Search

Introduction. The articles examines etymologies and semantics of Mongolic words denoting the sky. The system of astronomical terms in Mongolic languages is structurally complicated due to multiple layers of pre-Buddhist, Buddhist and other beliefs adopted by proto-Mongols. Goals. The work aims to identify etymological and semantic dominants characterizing this thematic group within the common Mongolic vocabulary. The concept of sky clusters with most basic ones, and lexemes to denote it are to be found in each and every language. Materials and methods. The study examines dictionaries of Mongolic languages, involves reliable proto-Mongolian lexical reconstructions by H. Nugteren and O. Mudrak. Furthermore, the paper analyzes various etymological works and Altaic dictionaries, as well as databases on semantic transitions and colexifications. Results. The Mongolic vocabularies contain four lexemes denoting the sky and two for air/airspace — all of them being largely associated with different beliefs and faiths across different areas and in different eras. So, the word *teŋgeri attests to some elements of the cult of heaven had been practiced by earliest Mongols and the latter had maintained contacts with Turkic groups. The second lexeme *hogtorgui is a Buddhist scholarly term semantically derived from the one denoting emptiness, i.e. a suggested semantic calque from the Sanskrit word that was borrowed to northern Mongolic languages from translated texts of the Buddhist Canon. The third name *köke is a hapax from the Muqaddimat al-Adab that may have arrived in western Middle Mongolian from Chagatai Turkic. The fourth word *asman is a later borrowing from Persian to vocabularies of Muslim Mongols, sometimes via Turkic languages. The fifth lexical unit *agaɣar may have been included from Buddhist Sanskrit, and the sixth word *kei — from Middle Chinese. The unexpected conclusion is that the original proto-Mongolian word to have denoted the sky simply cannot be reconstructed. Evidently, the ancient word had been displaced by the loanwords throughout most intensive cultural contacts.

Tungus-Manchu and Samoyed peoples inhabit adjacent territories and live in a similar environment since antiquity. Both of these language families also underwent divergence at roughly the same time. It is interesting to see which dwelling names can be reconstructed for the different proto-language states of these families, and with which ethnographically or archaeologically attested dwelling types these words can be correlated.

This article provides an attempt to revise the phylogenetic structure of the Turkic family using a computational lexicostatistical approach. The methodological framework of the present research is characterized by the following features: (1) wordlists with strictly controlled semantics; (2) step-by-step reconstruction using Swadesh wordlists for proto-languages; (3) three stages of post-processing of the input data (analysis of root cognacy, elimination of derivational drift, and optimization of homoplasy); (4) application of several computational algorithms (Starling neighbor-joining, Bayesian MCMC, and maximum parsimony). The analysis provided confirms the status of Chuvash as the first outlier and suggests a subsequent multifurcation of Proto-Nuclear-Turkic into eight branches. The Siberian Turkic group is a purely areal unity, that is, Yakut-Dolgan, Tofa-Tuvinian, Khakas-Mrassu, Sarygh Yugur and Altai do not form a clade. Altai is grouped together with the Kipchak languages as a separate taxon; it does not show a particularly close relationship with Kirghiz, which belongs to another Kipchak subgroup. Karluk is a low-level taxon inside the Kipchak clade.

Hvilke utfordringer opplever unge musikere fra Gumuz-folket i Etiopia i møte med den kontemporære musikken i landet? Gumuz-folket er en etnisk minoritet i Etiopia som tradisjonelt har blitt undertrykt og behandlet som undermennesker av større etiopiske folkegrupper. Denne masteroppgaven undersøker hvordan det oppleves å være en minoritet også på det musikalske feltet. Ved å gjennomføre en elektronisk spørreundersøkelse blant et utvalg Gumuz-musikere, ble det mulig å identifisere utfordringer som gjør seg gjeldende for dem, borgerkrig og politisk uro til tross. Utfordringene de opplever i møte med den kontemporære musikken blir presentert og drøftet. Sentrale funn viser at de største utfordringene følger som direkte konsekvenser og resultater av kulturelt hegemoni, samt av den særegne to-delingen vi finner i etiopisk musikk, hvor musikken blir delt inn i religiøs og verdslig musikk (hhv. mezmur og zefen).

Denne masteroppgaven beskriver et møte mellom to generasjoner, som finner sammen om felles interesser. Her redegjør forfatteren for hvordan han og Tor Egil Langnes har jobbet med å lydfeste visene hans. Dette er et kunstnerisk forskningsprosjekt og dermed en todelt studie. Den kunstneriske delen består av tre innspillinger; «Thamshavnbanen», «Kjølvassroinna» og «Mamma si hand», mens den skriftlige delen inneholder beskrivelser og refleksjoner rundt arbeidet. Dette er praksisbasert forskning hvor den kunstneriske aktiviteten står i sentrum. Det kommenteres også hvordan framveksten av ny digital teknologi, har ført til en evolusjon i den kreative prosessen og en naturlig utvidelse av steder og rom hvor musikk kan bli innspilt og presentert. Dermed er denne studien med på å dokumentere bredden i feltet, ved å være et eksempel på nåværende praksis innen musikkskaping.

Tema og formål Formålet med denne studien er å undersøke hvordan man kan bygge opp en kulturell arena for musikk for ungdom i Narvik i alderen 13-20 år. Jeg vil også se på hva verdien av en slik arena kan være for ungdom, hvordan ungdom som er deltagende på en slik arena opplever den, og om arenaen kan være med på å skape opplevelser som bidrar til bedre trivsel, gi mestringsopplevelser og dermed bedre psykisk helse. Problemstilling: - Hvordan kan man skape en musikalsk arena for ungdom i en liten by som Narvik? Forskningsspørsmål: - Hvordan kan en musikalsk ungdomsarena driftes? - Hvordan kan en musikalsk arena bidra til at ungdom opplever bedre psykisk helse? Metode Denne oppgaven benytter kvalitativ metode. Jeg gjennomfører 3 intervju med 2 utvalg, i tillegg til observasjon. Det første utvalget består av 2 ungdomsarbeidere fra Narvik, og de blir intervjuet hver for seg. Det andre utvalget består av 2 ungdomsarbeidere fra Oslo. De intervjues sammen. Observasjonen vil foregå på utvalg 2s arena. Funn Denne oppgaven svarer på to forskjellige temaer. Driften av en ungdomsarena kan organiseres på forskjellige måter avhengig av hva organisasjonen føler er best egnet for sin arena. Det er likevel ulike elementer og valg som er viktige å tenke på. Identitet, finansiering, lokaler, utstyr og promotering, for å nevne noen. De helsefremmende verdiene av en slik arena, er tydelig. Sang og musikkaktiviteter er med på å styrke følelsen av tilhørighet. Den viktigste forutsetningen for at ungdom skal føle tilhørighet og eierskap, er medvirkning. Det er ikke en arena for at voksne skal få en jobb, men for at ungdom skal ha meningsfylte liv.