Search

Hovedbudskap: Denne kartleggingen av oppsummert forskning innen persontilpasset medisin og folkehelse er gjort som internt oppdrag på folkehelseinstituttet. Kartleggingen skal inngå i en strategisk diskusjon om persontilpasset medisin, folkehelse og Folkehelseinstituttets fremtidige rolle på dette feltet. Bakgrunnen for oppdraget er dels at Bestillerforum for nye metoder har gitt Folkehelseinstituttet i oppdrag å gjennomføre metodevurderinger knyttet til kreftlegemidler med tilhørende diagnostiske tester. Kreft er en viktig folkesykdom, men på langt nær den eneste. Denne oversikten søker å undersøke de overlappende flatene mellom persontilpasset medisin og folkehelse. For å danne oss et bilde av eksisterende oppsummert forskning, har vi kartlagt systematiske oversikter om persontilpasset medisin og folkehelse. Vi søkte systematisk etter litteratur i forskningsdatabaser og brukte forhåndsbestemte inklusjonskriterier for å vurdere hvilke systematiske oversikter som skulle inkluderes. Vi inkluderte fire systematiske oversikter som handlet om persontilpasset medisin og folkehelse. Begrepet folkehelse åpner for inklusjon av flere typer av sykdommer, men de inkluderte sykdomsspesifikke oversiktene omhandlet prostatakreft og bukspyttkjertelkreft. To oversikter vurderte ny teknologi og innovasjon ved å oppsummere studier om genomvide assosiasjonsstudier (GWAS) og kunstig intellingens. Key messages: This mapping review within personalized medicine and public health has been done as an internal commission at the National Institute of Public Health. The report will be part of a strategic discussion on personalized medicine, public health and the National Institute of Public Health's future role in this field. The commission was partially due to assignments from The Ordering Forum to the Norwegian Institute of Public Health on Health Technology Assessment (HTA) concerning cancer treatment and diagnostic tests. Cancer is an important public health matter, but by no means the only one. This report seeks to explore the interface between personalized medicine and public health. To obtain an overview of existing systematic reviews, we mapped systematic reviews pertaining to personalized medicine and public health. We performed our search in research databases and applied and evaluated studies according to pre-defined inclusion criteria. We included four systematic reviews about personalized medicine and public health. • The term of public health allows for inclusion of different types of illnesses, but the two diseasespecific reviews that was included focused on prostatic and pancreatic cancer. • Two systematic reviews assessed new technology and innovation by summarizing studies on genomewide association studies (GWAS) and artificial intelligence.

Hovedbudskap Hyperbar oksygenbehandling er et mulig behandlingsalternativ for personer med kronisk strålecystitt etter kreftbehandling i underlivet. Behandlingen innebærer at pasienten puster inn rent oksygen under forhøyet lufttrykk i et trykkammer. Behandlingen varer gjerne i 90 til 120 minutter, og gis fem til syv ganger i uken, totalt 30 til 40 behandlinger. Kunnskapsgrunnlaget om effekten av hyperbar oksygenbehandling består av to små randomiserte kontrollerte studier. Hyperbar oksygenbehandling sammenliknet med standard behandling (ikke spesifisert) gir: • Trolig en liten forbedring i livskvalitet • Trolig en forbedring i urinveissymptomer • Muligens en liten eller ingen forskjell i smerter målt med SF-36 Det er usikkert hvorvidt det er noen forskjell i effekt mellom hyperbar oksygenbehandling og hyaluronsyre ved blødende strålecystitt. En forenklet helseøkonomisk vurdering viser at: • Total kostnad per pasient er NOK 116 010 • Budsjettvirkninger over fem år NOK 16 010 133 For å kunne gjennomføre en helseøkonomisk analyse som kan svare på prioriteringskriteriene for alvorlighet og for ressursbruk trenges bedre informasjon om sykdomsforløp, nåværende standard behandling og livskvalitetsvekter. Key messages Hyperbaric oxygen treatment is a possible treatment option for radiation-induced cystitis following cancer treatment in the pelvic area. Patients receiving hyperbaric oxygen treatment breathe pure oxygen in a high-pressure chamber. The treatment session lasts for approximately one to two, and is provided five to seven days per week, 30 to 40 treatments in total. The evidence base for effects of hyperbaric oxygen treatment consists of two, small randomised controlled trials. Hyperbaric oxygen treatment compared to standard treatment (not specified): • Probably slightly improves quality of life • Probably improves urinary symptoms • May not make any differnce in pain as measured by SF-36 It is uncertain whether there is any difference in effects between hyperbaric oxygen treatment and hyaluronic acid in patients with haemorrhagic cystitis. A simplified economic assessment shows: • Total cost per patient is NOK 116 010 • Five-year budget impact is NOK 16 010 133 To conduct a health economic analysis that can address the priority criteria for severity and resource use, better information is needed about disease progression, current standard treatment and quality-of-life expressed as utility weights.

Hovedbudskap Ved prostatakreft øker produksjonen av celler i selve prostatakjertelen på en ukontrollert måte. Dette fører til at det dannes en kreftsvulst i prostata. Lokalt begrenset prostatakreft innebærer ingen umiddelbar fare, men kreftcellene kan spre seg og danne kreftsvulster andre steder i kroppen. Eventuell spredning innebærer risiko for forkortet levetid og plagsomme symptomer. Lokalt begrenset prostatakreft behandles med metoder som reduserer risikoen for spredning og begrenser behandlingsrelaterte bivirkninger. Samvalgssenteret ba Folkehelseinstituttet om å finne oppsummert forskning om effekter av behandlingstiltak for prostatakreft uten spredning. Vi fant tre relevante Cochrane-oversikter. Om hovedutfallet overlevelse kan vi si: • Vi vet ikke effekten av aktiv overvåking sammenlignet med observasjon fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Kirurgi gir muligens noe bedre livslengde etter 10 og 12 år sammenlignet med aktiv overvåking, mens forskjellene på enda lengre sikt er mer usikre. • Vi vet ikke effekten av aktiv overvåking sammenlignet med strålebehandling fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Det er muligens liten eller ingen forskjell i kreftfri overlevelse etter strålebehandling sammenlignet med kirurgi etter fem år. • Vi vet ikke om kirurgi er mer effektivt enn observasjon fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Vi vet ikke om strålebehandling er mer effektivt enn observasjon fordi de systematiske oversiktene vi inkluderte ikke hadde funnet relevant forskning • Det er liten eller ingen forskjell i kreftfri overlevelse etter fem år når man sammenligner kirurgi og påfølgende strålebehandling med kirurgi alene, men tillegg av stråling kan muligens bedre ti års overlevelse sammenlignet med kirurgi alene

Hovedbudskap Samvalgssenteret ba Folkehelseinstituttet om å finne oppsummert forskning om effekter av behandlingstiltak for personer med primær psykose. Vi fant 11 relevante Cochrane-oversikter. Om hovedutfallet psykosesymptomer kan vi si: Sammenlignet med placebo: • Det er usikkert om symptomer på psykose påvirkes av antipsykotika ved tidlig psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Betydelig færre opplever tilbakefall av psykosesymptom med vedlikeholdsbehandling. Vi har høy tillit til resultatet. Sammenlignet med standard behandling: • Det er usikkert om fysisk trening påvirker symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Det er usikkert om kognitiv atferdsterapi påvirker symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Musikkterapi har muligens positiv effekt på symptomer på psykose. Vi har liten tillit til resultatet. • Færre opplever muligens tilbakefall av symptomer på psykose etter langvarig familieterapi, men effekten av kortvarig familieterapi er usikker siden konfidensintervallet spenner fra at noen får betydelig færre psykosesymptomer til at noen får betydelig flere. Vi har liten tillit til resultatet. • Det er usikkert om kurs i sosiale ferdigheter påvirker symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet. • Det er usikkert om kurs i livsmestringsferdigheter påvirker symptomer på psykose Vi har svært liten tillit til resultatet. • Vi vet ikke om problemløsningskurs påvirker symptomer på psykose fordi det ikke finnes oppsummert forskning om det. Det er usikkert om individuell arbeidsplassering og oppfølging har effekt på symptomer på psykose. Vi har svært liten tillit til resultatet.

Innledning Kjeveortopedi, eller tannregulering, omhandler behandling av bittavvik og tannstillingsfeil. Behandlingen kan variere fra å flytte en enkelt tann inn i riktig posisjon i tannbuen til mer omfattende behandling som innebærer å flytte flere tenner og/eller endre over- og underkjevens relative posisjon for å oppnå et funksjonelt bitt. Dette gjøres for å få et bitt med bedre funksjon og hindre at bittproblemer tiltar. Kjeveortopedisk behandling kan variere fra kortvarige tiltak til omfattende tiltak i flere år. Det er flest barn og unge som henvises til kjeveortoped. En kjeveortoped stiller diagnose, forebygger og behandler bittavvik og tannstillingsfeil for å bedre bittfunksjon og for å forebygge tannkjøttskader og feilbelastning i kjeveleddene. Hvis det bestemmes at behandling bør begynne, blir bittavviket dokumentert. Dette kan for eksempel omfatte røntgenbilder, foto, bittavtrykk og avtrykk av tannbuen for å lage studiemodeller for blant annet å fastsette graden av behandlingsbehov og vurdere behandlingsmetode. Behandlingen kan omfatte bruk av både avtakbar og fast apparatur. Det vanligste er fast tannregulering som blir forankret på tennene for å få tennene til å bevege seg til optimal posisjon. Avtakbare plater er en annen behandlingsform. For noen kan det være aktuelt å supplere med elastiske bånd rundt hodet som festes til reguleringen i munnen (for eksempel nattbøyle). Formål Denne rapporten inkluderte systematiske oversikter om effekten av tannregulering på dybtbitt, inkludert overbitt, trangstilling, plassoverskudd, vedlikehold- og tilbakefallsbehandling. Vi har sett spesielt etter bivirkninger. Metode Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter publisert fra og med år 2000 til mars 2016 i følgende databaser: Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE), Health Technology Assessment (HTA) database, MEDLINE, Embase, Epistemonikos, SveMed. Søket var sammensatt av emneord og tekstord for kjeveortopedi (f.eks. orthodontics, dental braces, dentofacial orthopedics) og ble videre avgrenset med publikasjonsår (fra og med 2000) og søkeord for systematiske oversikter (f.eks. systematic review, meta-analysis). Tabell 1. Inklusjonskriteriene Inklusjonskriterier: Studiedesign Systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet basert på randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte studier, intervensjonsstudier med avbrutt tidsserieanalyse, kohorter Populasjon: Barn og unge under 20 år med tannstillingsfeil/bittavvik Tiltak: Kjeveortopedisk behandling uten kirurgi Sammenlikning: Tilleggsbehandling eller ingen behandling Utfall: Bittavvik Funksjon (for eksempel tyggefunksjon og tale) Kjeveledd (for eksempel smerte og gapeevne) Livskvalitet (målt med valide spørreundersøkelser) Bivirkninger (for eksempel karies, gingivale defekter, periodontitt, forkortede tannrøtter) Språk: Alle, men må ha engelsk sammendrag Uavhengig av hverandre, vurderte to medarbeidere alle identifiserte titler og sammendrag opp mot seleksjonskriteriene i prosjektbeskrivelsen. En eller to medarbeidere vurderte relevante oversikters metodiske kvalitet i henhold til Folkehelseinstituttets sjekkliste for systematiske oversikter. En medarbeider hentet ut informasjon fra de inkluderte oversiktene om studiedesign, antall deltagere, deltagernes alder og kjønn, setting, beskrivelse av tiltakene og relevante utfall slik informasjonen var presentert i oversiktene og en annen kvalitetssikret. Hvis oversiktsforfatterne hadde vurdert tilliten til resultatene for relevante utfylle med GRADE brukte vi disse, hvis ikke gjorde to medarbeidere det. Resultatene ble i presentert i oppsummeringstabeller. Resultat Vi inkluderte seks systematiske oversikter med høy metodisk kvalitet. Fire oversikter inkluderte til sammen 57 studier, mens to av oversiktene ikke hadde funnet studier som tilfredsstilte seleksjonskriteriene. Av de seks inkluderte oversiktene omhandlet tre oversikter behandling av overbitt, en vurderte effekten av forankring i kjeveortopedisk behandling og to vurderte forebygging og håndtering av tilbakefall. Funn i de inkluderte oversiktene: • Tannregulering reduserer overbitt sammenlignet med ingen behandling • Behandling i to faser, før og etter barnet er 11 år, med funksjonell apparatur eller nattbøyle, gir muligens liten eller ingen forskjell i overbitt sammenlignet med behandling i en fase. • Behandlinger i to faser gir trolig færre skader på fortennene sammenlignet med enfase behandling ved stort overbitt. • Kirurgisk forankring gir trolig litt mindre uønsket bevegelse av jeksel sammenlignet med konvensjonell forankring. • Ved vedlikholdsbehandling kan avtagbar tannregulering muligens medføre litt større bittavvik sammenlignet med fast regulering. • Avtagbar tannregulering gir muligens færre blødninger i tannkjøttet sammenlignet med fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Kort oppsummering om tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget Oversiktsforfatterne rapporterte at de studiene som var inkludert hadde svakheter og mangler. Studiene var små og hadde risiko for systematiske feil. Dette fører til at vi for de fleste sammenligninger og utfall har liten eller svært liten tillit til dokumentasjonen. Diskusjon De inkluderte oversiktene dekker ikke alle tiltakene og utfallene som var ønsket vurdert. Vi har laget en utvidet eksklusjonstabell som gir en kort presentasjon av ekskluderte oversikter og konklusjoner basert på oversiktsforfatternes vurdering. Vi har utarbeidet et systematisk litteratursøk med sortering som presenterer de oversiktene vi har identifisert om andre tema enn de vi omtaler i denne oversikten. Kort oppsummert om kunnskapshull: • Ingen av oversiktene hadde et langtidsperspektiv som sa noe om livskvalitet eller bittfunksjon når de ble voksne. • Det er ikke oppsummert kunnskap om kjeveortopedisk behandling for barn og unge med sammensatte lidelser som trenger kjeveortopedisk behandling. • Ingen av de inkluderte oversiktene omhandlet trangstilling og plassoverskudd. • Vi vet svært lite om bivirkninger siden dette var mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene i oversiktene som vi inkluderte. • Vi vet ikke noe om effekt av kjeveortopedisk behandling sammenlignet med ingen behandling for barn med dybtbitt og fortenner i overkjeven som står bakover (retroklinert). Konklusjon Kjeveortopedisk behandling ser ut til å bedre bittavvik og feilstillinger, men det er uklart hva som trenges av vedlikeholdsbehandling. To-fase behandling for overbitt (før og etter 11 år) gir trolig færre skader på fortennene i overkjeven, men muligens ikke bedre behandlingsresultat enn behandling i en-fase. Avtagbart apparatur gir muligens færre blødninger i tannkjøttet enn fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Vi mangler forskningsgrunnlag for flere av de tiltakene og utfallene vi ønsket å vurdere, for eksempel om langsiktig effekt av behandling av overbitt og behandling av trangstilling og plassoverskudd. Vi vet heller ikke hvordan livskvalitet påvirkes over tid.