Search

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gjennomføre et systematisk litteratursøk og finne mulige relevante systematiske oversikter og randomiserte kontrollerte studier om effekt av elektrokonvulsiv behandling (Electroconvulsive therapy, ECT) på selvmord og selvmordsforebygging. Våre funn er presentert i denne systematiske litteraturlisten. Metode Det systematisk litteratursøket ble utført av Helsedirektoratet ved bibliotekar Marita Heintz. Søket ble utført i relevante medisinsk og psykologiske databaser. Søkene ble avsluttet i januar 2015. To personer ved Kunnskapssenteret gikk uavhengig av hverandere gjennom søket og vurderte referanser som var relevant i forhold til inklusjonskriteriene. Resultater Søket identifiserte 711 referanser, 571 etter dublettsjekk. Disse ble gjennomgått og vi vurderte seks av disse til å være mulig relevante for vårt spørsmål: •systematiske oversikter (4) •randomiserte kontrollerte studier (2)

Schizofreni (personlighetsspaltning) er en kronisk lidelse som rammer omtrent én prosent av befolkningen. Antipsykotika er viktig som behandlingstilbud til personer med schizofreni, men det er usikkert om vedlikeholdsbehandling hindrer tilbakefall. Kortidseffekten av behandling med antipsykotika for personer med schizofreni er dokumentert i svært mange studier. Resultatene fra oppsummeringene av disse studiene er entydige. Vedlikeholdsbehandlingen med antipsykotika til personer med schizofreni gir flere klare positive effekter. Vi baserer oss på dokumentasjon av høy kvalitet og vi har stor tillit til disse funnene. Bruk av antipsykotika som vedlikeholdsbehandling fører til; •færre tilbakefall etter syv til tolv måneder •færre frafall fra behandling etter tre år •mindre bruk av helsetjenester, målt som innleggelser i sykehus Vedlikeholdsbehandlingen med antipsykotika til personer med schizofreni har ikke klare positive effekter på enkelte utfall. Vi baserer oss på dokumentasjon av lav kvalitet og vi har begrenset tillit til disse funnene. Det er mulig, basert på dokumentasjon av lav kvalitet, at behandlingen gir: •bedret livskvalitet målt etter sju til atten måneder •liten eller ingen innvirkning på forekomsten av selvmord •liten eller ingen innvirkning på daglig funksjon målt på andel personer i arbeid Vedlikeholdsbehandlingen har også klare bivirkninger, blant annet: •vektøkning •tretthet •bevegelsesvansker Oppfølgingstiden i studiene var over tre måneder, men sjelden mer enn tre år.

I Norge får alle barn gratis offentlig tannhelsetjeneste frem til de er 18 år. Ved to årsalder skal barnas tenner undersøkes ved helsestasjon og henvises til tannhelsetjeneste ved behov. Ved tre års alder innkalles de til en tannhelseundersøkelse i den offentlige tannhelsetjenesten. Denne undersøkelsen innebærer vanligvis ikke rutinemessig fluorpensling. En undersøkelse fra 2003 viste at 13 prosent av norske treåringer hadde karies. Forekomst av karies varierer ˗ mens mange barn har lite eller ingen karies utvikler noen barn karies tidlig og har mye karies. I denne systematiske oversikten har vi oppsummert resultater fra ni randomiserte kontrollerte studier om effekt av fluorpensling for barn under tre år. Rapportens hovedresultater: •Vi kan med rimelig sikkerhet si at fluorpensling reduserer karies i melketenner. •Fluorpensling ser ikke ut til å ha bivirkninger eller andre utilsiktede hendelser. •Vi har ikke informasjon om fluorforgiftning eller infeksjoner.

I 2012 var over 286 000 personer sysselsatt i helse- og omsorgstjenestene i Norge. 84 prosent av disse var kvinner. I 2012 var legemeldt sykefravær blant helsepersonell 8,6 prosent for kvinner og 5 prosent for menn. I befolkningen som helhet, var legemeldt fravær 7,37 prosent for kvinner og 4,29 prosent for menn. Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere forskning om effekt av tiltak for å forebygge sykefravær og uførhet hos helsepersonell. Vi inkluderte tolv randomiserte kontrollerte studier med mer enn 2 000 deltagere som rapporterte utfallsmålet sykefravær. Denne dokumentasjon gir oss grunnlag for å si følgende: •Det er usikkert om fysisk trening eller opplæring i emosjonsrettet omsorg, som blant annet bestod av å møte beboerne på en empatisk måte og være oppmerksom på beboernes erfaringer og livshistorie, har effekt på sykefravær blant ansatte i sykehjem. •Influensavaksine gir muligens ingen eller liten forskjell på sykefravær blant ansatte i sykehus. •Det er usikkert om fysisk trening, fysisk trening i kombinasjon med opplæring i forflytningsteknikk, trinnvis oppfølging ved sykefravær, kognitiv atferdsterapi eller prosessveiledning har effekt på sykefravær blant ansatte i sykehus. Ingen av studiene rapporterte utfallsmålet uførhet. Resultatene fra studiene vi har inkludert viste gjennomgående ingen statistisk signifikant forskjell i resultater for de ulike tiltakene. At det ikke er dokumentert en forskjell, betyr ikke at det er dokumentert at det ikke er noen forskjell. De fleste inkluderte studiene hadde få deltagere og stor variasjon. Effects of interventions for prevention of sick leave and disability for health personnel

BAKGRUNN Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2011 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av tilbud om tilrettelagt dagaktivitet for personer med demens. Hovedfunnene var: Vi inkluderte åtte studier. De viste inkonsistente resultater og alle konklusjoner er basert på dokumentasjon av lav eller svært lav kvalitet. Resultatene må derfor tolkes med stor forsiktighet.  Det er usikkert om bruk av tilrettelagt dagaktivitetstilbud for personer med demens kan bidra til utsettelse av innleggelse i sykehjem/sykehus (to studier – lav/svært lav kvalitet).  Vi kan ikke konkludere sikkert, men tilrettelagt dagaktivitetstilbud kan bidra til - noe lavere forekomst av atferdsproblemer (fem studier – svært lav kvalitet) - mindre belastning for pårørende (tre studier – svært lav kvalitet) - mindre bruk av medikamenter av typen psykofarmaka (én studie – svært lav kvalitet) Det ser ikke ut til at tilrettelagt dagaktivitetstilbud påvirker funksjonsnivået til personer med demens. Vi kan ikke besvare spørsmålet om kostnader knyttet til tilbudet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2011 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. METODE Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra rapporten. Det ble søkt i flere medisinske databaser. Søket ble utført i mars 2014. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene. RESULTATER Vi identifiserte totalt 764 referanser. Av disse var ingen relevant.

Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2011 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av tiltak for pårørende til hjemmeboende personer med demens. Hovedfunnene var: • Sammensatte programmer, med undervisning om demens og praktisk støtte til pårørende, kan i noen grad redusere omsorgsbyrde og depresjon og gi noe bedre tilfredshet hos pårørende • Sammensatte tiltak med undervisning om demens og praktisk støtte gitt av ergoterapeut i hjemmet, både til pårørende og pasient, kan i noen grad redusere depresjon, gi bedre livskvalitet og i noen grad øke kunnskap om demens hos pårørende • Individuell undervisning kan i noen grad redusere omsorgsbyrde hos pårørende • Gruppeundervisning, individuell rådgivning og støtte gitt hjemme eller via telefon og støtte fra frivillige, har usikker effekt på pårørende Aktuelt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2011 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra vår forrige rapport, og søket ble avgrenset til systematiske oversikter. Søket ble utført i juni 2014 og det ble søkt i flere medisinske databaser. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser, vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene og kvalitetsvurderte dokumentasjonen. Vi identifiserte totalt 422 nye referanser i litteratursøket. Av disse inkluderte vi én relevant systematisk oversikt om kognitiv omformulering som ikke var dekket i vår tidligere publikasjon. Dokumentasjonen viste at: • Kognitiv omformulering gir trolig mindre depresjon, angst og stress hos pårørende. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels kvalitet. • Kognitiv omformulering har muligens liten eller ingen innvirkning på pårørendes omsorgsbyrde, mestring og deres reaksjoner på uønskede atferd hos personer med demens. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels og lav kvalitet. • Vi vet ikke om kognitiv omformulering påvirker livskvalitet og sosial aktivitet fordi det mangler studier om dette. Les om Kunnskapssenterets systematiske oversikt fra 2011 her. Dokumentasjonen av middels kvalitet Forfatterne av den nye publikasjonen identifiserte totalt 422 nye referanser. Av disse inkluderte de én relevant systematisk oversikt om kognitiv omformulering som ikke var publisert da Kunnskapssenteret laget oversikten for tre år siden.

Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis en sykdom som forverrer seg og forekomsten stiger med økende alder. Over halvparten av personer med demens bor hjemme. Om lag 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse. Vi har oppsummert resultater fra Cochrane-oversikter om effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens på utfallene kognisjon, atferdsproblemer, depresjon, angst, livskvalitet, daglig funksjon, heldøgnsomsorg og utfall målt på pårørende. Oppsummeringen skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle en kunnskapsbasert veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens. Vi inkluderte sju systematiske oversikter, én om fysisk aktivitet og seks om ulike omsorgstiltak. Dokumentasjonen viste at: •Fysisk aktivitet har trolig liten eller ingen effekt på depresjon hos personer med demens, men gir muligens noe bedre kognitiv funksjonsevne og daglig funksjonsevne. •Belysningstiltak om morgenen gir muligens noe bedre daglig funksjonsevne, men har muligens liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne, depresjon og atferdsproblemer. •Vi kan ikke konkludere om avlastning, spesialiserte demensavdelinger og massasje og berøring har effekt for personer med demens, og det mangler oppsummert dokumentasjon om tiltak mot vandring. Det mangler oppsummert forskning på flere sentrale endepunkter for mange av sammenligningene. Vi fant ingen Cochrane-oversikter om omsorgstiltak som for eksempel ansvarsgrupper, kurs og kompetansetiltak til ansatte i demensomsorgen, miljøarbeid, legemiddelgjennomgang, tilrettelegging og tilpasningstiltak.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2009 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av Botilbud til mennesker med demens (1). Kunnskapssenteret ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2009 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra vår forrige rapport, og søket ble avgrenset til systematiske oversikter. Søket ble utført i november 2014 og det ble søkt i flere medisinske databaser. To personer gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene. Vi identifiserte totalt 476 nye referanser i litteratursøket. Av disse fant vi seks mulige relevante oversiktsartikler. Fem av de seks var publisert i 2014, den siste var fra 2013. Tematisk fordelte de seg slik: •To oversikter om effekt av tiltak for bedre utendørsmiljø og bruk av hage (2, 3), •En oversikt om effekt av teknologisk støtte (4) og •Tre oversikter om effekt av tiltak for å forebygge fall og tiltak for et støttende bomiljø (5-7). Oversiktene vi fant ble ikke lest i fulltekst. Dokumentasjonen i oversiktene er ikke oppsummert eller kvalitetsvurdert av Kunnskapssenteret.

Det finnes omtrent 70 000 personer med demens i Norge. Demens er vanligvis en sykdom forverrer seg og forekomsten stiger med økende alder. Over halvparten av personer med demens bor hjemme. Om lag 80 prosent av alle beboere i sykehjem har en demenslidelse. Vi har oppsummert resultater fra Cochrane-oversikter om effekt av psykologiske tiltak for personer med demens på utfallene: kognisjon, atferdsproblemer, depresjon, angst, livskvalitet, daglig funksjonsevne, heldøgnsomsorg og utfall målt på pårørende. Oppsummeringen skal brukes i Helsedirektoratets arbeid med å utvikle en kunnskapsbasert veileder/retningslinje for behandlingen av personer med demens. Vi inkluderte åtte systematiske oversikter med funn fra 61 enkeltstudier. Vi sorterte oversiktene i tre kategorier. Dokumentasjonen viser at: 1. Tiltak rettet mot kognitive symptomer og opprettholdelse av funksjonsevne hos personer med demens: •Kognitiv stimulering gir trolig bedre kognitiv funksjonsevne og bedre livskvalitet sammenlignet med vanlig oppfølging. Forskjellen mellom gruppene var ikke statistisk signifikant ved oppfølging etter tre måneder. •Kognitiv trening og rehabilitering, erindringsterapi og valideringsterapi har muligens liten eller ingen effekt. •Vi kan ikke konkludere om musikkterapi og sansestimulering har effekt, fordi dokumentasjonen er av svært lav kvalitet. 2. Tiltak rettet mot utfordrende atferd hos personer med demens: •Funksjonell analyse har trolig liten eller ingen effekt på atferdsproblemer og depresjon, eller på omsorgsbyrde og depresjon hos pårørende. 3. Tiltak rettet mot angst og depresjon hos personer med demens: •Psykologiske tiltak spesielt rettet mot angst og depresjon gir trolig noe mindre depresjon og muligens noe mindre angst, men har trolig liten eller ingen effekt på kognitiv funksjonsevne eller på depresjon hos pårørende. Det mangler dokumentasjon på flere sentrale endepunkter for mange av sammenligningene. Det er gjennomgående mangel på oppsummert forskning om tiltakene påvirker heldøgnsomsorg.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag å finne dokumentasjon om effekt av behandling for angst og depresjon hos barn. Kunnskapssenteret har søkt etter eksisterende retningslinjer, systematiske oversikter og oversikter over forskningsoppsummeringer (overviews of systematic reviews). Vi publiserer funnene i form av et systematisk litteratursøk med sortering. Vi har ikke kvalitetsvurdert oversiktene. Resultater Vi identifiserte totalt 2444 referanser. Av disse ble 74 vurdert som mulig relevante. Referansene ble gruppert i tre kategorier. Det var 16 mulige relevante retningslinjer, 12 oversikter over oversikter og 46 systematiske oversikter.

Source at https://www.fhi.no/publ/2013/effekter-av-oppgavedeling-for-noen-utvalgte-helsetjenester-i-sykehus-/. Formålet med denne systematiske oversikten var å oppsummere effekter av oppgavedeling blant ansatte i sykehus for seks utvalgte områder og vurdere kvaliteten av dokumentasjonen for resultatene. Vi fant store kunnskapshull for denne problemstillingen – for fire av de seks områdene fant vi ingen dokumentasjon som oppfylte våre kriterier for inklusjon. For de to resterende områdene finner vi grunnlag for å trekke følgende konklusjoner: Hva er effekten av å overføre noen oppgaver i tilknytning til endoskopi fra leger til sykepleiere? Det er muligens ikke store forskjeller for pasientene for utfallene smerte/ubehag, gastrointestinalesymptomer og livskvalitet. For utfallene behov for assistanse, tidsbruk, antall polypper oversett, sigmoidoskopidybde, antall biopsier, umiddelbare komplikasjoner og kostnader gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å si om det er viktige forskjeller mellom endoskopi utført av sykepleiere eller leger. Hva er effekten av å overføre noen oppgaver i pasientoppfølging i poliklinikker fra leger til sykepleiere/fysioterapeuter? For pasienter med bronkiektasier er det muligens ikke store forskjeller i livskvalitet eller antall sykehusinnleggelser per pasient. Det er imidlertid mulig at det kan være større kostnader forbundet med bruk av sykepleiere. For utfallene lungefunksjon, lungekapasitet, forverringer grunnet smitte og treningskapasitet gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom å benytte spesialistsykepleiere eller leger. For pasienter med astma, er det muligens ikke store forskjeller i livskvalitet eller sykehusinnleggelse per pasient. For utfallene antallsymptomfriedager, lungefunksjon, antallmedisinfrie dager, maksimal luftgjennomstrømning, antall forverringer og kostnader gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller i oppfølging av sykepleiere eller leger. For pasienter med revmatoid artritt kan pasienttilfredshet være noe bedre ved oppfølging hos sykepleiere enn hos revmatologer. For utfallene generell helse, leddsmerter, utmattelse, global vurdering av sykdomsaktivitet eller sykdomsaktivitet målt med DAS 28 er det mulig at det ikke er store forskjeller mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos revmatologer. For voksne med kreft bruker sykepleiere muligens mer tid på konsultasjonen og tar flere blodprøver, men muligens er det ikke store forskjeller for pasienttilfredshet om kreftpasienten følges opp hos lege eller sykepleier. For utfallene psykisk helse, depresjon, forekomst av metastaser eller totale kostnader, gir ikke dokumentasjonen grunnlag for å avgjøre om det kan være viktige forskjeller mellom oppfølging hos sykepleiere eller hos leger.

Vi brukte en tidligere utarbeidet søkestrategi for et systematisk litteratursøk. Vi søkte etter systematiske oversikter publisert fra og med år 2010. Søket ble utført 14. mai 2013. Alle de identifiserte referansene ble vurdert for relevans i forhold til inklusjonskriteriene. Vi identifiserte totalt 28 referanser. Av disse ble fem vurdert som mulig relevante og sortert.

Vi søkte etter systematiske oversikter publisert fra og med år 2009. Søket ble utført 15. mai 2013. Alle de identifiserte referansene ble vurdert for relevans i forhold til inklusjonskriteriene.Vi identifiserte totalt 29 referanser. Av disse ble 17 vurdert som mulig relevante.

Deltakelse i arbeidslivet har positive virkninger som at den ansatte får økonomisk inntekt, sosial kontakt og opplevelse av mestring, men arbeid kan også ha negative effekter på psykisk helse. Denne oppsummeringen av oversikter ser på effekt av arbeidslivsbaserte tiltak for å fremme ansattes psykiske helse. Vi inkluderte tre systematiske oversikter om effekt av arbeidslivsbaserte tiltak: - Stresshåndteringstiltak for helsepersonell. - Psykologiske tiltak og fysisk aktivitet for ansatte i politiet. - Fleksible arbeidsordninger for alle grupper av ansatte i yrkeslivet. •Arbeidslivsbaserte tiltak som individrettet stresshåndtering reduserer muligens risikoen for angst hos helsepersonell. •Det er usikkert om arbeidslivsbaserte tiltak som ”mental image training”, fysisk trening eller stresshåndteringsprogram påvirker angst, depresjon og post-traumatisk stress hos ansatte i politiet. •Det er usikkert om fleksible arbeidsordninger som gradvis pensjonering og ufrivillig deltidsarbeid påvirker psykisk helse. Dokumentasjonen fra de systematiske oversiktene har lav og svært lav kvalitet. Dokumentasjonen er ikke oppdatert og nye oppdaterte oversikter kan endre våre konklusjoner. Det er derfor behov for flere, og oppdaterte, systematiske oversikter.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra kommunene Hamar og Gjøvik å oppsummere effektene av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Metode Vi gjorde et systematisk litteratursøk i medisinske databaser 13. mars 2013 og brukte søkeord for ”eldre” kombinert med søkeord for ”hjemmebesøk” og et filter for å avgrense søket til systematiske oversikter. To forfattere vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag i henhold til inklusjonskriteriene. Resultater •Syv systematiske oversikter ble inkludert fra totalt 1152 unike referanser. •De inkluderte systematiske oversiktene omhandlet hjemmeboende eldre fra 65 år, noen oversikter inkluderte skrøpelige (frail) eldre, mens andre inkluderte eldre med lavere risiko for sykdom og død. •Det var frivillig å ta imot forbyggende hjemmebesøk. Besøkene ble utført av helse- eller sosialfaglig personell, hadde et bredt fokus og inkluderte råd og veiledning for å forebygge eller redusere problemer eller risiko relatert til det å bli eldre. Besøkene varierte i innhold, i hvem som ga tiltaket, varighet og hyppighet. •Rapporterte utfallsmål var: - egenopplevd helse - livskvalitet - aktivitet og deltagelse - dødelighet - innleggelse ved institusjon - fysisk og psykososial funksjon - bruk av helse- og sosialtjenester - kostnader

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en fellesbetegnelse på en gruppe av tilstander som involverer kjeveleddet, kjeveleddsmuskulaturen og de omkringliggende strukturene. Mange personer har symptomer på TMD. Disse går oftest over av seg selv etter en tid. Hos noen blir smertene og plagene så alvorlige og langvarige at det fører til betydelige begrensninger i både matinntak og taleevne. I slike tilfeller er behandling påkrevet.

Det er rapportert geografiske forskjeller i Norge med tanke på bruk av tvang i psykisk helsevern. Samtidig er det konstatert forskjeller mellom de enkelte institusjonene. Det arbeides med nasjonale strategier for å oppdatere ”Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern” fra 2006, og resultatene fra denne rapporten vil kunne bidra inn i dette arbeidet. Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning på tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern hos voksne. Rapportens hovedfunn: • Bruk av kriseplan kan redusere antall pasienter som blir tvangsinnlagt, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. • Systematisk risikovurdering av pasienter som er innlagt ved akutt psykiatrisk avdeling kan redusere bruk av tvangsmidler, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. • For de andre tiltakene (blant annet nettverk og samhandling, tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og personlig støtte av advokat for inneliggende pasienter) var dokumentasjonen av for lav kvalitet til at det kunne trekkes konklusjoner. Det trengs mer forskning for å kunne trekke sikrere konklusjoner om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang. Ingen av de 12 studiene vi inkluderte er gjennomført i Norge. Studiene har imidlertid undersøkt effekt av tiltak som er i bruk i Norge, som kriseplan, systematisk risikovurdering, aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT -team), akutt- kriseteam og behandlingskontrakter. Effect of interventions with intent of reducing use of coercion in mental health for adults

Systematisk søk og sortering av referanser til effektforskning

Vi utarbeidet en søkestrategi på bakgrunn av oppgitte kriterier for valg av studier. Deretter ble det utført et systematisk søk etter nye systematiske oversikter i relevante databaser. Søkene ga til sammen 212 treff. Av disse var én systematisk oversikt relevant for problemstillingen. Den inkluderte oversikten var forfattet av Greenfield og medarbeidere og den var publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Dependence i 2007. Den inkluderte oversikten hadde lav metodologisk kvalitet og resultatene fra oversikten må derfor tolkes med forsiktighet. Det ser ut til at rusbehandling av kvinner i egne rusbehandlingsopplegg kan føre til redusert frafall fra behandlingsoppleggene og at det kan bedre den psykiske helsen. Materialet antyder altså at det kan være fordeler med å behandle gravide kvinner eller kvinner med små barn i egne rusbehandlingsopplegg. En nyere og enda bedre systematisk oversikt kan komme til å konkludere annerledes enn den inkluderte oversikten som vi baserer oss på.

Objectives: To estimate the effects of work programmes, including elements such as job search assistance, job search training, subsidised employment, job clubs, vocational training, etc. on welfare recipients. Employment and economic self-sufficiency.

Objectives: To estimate the effects of work programmes, including elements such as job search assistance, job search training, subsidised employment, job clubs, vocational training, etc. on welfare recipients. Employment and economic self-sufficiency.