Search

Hovedbudskap Område for helsetjenester i Folkehelseinstituttet (FHI) og Sogndal kommune har i dette prosjektet samarbeidet for å utvikle og prøve ut et verktøy som kan gi støtte til beslutninger om innføring av nye tiltak i kommunehelsetjenesten. Tiltaket omhandler digital samkonsultasjon mellom spesialisthelsetjenesten (voksenpsykiatriske tjenester) og fastlege, og i noen tilfeller også pasient, i Sogndal kommune. Metodikken tar utgangspunkt i erfaringer fra mini-metodevurdering i spesialisthelsetjenesten og fra samarbeidsprosjekt med kunnskapskommunen Helse Omsorg Vest. Mini-metodevurdering for kommuner er et systematisk utarbeidet beslutningsgrunnlag som har som formål å gi oversikt over nytte og/eller helseeffekt av tiltaket for bruker, kostnader ved innføring og drift av tiltaket samt budsjettkonsekvenser, og hvilke organisatoriske konsekvenser innføring av tiltaket har for kommunen. Hensikten med mini-metodevurdering er å bidra til å gi beslutningstakere i kommunen et transparent og kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Prosjektet startet opp i april 2022 og er basert på en modifisert versjon av mini-metodevurderingsskjemaet som benyttes i spesialisthelsetjenesten. Arbeidet ble gjennomført ved fem digitale arbeidsmøter hvor vi gikk igjennom de ulike delene av mini-metodevurderingsskjemaet. Forskningsomtalen er utarbeidet av FHI, mens de øvrige delene er i hovedsak utført av kommunen. Denne rapporten viser skjemaet vi brukte og hvordan de ulike spørsmålene er besvart. Vi har valgt å ikke redigere teksten, som betyr at det i de ulike delene ikke er i samme språkform.

Hovedbudskap Vi mangler kunnskap om betydningen av tvang i psykisk helsevern, og om det er sammenheng mellom bruk av tvang og voldsutøvelse. Målet med denne rapporten er å kartlegge hva som finnes av forskning om voldsutøvelse begått av personer med alvorlige psykiske lidelser i tilknytning til tvungent psykisk helsevern. Systematisk litteratursøk med sortering er en type kunnskapsoppsummering over hva som finnes av litteratur på et spesifikt spørsmål, med publikasjoner sortert i kategorier og presentert i lister. Vi inkluderte 52 publikasjoner som i hovedsak omhandlet tvungent psykisk helsevern med og uten døgnopphold samt behandling uten eget samtykke. Vi identifiserte følgende: • 8 kunnskapsoppsummeringer og 44 primærstudier • Over halvparten av primærstudiene ble publisert for over 10 år siden • De fleste publikasjonene omhandlet ikke en spesifikk diagnose, men inkluderte personer med ulike alvorlige psykiske lidelser • 25 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i samfunnet • 22 publikasjoner undersøkte voldsutøvelse i institusjon • 13 særlig relevante publikasjoner er kartlagt i mer detalj.

Hovedbudskap Vi har kartlagt systematiske oversikter på forskning om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner og andre som ble registrert som jente ved fødsel, og sykdommer som kan ramme ulikt avhengig av kjønn. Vi har identifisert systematiske oversikter via systematiske litteratursøk, vurdert hver og én opp mot inklusjonskriteriene og kodet de vi inkluderte etter et forhåndsbestemt rammeverk. Vi fant: • 1739 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kun rammer kvinner • 777 systematiske oversikter om behandling av sykdommer som kan ramme alle og som hadde separate analyser for kvinner • 587 systematiske oversikter om behandling av brystkreft Over halvparten av de systematiske oversiktene som omhandlet behandling av sykdommer som rammer kvinner hadde fokus på kvinner i fertil alder. Det var få systematiske oversikter om behandling av barn (0 til 12 år, 1 %), ungdom (13 til 17 år, 2 %), pensjonister (67 til 79 år, 1 %) og om de eldre (80 år +, 1 %). Vi fant ingen systematiske oversikter som omhandlet to av de 26 prespesifiserte sykdommene som rammer kun kvinner. Vi fant ingen systematiske oversikter om 15 av de 77 sykdommene som kan ramme ulikt basert på kjønn og som hadde egen analyse for kvinner. Dette forskningskartet vurderer verken enkeltstudier, effekten av behandlingene eller påliteligheten av forskningen. Key message We have created an evidence and gap map of systematic reviews about treatment of illnesses that only affect women, and illnesses assumed to affect people differently depending on sex. We identified systematic reviews through systematic literature searches, assessed references against our eligibility criteria and coded included reviews according to a pre-specified coding system. We found: • 1739 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that only affect women • 777 systematic reviews pertaining to treatment of illnesses that may affect people differently depending on sex and that provided separate analysis on sex • 587 systematic reviews pertaining to treatment of breast cancer More than half of the systematic reviews about treatment of illnesses affecting women in particular were conducted on women of fertile age. There were few systematic reviews conserning treatment of children (0 to 12 years, 1%), adolescents (13 to 17 years, 2%), pensioners (67 to 79 years, 1%) or elderly patients (80 years +, 1%). We did not identify any systematic reviews for two of the 26 prespesified illnesses affecting women only. We did not find any systematic reviews pertaining to 15 of the 77 prespesified illnesses that may affect people differently depending on sex. This evidence and gap map does not assess single studies, the actual effect of the treaments nor the quality of the research.

Hovedbudskap: Område for helsetjenester i FHI fikk i mai 2021 i oppdrag av Bestillerforum for Nye metoder å kartlegge hva som finnes av pågående og publiserte randomiserte kontrollerte studier på effekten av autolog stamcelletransplantasjon ved multippel sklerose. Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk etter randomiserte kontrollerte studier publisert fra og med 2014, og valgte ut mulig relevante studier. Vi sorterte studiene etter behandlingstype og studienavn og presenterte dem i tabeller. Forfatternes konklusjoner ble sitert i tabellene. Vi vurderte ikke studienes metodiske kvalitet og foretok ingen analyser eller sammenstillinger av resultatene. Resultat • Vi identifiserte fem studier på hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT). En av studiene, MIST, er fullført med resultater. De andre studiene er pågående og har foreløpig ingen rapporterte resultater. • Vi idenifiserte ti studier på mesenkymal stamcelletransplantasjon (MSCT). Syv studier er rapportert som fullførte, og fem av dem har publisert resultater. Tre studier er pågående. Vi presenterer lenker til studieregistre samt referanser til tilgjengelige publikasjoner med resultater. Key messages: The Norwegian Instiute of Public Health was commissioned by The Ordering forum for The National System for Managed Introduction of New Health Technologies within the Specialist Health Service in Norway to identify and map ongoing and published randomized controlled trials on the effect of autologous stem cell transplantation for the treatment of multiple sclerosis. Method We performed a systematic literature search, identifying studies published as of 2014. We screened and sorted the studies in tables, categorized by transplantation type and study name. The study authors’ conclusions were cited. We did not perform a critical appraisal of the studies’ methodological quality, nor did we analyze the results. Result • We identified five studies on hematopoietic stem cell transplantation (HSCT). One of the studies, MIST, is completed and published. The remaining studies are ongoing, so far with no reported results. • We identified ten studies on mesenchymal stem cell transplantation (MSCT). Seven studies are completed, of which five have reported results. Three studies are ongoing, so far with no reported results. We present links to study registries and references to available publications with study results.

Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) ønsket et kunnskapsgrunnlag om barn og unges samt foreldres medvirkning i barnevernet, basert på forskning. I dette kunnskapsgrunnlaget ønsket Bufdir svar på følgende spørsmål: Hvordan kan barn og unges medvirkning sikres i ulike kontekster for barn som er i barnevernet? Hvordan kan foreldrenes medvirkning sikres ved ulike kontekster i barnevernet? Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i februar 2021 et todelt oppdrag av Bufdir. Dette notatet omhandler delleveranse 2, som innebærer et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter. Bufdir finansierte oppdraget. FHI utførte et systematisk litteratursøk etter systematiske oversikter, valgte ut relevante oversikter og vurderte den metodiske kvaliteten på de mest relevante systematiske oversiktene som møtte inklusjonskriteriene. Hovedfokuset på leveransen var å beskrive i hvordan de systematiske oversiktene besvarer spørsmålene, samt beskrive i hvor stor grad vi kan stole på resultatene, vurdert ut fra oversiktsforfatterens vurderinger.

Hovedbudskap Folkehelseinstituttet, område for helsetjenester (daværende Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten) fikk høsten 2015 i oppdrag av Norges ME-forening å kartlegge forskning på anstrengelsesutløst sykdomsfølelse/symptomforverring (Post-Exertional Malaise, PEM) ved kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME. Vi har utført et systematisk litteratursøk, gjennomgått referansene fra søket og sortert relevante referanser i ulike kategorier.

Innledning Folkehelseinstituttet ble i september 2016 bedt av Vestre Viken helseforetak om å utarbeide en systematisk oversikt om effekt og bivirkninger ved langtidsbehandling med antipsykotika. Antipsykotika er standardbehandling ved schizofreni, og randomiserte kontrollerte studier med oppfølgingstid opp til to år viser at behandlingen demper positive psykotiske symptomer, reduserer risikoen for tilbakefall, øker livskvalitet og gir færre re-innleggelser i opptil to år. Den nåværende nasjonale retningslinjen åpner opp for vedlikeholdsbehandling utover to år, men langt mindre forskning har undersøkt effekten av behandling med antipsykotika over lengre tid enn to år. Formål Utarbeide en systematisk oversikt for å besvare følgende spørsmål: Hva er effekter og bivirkninger av å bruke antipsykotika i to år eller lengre hos pasienter med schizofrenispektrumlidelser? Metode Vi har søkt i ni elektroniske databaser etter systematiske oversikter om effekter av bruk av antipsykotika i to år eller lenger hos personer med diagnosene F20 og F22-F29 i ICD-10 og kodene 295.40 Schizophreniform, 295.70 Schizoaffektive, 295.90 Schizophrenia, 297.1 Delusional disorder, og 298.9 Unspecified SZ i DSM-5, kalt schizofreni spektrumdiagnoser. Vi har også søkt etter primærstudier for å fange opp studier som ikke var inkludert i systematiske oversikter. Til slutt har vi gjennomgått litteratur som vi har fått av fagfellene. De inkluderte studiene er kvalitetsvurdert med sjekkliste og vi vurderer vår tillit til resultatene ved hjelp av GRADE. Resultat Søket etter systematiske oversikter gav 3987 treff, men vi inkluderte ingen. Et nytt søk etter primærstudier gav 12640 treff, og vi inkluderte åtte studier på tre pasientutvalg. Studiene var beskrevet i én doktoravhandling og syv artikler. Studiene var fra Finland, Sverige og USA. I studiene fra finske og svenske registre var mortaliteten hos pasienter som hadde brukt antipsykotika i mer enn to år lavere enn hos pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men de absolutte forskjellene var små og vi kan ikke fastslå om det er en årsakssammenheng. I en studie fra USA ble pasienter uten antipsykotika funnet å ha bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika i mer enn to år. Pasienter uten antipsykotika hadde i denne studien sjeldnere positive og negative symptomer. Risiko for rehospitalisering varierte ut fra legemiddel, og tallene var usikre. Heller ikke her kan vi fastslå om det er en årsakssammenheng. Resultater på viktige utfall som parkinsonisme og metabolske forstyrrelser mangler i de inkluderte studiene. Diskusjon Det er ikke gjort randomiserte kontrollerte studier hvor den reelle behandlingstiden overstiger to år. Registerstudier fra Finland og Sverige gir imidlertid mulighet for å koble informasjon om diagnoser med uthenting av resepter og kan potensielt gi verdifull støtte til kliniske retningslinjer. Men studiene som er gjort gir svak støtte til en årsakssammenheng mellom langtidsbruk av antipsykotika og mortalitet. Den lille studien fra USA kan heller ikke fastslå årsaksforhold mellom arbeidsfungering og langtidsbruk av antipsykotika. Konklusjon Spørsmålet om virkninger og bivirkninger av langtidsbehandling (lenger enn to år) med antipsykotika er vanskelig å besvare, selv med de beste forskningsmetoder. Derfor har vi svært lav tillit til dokumentasjonen. Studier av legemiddelbruk og mortalitet fra nasjonale registre i Finland og Sverige fant at pasienter som hadde brukt antipsykotika over lang tid hadde lavere mortalitet enn pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika, men det er vanskelig å fastslå en årsakssammenheng. En studie fra Chicago fant at pasienter som ikke hadde brukt antipsykotika over en periode på 20 år hadde større sannsynlighet for å være i jobb og hadde bedre arbeidsmessig fungering enn pasienter som hadde brukt antipsykotika sammenhengende i denne perioden. Studien er imidlertid liten og hadde stort frafall. Også her er det vanskelig å fastslå en årsakssammenheng.

Innledning Kjeveortopedi, eller tannregulering, omhandler behandling av bittavvik og tannstillingsfeil. Behandlingen kan variere fra å flytte en enkelt tann inn i riktig posisjon i tannbuen til mer omfattende behandling som innebærer å flytte flere tenner og/eller endre over- og underkjevens relative posisjon for å oppnå et funksjonelt bitt. Dette gjøres for å få et bitt med bedre funksjon og hindre at bittproblemer tiltar. Kjeveortopedisk behandling kan variere fra kortvarige tiltak til omfattende tiltak i flere år. Det er flest barn og unge som henvises til kjeveortoped. En kjeveortoped stiller diagnose, forebygger og behandler bittavvik og tannstillingsfeil for å bedre bittfunksjon og for å forebygge tannkjøttskader og feilbelastning i kjeveleddene. Hvis det bestemmes at behandling bør begynne, blir bittavviket dokumentert. Dette kan for eksempel omfatte røntgenbilder, foto, bittavtrykk og avtrykk av tannbuen for å lage studiemodeller for blant annet å fastsette graden av behandlingsbehov og vurdere behandlingsmetode. Behandlingen kan omfatte bruk av både avtakbar og fast apparatur. Det vanligste er fast tannregulering som blir forankret på tennene for å få tennene til å bevege seg til optimal posisjon. Avtakbare plater er en annen behandlingsform. For noen kan det være aktuelt å supplere med elastiske bånd rundt hodet som festes til reguleringen i munnen (for eksempel nattbøyle). Formål Denne rapporten inkluderte systematiske oversikter om effekten av tannregulering på dybtbitt, inkludert overbitt, trangstilling, plassoverskudd, vedlikehold- og tilbakefallsbehandling. Vi har sett spesielt etter bivirkninger. Metode Vi søkte systematisk etter systematiske oversikter publisert fra og med år 2000 til mars 2016 i følgende databaser: Cochrane Database of Systematic Reviews, Database of Abstracts of Reviews of Effects (DARE), Health Technology Assessment (HTA) database, MEDLINE, Embase, Epistemonikos, SveMed. Søket var sammensatt av emneord og tekstord for kjeveortopedi (f.eks. orthodontics, dental braces, dentofacial orthopedics) og ble videre avgrenset med publikasjonsår (fra og med 2000) og søkeord for systematiske oversikter (f.eks. systematic review, meta-analysis). Tabell 1. Inklusjonskriteriene Inklusjonskriterier: Studiedesign Systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet basert på randomiserte kontrollerte studier, kontrollerte studier, intervensjonsstudier med avbrutt tidsserieanalyse, kohorter Populasjon: Barn og unge under 20 år med tannstillingsfeil/bittavvik Tiltak: Kjeveortopedisk behandling uten kirurgi Sammenlikning: Tilleggsbehandling eller ingen behandling Utfall: Bittavvik Funksjon (for eksempel tyggefunksjon og tale) Kjeveledd (for eksempel smerte og gapeevne) Livskvalitet (målt med valide spørreundersøkelser) Bivirkninger (for eksempel karies, gingivale defekter, periodontitt, forkortede tannrøtter) Språk: Alle, men må ha engelsk sammendrag Uavhengig av hverandre, vurderte to medarbeidere alle identifiserte titler og sammendrag opp mot seleksjonskriteriene i prosjektbeskrivelsen. En eller to medarbeidere vurderte relevante oversikters metodiske kvalitet i henhold til Folkehelseinstituttets sjekkliste for systematiske oversikter. En medarbeider hentet ut informasjon fra de inkluderte oversiktene om studiedesign, antall deltagere, deltagernes alder og kjønn, setting, beskrivelse av tiltakene og relevante utfall slik informasjonen var presentert i oversiktene og en annen kvalitetssikret. Hvis oversiktsforfatterne hadde vurdert tilliten til resultatene for relevante utfylle med GRADE brukte vi disse, hvis ikke gjorde to medarbeidere det. Resultatene ble i presentert i oppsummeringstabeller. Resultat Vi inkluderte seks systematiske oversikter med høy metodisk kvalitet. Fire oversikter inkluderte til sammen 57 studier, mens to av oversiktene ikke hadde funnet studier som tilfredsstilte seleksjonskriteriene. Av de seks inkluderte oversiktene omhandlet tre oversikter behandling av overbitt, en vurderte effekten av forankring i kjeveortopedisk behandling og to vurderte forebygging og håndtering av tilbakefall. Funn i de inkluderte oversiktene: • Tannregulering reduserer overbitt sammenlignet med ingen behandling • Behandling i to faser, før og etter barnet er 11 år, med funksjonell apparatur eller nattbøyle, gir muligens liten eller ingen forskjell i overbitt sammenlignet med behandling i en fase. • Behandlinger i to faser gir trolig færre skader på fortennene sammenlignet med enfase behandling ved stort overbitt. • Kirurgisk forankring gir trolig litt mindre uønsket bevegelse av jeksel sammenlignet med konvensjonell forankring. • Ved vedlikholdsbehandling kan avtagbar tannregulering muligens medføre litt større bittavvik sammenlignet med fast regulering. • Avtagbar tannregulering gir muligens færre blødninger i tannkjøttet sammenlignet med fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Kort oppsummering om tilliten til dokumentasjonsgrunnlaget Oversiktsforfatterne rapporterte at de studiene som var inkludert hadde svakheter og mangler. Studiene var små og hadde risiko for systematiske feil. Dette fører til at vi for de fleste sammenligninger og utfall har liten eller svært liten tillit til dokumentasjonen. Diskusjon De inkluderte oversiktene dekker ikke alle tiltakene og utfallene som var ønsket vurdert. Vi har laget en utvidet eksklusjonstabell som gir en kort presentasjon av ekskluderte oversikter og konklusjoner basert på oversiktsforfatternes vurdering. Vi har utarbeidet et systematisk litteratursøk med sortering som presenterer de oversiktene vi har identifisert om andre tema enn de vi omtaler i denne oversikten. Kort oppsummert om kunnskapshull: • Ingen av oversiktene hadde et langtidsperspektiv som sa noe om livskvalitet eller bittfunksjon når de ble voksne. • Det er ikke oppsummert kunnskap om kjeveortopedisk behandling for barn og unge med sammensatte lidelser som trenger kjeveortopedisk behandling. • Ingen av de inkluderte oversiktene omhandlet trangstilling og plassoverskudd. • Vi vet svært lite om bivirkninger siden dette var mangelfullt rapportert i de inkluderte studiene i oversiktene som vi inkluderte. • Vi vet ikke noe om effekt av kjeveortopedisk behandling sammenlignet med ingen behandling for barn med dybtbitt og fortenner i overkjeven som står bakover (retroklinert). Konklusjon Kjeveortopedisk behandling ser ut til å bedre bittavvik og feilstillinger, men det er uklart hva som trenges av vedlikeholdsbehandling. To-fase behandling for overbitt (før og etter 11 år) gir trolig færre skader på fortennene i overkjeven, men muligens ikke bedre behandlingsresultat enn behandling i en-fase. Avtagbart apparatur gir muligens færre blødninger i tannkjøttet enn fast apparatur ved vedlikeholdsbehandling. Vi mangler forskningsgrunnlag for flere av de tiltakene og utfallene vi ønsket å vurdere, for eksempel om langsiktig effekt av behandling av overbitt og behandling av trangstilling og plassoverskudd. Vi vet heller ikke hvordan livskvalitet påvirkes over tid.

Hovedbudskap Komplikasjoner relatert til respirasjon er en viktig årsak til sykdom og død hos personer med ryggmargsskader. Dette gjelder både i akuttfasen og i langtidsforløpet. Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning om effekt av tiltak for å ivareta lungefunksjon i akuttfasen i sykehus hos pasienter med traumatisk, høy ryggmargsskade. Vi har ikke inkludert medikamentelle- eller kirurgiske tiltak i denne rapporten. • Vi fant seks små studier som viste at: Respiratorisk muskeltrening muligens fører til bedre maksimalt inspiratorisk trykk, men det er usikkert om respiratorisk muskeltrening har effekt på maksimalt ekspiratorisk trykk. • Vi fant én liten studie om hostemaskin sammenlignet med manuell hostestøtte, men det er usikkert hvilken av de to som har best effekt på lungefunksjon for pasienter i akuttfasen. • Vi fant ingen studier om leiedrenasje eller ikke-invasiv pustestøtte. • Vi mangler dokumentasjon om overlevelse, bivirkninger, døgn på respirator, liggedøgn på sykehus, astma eller kols senere i forløpet. Det er generelt lite forskning om effekt av tiltak som brukes for å ivareta lungefunksjon i akuttfasen hos pasienter med traumatisk, høy ryggmargsskade. Selv om respiratoriske komplikasjoner er nevnt som en viktig årsak til død og forlengelse av sykehusopphold, er det ingen av studiene som har rapportert overlevelse og liggedøgn på sykehus. Studier innen dette fagfeltet bør gå på tvers av klinikker eller land, slik at man får mange nok deltakere til å avdekke effekter og bivirkninger av tiltak.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (nå en del av Folkehelseinstituttet) fikk i oppdrag å oppdatere dokumentasjonsgrunnlaget for effekt av intravenøs trombolytisk behandling gitt i tidsintervallet 3 til 4,5 timer etter hjerneslag. Det fantes allerede en Cochraneoversikt av Wardlaw og medarbeidere fra 2014. Vi søkte etter systematiske oversikter publisert etter Wardlaw sin oversikt, men fant ingen som oppfylte inklusjonskriteriene. Deretter søkte vi etter randomiserte kontrollerte studier publisert senere enn søkedato i Cochrane‐oversikten, men vi fant ingen relevante studier. Derfor har vi formidlet funnene fra Wardlaw og supplert med data fra en metaanalyse med individuelle data. Vi har også vurdert tilliten til effektestimatene med verktøyet GRADE (Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation). Utfallene er målt 3‐6 måneder etter hjerneslaget og er sammenliknet med placebo. Vi fant at intravenøs trombolyse gitt i tidsrommet 3 til 4,5 timer etter symptomdebut av iskemisk hjerneslag gir:  Usikker effekt på utfallet «i live og selvhjulpen i daglige funksjoner» (svært lav tillit til dokumentasjonen)  En positiv effekt på utfallet «i live og uten nedsatt funksjon» (middels tillit til dokumentasjonen)  Mellom 37 færre og 36 flere per 1000 i risiko for død (lav tillit til dokumentasjonen)  Usikker risiko for symptomatisk intrakraniell blødning (svært lav tillit til dokumentasjonen) Effekt av trombolytisk behandling i intervallet 3 til 4,5 timer etter hjerneslag. Rapport fra Folkehelseinstituttet. Effect of thrombolytic treatment 3 to 4.5 hours after onset of stroke.

Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet har på forespørsel fra Oslo universitetssykehus søkt etter oppsummert forskning for arbeidet med rusbehandling av barn, unge og unge voksne. I et avklaringsmøte ble vi enige om å søke etter eksisterende systematiske oversikter som har undersøkt effekten av lavterskeltilbud, selvhenvisning, tidlig intervensjon og enkel tilgang til spesialist. Målet med tiltakene er bedre tilgang til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk i flere data-baser. Søket ble utført i november 2015 og potensielt relevante referanser ble sortert etter tema. Resultat Vi fant åtte referanser til mulige relevante oversikter. Tema i oversiktene var: • Henvisning • Kriseteam • Samhandling primærhelse- og spesialisthelsetjeneste • Tidlig intervensjon etterfulgt av spesialisert rusbehandling • Organisert opptrapping av behandling De åtte referansene var publisert mellom 2010 og 2015. En av oversiktene var en systematisk oversikt publisert i Cochrane-biblioteket. Vi har ikke vurdert oversiktenes metodiske kvalitett eller lest rapportene i fulltekst. Vi kan derfor ikke trekke noen konklusjoner om oversiktenes resultater eller være sikker på at de oppfyller alle kriteriene for systematiske oversikter. Vi presenterer sammendragene fra oversiktene.

Hovedbudskap De fleste pasienter med diabetes type 2 følges opp av allmennlegen. Vi har undersøkt om allmennlegers bruk av skjema for registrering av kliniske data, som for eksempel HBA1c, og blodtrykk, bidrar til lavere dødelighet og sykelighet for denne pasientgruppen. Denne systematiske oversikten bygger på søk i MEDLINE, EMBASE, ISI Web of Science, Cochrane CENTRAL og PubMed. Vi inkluderte studier som 1) omhandlet voksne over 18 år med diabetes som ble fulgt opp i primærhelsetjenesten og 2) sammenlignet dødelighet og sykelighet med og uten bruk av skjema. Vi oppsummerte resultatene narrativt og i meta-analyser. Vi inkluderte åtte studier. Én studie (1262 deltakere) undersøkte effekt av bruk av skjema på harde utfallsmål, uten å finne tydelige effekter på: • Dødelighet (HR 0,91; 95 % KI 0,72 - 1,14) • Hjerteinfarkt (OR 0,65; 95 % KI 0,31 - 1,35) • Hjerneslag (OR 0,89; 95 % KI 0,39 - 2,01) • Perifer nerveskade (OR 0,86; 95 % KI 0,57 - 1,29) • Retinopati (OR 0,90; 95 % KI 0,53 - 1,52) Åtte studier undersøkte effekt på risikofaktorer. Bruk av skjema har trolig liten eller ingen effekt på kroppsvekt (4 studier) og en liten, positiv effekt på blodtrykk (7 studier) og totalkolesterol (3 studier). Publiserte data gir foreløpig ikke klare svar, men viser en tendens til at bruk av skjema i oppfølgingen av pasienter med diabetes hos allmennlegen muligens kan bidra til lavere dødelighet og sykelighet.

I Norge får alle barn gratis offentlig tannhelsetjeneste frem til de er 18 år. Ved to årsalder skal barnas tenner undersøkes ved helsestasjon og henvises til tannhelsetjeneste ved behov. Ved tre års alder innkalles de til en tannhelseundersøkelse i den offentlige tannhelsetjenesten. Denne undersøkelsen innebærer vanligvis ikke rutinemessig fluorpensling. En undersøkelse fra 2003 viste at 13 prosent av norske treåringer hadde karies. Forekomst av karies varierer ˗ mens mange barn har lite eller ingen karies utvikler noen barn karies tidlig og har mye karies. I denne systematiske oversikten har vi oppsummert resultater fra ni randomiserte kontrollerte studier om effekt av fluorpensling for barn under tre år. Rapportens hovedresultater: •Vi kan med rimelig sikkerhet si at fluorpensling reduserer karies i melketenner. •Fluorpensling ser ikke ut til å ha bivirkninger eller andre utilsiktede hendelser. •Vi har ikke informasjon om fluorforgiftning eller infeksjoner.

Source at https://www.helsebiblioteket.no/ Kunnskapssenteret ved Seksjon for velferdstjenester fikk i oppdrag fra Helsedi-rektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med påfølgende sortering av mu-lig relevante publikasjoner. Oppdraget var å finne forskning om effekt av pri-mærforebyggende tiltak for å hindre stress og belastninger blant yrkesaktive. The Norwegian Knowledge Centre for the Health Services was commissioned by the Norwegian Directorate of Health to conduct a systematic literature search and subsequent categorization of relevant research. The comission aimed to identify research on the effectiveness of primary prevention strategies for preventing work-related stress and occupational injuries among workers.

Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2011 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av tiltak for pårørende til hjemmeboende personer med demens. Hovedfunnene var: • Sammensatte programmer, med undervisning om demens og praktisk støtte til pårørende, kan i noen grad redusere omsorgsbyrde og depresjon og gi noe bedre tilfredshet hos pårørende • Sammensatte tiltak med undervisning om demens og praktisk støtte gitt av ergoterapeut i hjemmet, både til pårørende og pasient, kan i noen grad redusere depresjon, gi bedre livskvalitet og i noen grad øke kunnskap om demens hos pårørende • Individuell undervisning kan i noen grad redusere omsorgsbyrde hos pårørende • Gruppeundervisning, individuell rådgivning og støtte gitt hjemme eller via telefon og støtte fra frivillige, har usikker effekt på pårørende Aktuelt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2011 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra vår forrige rapport, og søket ble avgrenset til systematiske oversikter. Søket ble utført i juni 2014 og det ble søkt i flere medisinske databaser. To personer gikk uavhengig av hverandre gjennom identifiserte referanser, vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene og kvalitetsvurderte dokumentasjonen. Vi identifiserte totalt 422 nye referanser i litteratursøket. Av disse inkluderte vi én relevant systematisk oversikt om kognitiv omformulering som ikke var dekket i vår tidligere publikasjon. Dokumentasjonen viste at: • Kognitiv omformulering gir trolig mindre depresjon, angst og stress hos pårørende. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels kvalitet. • Kognitiv omformulering har muligens liten eller ingen innvirkning på pårørendes omsorgsbyrde, mestring og deres reaksjoner på uønskede atferd hos personer med demens. Vi har vurdert dokumentasjonen bak denne konklusjonen til å være av middels og lav kvalitet. • Vi vet ikke om kognitiv omformulering påvirker livskvalitet og sosial aktivitet fordi det mangler studier om dette. Les om Kunnskapssenterets systematiske oversikt fra 2011 her. Dokumentasjonen av middels kvalitet Forfatterne av den nye publikasjonen identifiserte totalt 422 nye referanser. Av disse inkluderte de én relevant systematisk oversikt om kognitiv omformulering som ikke var publisert da Kunnskapssenteret laget oversikten for tre år siden.

Vi har søkt etter systematiske oversikter som belyser problemstillinger vedrørende smitteoverføring ved akupunktur. Vi søkte etter litteratur i relevante databaser og brukte emneord og tekstord for akupunktur kombinert med ord for infeksjon, kontaminering eller smitte. Vi fant 14 mulig relevante systematiske oversikter. De to nyeste oversiktene ble kvalitetsvurdert og kort oppsummert i dette notatet. Den ene oversikten omhandlet forekomst av smitte ved bruk av akupunktur og den andre omhandlet smittekilder for atypiske mykobakterier. Vi vurderte begge oversiktene til å være av moderat metodisk kvalitet. Vi har listet de 12 andre oversiktene. Vi fant at den hyppigst rapporterte komplikasjonen ved akupunktur er infeksjoner. De fleste infeksjonene er bakterielle forårsaket av infeksjon i huden der nålen ble satt. Ingen tilfeller av hepatitt ble rapportert i studiene som er identifisert. 96 % av tilfellene skyldtes infeksjoner med Mycobacterium abscessus. Smittekildene var feilaktig sterilisering av utstyr, urene nåler og gjenbruk av nåler. Forfatterne konkluderer med at det er viktig med klare retningslinjer om bruk av rene nåler. Selv om alvorlige tilfeller av uønskede hendelser ved akupunktur er sjeldne er akupunktur ikke risikofri. Riktig regulering av praksis kan redusere risikoen ytterligere. I tillegg til biomedisinsk kunnskap som anatomi og mikrobiologi er retningslinjer for trygg og hygienisk praksis viktig. De fleste studiene har lite informasjon om hvem som ga akupunkturbehandlingen og hvor trenet de var. Konklusjonene er i hovedsak basert på kasuistikk-serier som bare er egnet til å rapportere type og frekvensen av komplikasjoner. Prospektive studier ville vært et bedre egnet til å besvare spørsmålet om risiko for smitte.

Vi sammenfatter i denne rapporten resultater fra systematiske oversikter over forskning på effekten av koordinerende tiltak på kommunalt nivå for kreftpasi-enter i kommunene. Målet er å gi svar på om koordinerende tiltak bidrar til bedre livskvalitet for kreftpasienter og deres pårørende. Vi inkluderte seks systematiske oversikter av middels til høy kvalitet. Oversikte-ne vurderte effekten av ulike former for koordinerende tiltak mot pasienter som har blitt eller blir behandlet for kreft. Vår oppsummering viser at: • Koordinerende tiltak i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. • Det er ikke overbevisende resultater som støtter at koordinerende tiltak (continuity of care) forbedrer funksjon, fysisk og psykologisk status. Det er usikkert om koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt tilfredshet med bruk av helsetjenester. • Det oppdages muligens like mange tilbakefall når kreftpasienten følges opp av lege og sykepleier i kommunen som av spesialist. • Det er ingen entydige resultater som tilsier at koordinerende tiltak for kreftpasienter bedrer symptomer. • Det er usikkert om koordinerende tiltak fører til at kreftpasienter deltar mer aktivt i i beslutninger om egen behandling. Dokumentasjonen er av lav til svært lav kvalitet.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten oppsummerte i 2009 tilgjengelig forskning vedrørende effekt av Botilbud til mennesker med demens (1). Kunnskapssenteret ble bedt av Helsedirektoratet om å oppdatere rapporten fra 2009 ved å søke etter nyere relevante publikasjoner. Vi oppdaterte det systematiske litteratursøket fra vår forrige rapport, og søket ble avgrenset til systematiske oversikter. Søket ble utført i november 2014 og det ble søkt i flere medisinske databaser. To personer gikk uavhengig av hverandere gjennom identifiserte referanser og vurderte relevans i forhold til inklusjonskriteriene. Vi identifiserte totalt 476 nye referanser i litteratursøket. Av disse fant vi seks mulige relevante oversiktsartikler. Fem av de seks var publisert i 2014, den siste var fra 2013. Tematisk fordelte de seg slik: •To oversikter om effekt av tiltak for bedre utendørsmiljø og bruk av hage (2, 3), •En oversikt om effekt av teknologisk støtte (4) og •Tre oversikter om effekt av tiltak for å forebygge fall og tiltak for et støttende bomiljø (5-7). Oversiktene vi fant ble ikke lest i fulltekst. Dokumentasjonen i oversiktene er ikke oppsummert eller kvalitetsvurdert av Kunnskapssenteret.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med sortering av relevante publikasjoner. Oppdraget var å identifisere nye studier publisert etter Kunnskapssenterets rapport fra 2009 om effekt av langtidsbehandling for rusavhengige. Resultater  Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 29 referanser. Av disse var én mulig relevant men den ble ekskludert. Ved lesning av fulltekst, ble den ekskludert.  Søket etter primærstudier gav 410 treff hvorav fem ble vurdert som mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble alle ekskludert.  Denne oppdateringen har ikke funnet at det har blitt publisert nye relevante systematiske oversikter eller randomiserte kontrollerte studier etter Kunnskapssenterets rapport fra 2009. Vi viser til denne.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra kommunene Hamar og Gjøvik å oppsummere effektene av forebyggende hjemmebesøk til eldre. Metode Vi gjorde et systematisk litteratursøk i medisinske databaser 13. mars 2013 og brukte søkeord for ”eldre” kombinert med søkeord for ”hjemmebesøk” og et filter for å avgrense søket til systematiske oversikter. To forfattere vurderte uavhengig av hverandre alle titler og sammendrag i henhold til inklusjonskriteriene. Resultater •Syv systematiske oversikter ble inkludert fra totalt 1152 unike referanser. •De inkluderte systematiske oversiktene omhandlet hjemmeboende eldre fra 65 år, noen oversikter inkluderte skrøpelige (frail) eldre, mens andre inkluderte eldre med lavere risiko for sykdom og død. •Det var frivillig å ta imot forbyggende hjemmebesøk. Besøkene ble utført av helse- eller sosialfaglig personell, hadde et bredt fokus og inkluderte råd og veiledning for å forebygge eller redusere problemer eller risiko relatert til det å bli eldre. Besøkene varierte i innhold, i hvem som ga tiltaket, varighet og hyppighet. •Rapporterte utfallsmål var: - egenopplevd helse - livskvalitet - aktivitet og deltagelse - dødelighet - innleggelse ved institusjon - fysisk og psykososial funksjon - bruk av helse- og sosialtjenester - kostnader

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag av Helsedirektoratet å utføre et systematisk litteratursøk med sortering av mulig relevante publikasjoner. Oppdraget var å identifisere nye studier publisert etter Kunnskapssenterets rapport fra 2009 om effekten av kjønnssegregert rusbehandling. Rapporten inkluderte én systematisk oversikt av lav metodisk kvalitet som fant at kjønnssegregert behandling kan redusere frafall fra behandling og bedre den psykiske helsen, men resultatene må tolkes med forsiktighet. Resultater  Søket etter systematiske oversikter resulterte i totalt 857 referanser. Av disse var seks mulig relevante. Ved lesning av fulltekst ble ingen nye systematiske oversikter inkludert, men vi valgte å inkludere tre enkeltstudier

Temporomandibulær dysfunksjon (TMD) er en fellesbetegnelse på en gruppe av tilstander som involverer kjeveleddet, kjeveleddsmuskulaturen og de omkringliggende strukturene. Mange personer har symptomer på TMD. Disse går oftest over av seg selv etter en tid. Hos noen blir smertene og plagene så alvorlige og langvarige at det fører til betydelige begrensninger i både matinntak og taleevne. I slike tilfeller er behandling påkrevet.

Det er rapportert geografiske forskjeller i Norge med tanke på bruk av tvang i psykisk helsevern. Samtidig er det konstatert forskjeller mellom de enkelte institusjonene. Det arbeides med nasjonale strategier for å oppdatere ”Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk helsevern” fra 2006, og resultatene fra denne rapporten vil kunne bidra inn i dette arbeidet. Denne systematiske oversikten har oppsummert forskning på tiltak for å redusere tvangsbruk i psykisk helsevern hos voksne. Rapportens hovedfunn: • Bruk av kriseplan kan redusere antall pasienter som blir tvangsinnlagt, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. • Systematisk risikovurdering av pasienter som er innlagt ved akutt psykiatrisk avdeling kan redusere bruk av tvangsmidler, men dokumentasjonen er av lav kvalitet. • For de andre tiltakene (blant annet nettverk og samhandling, tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold og personlig støtte av advokat for inneliggende pasienter) var dokumentasjonen av for lav kvalitet til at det kunne trekkes konklusjoner. Det trengs mer forskning for å kunne trekke sikrere konklusjoner om effekt av tiltak for å redusere bruk av tvang. Ingen av de 12 studiene vi inkluderte er gjennomført i Norge. Studiene har imidlertid undersøkt effekt av tiltak som er i bruk i Norge, som kriseplan, systematisk risikovurdering, aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT -team), akutt- kriseteam og behandlingskontrakter. Effect of interventions with intent of reducing use of coercion in mental health for adults

En rekke sykdommer kan medføre behov for mekanisk pustestøtte eller langtids mekanisk ventilasjon (LTMV), og potensielle brukere varierer når det gjelder alder, diagnoser (patofysiologi), prognose og omfang av LTMV-bruk. Norske registerdata antyder at utbredelsen av LTMV per 31.desember 2007 var 19,9 per 100 000 innbyggere. De vanligste diagnosene blant voksne brukere av LTMV er stabil kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) som utgjør 23,7 prosent av brukerne, adipositas hypoventilasjonssyndrom som utgjør 21,8 prosent, amyotrofisk lateral sklerose (ALS) og følgetilstander etter poliomyelitt. Indikasjoner for behandling med LTMV er i enkelte tilfeller åpenbar, for eksempel vil en omfattende ryggmargsskade lokalisert i øvre del av nakken ramme både sentralt pustesenter og hjelpemuskulatur, og døgnkontinuerlig respiratorbruk er helt nødvendig for å kunne opprettholde åndedrettet. I andre tilfeller er det behov for understøttende ventilering, og det er ofte tilstrekkelig at pasienten benytter ventilator deler av døgnet. De medisinske kriteriene for oppstart av LTMV er uklare, og de norske registerdataene viser store regionale variasjoner i hvilke pasientgrupper som blir behandlet med LTMV. Vi har i våre tre delrapporter sammenstilt resultater fra forskning som ser på effekt av LTMV for pasienter med nevromuskulær sykdom, svikt i sentral respirasjonsstyring, brystveggslidelser, adipositas hypoventilasjonssyndrom og kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Denne andre delrapporten omhandler effekt av LTMV for pasienter med adipositas hypoventilasjonssyndrom og for pasienter med brystveggslidelser. Vi ønsker primært å måle effekt på pasientnære utfall som overlevelse, livskvalitet, søvn og behov for uforutsette sykehusinnleggelser. Effects of long-term mechanical ventilation (LTMV) part 2 – thoracic restrictive disorders or adipositas hypoventilatory syndrome

Uønskede hendelser i helsetjenesten kan få alvorlige konsekvenser for pasienter, pårørende og helsepersonell. I dette notatet er det gjort et systematisk søk etter forskningslitteratur som har undersøkt ulike aspekter ved kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter og pårørende i etterkant av uønskede hendelser. Formålet med notatet er å gi en oversikt over forskningen.