Search

Ticks are known to carry several pathogenic agents of human diseases. To define the role of migrating birds as host and disseminators of ticks in Lithuania and Norway we analysed immature stage of ticks feeding on different passerine bird species. During April-May of 2006-2007 and August-September of 2008, migrating passerine birds were captured at ornithological stations in southern Norway and in Lithuania respectively. In Norway were investigated 152 passerine birds representing 26 species, in Lithuania - 36 birds of 14 species. A total of 668 immature stages of I. ricinus ticks were collected. The most infested bird species in Norway were Starling (Sturnus vulgaris ), Icterine Warblers (Hippolais icterina) and Blackbird (Turdus merula) and in Lithuania Reed Warbler (Acrocephalus scirpaceus) and Trush Nightingale (Luscinia luscinia). In Norway the total bird infestation rate was 4.1, but in Lithuania birds were 2.4 times less infested. The infestation with nymphal stages of I. ricinus was more frequent than the larval. The results of the study support previous observations that migratory birds play an important role in the dispersal of I. ricinus ticks

Out of 125 samples we isolated 45 thermophilic Campylobacter spp. from Bø River by filtration followed by growth on selective agar plates. The species were identified by biotyping, multiplex PCR and riboprinting. C. jejuni represented 17 (37.7%), C. coli 2 (4.4%), C. lari 5 (11.1%), C. hyointestinalis 1 (2.2%) and C. species 20 (44.5%). Five of C. jejuni were classified in ribogroups (DUP-PST1-ID) while four C. lari were identified in three. The RiboPrinter® identified C. hyointestinalis. Dendrogram analysis grouped the isolates into two main clades and seven subclades. C. lari and C. coli were grouped in one clade while most C. spp. and the C. hyointestinalis were grouped in the other. C. jejuni were clustered in five subclades and display a high degree of diversity. Because of the frequent isolation of campylobacters in surface water and the lack of knowledge of the pathogenesis of Campylobacter strains and their virulence factors, special hygienic precautions should be taken to avoid the risk of transmitting campylobacteriosis from water.

Campylobacteriosis is the most frequently occurring food and waterborne gastroenteritis in Norway and 90% of cases are caused by Campylobacter jejuni. Campylobacteriosis is epidemiologically associated with use of non-disinfected water and consumption of contaminated poultry. In order to provide molecular epidemiological support for this association isolates from local poultry and water were compared with human isolates from domestic and import infections using ribotyping. Automatic riboprints were performed with the PstI restriction enzyme and RiboPrinter® and compared with a library of recognised patterns (DUP-IDs). Patterns were further compared with each other using GelCompar software. The isolates from human clinical cases showed high heterogeneity. DUP-IDs found among human isolates were also found in 2 isolates from poultry, DUP-PSTI-1146 and DUP-PSTI-2061. Two human isolates were like isolates from water, DUP-PSTI-2073 and DUP-PSTI-1122, but these were from patients infected abroad. This study provides limited support for the importance of poultry as a source of infection and illustrates the need for studies of much larger scope to encompass the huge diversity of strains and sources of C. jejuni.

Out of 100 faecal swab samples, 88 thermophilic Campylobacter representing ten herds were isolated. The species were identified by biotyping and multiplex polymerase chain reaction (PCR). Of the isolates, 86 (97.7%) were C. coli, one was C. lari, and one was C. jejuni. All three species were isolated from the same herd. Automatic riboprints were performed with the PstI restriction enzyme and RiboPrinter® (automated microbial characterization system). The identification of the isolates was predicted when the corresponding pattern matched one of the patterns in the DuPont identification (DUP-ID) library and was then assigned an identification number. A total of 81 selected C. coli isolates were riboprinted. The isolates could be divided into two clades and five subclades, and 19 isolates could be given five different DUP-IDs from the library: DUP-PST1-1182 (n=6), DUP-PST1-1208 (n=10), DUP-PST1-1175 (n=1), DUP-PST1-1140 (n=1), and DUP-PST1-1163 (n=1). Pigs are healthy carriers of C. coli which showed a high degree of diversity among and within the herds.

A total of 1559 unfed Ixodes ricinus (L., 1758) ticks were collected from the vegetation by flagging in 18 locations of Lithuania. The ticks were tested individually for the presence of spirochetes using polymerase chain reaction (PCR) techniques able to identify Borrelia burgdorferi sensu lato (s. l.). The overall prevalence of B. burgdorferi s. l. infection by PCR was shown to be 13.4%. Both nymph and adult stages were infected. There was no significant difference in the prevalence of B. burgdorferi s. l. in female compared to male (p = 0.355). Arrangement of data according to landscape type into 3 groups (group I ??agricultural land; group II ??pine forest; group III ??deciduous and mixed forest) showed that differences in the prevalence of B. burgdorferi s. l. among these groups are significant. There was no correlation between the prevalence of B. burgdorferi s. l. in ticks and geographical areas in Lithuania.

The objective of this study was to compare farmed with free-ranging red deer with respect to levels and interactions of 18 selected elements. The study comprised liver samples of 43 freeranging animals collected from 6 hunting areas, and 52 farmed animals from 9 different herds in Norway. About half of the farmed animals had lower Cu contents than 4 ppm and suffered probably from Cu deficiency. The main structural differences between farmed and freeranging animals with liver Cu levels 4-40 ppm wm were by partial least square regression analyses related to the higher Al-, Fe- and Mo-concentrations and the lower Cu-concentrations in the farmed animals. This may indicate pronounced element imbalances in the farmed deer since they also in general contained significantly lower levels of trace elements compared to the free-ranging. Comparisons of Cu categories of farmed deer (< 2 ppm, 2-3 ppm, 3-4 ppm, 4-5 ppm and > 5 ppm) with free-ranging deer revealed, however, that differences in essential element concentrations diminished with increasing Cu categories of farmed deer. Low Cu concentrations and high Fe concentrations in the farmed deer may have ensued from relatively high absorption of Mo and Al by the farmed deer. We suggest that the farmed deer are influenced by deleterious elements due to a higher rate of ingestion of soil particles than are the free-ranging deer.

Malnutrition was studied in farmed red deer. Malnourished animals did not recover from winter energy loss, remained in poor condition throughout the summer, and some died of starvation. Liver analysis of one hind that died of malnutrition showed selenium and cobalt deficiency. This hind was cachectic and heavily infected with lungworm (Dictyocaulus spp). Serum levels of thirty-three parameters of hinds suffering from malnutrition (n=4) were compared to values from free-ranging reference hinds (n=10). Hinds suffering from malnutrition had significantly higher values (p

AIMS-ELISA (Automated Immunomagnetic Separation-Enzyme Linked Immunosorbent Assay) (Dynals BeadRetriver) ble anvendt for å isolere Escherichia coli O157 i storfe fra østre del av Telemark og i kjøttdeigsprøver fra Trøndelagsområdet. Det ble undersøkt 410 fecesprøver som representerte 109 dyr fra 21 besetninger hvor det ble tatt prøver fra fire til fem dyr i hver besetning med seks ukers mellomrom fra januar til august 2001. En stamme av E. coli O157 ble isolert fra faeces. Denne var sorbitolpositiv, ikketoksinproduserende, eae- og hly-negativ og ble påvist fra en tre år gammel melkeku i januar. I perioden mars til oktober 2001 ble 243 kjøttdeigprøver undersøkt. Det ble ikke påvist E. coli O157. Petrifilm som beskrevet i NMKL nr 147 ble brukt parallelt for å påvise forekomsten av koliforme bakterier og E. coli som uttrykk for den hygieniske standarden. Antall koliforme bakterier var under grenseverdiene fastsatt av SNTs (Statens næringsmiddeltilsyn) i mikrobiologiske retningslinjer, mens tre av prøvene hadde for høye verdier E.coli. To ulike metoder for påvisning av E. coli O157:H7, VIP EHEC og AIMS-ELISA er sammenlignet. 19 kjøttdeigprøver ble inokulert med ca. 490 cfu. E. coli O157:H7 Dstx2

Escherichia coli opptrer i mange varianter fra de harmløse tarmbakteriene til de svært patogene som forårsaker sykdom og død hos menneske. En har den senere tid kartlagt reservoaret til de sykdomsfremkallende variantene, og det har skjedd en rivende utvikling i forståelsen av patogenitetsmekanismene. Hensikten med denne artikkelen er å gi en oversikt over E. coli som næringsmiddeloverført patogen.

Metoden NS-EN ISO 6222 er sammenlignet med Petrifilm for påvisning og telling av mikroorganismer i overflatevann (råvann) og i drikkevann (behandlet vann). De dyrkingstemperaturene som gjeldende drikkevannsforskrift angir for kimtall 22 grader C og 36 grader C, er brukt. Petrifilm for kimtall ga distinkte og lett tellbare røde kolonier. Bakteriene hadde en tendens til å sverme på kimtallsagaren (sammenflytende vekst)i prøvene fra overflatebvann. Ingen sverming av bakteriene ble observert på Petrifilm. Sverming umuliggjorde avlesningen på kimtallsagaren. Det var signifikante forskjeller i kimtall på Petrifilm og kimtall ved dyrking ved av overflatevann ved 22 grader C og ved 36 grader C avlest etter 48 timer (n=65,p

Raising red deer in enclosures for meat production is a relatively new practice in Norway and is based on national stocks (Cervus elaphus atlanticus). Presently only 400 - 500 hinds are reared in enclosures by 25 enterprises. Interest, however, is increasing with expansion limited only by the supply of breeding animals. Recently some deer in enclosures have shown disease symptoms typical for enzootic ataxia, and some have died. Since the disease is believed to be caused by copper deficiency we analyzed for this element and elements known to interact with copper and indirectly may cause copper deficiency including molybdenum, zinc, sulphur and cadmium. Liver samples were collected from 60 enclosed deer representing 10 enterprises and compared with samples from 43 free-living animals. All liver samples were collected during the fall. Concentrations of copper in farmed deer (n=52) averaged only 4.0 ppm (wet weight). In a group (n=8) given feed added copper sulphate the average was 21.3 ppm. In free-living animals (n=43) copper levels averaged 44.2 ppm. We also analyzed for copper in serum samples from a selection of farmed deer (n= 23) and wild deer (n=20). The concentrations were 13.6 µmol/L and 21.1 µmol/L respectively. Molybdenum concentrations in liver averaged about 0.8 ppm in both farmed and free-living deer. Zinc levels were higher in wild animals (46.1 ppm) than those from enclosures (26.2 ppm). Cadmium concentrations were low in both groups while the sulphur concentrations exceeded 2000 ppm both in farmed and wild red deer. The biological significance of these findings and possible remedies are discussed. Oppdrett av hjort er en relativ ny næring i Norge og foreløpig av beskjedent omfang med 400 - 500 hinder fordelt på ca. 25 oppdrett. Interessen er imidlertid voksende, og det er bare tilgangen på livdyr som begrenser utviklingen. Kliniske symptomer som kunne føres tilbake til koppermangel eller ubalanse i mineralsammensetningen ble først beskrevet fra besetninger i New Zealand på 70- tallet, seinere i flere andre land, deriblant også Norge. Siden koppermangel best lar seg diagnostisere ved analyse av leverprøver ble det samlet inn slike prøver (n=60) fra 10 besetninger fra hele landet. Til sammenlikning ble det også samlet inn leverprøver fra villhjort (n=43) høsten 2000. Ved siden av kopper ble det analysert for metaller som vi vet kan forstyrre opptaket eller den biologiske tilgjengeligheten av kopper, nemlig molybden, svovel, sink og kadmium. Kopperkonsentrasjonene var usedvanlig lave i oppdrettshjort og gjennomsnittlig under det nivå, 5 ppm våtvekt, som ofte framkaller koppermangelrelaterte sjukdommer. I villhjort var de betydelig høyere, gjennomsnittlig 44,2 ppm. Vi analyserte også for kopper i serum fra to besetninger av oppdrettshjort (n= 23) og en gruppe villhjort (n=20). Middelverdiene fra disse var henholdsvis 13,6 µmol/L og 21,1 µmol/L men med stor variasjon og der noen av verdiene fra oppdrettshjort lå under 8 µmol/L som er regnet for å være kritisk grenseverdi. Det var ingen signifikante forskjeller i molybdeninnholdet i leveren mellom oppdrettshjort og villhjort. I villhjort var forholdet for gjennomsnittsverdiene Cu/Mo = 65 mot tilsvarende 5,8 i oppdrettshjort. Sinkkonsentrasjonene var høyest hos villhjorten, men var innenfor det normale for begge gruppene. Det samme var tilfellet for svovelinnholdet. Kadmiumnivåene var lave og sannsynligvis uten noen signifikant biologisk virkning. Forskjellige tiltak som medikamentell behandling, fôrtilskudd og gjødsling med koppertilskudd er diskutert.

Hjorten øker i utbredelse og antall i Telemark og har blitt et viktig jaktobjekt. På en fôringsplass i Nome kommune var det sist vinter (2000/2001) en ansamling av over 100 hjorter. Bevegelsene til hjorten i Telemark er blitt kartlagt ved å sette GPS- mottakere og VHF sendere på hjorten. 7 voksne hinder ble immobilisert på fôringsplassen og påsatt en halsklave med sender og posisjonsmottaker. Ett av dyra ble skutt under jakta, mens de resterende 6 hindene ble immobilisert igjen på fôringsplassen, hvor halskragene ble demontert for logging. På to av dyra ble det registrert og lagret posisjoner hele året, på to andre ble det registrert posisjoner frem til oktober, mens det på tre hadde oppstått tekniske feil på ulike tidspunkt slik at posisjonsmålinger ikke ble lagret lenger enn til tidlig på sommeren. Hindene viste forskjellig bevegelsesmønster, og de hadde sommerbeite på ulike områder med liten overlapping. Ett av dyra hadde vandret over 50 km til sommerbeiteområdet i løpet av 92 timer. Fra begynnelsen av mai trakk dyra mot disse områdene og oppholdt seg der stabilt i tiden under kalving og tiden etter. Dyra trakk tidlig på høsten, allerede i august, mot vinterbeitet (fôringsplassen) hvor en de siste årene hadde gitt dem rikelig (ad libitum) med rundballefôr og noe bygg i tillegg. I siste del av jaktperioden var alle dyrene i nærheten av fôringsplassen. Det er tydelig at vinterfôring påvirker hjortens matsøk om vinteren. De skiller lag om sommeren og finner sine favorittområder. Med GIS som verktøy kunne de mottatte posisjonene legges inn på digitale kart for å visualisere trekkrutene. Ved tellinger på fôringsplassen og kvalifiserte estimater kan en anslå stammen i området som trekker mot fôringsplassen, til ca 190 dyr. Da kobbermangel er gjenstand for et bredt klinisk sykdomsbilde hos hjorten, ble kobbernivået i serum og i lever undersøkt. Kobbernivået i lever ble undersøkt i prøver samlet inn under jakta og sammenlignet med tilsvarende i Namsos, Nord-Trøndelag. Serumprøvene hos hindene hadde verdier godt over de som regnes som kritiske. Leverprøvene viste noe høyere kobberverdier hos hjorten i Telemark enn hos de i Nord-Trøndelag . Det var store individuelle variasjoner i kobberverdiene i lever. Mineraler som Mo, Zn, Cd og S kan påvirke kobberutnyttelsen. De hadde alle forventede verdier bortsett fra S som lå noe over. Undersøkelsene viser at det ikke er nødvendig å tilføre hjorten mineraler med saltslikkesteiner da beitet gir tilstrekkelig mengde. Den genetiske strukturen hos hjorten i Telemark ble undersøkt ved å studere variasjonsmønsteret i ulike genetiske markører. Markørene som ble analysert er mikrosatellitter som er korte repeterte DNA fragmenter som hos de fleste arter viser relativt stor grad av genetisk variasjon. Den genetiske variasjonen hos Telemarkshjorten ble sammenlignet med variasjonen hos hjort fra andre områder i Norge. Variasjonsmønsteret hos hjort fra de ulike områdene i Norge viste klare genetiske forskjeller, noe som tyder på at den norske hjortestammen ikke består av en genetisk homogen stamme, men er genetisk strukturert. Telemarkshjorten viste grad av genetisk variasjon som tilsvarte det som ble funnet hos hjort fra de andre områdene. Dette tyder på at etableringen av hjortestammen i Telemark har foregått uten at bestanden har vært så liten at det har foregått betydelig tap av genetisk variasjon.

The presence of pathogenic bacteria and parasites in drinking water is a well-known cause of human disease outbreaks. There is however, a lack of knowledge of the contamination routes to water. In Norway, the supply of drinking water to the public and the food industry is primarily based on chlorinated surface water. Since the Eurasian beaver (Castor fiber) has a widespread distribution in southern Norway, and lives in water, it may excrete pathogens into drinking water sources. The present study was carried out to examine whether beaver in Norway might be a reservoir of parasites belonging to the protozoan genera Giardia and Cryprosporidium, or bacteria of the genera Campylobacter and Salmonella.