Search

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og Uni Research Miljø LFI (heretter kalt LFI) ble det i perioden 2006-2011 gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI jevnlig har oppdrag. Dette gjaldt Matreelva, Modalselva, Ekso, Daleelva, Teigdalselva og Bolstadelva. Prosjektet har hatt navnet: «Livet i vassdragene (LIV)» og har hatt følgende målsettinger: 1) opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning 2) studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander 3) videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag 4) etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk LFI har bidratt med kompetanse om ferskvannsbiologi, mens BKK har bidratt med sin ekspertise innen hydrologi og hydraulikk. Metodisk har arbeidet for LFI bestått i tre målepunkt per år: - Gytefisktellinger om høsten - Undersøkelser av gytegroper om vinteren - Undersøkelser av ungfiskbestanden om høsten BKK har bidratt i prosjektet med følgende karakterisering av hydrologiske og hydrauliske forhold i det enkelte vassdrag: - Middelverdier med avvik for månedlig vannføring før og etter regulering - Vannføring med døgnoppløsning for det enkelte vassdrag i prosjektperioden - Simulering av hydrauliske forhold på utvalgte elvestrekninger - Utarbeidelse av ulike typer kartverk for det enkelte vassdrag, inkludert standard oversiktskart - Bruk og tilrettelegging av GIS-utstyr for kartlegging I tillegg til disse undersøkelsene ble det enkelte vassdrag kartlagt etter hovedprinsippene i «Håndbok for miljødesign i regulerte vassdrag» (Forseth & Harby 2013) for å kunne utarbeide forslag til ulike tiltak som kan bedre forholdene for fisken i vassdraget. Dette arbeidet for Matreelva er gjengitt i Gabrielsen et al. (2011) og i Stenseth et al. (2010). For å få videreført de langsiktige tidsseriene i perioden 2011-2016 har det vært utført oppfølgende fiskebiologiske undersøkelser. I denne rapporten gjengis de viktigste resultatene for perioden 20052010 og nye resultater for perioden 2011 - 2016. publishedVersion

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Daleelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016.

På oppdrag fra Fylkesmannen i Agder har LFI ved Norce utført biologiske undersøkelser i Dåsåna og Otra i 2018. Undersøkelsene omfatter elektrisk fiske i Dåsånavassdraget for å følge opp effekten av rognplanting i forbindelse med re-etablering av bleke, og bunndyrsundersøkelser i Otra og Dåsånavassdraget for å kartlegge forsuring og organisk belastning. Arbeidet er en del av arbeidet med å reetablere en livskraftig bestand av bleke, og utføres parallelt med det pågående "blekeprosjektet". Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Ekso. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Daleelva i perioden 2006-2016.

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Teigdalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Teigdalselva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Modalselva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen i bestandssituasjonen i Modalselva i perioden 2006-2016. BKK Produksjon AS

Siden 2006 har NORCE LFI på oppdrag fra BKK Produksjon AS gjennomført et miljøsamarbeid som omhandler bestandssituasjonen for laks og sjøaure samt undersøkelser av bunndyrsamfunnet i Bolstadelva. En kartlegging av de fysiske og hydromorfologiske forhold samt en beskrivelse av utbyggingen av reguleringen er tidligere utført. Denne rapporten er en videreføring for å belyse utviklingen av bestandene av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006-2016.

The 21th intercalibration of invertebrates in the ICP Waters programme had contribution from four laboratories. The biological intercalibration is important for harmonizing taxonomic work across countries and will be of high value for programmes where community analyses are in focus, such as classification of ecological status according to EU’s Water Framework Directive. The biological intercalibration under the ICP Waters programme was the first regular test comprising identification of organisms down to the level of individual species. The laboratories identified a high proportion of the individuals in the test samples, 89.2 % of the total number of species was correctly identified. Few faults were recorded on genus level. The mean Quality assurance index ranged between 77.4 and 100. Only one laboratory had a value below 80 – the limit for acceptable taxonomic work, while one other laboratory had all identifications correct. Norwegian Environment Agency, United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)

Bleka i Byglandsfjorden er en relikt laks som gjennomfører hele livssyklusen i ferskvann. Dette gjør den til en av Norges mest spesielle fiskebestander med høy vernestatus. Bleka ble nesten utryddet av de samlede effektene av forsuring og vassdragsreguleringer på slutten av 1960-tallet, og den har siden vært avhengig av kultiveringstiltak. Målet for prosjektet er å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av utsettinger innen 2020.

Bunndyr er viktige indikatororganismer i overvåkingen av ferskvann i Norge, og bunndyr er ett av fire kvalitetselementer i vannforskriften for vurdering av økologisk tilstand. Til tross for at bunndyr brukes i tilstandsvurdering, stilles det ikke formelle krav til kvalitetssikring av laboratorier eller aktører som utfører bunndyrundersøkelser, og de fleste deltar ikke i ringtester eller interkalibrering av metoder og artsbestemmelser. Vi har gjennomført den første sammenlikning av bunndyrbestemmelser i Norge som en ringtest der syv laboratorier bestemte de samme bunndyrene. Testen viste at artsbestemmelser varierer mer enn forventet mellom laboratoriene. Flere rapporterte signifikant forskjellig antall taksa og artssammensetning. Forskjellene ble funnet i prøver fra ulike regioner og habitater. Ulikhetene førte til at klassifisering av økologisk tilstand til en viss grad var avhengig av aktøren som utførte artsbestemmelsene. For Forsuringsindeks 1 fikk 6 % av lokalitetene avvikende klassegrense sammenliknet med majoriteten av aktørene, 7 % av lokalitetene var avvikende for RAMI, 16 % avvikende for Forsuringsindeks 2, 24 % avvikende for Multiclear og 26 % avvik for ASPT. De fleste avvikene gikk over en tilstandsklasse, men variasjoner forekom opptil fire tilstandsklasser. Ringtesten gir ikke grunnlag for a rangere laboratoriene eller aktørene etter kvaliteten på sitt taksonomiske arbeide siden vi mangler en fasit.

Thomas Correll Jensen, Terje Bongard, Godtfred Anker Halvorsen, Trygve Hesthagen, Atle Hindar, Randi Saksgård, Susanne Schneider, Liv Bente Skancke, Birger Skjelbred, Gaute Velle. 2018. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget – resultater 2017. NINA Rapport 1516. Norsk institutt for naturforskning. Målet med prosjektet Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdraget» er å følge forholdene og de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere og om mulig forstå naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og UNI Miljø. Rapporten er en kort gjennomgang av arbeidet som er utført i 2017. En mer grundig gjennomgang av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I Atna var det i 2017 undersø-kelser av begroingsalger og bunndyr. I tillegg ble det i Atnsjøen gjort fysiske/kjemiske målinger og undersøkelser av plante- og dyreplankton samt fisk. I Vikedalselva ble det gjort undersøkelser av vannkjemi, begroingsalger og bunndyr.

Denne rapporten inneholder resultater fra basisovervåking i innsjøer 2017 – delprogram Vest, gjennomført iht. vannforskriften/vanndirektivet. Basisovervåkingen startet opp i 2009 og omfatter hovedsakelig overvåking av antatt upåvirkede vannforekomster (referanseovervåking), samt et lite utvalg påvirkede vannforekomster. Målet er å fastsette økologisk tilstand i de utvalgte innsjøene, som grunnlag for vurdering av effekten av langtids stor-skala endringer på naturtilstanden og på påvirkede innsjøer, med fokus på de mest vanlige vanntypene i Norge. Dataene vil dessuten inngå i grunnlaget for framtidig justering og utvikling av klassifiseringssystemet. Overvåkingen i delprogram Vest omfattet totalt syv innsjøer i 2017; fire forsuringsfølsomme innsjøer som tidligere inngikk i den nasjonale sur nedbør overvåkingen i Norge (BIOLOK) og tre antatte referansesjøer (REFERANSE). Alle innsjøene er forsuringsfølsomme og omfatter kun to innsjøtyper: den svært kalkfattige og svært klare innsjøtypen er representert med tre innsjøer i skog og én innsjø i fjell, den svært kalkfattige og klare med to innsjøer i lavland og én i skog. To av disse er riktignok på grensen til humøse. Innsjøene er gjennomgående små og relativt dype, med et areal fra 0,05 til 2,21 km2, og maksdyp fra 12 til 95 m. Alle biologiske kvalitetselementer (planteplankton, vannplanter, småkreps, litorale bunndyr og fisk) og relevante fysisk-kjemisk parametere ble overvåket i REFERANSE-sjøene. Undersøkelsene i BIOLOK-sjøene ble begrenset til de mest følsomme kvalitetselementene: småkreps, litorale bunndyr, kjemiske forsuringsparametere og eventuelt fisk. Rapporten inneholder aggregerte data i form av årsgjennomsnitt og beregnede indekser. Primærdataene vil gjøres tilgjengelig i databasen Vannmiljø. I tilstandsvurderingen av den enkelte innsjø er økologisk tilstand presentert for alle parametere og kvalitetselementer som er inkludert i gjeldende klassifiseringssystem. Nye forsuringsindekser basert på hhv. vannplanter, småkreps og fisk er inkludert i tilstandsklassifiseringen der dette er relevant. Samlet tilstand for hver innsjø er basert på ”det verste styrer”-prinsippet, men kvalitetselementer/parametere med høy usikkerhet er ikke brukt i den endelige klassifiseringen. To av innsjøene, Movatnet og Åsvatnet, er undersøkt tidligere etter tilsvarende overvåkings- og klassifiseringsmetodikk. For disse innsjøene er resultatene presentert for hvert år med data og samlet for hele perioden. Resultatene viser at ingen av de tre potensielle referansesjøene som ble overvåket i 2017, er i svært god tilstand mht. alle parametere og kvalitetselementer. To av innsjøene, Fjellgardsvatnet og Åsvatnet, er i god tilstand, mens Movatnet er i moderat tilstand. Med unntak av vannplanter (forsuringsindeks), som indikerer moderat tilstand i Movatnet, er alle kvalitetselementene enten i god eller svært god tilstand. De fire forsurede innsjøene er enten i god tilstand (Markhusdalsvatnet og Svartetjørna) eller i moderat tilstand (Nystølsvatnet og Røyravatnet). Hvilket kvalitetselement som er avgjørende for innsjøens samlede tilstand varierer, også mellom år for innsjøer som er undersøkt flere ganger. I BIOLOK sjøene er det invertebrater (bunndyr og småkreps samlet) som gir dårligst tilstand, mens vannplanter (forsuringsindeksen SIc), ev. sammen med fisk, er avgjørende for tilstanden i to av REFERANSE-sjøene, Fjellgardsvatnet og Movatnet. I Åsvatnet er det vannkjemiske forsuringsparametere som gir dårligst tilstand. Småkreps (pelagiske og litorale vannlopper og hoppekreps) er benyttet i tilstandsklassifiseringen av forsuringsfølsomme innsjøer sammen med forsuringsindekser basert på bunndyr. I fem av syv innsjøer der tilstandsklassifiseringen er basert både på småkreps og bunndyr, gir småkreps vesentlig bedre tilstand enn bunndyr. For Markhusdalsvatnet, Røyravatnet og Svartetjørna er det godt samsvar mellom tilstanden gitt ved bunndyrindeksen og labilt aluminium (LAl), mens småkrepsindeksen gir en vesentlig bedre tilstand. Det kan synes som småkreps er mindre følsomme for LAl, og i mindre grad fanger opp sure episoder med høye konsentrasjoner av aluminium i innsjøer som ellers har en tilfredsstillende vannkjemi. For enkelte innsjøer indikerer imidlertid bunndyrindeksene en dårligere tilstand enn det som de vannkjemiske forholdene tilsier. Dette gjelder spesielt Nystølsvatnet som er en fjellsjø. I slike innsjøer gir ugunstig klima med lave temperaturer og kort vekstsesong ofte en artsfattig flora og fauna med naturlig lave andeler forsuringsfølsomme arter. Begrenset datagrunnlag generelt og kunnskap om referansetilstanden spesielt, bidrar til usikkerhet i tilstandsklassifiseringen for fisk. Svært kalkfattige/kalkfattige innsjøer med naturlig lavt artsmangfold gir økt usikkerhet i tilstandsklassifiseringen av de fleste biologiske kvalitetselementer sammenlignet med mer kalkrike innsjøer. Ikke minst gjelder dette for svært kalkfattige innsjøer med kalsiumkonsentrasjoner

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser på oppdrag fra Statkraft i seks regulerte vassdrag i Hardanger i perioden 2007-2016. Vassdragene inkluderer Sima, Osa, Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva, og inkluderer blant annet gytefisktellinger, ungfiskregistreringer og temperaturforhold. Dette er årsrapport for undersøkelser utført i 2015 og 2016.

Det er utført fiskebiologiske undersøkelser i Eidfjordvassdraget siden 2004. Denne rapporten er årsrapport for undersøkelsene utført i perioden høst 2015 til våre 2017. Undersøkelsene er utført for å overvåke bestandene av laks og sjøaure i vassdraget, og for å evaluere av tiltak utført for å styrke fiskebestandene. Undersøkelsene viser at gytebestandene av både laks og sjøaure har hatt en positiv utvikling i årene etter 2010. Gytebestandsmålet for laks har også vært nådd i flere av de siste årene, men bestandsstørrelsen har variert mellom år og synes fortsatt å være ustabil. Bestandene av sjøaure kan karakteriseres som god de siste fem årene, men lavt innslag av mindre sjøaure kan tyde på dårligere rekruttering av ung sjøaure til gytebestanden de siste årene. Tiltakene som så langt har vært gjennomført har bidratt til at miljøbetingelsene i vassdraget har blitt bedre, og det anbefales at tiltakene videreføres. Statkraft Energi

Tidligere forsøk har vist at vannlevende organismer kan skades av gassovermetning i vannet. For laks og ørret antar man at skadelige effekter oppstår ved ca 110 % gassmetning. For bunndyr er man mer usikker på nivåene der skadelige effekter oppstår, men forsøk i lab indikerer at verdier fra 115 til 135 % gassmetning kan være skadelige. Feltstudier som undersøker nivåer og effekter har frem til nå manglet. I denne studien har vi undersøkt bunndyr ved flere lokaliteter fra 8 km oppstrøms Brokke til 25 km nedstrøms Brokke i elven Otra. Det er tidligere kjent at vannet som slippes ut fra Brokke vannkraftverk tidvis har opp mot 170 % gassmetning. Bunndyrsamfunnene i studien er dermed tatt i en gradient av habitater med høy gassovermetning til ingen gassovermetning. Vi har undersøkt tetthet, mangfold og artssammensetning av bunndyr langs gradienten. Videre har vi undersøkt hvilke miljøfaktorer som sannsynlig forårsaker effektene på bunndyrsamfunnet. Mulige påvirkningsfaktorer i studien inkluderer substrat, temperatur, surt vann, organisk belastning og gassovermetning.

Valle kommune planlegger å bygge om eksisterende kloakkrenseanlegg for Valle sentrum og etablere nytt renseanlegg for tettbebyggelsen rundt Rysstad. For å kunne vurdere mulige effekter av utslipp fra de ombygde/nye renseanleggene er det samlet inn vannkjemiske og biologiske data fra stasjoner i umiddelbar nærhet av de aktuelle utslippsstedene, samt foretatt en resipientvurdering basert på ulike scenarier for utslipp og fortynning relatert til dagens vannkvalitet og økologiske tilstand. Resipientvurderingen viser at fortynningsevnen i Otra er såpass stor at utslippsmengdene både fra eksisterende og planlagte anlegg vil ha relativt liten effekt på konsentrasjonsnivåene i elva. Husholdningskloakk inneholder svært reaktive former for fosfor og nitrogen som raskt kan tas opp av alger og vannplanter samt lett nedbrytbart organisk stoff som kan utnyttes av heterotrofe organismer som bakterier og sopp. På tross av dette vil endringene i næringssaltkonsentrasjonene være så vidt små at det ikke er grunn til å forvente at den økologiske tilstanden med hensyn til begroingsalger og bunndyr vil endre seg i forhold til dagens situasjon som er karakterisert ved «god» eller «svært god» tilstand. Valle kommune

Overvåkingsprogrammet ”Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann” er en videreføring av programmer som delvis startet som det såkalte ”Forskref”-programmet finansiert av det daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF), delvis som en del av undersøkelsene i ”10-års vernede vassdrag”. I de senere årene har arbeidet blitt utført med tilskudd fra tidligere Direktoratet for naturforvaltning, men med betydelig egeninnsats fra de deltakende institusjonene, Uni Miljø, NIVA og NINA. Resultatene frem til 2009 ble oppsummert i 2010 (NINA rapport 598). Her oppsummeres kort resultatene fra 2016 som viser arbeidet som er utført.

Anleggsarbeidet i forbindelse med utvidelsen av lveland kraftverk har ikke påvirket bunndyrfaunaen i restfeltet av Otra nedenfor Gåseflådammen. 'Principle Curves' analysen (PRC) viste ingen signifikant endring i bunndyrsamfunnet over tid på den berørte lokaliteten fra før anleggsarbeidet startet, og det var ingen forskjell på samfunnet før og etter anleggsarbeidet. Det var heller ingen reduksjon i filtrerende arter nedstrøms utløpet av bekken fra Moltekjerr, og ASPT-indeksen indikerte ingen organisk anriking fra nitratrester etter tunell-drivingen. Den eneste utviklingen i bunndyrsamfunnet som ble observert var at sammensetningen av arter ble likere på de to lokalitetene under anleggsarbeidet enn både for og etter. Dette skyldtes vannføringen i Otra med overløp fra Gåseflådammen. Under anleggsarbeidet gikk det mer vann i restfeltet, og bunndyrsamfunnet på kontroll-lokaliteten var derfor mer dominert av arter som foretrekker sterkere strøm enn det var for og etter anleggsarbeidet. På den påvirkede lokaliteten var det relativt sterk strøm på alle tidspunktene prøvene ble tatt. Agder Energi Produksjon AS

This is a study of the international impact of acid emission reductions on vulnerable freshwater biodiversity of benthic macroinvertebrates. In order to properly attribute impacts it is necessary to also incorporate the potential effects of changes in temperature and precipitation. Most sites show an increasing number of species towards the present. This can be attributed to a decrease in acidification, while temperature has a secondary influence on diversity. We expect that the biodiversity will continue to increase in the future as acid deposition decreases. The widespread response of aquatic diversity resulting from emission reductions of acidifying components to the atmosphere demonstrates the potential of international policy for achieving positive effects on the state of the environment. Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet) United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)

Overvåkingsprogrammet ”Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann” er en videreføring av pro-grammer som delvis startet som det såkalte ”Forskref”-programmet finansiert av det daværende Norges teknisk-naturvitenskapelige forskningsråd (NTNF), delvis som en del av undersøkelsene i ”10-års vernede vassdrag”. I de senere årene har arbeidet blitt utført med tilskudd fra tidligere Di-rektoratet for naturforvaltning, men med betydelig egeninnsats fra de deltakende institusjonene, Uni Miljø, NIVA og NINA. Resultatene frem til 2009 ble oppsummert i 2010 (NINA rapport 598). Her oppsummeres kort resultatene fra 2015 som viser arbeidet som er utført. © Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2015. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og oppfølging av habitattiltak (utlagt gytegrus). Jørpeland Kraft AS

Two European laboratories participated in the 20th ICP Waters biological intercalibration, which took place in 2016. The laboratories identified a high proportion of the individuals in the test samples, 93 % of the total number of species was correctly identified. On the genus level, few faults were recorded. The mean Quality assurance index ranged between 86.1 and 96.2, well above the value 80 - indicating acceptable taxonomic work. Norwegian Environment Agency United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)

Oppsummert viser bunndyrundersøkelsene at Vikelva i 2015 er påvirket av organisk utslipp fra anlegget til Salten Smolt rett nedstrøms utslippspunktet. Hvor langt ned i elva påvirkningen på bunnfaunaen strekker seg er imidlertid ikke klart siden det bare er tatt prøver fra en lokalitet nedstrøms. Ovenfor anlegget er faunaen rik både på arter og individer av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, mens rett nedstrøms anlegget er disse gruppene kraftig redusert og bunnfaunaen er dominert av fjærmygg. Det er særlig døgnfluene som er borte fra denne strekningen. Dette viser at utslippene av organisk materiale fra anlegget har hatt en effekt på bunndyra på denne lokaliteten. Den økologiske tilstanden rett nedenfor anlegget blir derfor klassifisert som ‘Moderat’ basert på høstprøvene fra 2015. Bunndyrsamfunnet oppstrøms viser en tilnærmet upåvirket elv som klassifiseres i tilstanden ‘Svært god’ til ‘God’. Salten Smolt AS

Siden 2002 har Uni Research Miljø (LFI) på oppdrag fra Statkraft Energi AS gjennomført et prosjekt som omhandlet fiskebiologiske undersøkelser og utlegging av rogn i Vikja. I de senere år har det også vært fokus på vannslipp og biotopjusteringer i tillegg til rognutlegg som et supplerende eller alternativt kultiveringstiltak for å styrke bestandene av laks. Fordelen med rognplanting er at metoden gir smolt som er mer tilpasset de naturlige forholdene i vassdraget enn det settesmolt produsert i et fiskeanlegg er. Hvor godt en lykkes med rognplanting vil imidlertid være avhengig av kvantiteten og kvaliteten på de tilgjengelige oppvekstområdene for ungfisken. Denne rapporten omhandler arbeid for å undersøke om rognplanting er en egnet alternativ kultiveringsmetode i Vikja. Resultatene fra prosjektperioden 2002–2015 er lovende og tilsier at rognplanting er en egnet metode for å produsere laksesmolt oppstrøms lakseførende strekning i Vikja.

Siden bestandssammenbruddet på siste halvdel av 1960-tallet har blekebestanden vært avhengig av kultiveringstiltak i form av utsettinger av ungfisk. Blekeprosjektet, som startet opp i 1999, har som mål å iverksette tiltak for å reetablere en selvreproduserende blekebestand som ikke lenger er avhengig av fiskeutsettinger. Siden 2010 er dette arbeidet oppskalert og videreført i et femårig blekeprosjekt finansiert av Otteraaens Brugseierforening. I denne rapporten beskrives status og resultater av de iverksatte tiltakene fram til mai 2015. Undersøkelsene viser at restaurering av gyteområder ved å tilføre egnet grus ved Vassenden har fungert godt, og det påvises nå hvert år gyting av bleke på dette tidligere så viktige gyteområdet. I 2005 ble det innført et miljøbasert vannstandsregime for å unngå tørrlegging av blekas gyteområder i Byglandsfjorden. Tiltaket har vært vellykket og har bidratt til god egg overlevelse (> 90 %) i etterfølgende år. Imidlertid har mye nedbør om høsten ført til et behov for å endre noe på vannstanden i blekas gytetid i desember og det pågår undersøkelser for å evaluere effekter av dette. Utplanting av rogn på mulige gyteområder benyttes som virkemiddel for å få i gang naturlig rekruttering. Dette gir yngelen en nær naturlig start på livet og det er også grunn til å tro at bleka vil søke tilbake til utplantingsområde for å gyte. På denne bakgrunn har utsettingene av ensomrig yngel helt blitt erstattet med rognplanting fra og med 2013. Ved hjelp av rognplanting er det nå bl.a. etablert fem årsklasser (2010-2014) med bleke på den 7,5 km lange elvestrekningen med minstevannføring ved Hekni. Det er også laget et eget «blekeløp» som skal bidra til å lette blekas vandring fra hovedløpet og opp på strekningen med minstevannføring. Næringsfiske etter bleke er faset ut, og dette er også et tiltak som vil styrke gytebestanden. Samlet tilsier resultatene at de iverksatte tiltakene gjør det realistisk å nå målsettingen om at blekebestanden igjen skal bli selvreproduserende etter over 30 års avhengighet av fiskeutsettinger. Hvordan vannkjemien i dag påvirker blekebestanden i vassdraget er ikke kjent siden det ikke er definerte tålegrenser for bleke. At det forekommer selvreprodusert bleke, bleke som stammer fra rognplanting og bunndyr som er ømfintlige for forsuring, tyder på at bleka kan reetablere seg med den vannkjemien som er i vassdraget i dag. Men i deler av utbredelsesområde registreres det fremdeles sure episoder med negativ påvirkning på reetableringen. Dette inkluderer en del av strekningen i Otra oppstrøms Byglandsfjorden hvor forsuring og gassovermetning fra Brokke kraftverk kan resultere i forhold som er skadelige for bleka.

I forbindelse med Brokke Nord/Sør-utbyggingen i Otra ble bunndyrfaunaen på fire lokaliteter i tre forskjellige elver undersøkt. Tidligere undersøkelser av bunnfaunaen i forbindelse med åpningen av Hekni Kraftverk i Otra hadde indikert at bunnfaunaen kunne ta skade av suspenderte partikler fra sprengingen av tunellen. Formålet med undersøkelsen var å sjekke om bunnfaunaen på lokaliteter som var resipienter for prosessvann fra tunelldrivingen ble skadet, og om faunaen var tilbake på de berørte elvestrekningene ett år etter at tunelldrivingen var fullført. Tre lokaliteter i Bjørnaråa ble undersøkt, der en var en uberørt kontroll-lokalitet og to var påvirkede lokaliteter. I Fjellskardåna ble en kontroll og en påvirket lokalitet undersøkt, og i restfeltet av Otra nedstrøms dammen til Hekni Kraftverk ble to lokaliteter undersøkt, en lokalitet oppstrøms og en lokalitet nedstrøms Bestelandsåna. Prosessvannet fra alle anleggsområdene ble renset, og grenseverdien av suspendert materiale var satt til 200 mg/liter. Vi fant ingen klare indikasjoner på at bunndyrsamfunnet tok skade av utslippene. I Bjørnaråa ble det registrert en signifikant endring over tid av bunndyrsamfunnet på lokaliteten nærmest utslippet i løpet av anleggstiden. Endringen bestod imidlertid i at faunaen her ble likere faunaen på kontroll­lokaliteten. Dette skyldtes sannsynligvis at førprøvene ble tatt mens det ble anlagt anleggsvei opp til brakkeriggen, og at det rant mye humus ut i elva på det tidspunktet. Lokaliteten lengst borte fra utslippet av prosessvann viste ingen signifikant endring i løpet av tunelldrivingen. I Otra nedstrøms Bestelandsåna ble det også registrert en signifikant endring over tid. Her ble også lokaliteten likere kontroll-lokaliteten, og dette ser ut til å skyldes at mindre surt vann kom inn i restfeltet av Otra da vannet fra Bestelandsåna ble overført til Brokke Kraftverk. Situasjonen i Fjellskardåna ble komplisert ved at en vanninntrenging i tunellen fra Usle Myklevatn høsten 2013 førte til kraftig utspyling og flom i Haltebekken og Fjellskardåna. Bunndyrsamfunnet endret seg signifikant over tid, men flommen gjorde at en eventuell effekt av prosessvann fra tunelldrivingen ble maskert. Vi kunne imidlertid se en reduksjon i antallet filtrerere på den påvirkede lokaliteten. Denne reduksjonen startet før vanninntrengingen og flommen. Bunndyrfaunaen på alle de berørte lokalitetene var reetablert høsten 2014 etter at tunelldrivingen var avsluttet. Alle artene som ble registrert før tunelldrivingen startet ble også funnet etter avsluttet tunelldriving. Selv etter flommen i Fjellskardåna var alle artene til stede på de berørte lokalitetene høsten 2014. På grunn av flommen ble også bunndyrfaunaen og fisken i Haltebekken undersøkt. Ett år etter flommen viste faunaen i Haltebekken ingen tegn på skade. Det ble heller ikke sett indikasjoner på at fiskepopulasjonene i Fjellskardåna og i restfeltet av Otra hadde tatt skade. Haltebekken ble vurdert til ikke å ha en egen bestand av aure.

Ved senkningen av Bjornesfjorden i 1959 ble gyteområdene ved Meinsbusundet, Nøresundet og Lågaros ødelagt. For å reetablere gyteområdene ble det i 2002 og 2006 til sammen lagt ut 84 tonn grus og stein som til sammen dekker et areal på om lag 900 m2• I de undersøkte årene hvor den utlagte grusen har vært tilgjengelig for gytefisken (2003–2007 og 2013), har det til sammen blitt funnet 207 gytegroper ved Lågaros, 97 i Meinsbusundet og kun 5 i Nøresundet. Disse resultatene viser at auren i hovedsak valgte å gyte på områdene som hadde den mest gunstige vannhastigheten og at eggoverlevelsen var normalt høy (> 75 %). Tiltakene har derfor gitt en betydelig økning i det tilgjengelige og realiserte gytearealet. Rogn som er gytt på tiltaksområdene vil være beskyttet mot isskuring og stranding/uttørking som kan ramme andre og mer utsatte gyteområder for Bjornesauren. Når fisken som stammer fra tiltaksgrusen blir sju til åtte år og kjønnsmodnes, er det sannsynlig at noen vil vende tilbake til sine respektive gyteplasser for å gyte. Når denne sirkelen blir sluttet og forsterket vil trolig antallet gytefisk og antall avkom over tid øke på samtlige av tiltaksområdene. Summen av tiltakene har derfor så langt gitt en økt naturlig rekruttering av ungfisk til aurebestanden i Bjornesfjorden og denne positive effekten vil med stor sannsynlighet også opprettholdes i et mer langsiktig perspektiv. På bakgrunn av de positive effektene av restaureringstiltakene opphørte bruken av settefisk fra og med 2006. Prøvefisket utført i august 2013 viste at settefisken da var faset ut av bestanden. Tidligere undersøkelser viste at settefisken normalt utgjorde i størrelsesorden 10–30 % i næringsfiske. I hvor stor grad restaureringen av gyteplassene bidrar til å kompensere for fraværet av settefisk er vanskelig å tallfeste, men det er klart at tiltakene har endret rekrutteringssituasjonen et langt skritt i retning av naturtilstanden slik den var før senkningen i 1959. Fra et biologisk ståsted vurderes restaureringen av gyteområdene, og den dokumenterte økte naturlige rekrutteringen, som et bedre og mer robust bestandsbevarende tiltak sammenliknet med bruk av settefisk. For at tiltakene skal være varige anbefales et supplerende grusutlegg ved Lågaros og tilsyn for å avdekke eventuelt framtidige behov for vedlikehold.

Sangdalselva er forsuret av langtransportert forurenset luft og nedbør. Den opprinnelige laksestammen i Sangdalselva gikk trolig tapt på 1970-tallet. Vassdraget har stått oppført på prioritert liste over nye nasjonale kalkingsprosjekt i DN sin plan for kalking siden 2004. Våre undersøkelser av ungfisk og gytefisk i perioden 2005-2013 tilsier imidlertid at laksen er i ferd med å reetablere seg i vassdraget selv uten kalking. Disse resultatene støttes av bunndyrundersøkelsene, som også viser en gjenhenting av forsuringsfølsomme arter og at det biologiske mangfoldet er i ferd med å langsomt reetablere seg i Sangdalselva. Dersom den positive utviklingen fortsetter, tilsier resultatene at det er grunnlag for en livskraftig og høstbar laksebestand i vassdraget også uten kalking. Men det forutsetter at en unngår ugunstige episoder med surt vann under smoltutgangen. Denne uavklarte situasjonen viser at det er viktig å følge utviklingen i Sangdalselva de kommende årene for å vurdere et eventuelt behov for kalking.

This report describes trends in biological diversity of benthic invertebrates from acid-sensitive lakes and rivers sampled between 1982 and 2011 in the Czech Republic, Germany, Latvia, Norway, Sweden and the UK. The results indicate an overall increase in species diversity during the study period, especially in the rivers. The increase in biodiversity is correlated with declining sulphate concentrations in surface waters, which in their turn are related to reduced atmospheric deposition of sulphur. The changes in biodiversity could be related chemical recovery of surface waters, where reduced sulphate concentrations are associated with increased pH and lowered aluminium concentrations. Apart from the increasing species diversity seen in most sites, the biological recovery trends varied among sites. As a consequence of increased species diversity, the aquatic ecosystems are likely to have a higher resilience against future threats. We can expect an analogous increase in species diversity for comparable sites elsewhere. The improved biodiversity in acid-sensitive waters is in contrast to the world-wide trend of decreasing freshwater species diversity. Our results suggest that international policies to reduce sulphur emissions have promoted a positive development in species diversity of invertebrates in acid-sensitive surface waters. Norwegian Environmental Agency

Denne rapporten oppsummerer undersøkelser som har vært gjennomført i Jørpelandsåna i 2013. Rapporten beskriver vannkjemiske forhold, bunndyrundersøkelser, fiskeundersøkelser og habitattiltak (utlegging av gytegrus). I Jørpelandsåna benyttes tilsetning av silikatlut for å justere vannkvaliteten. Silikat avgifter aluminium både indirekte gjennom økning av pH, og i tillegg ved at det dannes aluminium-silikat forbindelser som ikke er reaktive i forhold til gjellene til fisken. Ut fra de målte aluminiumsverdiene i både vannprøvene og fra gjelleprøver hos smolt, kan det anses som sannsynlig at sjøoverlevelsen til det meste av laksesmolten fra Jørpelandsåna ikke var sterkt negativt påvirket av aluminium i 2013. Jørpeland kraft As

Hovedformålet med denne undersøkelsen har vært å overvåke mulige effekter av bygging og drift av vei- og tunnelanlegg (ny RV 13, Tunsbergtunellen) på vannmiljøet, indikert gjennom fisk og bunndyr. I de to første årene (2009–2011) av overvåkingen av Granvinselva og Kattaråa kunne det dokumenteres forurensning. Denne stammet fra direkte utslipp av spillvann fra tunneldriften, men også fra anleggsområdet. I Granvinselva har forurensningen rammet lokale områder nedenfor Seimsbroen, særlig på stasjon 3 og i mindre grad stasjon 4 i Granvinselva. Anleggsarbeidet førte her til økt finsedimentandel i elvebunnen i 2011 sammenlignet med 2009. Undersøkelser av gytegroper tyder på at dette kan ha påvirket eggoverlevelsen på disse områdene, men dataene er ikke entydige siden det ble også funnet andre faktorer som bunnis og isskuring. Forurensingen i Granvinselva var imidlertid ikke kritisk. Sedimentkvaliteten ble redusert 2009–2011, men bedret seg deretter igjen. Det hjalp at spillvann fra tunneldrivingen ble renset. Dessuten ble spillvannet fortynnet i stor grad, og finsedimentavsetninger ble renset av sedimentdynamiske prosesser (flom, isskuring). Sedimentkvaliteten nedenfor anleggsområdet er ikke fullt så god i 2013 som i 2009, men indikerer fortsatt gode habitatforhold for gyting og ungfisk. Dette bekreftes av høye ungfisktettheter. Det kan ikke utelukkes at tunell- og veidrift (spylevann og overvann) har effekt på fjærmyggsamfunnet. Dette bør følges opp. Statens Vegvesen

Denne rapporten fra Årdalsprosjektet oppsummerer undersøkelser og tiltak som har vært gjennomført i Årdalselven i perioden 2011-2012. Det er også tatt med enkelte resultater fra aktivitet før 2011 der dette er relevant. Rapporten beskriver fysisk-kjemiske forhold, ungfiskundersøkelser, gytefisktelling, bonitering, smoltslep, utlegging av gytegrus, rognplanting og videoovervåking av utvandrende smolt. Lyse produksjon

I perioden 2007–2012 har LFI Uni Miljø gjennomført undersøkelser i følgende seks regulerte vassdrag i Hardanger: Sima, Osavassdraget (Norddøla og Austdøla), Jondalselva, Øyreselva, Austrepollelva og Bondhuselva. Målsettingen for undersøkelsene har vært å gi en status for fiskebestandene og å evaluere tiltak, og fremme forslag til nye tiltak. Foreliggende rapport gir en beskrivelse av bestandssituasjon for laks og sjøaure basert på undersøkelser av ungfisk, telling av gytefisk og habitatforhold. I tillegg er det gjort en vurdering av eksisterende avbøtende tiltak og en vurdering av behov for eventuelt nye avbøtende tiltak. Statkraft

Prosjektet Livet I Vassdragene (LIV) er et samarbeid mellom LFI Uni Miljø og BKK som omfatter miljø­undersøkelser i seks elver der BKK er regulant og der LFI Uni Miljø i en årrekke har utført fiskebio­logiske undersøkelser og forskning. Elvene som inngår i prosjektet (LIV-elvene) er Daleelva, Teigdalselva, Bolstadelva, Eksa, Modalelva og Matreelva. Prosjektet har vært gjennomført i perioden 2006 til 2012.

Bunndyrsamfunnet i terskelbassenget viste en forventet overgang fra et typisk rennende vanns samfunn til et samfunn bestående av arter og grupper som er mer knyttet til stillestående eller sakteflytende vann. Jo lenger ned mot terskelen en kommer, jo tydeligere ble denne forandringen. Artene som overtok i bassenget var generelt større enn de som dominerte på strykstrekningene. Selv om den totale tettheten ble redusert i forhold til strykstrekningen rett nedstrøms terskelen, så var biomassen høyere i terskelbassenget enn på denne strykstrekningen. En eventuell senkning av terskelkronen vil endre bunndyrsamfunnet i deler av det opprinnelige terskelbassenget, fra arter knyttet til stilleflytende eller stillestående vann til arter knyttet til sterkere strøm. Blant annet vil en kunne forvente at flere arter av nettspinnende vårfluer vil rekolonisere deler av bassenget. Det er lite sannsynlig at en eventuell senkning av terskelkronen vil få effekter på næringstilgangen til fisk. Mange av artene som bidrar til den økte biomassen i terskelbassenget lever skjult i bunnsubstratet, og er derfor mindre tilgjengelige som næringsdyr for fisk. Tidligere undersøkelser av fisk i terskelbasseng har vist at fiskebestandene tar hoveddelen av føden fra driv inn i bassenget fra strykstrekninger oppstrøms. Sira-Kvina Kraftselskap AS

Bunndyrfaunaen på 5 lokaliteter i Kvamselva i Bygstad, Gaular kommune, ble undersøkt høsten 2012. Resultatene kan tyde på at elva er litt påvirket av forsuring i nedre del. Effekten på bunndyrsamfunnet på de to nederste stasjonene er imidlertid ikke større enn at begge lokalitetene ble klassifisert i god økologisk tilstand med hensyn på forsuring. På de tre øverste stasjonene ble det ikke registrert noen effekt av sur nedbør, og lokalitetene ble klassifisert i svært god økologisk tilstand. Dette resultatet er imidlertid bare basert på høstprøver. Prøver tatt om våren har generelt lavere indeksverdier på grunn av en sterkere belastning på bunndyrsamfunnet i forbindelse med snøsmeltingen og eventuelle sjøsaltepisoder i løpet av vinteren. Påvirkningen fra sur nedbør i elva kan derfor ha blitt underestimert i denne undersøkelsen. Bunndyrsamfunnet indikerte noe organisk belastning på strekningen fra Lona ned til fossen ved Yndestad. Alle lokalitetene falt imidlertid innenfor grenseverdiene til god og svært god økologisk tilstand med hensyn på organisk forurensing. Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, Miljøvernavdelingen

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2011 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2011 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution. Klif

Rapporten viser utviklingen av bunndyrsamfunnet i et terskelbasseng ved Ekse i Eksingedalen fra undersøkelser foretatt i forbindelse med Terskelprosjektet i 1975/-76 til 2010. Resultatene viste at det biologiske mangfoldet var sammenliknbart med det som ble registrert midt på 1980-tallet. Det samme var også tilfelle med biomasse og produksjon av bunndyr. De lange måleseriene som er utført i bassenget, viser at bunndyrsamfunnet er dynamisk og påvirket av hydrofysiske faktorer, spesielt sterke flommer. Oppmålinger av terskelbassenget viste at det var blitt grunnere enn tilstanden ved første måling i 1984. Samtidig viste målingene at bassenget var blitt bredere som følge av erosjon langs elvebreddene

Denne rapporten omhandler undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden 2004–2012. Resultatene viser at bestandssituasjonen for laks i vassdraget fortsatt er kritisk, med lav gytebestand, forholdsvis lave ungfisktettheter og med et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Situasjonen for sjøaurebestanden er bedre enn for laks. Sjøaurebestanden synes imidlertid å være betydelig redusert i forhold til situasjonen før regulering. Den uheldige bestandssituasjonen synes primært å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negative effekter på fiskebestandene i vassdraget.

Rapporten presenterer resultater fra 2011 og trender gjennom tid for overvåking av luft, vann, og akvatisk biologi (krepsdyr, bunndyr og fisk) under overvåkingsprogrammet “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”. Klif

Det har vært noe usikkerhet om Arnaelva er påvirket av forsuring i en slik grad at dette kan virke begrensende på produksjonen av ungfisk og/eller redusere smoltens sjøoverlevelse. Tidligere resultater fra vannprøver tatt i vassdraget ga grunn for bekymring. Det var derfor viktig å få avklart dette spørsmålet og vurdere behovet for eventuelle tiltak. LFI Uni Miljø tok prøver av bunndyr og laksesmolt, samt en del vannprøver våren 2011, for å avklare forsuringsbelastningen på bunndyr og utvandrende smolt.

Denne rapporten omhandler undersøkelser foretatt i Eidfjordvassdraget i perioden 2004–2012. Resultatene viser at bestandssituasjonen for laks i vassdraget fortsatt er kritisk, med lav gytebestand, forholdsvis lave ungfisktettheter og med et høyt innslag av rømt oppdrettslaks. Situasjonen for sjøaurebestanden er bedre enn for laks. Sjøaurebestanden synes imidlertid å være betydelig redusert i forhold til situasjonen før regulering. Den uheldige bestandssituasjonen synes primært å skyldes lav sjøoverlevelse, men vassdragsreguleringer har også hatt negative effekter på fiskebestandene i vassdraget. Statkraft Energi

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Rapporten presenterer resultater fra 2010 og trender gjennom tid for overvåking av luft, vann, og akvatisk biologi (krepsdyr, bunndyr og fisk) under overvåkingsprogrammet “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”. Klif

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk BKK

Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

"LIV" – livet i vassdragene. Langsiktige undersøkelser av laks og sjøaure i Bolstadelva i perioden 2006–2011 Som en del av det pågående miljøsamarbeidet mellom BKK og LFI Uni Miljø har det i perioden 2006–2011 blitt gjennomført et samordnet prosjekt for de seks "BKK-elvene" der LFI Uni Miljø jevnlig har oppdrag. Prosjektet har hatt følgende målsettinger: • opparbeide langsiktige tidsserier i de seks regulerte elvene som grunnlag for miljøstatus og langsiktig forskning • studere bestandsregulerende mekanismer hos laks- og sjøaurebestander • videreutvikle tiltak for å styrke rekrutteringen til fiskebestander i regulerte vassdrag • etablere de utvalgte elvene som nasjonale referansevassdrag med tanke på forskning og forvaltning av laksefisk

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2010 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2010 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution. Klif