Search

Denne rapporten belyser om utvandrende smolt av laks fra sårbare og viktige bestander har en avvikende høyere gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet enn gjennomsnittet for produksjonsområdet. Rapporten er utarbeidet av medlemmer av Ekspertgruppen for Trafikklyssystemet på oppdrag for styringsgruppen og Nærings- og fiskeridepartementet. Til sammenlikning vurderer hovedrapporten til ekspertgruppen hvert produksjonsområde som helhet (Vollset mfl. 2021). Å utføre slike heterogenitetsanalyser var blant anbefalingene til en ekspertgruppe som hadde til oppdrag å vurdere og gi råd om faglig vurdering av naturfaglige kriterier som kan brukes til å vekte laksebestander i Trafikklyssystemet (Thorstad mfl. 2021). Vurderingen gjøres for fire grupper av sårbare og viktige bestander: (1) bestander med dårlig eller svært dårlig tilstand etter delnormen “Gytebestandsmål og høstingspotensial” i Kvalitetsnormen for villaks, (2) bestander som er knyttet til nasjonale laksevassdrag, (3) bestander definert som små og/eller sårbare og (4) bestander under reetablering etter behandling mot sur nedbør eller parasitten Gyrodactylus salaris. Utvandrende smolt fra sårbare og viktige bestander er vurdert å ha en høyere kategori av lakselusindusert dødelighet enn produksjonsområdet som helhet i følgende tilfeller: - Bestander under reetablering i produksjonsområde 8 i 2020 og i produksjonsområde 11 i 2021 - Bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand for gytebestandsmål og høstingspotensial i produksjonsområde 10 i 2020 og i produksjonsområder 9 og 10 i 2021 - Små og/eller sårbare bestander i produksjonsområder 8 og 10 i 2021 For hvert av disse syv tilfellene er usikkerheten i kategoriseringen stor. Gjennomsnittlig lakselusindusert dødelighet for hver av de andre gruppene av sårbare og viktige bestander er vurdert å være i samme kategori eller i en lavere kategori enn produksjonsområdet som helhet. Vi har også vurdert om usikkerheten til konklusjonene for sårbare og viktige bestander avviker fra usikkerheten til konklusjonen for produksjonsområdet som helhet. Dersom usikkerheten er mindre for sårbare og viktige bestander enn for produksjonsområdet som helhet, vil dette samlet sett kunne styrke tilliten til hovedkonklusjonen. Et slikt avvik i usikkerhet kan blant annet inntreffe hvis sårbare og viktige bestander er bedre dekket av observasjonsdata eller har lengre utvandringsruter enn flertallet av bestandene i produksjonsområdet. Usikkerheten for enkeltgrupper av sårbare og viktige bestander er vurdert til å være mindre enn for produksjonsområdet som helhet i åtte tilfeller. Dette gjelder blant annet for konklusjonen om høy lakselusindusert dødelighet i produksjonsområde 4 i 2021, der usikkerheten er liten til middels for tre grupper av sårbare og viktige bestander, mens usikkerheten er stor for produksjonsområdet som helhet. Usikkerheten for enkeltgrupper av sårbare og viktige bestander er vurdert til å være større enn for produksjonsområdet som helhet i 11 tilfeller. I flere produksjonsområder tydet dataene på betydelige geografiske forskjeller i lakselusindusert dødelighet samtidig som ingen av gruppene av sårbare og viktige bestander ble vurdert til å ha høyere gjennomsnittlig dødelighet enn produksjonsområdet som helhet. Årsaken er at de fleste gruppene av sårbare og viktige bestander er spredt over ulike deler av produksjonsområdet. Det kan være betydelig heterogenitet innen en gruppe av sårbare og viktige bestander samtidig som gjennomsnittet er på nivå med produksjonsområdet som helhet. Et eksempel er produksjonsområde 5 i 2020, der ingen av gruppene av sårbare og viktige bestander ble vurdert til å ha høyere lakselusindusert dødelighet enn produksjonsområdet som helhet (lav dødelighet med middels usikkerhet). Imidlertid vurderer vi det som sannsynlig at lakselusindusert dødelighet var i moderat kategori for smolt fra bestander i indre fjordstrøk på Sunnmøre, i den sørligste delen av produksjonsområdet. Dette inkluderer trolig også et nasjonalt laksevassdrag og flere bestander i dårlig eller svært dårlig tilstand for gytebestandsmål og høstingspotensial. Dette eksempelet tyder på en heterogenitet i produksjonsområdet som ikke blir plukket opp av heterogenitetsanalysen som de blir gjort i denne rapporten. Produksjonsområde 5 var ett av tre produksjonsområder der lakselusindusert dødelighet var vurdert til forskjellig kategori i 2020 og 2021. De andre var produksjonsområder 2 og 4. Det er spesielt interessant å få informasjon om det var sårbare og viktige bestander som skilte seg ut med høyere dødelighet i året med lavest dødelighet i toårsperioden (dvs. produksjonsområde 2 i 2021, produksjonsområde 4 i 2020 og produksjonsområde 5 i 2020). Eksempelet fra produksjonsområde 5 i 2020 viser at det trolig var geografiske områder med sårbare og viktige bestander som hadde høyere dødelighetskategori enn produksjonsområdet som helhet, selv om dette ikke ble fanget opp i hovedanalysene. Vi fant ikke et slikt mønster for produksjonsområde 2 i 2021 og produksjonsområde 4 i 2020. Til slutt brukes erfaringene fra analysene i denne rapporten til å skissere hvordan heterogeniteten i lakselusindusert dødelighet kan synliggjøres bedre i framtidig trafikklysarbeid.

Lakselus (Lepeophtheirus salmonis) er sett på som en av de største utfordringene for industriell vekst innen Norsk akvakultur industri. Det er vanskelig å bestemme eksakte lakselus-nivåer i sjøen på grunn av den dynamiske naturen. Det er derfor behov for en bred variasjon av metoder for å kunne administrere balansen mellom natur og industri. Den passive planktonsamleren (PPS), er en ny teknologi som gjør det mulig å samle inn bulkplanktonprøver over flere dager. Hensikten med dette studiet var å sammenligne PPS med et utvalg metoder som brukes i dag for å estimere lusenivåer i sjøen. Metodene som blir sammenlignet er et horisontalt slept planktonnett, Havforskningsinstituttet (HI) sin spredningsmodell og HI sine vaktbur. Innsamlingen av plankton foregikk i perioden mai og juni i 2022 i Hardangerfjorden. Gjennom studiet er det undersøkt evnen PPS innehar når det gjelder å samle inn plankton i felt. Metodene det sammenlignes med er ulike, men det er fortsatt noen tegn til korrelasjon og like trender. PPS korrelerte mest med HI sin modell med en korrelasjons koeffisient (rho) på 0,46. Med planktonnettet var det en rho på 0,33 og med HI sine vaktbur en rho på 0,28. Denne studien viser noen lovende indikasjoner på at PPS har potensial for denne typen feltprøvetaking, men det er fortsatt behov for mer utvikling og testing for å finne ut hvordan PPS kan bidra. Den kan potensielt bidra med å støtte de andre metodene brukt som et reguleringsverktøy i dag når det kommer til den nasjonale lakselusovervåkningen (NALO) programmet eller Trafikklyssystemet. Salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) is considered one of the biggest obstacles for industrial growth of the Norwegian aquaculture industry. It is difficult to determine the exact number of salmon lice in the sea due to their dynamic nature. Therefore, there is need for a broad variation of methods to be able to manage the balance between nature and industry. The passive plankton sampler (PPS) is a new technology, enabling collection of bulk plankton samples over several days. The purpose of this study was to compare the PPS to a selection of methods that are being used today to estimate lice levels in the sea. The methods that are being compared are a horizontally towed plankton net, the Institute of Marine Research’s (IMR) model and IMR’s sentinel cages. The collection of plankton was performed in the period May and June of 2022 in the Hardangerfjord. Through the study, the ability of the PPS has been investigated when it comes to collecting plankton in the field. The methods compared are different, but there are some signs of correlation and similar trends. The PPS correlates most with the IMR model with a correlation coefficient (rho) of 0,46. With the plankton net there was a rho of 0,33 and with the sentinel cages a rho of 0,28. This study shows some promising indications that the PPS has potential for this kind of field sampling but there is still need for more development and testing to determine how the PPS can contribute. Potentially it could support the other methods used today as a managing tool when it comes to the Norwegian surveillance program for salmon lice (NALO) programme or the Traffic Light System.

De to artene av havlus, Lepeophtheirus salmonis og Caligus elongatus, er ektoparasittiske hoppekreps som utgjør den største parasittiske trusselen i lakseoppdrett og mot bestander av vill laksefisk i Norge. De to artenes livssyklus starter med tre planktoniske larvestadier, der larvene spres i åpent vann, avhengig av å finne og infestere en egnet vert for å overleve. Overføring av lakselus mellom oppdrettsanlegg og mellom domestisert- og vill laksefisk skjer hovedsakelig i disse planktoniske stadiene. Miljømessige og økonomiske problemer knyttet til utbrudd av havlus har utviklet seg i takt med økt akvakulturproduksjon, og det har derfor oppstått et behov for å overvåke tetthet av havlus langs kysten. Utvikling av effektive og presise teknikker for å kvantifisere planktonisk havlus har derfor blitt avgjørende, for å undersøke forekomst og fordeling av de planktoniske stadiene i fjorder og i kystområder. Evnen til en passiv planktonsamler (PPS) for å samle planktonisk L. salmonis og C. elongatus ble derfor studert i to fjordsystemer i Hardanger, lokalisert i Vestland fylke, Vest-Norge. Over en måned ble planktoniske prøver samlet inn fra tolv PPS-er satt ut ved seks ulike lokasjoner. Samtidig ble miljøparametere (temperatur og salinitet) overvåket i vannsøylen ved bruk av sensorer festet til en PPS ved hver studielokalitet. Nivåer av L. salmonis og C. elongatus i innsamlede prøver ble analysert ved hjelp av DNA-basert kvantifisering, med artsspesifikke markører kombinert med ddPCR-teknologi. Statistiske analyser ble brukt for å vurdere innsamlede havlus, variasjon mellom lokaliteter, påliteligheten til PPS-og laboratoriemetodikken, samt effekten av temperatur og salinitet på innsamling av havlus. Denne studien demonstrerte en vellykket innsamling og analyse av C. elongatus og L. salmonis-larver ved bruk av PPS og DNA-basert kvantifisering i kombinasjon. Laboratorieanalysen viste et høyt nivå av pålitelighet, mens målingene utført av PPSene viste en noe lavere pålitelighet, muligens forårsaket av eksterne faktorer som kan påvirke innsamling av planktonisk havlus. Det ble samlet inn et større antall larver av L. salmonis enn av C. elongatus, muligens som følge av sesongmessige forekomster av C. elongatus. Signifikante variasjoner i innsamling og konsentrasjon av L. salmonis ble oppdaget mellom de ulike lokalitetene, med en høyere innsamling av larver ved lokaliteter nærmere oppdrettsanlegg. Høyere lusenivåer ble dokumentert i det nordlige studieområdet, i tråd med den modellerte luseforekomsten i fjordsystemene. Ingen signifikante effekter av salinitet eller temperatur på innsamling av L. salmonis ble funnet. Studien konkluderte med at PPS, med implementerte foreslåtte forbedringer, i kombinasjon med DNA-basert kvantifisering, evalueres som en egnet metode for vurdering av planktonisk havlus i fjordsystemer og kystområder. The two species of sea lice, Lepeophtheirus salmonis and Caligus elongatus, are ectoparasitic copepods causing the greatest parasitical threat to salmonid aquaculture and wild salmonid stocks in Norway. The life cycle of the two species begins with three planktonic larvae stages, during which the larvae disperse in open waters dependent on locating and infesting a suitable host for survival. Transmission of sea lice between aquaculture facilities and between domesticated and wild salmonids are mainly occurring in these planktonic stages. Environmental and economic issues related to sea lice outbreaks have developed in line with increased aquaculture production, hence a need for monitoring densities of sea lice along the coast has arisen. Development of efficient and precise techniques for quantifying planktonic sea lice for investigating abundance and distribution of the planktonic stages in fjords and coastal waters have therefore become crucial. In this context, the ability of a passive plankton sampler (PPS) for collecting planktonic L. salmonis and C. elongatus was studied in two fjord systems in Hardanger, Vestland County, western Norway. Over a one-month period, planktonic samples were collected from 12 PPS deployed at six separate locations. Simultaneously, environmental parameters (temperature and salinity) were monitored in the water column using sensors attached to a PPS at each study location. Levels of L. salmonis and C. elongatus in the collected samples were analysed using DNA-based quantification, with species-specific assays combined with ddPCR technology. Statistical analyses were used to assess collected sea lice, variance between localities, the reliability of the PPS and laboratory methodology and effects of temperature and salinity on sea lice collection. This study demonstrated a successful collection and analyzation of C. elongatus and L. salmonis larvae using the PPS and DNA-based quantification in combination. The laboratory analysis showed a high level of reliability while PPS measurements exhibited a lower degree of reliability, potentially due to external factors influencing planktonic sea lice collection. The collection of L. salmonis larvae exceeded that of C. elongatus, possibly attributed to seasonal fluctuations of C. elongatus. Significant variations in collection and concentration of L. salmonis were discovered between the localities assessed, with higher collection of larvae at localities situated closer to aquaculture farms. Higher lice loads were documented in the northern study area, in line with the modelled larvae abundance of the fjordsystems. No significant effects of salinity or temperature on collection of L. salmonis were found in this study. Concludingly, the PPS with implemented suggested enhancements, in combination with DNA-based quantification, was recognized as an applicable methodology for assessing planktonic sea lice in fjords and coastal waters.

Dagens situasjon på ODE sitt gjennomstrømninganlegg for torsk på Stadsbygd gjennomføres røkting av fiskekar ved et hevertsystem. På grunn av lave strømningshastigheter i karene fører dette til oppsamling av partikler på karbunnen. Oppgavens problemstilling omhandler å teste ut en ny type utstyr (melkemaskin) for å gjennomføre røkteprosessen og sammnenligne det med det tradisjonelle hevertsystemet. Sammenligningsgrunnlaget er faktorer som tidsbruk, fiskevelferd, vannkvalitet og brukervennlighet. Gruppens mål for forsøket er å kartlegge dagens situasjon ved tradisjonell røkting og bruke analysen for videre arbeid. Videre å sammenligne utstyrene basert på faktorer nevnt ovenfor, samt gjennomføre en FMECA av det nye utstyret for å identifisere sviktmoduser. Resultatene som fremkommer etter å ha gjennomført forsøket var at faktorer som tidsforbruk økte, fiskevelferd ble bedre, vannkvaliteten uforandret, samt at brukevennligheten ble sterkt redusert. Rapporten konkluderer ved at det nye utstyret per dags dato ikke er en god erstatning som røkteutstyr, men har et stort potensiale ved tilpasninger og forenklinger. The current situation at the ODE flow-through facility for cod at Stadsbygd involves using a siphon system for fish tank maintenance. However, due to low flow velocities in the tanks, this leads to the accumulation of particles on the tank bottom. The objective of the task is to test a new type of equipment (milking machine) for conducting the maintenance process and compare it with the traditional siphon system. The basis for comparison includes factors such as time consumption, fish welfare, water quality, and user-friendliness. The group's goal for the experiment is to assess the current situation with traditional maintenance and utilize the analysis for further work. Additionally, they aim to compare the equipment based on the mentioned factors and conduct a Failure Modes, Effects, and Criticality Analysis (FMECA) of the new equipment to identify failure modes. The results obtained after experimenting indicated that factors such as time consumption increased, fish welfare improved, water quality remained unchanged, and user-friendliness decreased significantly. The report concludes that the new equipment, as of today, is not a suitable replacement for maintenance equipment but has excellent potential with adjustments and simplifications.

Anadrom brunørret eller sjøørret (Salmo trutta) vandrer til sjøen for å maksimere dens vekst på grunn av bedre næringstilgang i marine habitater. Hvor lenge fisken er i sjøen og tidspunktet for vandring er påvirket av en kombinasjon av genetikk og miljøvariasjoner. Det er dermed store forskjeller i disse livshistorietrekkene, både innad og mellom populasjoner. Den mer presise timingen av oppstrøms migrasjon kontrolleres av de lokale miljøforholdene, slik som vannføring og vanntemperatur. Hva som er de viktigste miljøfaktorene ser ut til å være stedsavhengig, og det er dermed viktig å undersøke ulike vassdrag, slik at kunnskapen om sjøørret sin vandringsatferd blir så god som mulig. Dette studiet hadde som mål å undersøke hvilke faktorer som påvirket lengden på sjøopphold og tidspunktet for oppstrøms vandring hos sjøørret i Vatnevassdraget, lokalisert i Møre og Romsdal, Vestlandet. Dette ble gjort ved å PIT-merke og måle biologiske karakteristikker av 226 ut-migrerende sjøørreter i løpet av våren 2021. Dato og tid for hver nedstrøms og oppstrøms vandring ble registrert av to PIT-antenner i utløpet av elva. Miljøparametere ble målt ved bruk av sensorer i elva (vanntemperatur og vannføring), i sjøen (vanntemperatur, dybde og salinitet) og på land (lysintensitet). Statistiske analyser ble utført for å vurdere hvordan lengden på sjøopphold og tidspunktet for oppstrøms vandring ble påvirket av miljøfaktorer og biologiske faktorer. Resultatene tyder på at den marine oppholdstiden blir påvirket av ulike faktorer. En positiv korrelasjon mellom oppholdstid og fiskens lengde ble funnet. I tillegg var den marine oppholdstiden lengre for individer som vandret til sjøen tidlig og for individer med en lav kondisjonsfaktor. Generelt var et lengre sjøopphold forbundet med en høyere risiko for infestasjon av lakselus (Lepeophtheirus salmonis), og sene migranter hadde en høyere risiko for lakseluspåslag enn tidlige migranter. Endring i vannføring ble funnet til å være den viktigste miljøfaktoren som kontrollerer oppstrøms vandring, da økende vannføring trigget vandring på alle vannstander. Dette studiet viser kompleksiteten i sjøørret sin vandringsdynamikk, noe som gjør det utfordrende å lage effektive og generelle forvaltningstiltak. Anadromous brown trout or sea trout (Salmo trutta) perform marine migrations to maximize their growth due to better feeding opportunities in the marine habitat. Since the duration of marine stay and time of migration are influenced by a combination of genetics and environmental variation, these life-history traits show considerably intra- and interpopulation variation. Moreover, the precise timing of upstream migration is controlled by environmental cues, such as water flow and temperature. However, the most critical environmental factors seem to be site-specific, and it is therefore important to investigate a large variety of catchments to better understand sea trout migration dynamics. The present study aimed to investigate the factors influencing marine residence duration and timing of upstream migration of sea trout in the Vatne catchment, Møre og Romsdal, western Norway. This was done by PIT-tagging and measuring biological characteristics of 226 downstream migrating sea trout during spring 2021. The date and time of downstream and upstream migrations were registered by PIT-antennas installed in the outlet of the river. Environmental factors were monitored by sensors in the river (water flow and temperature), in sea (water temperature, depth and salinity) and on land (light intensity). Statistical analyses were used to determine any potential influence of biological and environmental factors on marine residence duration and timing of upstream migration. The results indicate that marine residence duration is influenced by several factors. A positive correlation between time at sea and total length was found. Additionally, the marine stay was longer for individuals entering the sea early in the season, and for individuals in a poorer body condition. Moreover, in general, a longer marine stay was associated with a higher exposure to salmon lice (Lepeophtheirus salmonis), and late migrants experienced a higher infestation risk compared to early migrants. Change in water flow was the most important environmental factor controlling upstream migration, as increasing water flow initiated migration at all water flows. This study emphasizes the complexity of sea trout migration dynamics, making it challenging to design efficient and general conservation and management practices.