år, noen oversikter inkluderte skrøpelige (frail) eldre, mens andre inkluderte eldre med lavere risiko for sykdom og død. •Det var frivillig å ta imot forbyggende hjemmebesøk. Besøkene ble utført av helse- eller sosialfaglig personell, hadde et bredt fokus og inkluderte råd og veiledning for å forebygge eller redusere problemer eller risiko relatert til det å bli eldre. Besøkene varierte i innhold, i hvem som ga tiltaket, varighet og hyppighet. •Rapporterte utfallsmål var: - egenopplevd helse - livskvalitet - aktivitet og deltagelse - dødelighet - innleggelse ved institusjon - fysisk og psykososial funksjon - bruk av helse- og sosialtjenester - kostnader

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med sortering av mulig relevante publikasjoner. Oppdraget var å identifisere nye studier publisert etter Kunnskapssenterets rapport fra 2009 om effekten av kjønnssegregert rusbehandling. Rapporten inkluderte én systematisk oversikt av lav metodisk kvalitet som fant at kjønnssegregert behandling kan redusere frafall fra behandling og bedre den psykiske helsen, men resultatene må tolkes med forsiktighet. Resultater  Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 857 referanser. Av disse var seks mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble ingen nye systematiske oversikter inkludert, men vi valgte å inkludere tre enkeltstudier

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en fellesbetegnelse på en gruppe av tilstander som involverer kjeveleddet, kjeveleddsmuskulaturen og de omkringliggende strukturene. Mange personer har symptomer på TMD. Disse går oftest over av seg selv etter en tid. Hos noen blir smertene og plagene så alvorlige og langvarige at det fører til betydelige begrensninger i både matinntak og taleevne. I slike tilfeller er behandling påkrevet.

Det er rapportert geografiske forskjeller i Norge med tanke på bruk av tvang i psykisk helsevern. Samtidig er det konstatert forskjeller mellom de enkelte institusjonene. Det arbeides med nasjonale strategier for å oppdatere ”Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern” fra 2006, og resultatene fra denne rapporten vil kunne bidra inn i dette arbeidet. Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning på tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern hos voksne. Rapportens hovedfunn: • Bruk av kriseplan kan redusere antall pasienter som blir tvangsinnlagt, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. • Systematisk risikovurdering av pasienter som er innlagt ved akutt psykiatrisk avdeling kan redusere bruk av tvangsmidler, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. • For de andre tiltakene (blant annet nettverk og samhandling, tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og personlig støtte av advokat for inneliggende pasienter) var dokumentasjonen av for lav kvalitet til at det kunne trekkes konklusjoner. Det trengs mer forskning for å kunne trekke sikrere konklusjoner om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang. Ingen av de 12 studiene vi inkluderte er gjennomført i Norge. Studiene har imidlertid undersøkt effekt av tiltak som er i bruk i Norge, som kriseplan, systematisk risikovurdering, aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT -team), akutt- kriseteam og behandlingskontrakter. Effect of interventions with intent of reducing use of coercion in mental health for adults

En rekke sykdommer kan medføre behov for mekanisk pustestøtte eller langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), og potensielle brukere varierer når det gjelder alder, diagnoser (patofysiologi), prognose og omfang av LTMV-bruk. Norske registerdata antyder at utbredelsen av LTMV per 31.desember 2007 var 19,9 per 100 000 innbyggere. De vanligste diagnosene blant voksne brukere av LTMV er stabil kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som utgjør 23,7 prosent av brukerne, adipositas hypoventilasjonssyndrom som utgjør 21,8 prosent, amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og følgetilstander etter poliomyelitt. Indikasjoner for behandling med LTMV er i enkelte tilfeller åpenbar, for eksempel vil en omfattende ryggmargsskade lokalisert i øvre del av nakken ramme både sentralt pustesenter og hjelpemuskulatur, og døgnkontinuerlig respiratorbruk er helt nødvendig for å kunne opprettholde åndedrettet. I andre tilfeller er det behov for understøttende ventilering, og det er ofte tilstrekkelig at pasienten benytter ventilator deler av døgnet. De medisinske kriteriene for oppstart av LTMV er uklare, og de norske registerdataene viser store regionale variasjoner i hvilke pasientgrupper som blir behandlet med LTMV. Vi har i våre tre delrapporter sammenstilt resultater fra forskning som ser på effekt av LTMV for pasienter med nevromuskulær sykdom, svikt i sentral respirasjonsstyring, brystveggslidelser, adipositas hypoventilasjonssyndrom og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Denne andre delrapporten omhandler effekt av LTMV for pasienter med adipositas hypoventilasjonssyndrom og for pasienter med brystveggslidelser. Vi ønsker primært å måle effekt på pasientnære utfall som overlevelse, livskvalitet, søvn og behov for uforutsette sykehusinnleggelser. Effects of long-term mechanical ventilation (LTMV) part 2 – thoracic restrictive disorders or adipositas hypoventilatory syndrome

Systematisk søk og sortering av referanser til effektforskning

Bruk av alkohol og cannabis er forholdsvis vanlig blant ungdom og unge voksne og representerer en risiko for helseskader og avhengighet. Tidlig intervensjon i form av forebyggende tiltak for risikofylt bruk av alkohol og cannabis blant ungdom og unge voksne framheves som viktig. Dette notatet presenterer resultatene fra et litteratursøk etter systematiske oversikter som har oppsummert effekt av ett eller flere tiltak.

En rekke sykdommer kan medføre behov for mekanisk pustestøtte eller langtids mekanisk ventilasjon (LTMV). Brukere av LTMV varierer når det gjelder diagnoser (patofysiologi), alder og prognose. Data fra norske registre viser at barn som bruker LTMV fordeler seg på 40 ulike diagnoser, med spinal muskelatrofi (SMA) og Duchenne muskeldystrofi (DMD) som de vanligste. Hos voksne brukere av LTMV er de vanligste diagnosene stabil kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS), adipositas hypoventilasjonssyndrom, amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og følgetilstander etter poliomyelitt. Indikasjoner for behandling med LTMV er i enkelte tilfeller åpenbar. En omfattende ryggmargsskade lokalisert i øvre del av nakken vil for eksempel ramme både sentralt pustesenter og hjelpemuskulatur, og døgnkontinuerlig respiratorbruk er helt nødvendig for å opprettholde åndedrettet. I andre tilfeller er det behov for understøttende ventilering der pasienten benytter ventilator deler av døgnet. De medisinske kriteriene for oppstart av LTMV er uklare, og norske registerdata viser at det er stor regional variasjon med hensyn til når og hvilke pasienter som blir anbefalt bruk av LTMV. Vi har oppsummert forskning om effekt av LTMV for pasienter med nevromuskulær sykdom, svikt i sentral respirasjonsstyring, brystvegglidelser, adipositas hypoventilasjonssyndrom og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Denne delrapporten omhandler effekt av LTMV for pasienter med nevromuskulær sykdom og for pasienter med svikt i sentral respirasjonsstyring. Effect of long-term mechanical ventilation (LTMV) part 1 – neuromuscular disease or central respiratory failure

Problemstilling: Rapporten oppsummerer effekten av ti psykososiale behandlingstiltak for personer med dobbeldiagnose (samtidig alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse). De til behandlingstiltakene er integrert behandling, case management, aktivt oppsøkende behandling, kognitiv atferdsterapi, motiverende intervju, familieterapi, sosial ferdighetstrening, selvhjelpsgrupper, boligtiltak og sysselsettingstiltak. Rapporten oppsummerer hvordan behandlingstiltakene virker sammenlignet med andre psykososiale tiltak eller behandling som vanlig og rapporterer følgende utfallsmål: bruk av stoff, medikamenter og alkohol, psykisk symptombelastning, funksjonsnivå og livskvalitet. Metode: Vi søkte etter systematiske oversikter over randomiserte kontrollerte studier på personer over 15 år med alvorlig psykisk lidelse og ruslidelse. De systematiske oversiktene ble inkludert i henhold til våre inklusjonskriterier og kvalitetsvurderinger. Vi oppsummerte resultatene som var rapportert i de systematiske oversiktene og brukte GRADE for å vurdere dokumentasjonsstyrken for resultatene. Resultat: To systematiske oversikter utgjorde kunnskapsgrunnlaget i rapporten. Oversiktene rapporterte resultater fra studier på syv av behandlingstiltakene. Enkelte resultater var statistisk signifikante: Motiverende intervju hadde positiv effekt på alkoholkonsum sammenlignet med psykoedukasjon. Kognitiv atferdsterapi kombinert med motiverende intervju hadde positiv effekt på henholdsvis funksjonsnivå og livstilfredshet sammenlignet med bl.a. psykoedukasjon og gruppesamtaler. Studier på de andre tiltakene hadde enten meget lav dokumentasjonsstyrke eller viste ingen statistisk signifikante resultater. Resultatene var imidlertid basert på enkeltstående studier, ofte med få deltakere og metodiske svakheter. De fleste resultatene fikk derfor en dokumentasjonsstyrke på middels, lav eller meget lav og gjorde det vanskelig å trekke klare konklusjoner. Vi fant ingen studier på effekten av boligtiltak, sysselsettingstiltak eller familietiltak. Konklusjon: De to systematiske oversiktene ga lite støtte for at de inkluderte psykososiale tiltakene har bedre eller dårligere effekt enn andre tiltak. Oversiktene indikerte mulige positive effekter for motiverende intervju alene eller i kombinasjon med kognitiv atferdsterapi. Det er behov for ytterlige forskning på dette området. Dual diagnoses – Severe Mental Illness and Substance Use Disorder. Part 2 – Effect of psychosocial interventions

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet (Hdir) å lage en systematisk kunnskapsoppsummering over nasjonal og internasjonal forskning som belyser effekter av ordninger med lett tilgjengelig hormonell prevensjon (inkludert nødprevensjon) til unge kvinner - spesielt i alderen 20-24 år. Easy access of hormonal contraceptives to women – age 20 to 24 years old.

Forekomsten av seksuelt overførbare infeksjoner (SOIs) er stigende. I og med at SOIs overføres lettere fra gutter til jenter enn omvendt, kan tiltak som oppmuntrer gutter til å bruke kondomer bidra til at forekomsten av SOIs går tilbake, hos begge kjønn. Vi søkte etter systematiske oversikter og nyere enkeltstudier om denne problemstillingen. Vi fant én oversikt som omhandlet menn i alle aldre og valgte dessuten å inkludere en oversikt som omfattet tiltak rettet mot ungdom av begge kjønn. Alle studiene av tiltak rettet mot menn som inngikk i disse oversiktene var rettet mot andre populasjoner enn vår målgruppe – unge menn generelt. Blant studiene av tiltak rettet mot begge kjønn var det to hvor resultatene for gutter ble rapportert for seg. Begge gjaldt skolebaserte seksualundervisningsprogram: ett fra Skottland (“SHARE-programmet”) og ett fra USA (“Safer Choices”). I tillegg fant vi en ny, liten amerikansk studie hvor tiltaket var visning av video om sikker sex til college-studenter. I den skotske studien kunne man ikke påvise noen effekt av tiltaket. I den amerikanske skolestudien fant man flere positive resultater: Hyppigheten av ubeskyttet sex og antall partnere de hadde hatt ubeskyttet sex med, var begge lavere i tiltaksgruppa sammenliknet med guttene som mottok ordinær seksualundervisning. Kondombruk ved siste samleie var også statistisk signifikant høyere. Videovisning blant college-studenter gav lovende, men i hovedsak ikke statistisk signifikante, resultater. Vi fant to oversikter av kvalitative studier. Forfatterne av den ene oversikten identifiserte sju tema som kan påvirke seksuell atferd blant ungdom. Temaene gikk igjen i studier fra mange deler av verden. Den andre oversikten så på hva som kjennetegnet vellykkete SOI/hiv-forebyggende tiltak fra USA. Resultatene tydet på at tiltak som var skreddersydd med tanke på en særskilt gruppe oftere gav positive resultater en en “one size fits all” tilnærming. Det er ingen opplagte konklusjoner basert på studiene vi har inkludert. Det bør gjennomføres flere grundige effektevalueringer av nye tiltak på dette feltet.

Hensikten med dette notatet var å gi en kort oppsummering av systematiske oversikter om skadevirkninger ved elektrokonvulsiv behandling (ECT) for mennesker med stemningslidelser. Systematiske litteratursøk i fem internasjonale vitenskapelige databaser identifiserte 327 referanser etter at vi hadde slettet dubletter. Av disse var det ni systematiske oversikter som stemte med inklusjonskriteriene. Etter å ha ekskludert tre oversikter med mangelfull metodisk kvalitet og tre overlappende oversikter, satt vi igjen med tre systematiske oversikter som ble inkludert i oppsummeringen. De inkluderte oversiktene kunne ikke dokumentere langtidsskadevirkninger som økt dødelighet, nedsatt kognitiv fungering og generelle bivirkninger.