Search

Hovedbudskap Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet (FHI) og Sogndal kommune har i dette prosjektet samarbeidet for å utvikle og prøve ut et verktøy som kan gi støtte til beslutninger om innføring av nye tiltak i kommunehelsetjenesten. Tiltaket omhandler digital samkonsultasjon mellom spesialisthelsetjenesten (voksenpsykiatriske tjenester) og fastlege, og i noen tilfeller også pasient, i Sogndal kommune. Metodikken tar utgangspunkt i erfaringer fra mini-metodevurdering i spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekt med kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Mini-metodevurdering for kommuner er et systematisk utarbeidet beslutningsgrunnlag som har som formål å gi oversikt over nytte og/eller helseeffekt av tiltaket for bruker, kostnader ved innføring og drift av tiltaket samt budsjettkonsekvenser, og hvilke organisatoriske konsekvenser innføring av tiltaket har for kommunen. Hensikten med mini-metodevurdering er å bidra til å gi beslutningstakere i kommunen et transparent og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Prosjektet startet opp i april 2022 og er basert på en modifisert versjon av mini-metodevurderingsskjemaet som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet ble gjennomført ved fem digitale arbeidsmøter hvor vi gikk igjennom de ulike delene av mini-metodevurderingsskjemaet. Forskningsomtalen er utarbeidet av FHI, mens de øvrige delene er i hovedsak utført av kommunen. Denne rapporten viser skjemaet vi brukte og hvordan de ulike spørsmålene er besvart. Vi har valgt å ikke redigere teksten, som betyr at det i de ulike delene ikke er i samme språkform.

Hovedbudskap Vi mangler kunnskap om betydningen av tvang i psykisk helsevern, og om det er sammenheng mellom bruk av tvang og voldsutøvelse. Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern. Systematisk litteratursøk med sortering er en type kunnskapsoppsummering over hva som finnes av litteratur på et spesifikt spørsmål, med publikasjoner sortert i kategorier og presentert i lister. Vi inkluderte 52 publikasjoner som i hovedsak omhandlet tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold samt behandling uten eget samtykke. Vi identifiserte følgende: • 8 kunnskapsoppsummeringer og 44 primærstudier • Over halvparten av primærstudiene ble publisert for over 10 år siden • De fleste publikasjonene omhandlet ikke en spesifikk diagnose, men inkluderte personer med ulike alvorlige psykiske lidelser • 25 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i samfunnet • 22 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i institusjon • 13 særlig relevante publikasjoner er kartlagt i mer detalj.

Hovedbudskap Vi har kartlagt systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner og andre som ble registrert som jente ved fødsel, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. Vi har identifisert systematiske oversikter via systematiske litteratursøk, vurdert hver og én opp mot inklusjonskriteriene og kodet de vi inkluderte etter et forhåndsbestemt rammeverk. Vi fant: • 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner • 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde separate analyser for kvinner • 587 systematiske oversikter om behandling av brystkreft Over halvparten av de systematiske oversiktene som omhandlet behandling av sykdommer som rammer kvinner hadde fokus på kvinner i fertil alder. Det var få systematiske oversikter om behandling av barn (0 til 12 år, 1 %), ungdom (13 til 17 år, 2 %), pensjonister (67 til 79 år, 1 %) og om de eldre (80 år +, 1 %). Vi fant ingen systematiske oversikter som omhandlet to av de 26 prespesifiserte sykdommene som rammer kun kvinner. Vi fant ingen systematiske oversikter om 15 av de 77 sykdommene som kan ramme ulikt basert på kjønn og som hadde egen analyse for kvinner. Dette forskningskartet vurderer verken enkeltstudier, effekten av behandlingene eller påliteligheten av forskningen. Key message We have created an evidence and gap map of systematic reviews about treatment of illnesses that only affect women, and illnesses assumed to affect people differently depending on sex. We identified systematic reviews through systematic literature searches, assessed references against our eligibility criteria and coded included reviews according to a pre-specified coding system. We found: • 1739 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that only affect women • 777 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that may affect people differently depending on sex and that provided separate analysis on sex • 587 systematic reviews pertaining to treatment of breast cancer More than half of the systematic reviews about treatment of illnesses affecting women in particular were conducted on women of fertile age. There were few systematic reviews conserning treatment of children (0 to 12 years, 1%), adolescents (13 to 17 years, 2%), pensioners (67 to 79 years, 1%) or elderly patients (80 years +, 1%). We did not identify any systematic reviews for two of the 26 prespesified illnesses affecting women only. We did not find any systematic reviews pertaining to 15 of the 77 prespesified illnesses that may affect people differently depending on sex. This evidence and gap map does not assess single studies, the actual effect of the treaments nor the quality of the research.

Hovedbudskap: Område for helsetjenester i FHI fikk i mai 2021 i oppdrag av Bestillerforum for Nye metoder å kartlegge hva som finnes av pågående og publiserte randomiserte kontrollerte studier på effekten av autolog stamcelletransplantasjon ved multippel sklerose. Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk etter randomiserte kontrollerte studier publisert fra og med 2014, og valgte ut mulig relevante studier. Vi sorterte studiene etter behandlingstype og studienavn og presenterte dem i tabeller. Forfatternes konklusjoner ble sitert i tabellene. Vi vurderte ikke studienes metodiske kvalitet og foretok ingen analyser eller sammenstillinger av resultatene. Resultat • Vi identifiserte fem studier på hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT). En av studiene, MIST, er fullført med resultater. De andre studiene er pågående og har foreløpig ingen rapporterte resultater. • Vi idenifiserte ti studier på mesenkymal stamcelletransplantasjon (MSCT). Syv studier er rapportert som fullførte, og fem av dem har publisert resultater. Tre studier er pågående. Vi presenterer lenker til studieregistre samt referanser til tilgjengelige publikasjoner med resultater. Key messages: The Norwegian Instiute of Public Health was commissioned by The Ordering forum for The National System for Managed Introduction of New Health Technologies within the Specialist Health Service in Norway to identify and map ongoing and published randomized controlled trials on the effect of autologous stem cell transplantation for the treatment of multiple sclerosis. Method We performed a systematic literature search, identifying studies published as of 2014. We screened and sorted the studies in tables, categorized by transplantation type and study name. The study authors’ conclusions were cited. We did not perform a critical appraisal of the studies’ methodological quality, nor did we analyze the results. Result • We identified five studies on hematopoietic stem cell transplantation (HSCT). One of the studies, MIST, is completed and published. The remaining studies are ongoing, so far with no reported results. • We identified ten studies on mesenchymal stem cell transplantation (MSCT). Seven studies are completed, of which five have reported results. Three studies are ongoing, so far with no reported results. We present links to study registries and references to available publications with study results.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket et kunnskapsgrunnlag om barn og unges samt foreldres medvirkning i barnevernet, basert på forskning. I dette kunnskapsgrunnlaget ønsket Bufdir svar på følgende spørsmål: Hvordan kan barn og unges medvirkning sikres i ulike kontekster for barn som er i barnevernet? Hvordan kan foreldrenes medvirkning sikres ved ulike kontekster i barnevernet? Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i februar 2021 et todelt oppdrag av Bufdir. Dette notatet omhandler delleveranse 2, som innebærer et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter. Bufdir finansierte oppdraget. FHI utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter, valgte ut relevante oversikter og vurderte den metodiske kvaliteten på de mest relevante systematiske oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Hovedfokuset på leveransen var å beskrive i hvordan de systematiske oversiktene besvarer spørsmålene, samt beskrive i hvor stor grad vi kan stole på resultatene, vurdert ut fra oversiktsforfatterens vurderinger.

Hovedbudskap Folkehelseinstituttet, område for helsetjenester (daværende Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) fikk høsten 2015 i oppdrag av Norges ME-forening å kartlegge forskning på anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (Post-Exertional Malaise, PEM) ved kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Vi har utført et systematisk litteratursøk, gjennomgått referansene fra søket og sortert relevante referanser i ulike kategorier.

Innledning Folkehelseinstituttet ble i september 2016 bedt av Vestre Viken helseforetak om å utarbeide en systematisk oversikt om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. Antipsykotika er standardbehandling ved schizofreni, og randomiserte kontrollerte studier med oppfølgingstid opp til to år viser at behandlingen demper positive psykotiske symptomer, reduserer risikoen for tilbakefall, øker livskvalitet og gir færre re-innleggelser i opptil to år. Den nåværende nasjonale retningslinjen åpner opp for vedlikeholdsbehandling utover to år, men langt mindre forskning har undersøkt effekten av behandling med antipsykotika over lengre tid enn to år. Formål Utarbeide en systematisk oversikt for å besvare følgende spørsmål: Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser? Metode Vi har søkt i ni elektroniske databaser etter systematiske oversikter om effekter av bruk av antipsykotika i to år eller lenger hos personer med diagnosene F20 og F22-F29 i ICD-10 og kodene 295.40 Schizophreniform, 295.70 Schizoaffektive, 295.90 Schizophrenia, 297.1 Delusional disorder, og 298.9 Unspecified SZ i DSM-5, kalt schizofreni spektrumdiagnoser. Vi har også søkt etter primærstudier for å fange opp studier som ikke var inkludert i systematiske oversikter. Til slutt har vi gjennomgått litteratur som vi har fått av fagfellene. De inkluderte studiene er kvalitetsvurdert med sjekkliste og vi vurderer vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE. Resultat Søket etter systematiske oversikter gav 3987 treff, men vi inkluderte ingen. Et nytt søk etter primærstudier gav 12640 treff, og vi inkluderte åtte studier på tre pasientutvalg. Studiene var beskrevet i én doktoravhandling og syv artikler. Studiene var fra Finland, Sverige og USA. I studiene fra finske og svenske registre var mortaliteten hos pasienter som hadde brukt antipsykotika i mer enn to år lavere enn hos pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men de absolutte forskjellene var små og vi kan ikke fastslå om det er en årsakssammenheng. I en studie fra USA ble pasienter uten antipsykotika funnet å ha bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika i mer enn to år. Pasienter uten antipsykotika hadde i denne studien sjeldnere positive og negative symptomer. Risiko for rehospitalisering varierte ut fra legemiddel, og tallene var usikre. Heller ikke her kan vi fastslå om det er en årsakssammenheng. Resultater på viktige utfall som parkinsonisme og metabolske forstyrrelser mangler i de inkluderte studiene. Diskusjon Det er ikke gjort randomiserte kontrollerte studier hvor den reelle behandlingstiden overstiger to år. Registerstudier fra Finland og Sverige gir imidlertid mulighet for å koble informasjon om diagnoser med uthenting av resepter og kan potensielt gi verdifull støtte til kliniske retningslinjer. Men studiene som er gjort gir svak støtte til en årsakssammenheng mellom langtidsbruk av antipsykotika og mortalitet. Den lille studien fra USA kan heller ikke fastslå årsaksforhold mellom arbeidsfungering og langtidsbruk av antipsykotika. Konklusjon Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder. Derfor har vi svært lav tillit til dokumentasjonen. Studier av legemiddelbruk og mortalitet fra nasjonale registre i Finland og Sverige fant at pasienter som hadde brukt antipsykotika over lang tid hadde lavere mortalitet enn pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men det er vanskelig å fastslå en årsakssammenheng. En studie fra Chicago fant at pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika over en periode på 20 år hadde større sannsynlighet for å være i jobb og hadde bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika sammenhengende i denne perioden. Studien er imidlertid liten og hadde stort frafall. Også her er det vanskelig å fastslå en årsakssammenheng.

Innledning Kjeveortopedi, eller tannregulering, omhandler behandling av bittavvik og tannstillingsfeil. Behandlingen kan variere fra å flytte en enkelt tann inn i riktig posisjon i tannbuen til mer omfattende behandling som innebærer å flytte flere tenner og/eller endre over- og underkjevens relative posisjon for å oppnå et funksjonelt bitt. Dette gjøres for å få et bitt med bedre funksjon og hindre at bittproblemer tiltar. Kjeveortopedisk behandling kan variere fra kortvarige tiltak til omfattende tiltak i flere år. Det er flest barn og unge som henvises til kjeveortoped. En kjeveortoped stiller diagnose, forebygger og behandler bittavvik og tannstillingsfeil for å bedre bittfunksjon og for å forebygge tannkjøttskader og feilbelastning i kjeveleddene. Hvis det bestemmes at behandling bør begynne, blir bittavviket dokumentert. Dette kan for eksempel omfatte røntgenbilder, foto, bittavtrykk og avtrykk av tannbuen for å lage studiemodeller for blant annet å fastsette graden av behandlingsbehov og vurdere behandlingsmetode. Behandlingen kan omfatte bruk av både avtakbar og fast apparatur. Det vanligste er fast tannregulering som blir forankret på tennene for å få tennene til å bevege seg til optimal posisjon. Avtakbare plater er en annen behandlingsform. For noen kan det være aktuelt å supplere med elastiske bånd rundt hodet som festes til reguleringen i munnen (for eksempel nattbøyle). Formål Denne rapporten inkluderte systematiske oversikter om effekten av tannregulering på dybtbitt, inkludert overbitt, trangstilling, plassoverskudd, vedlikehold- og tilbakefallsbehandling. Vi har sett spesielt etter bivirkninger. Metode Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter publisert fra og med år 2000 til mars 2016 i følgende databaser: Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE), Health Technology Assessment (HTA) database, MEDLINE, Embase, Epistemonikos, SveMed. Søket var sammensatt av emneord og tekstord for kjeveortopedi (f.eks. orthodontics, dental braces, dentofacial orthopedics) og ble videre avgrenset med publikasjonsår (fra og med 2000) og søkeord for systematiske oversikter (f.eks. systematic review, meta-analysis). Tabell 1. Inklusjonskriteriene Inklusjonskriterier: Studiedesign Systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet basert på randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte studier, intervensjonsstudier med avbrutt tidsserieanalyse, kohorter Populasjon: Barn og unge under 20 år med tannstillingsfeil/bittavvik Tiltak: Kjeveortopedisk behandling uten kirurgi Sammenlikning: Tilleggsbehandling eller ingen behandling Utfall: Bittavvik Funksjon (for eksempel tyggefunksjon og tale) Kjeveledd (for eksempel smerte og gapeevne) Livskvalitet (målt med valide spørreundersøkelser) Bivirkninger (for eksempel karies, gingivale defekter, periodontitt, forkortede tannrøtter) Språk: Alle, men må ha engelsk sammendrag Uavhengig av hverandre, vurderte to medarbeidere alle identifiserte titler og sammendrag opp mot seleksjonskriteriene i prosjektbeskrivelsen. En eller to medarbeidere vurderte relevante oversikters metodiske kvalitet i henhold til Folkehelseinstituttets sjekkliste for systematiske oversikter. En medarbeider hentet ut informasjon fra de inkluderte oversiktene om studiedesign, antall deltagere, deltagernes alder og kjønn, setting, beskrivelse av tiltakene og relevante utfall slik informasjonen var presentert i oversiktene og en annen kvalitetssikret. Hvis oversiktsforfatterne hadde vurdert tilliten til resultatene for relevante utfylle med GRADE brukte vi disse, hvis ikke gjorde to medarbeidere det. Resultatene ble i presentert i oppsummeringstabeller. Resultat Vi inkluderte seks systematiske oversikter med høy metodisk kvalitet. Fire oversikter inkluderte til sammen 57 studier, mens to av oversiktene ikke hadde funnet studier som tilfredsstilte seleksjonskriteriene. Av de seks inkluderte oversiktene omhandlet tre oversikter behandling av overbitt, en vurderte effekten av forankring i kjeveortopedisk behandling og to vurderte forebygging og håndtering av tilbakefall. Funn i de inkluderte oversiktene: • Tannregulering reduserer overbitt sammenlignet med ingen behandling • Behandling i to faser, før og etter barnet er 11 år, med funksjonell apparatur eller nattbøyle, gir muligens liten eller ingen forskjell i overbitt sammenlignet med behandling i en fase. • Behandlinger i to faser gir trolig færre skader på fortennene sammenlignet med enfase behandling ved stort overbitt. • Kirurgisk forankring gir trolig litt mindre uønsket bevegelse av jeksel sammenlignet med konvensjonell forankring. • Ved vedlikholdsbehandling kan avtagbar tannregulering muligens medføre litt større bittavvik sammenlignet med fast regulering. • Avtagbar tannregulering gir muligens færre blødninger i tannkjøttet sammenlignet med fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Kort oppsummering om tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget Oversiktsforfatterne rapporterte at de studiene som var inkludert hadde svakheter og mangler. Studiene var små og hadde risiko for systematiske feil. Dette fører til at vi for de fleste sammenligninger og utfall har liten eller svært liten tillit til dokumentasjonen. Diskusjon De inkluderte oversiktene dekker ikke alle tiltakene og utfallene som var ønsket vurdert. Vi har laget en utvidet eksklusjonstabell som gir en kort presentasjon av ekskluderte oversikter og konklusjoner basert på oversiktsforfatternes vurdering. Vi har utarbeidet et systematisk litteratursøk med sortering som presenterer de oversiktene vi har identifisert om andre tema enn de vi omtaler i denne oversikten. Kort oppsummert om kunnskapshull: • Ingen av oversiktene hadde et langtidsperspektiv som sa noe om livskvalitet eller bittfunksjon når de ble voksne. • Det er ikke oppsummert kunnskap om kjeveortopedisk behandling for barn og unge med sammensatte lidelser som trenger kjeveortopedisk behandling. • Ingen av de inkluderte oversiktene omhandlet trangstilling og plassoverskudd. • Vi vet svært lite om bivirkninger siden dette var mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene i oversiktene som vi inkluderte. • Vi vet ikke noe om effekt av kjeveortopedisk behandling sammenlignet med ingen behandling for barn med dybtbitt og fortenner i overkjeven som står bakover (retroklinert). Konklusjon Kjeveortopedisk behandling ser ut til å bedre bittavvik og feilstillinger, men det er uklart hva som trenges av vedlikeholdsbehandling. To-fase behandling for overbitt (før og etter 11 år) gir trolig færre skader på fortennene i overkjeven, men muligens ikke bedre behandlingsresultat enn behandling i en-fase. Avtagbart apparatur gir muligens færre blødninger i tannkjøttet enn fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Vi mangler forskningsgrunnlag for flere av de tiltakene og utfallene vi ønsket å vurdere, for eksempel om langsiktig effekt av behandling av overbitt og behandling av trangstilling og plassoverskudd. Vi vet heller ikke hvordan livskvalitet påvirkes over tid.