Search

Revidert versjon av rapport 7675-2021 In the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coastline are monitored for chemical and hydrological parameters. It is a continuation of the RID programme (Riverine inputs and direct discharges to Norwegian coastal waters) that started in 1990. This report presents the current status (2020) and long-term (1990-2020) water quality trends.

Prosjektleder/Hovedforfatter James Edward Sample NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.

Main author Kari Austnes The report presents a statistical analysis of controls (deposition, land cover, climate) on spatial variability and long-term trends (1992-2016) in surface water concentrations of nitrate (NO3) and carbon to nitrogen (C/N) ratios of dissolved organic matter (DOM) at the ICP Water sites in Europe and North America. Nitrogen (N) deposition has declined over large parts of Europe and North America. Surface water NO3 has decreased significantly at 46% of sites, increased at a few sites (4%) and has had no significant trend at the remaining sites. The C/N ratio of DOM has increased at 52% of the sites, decreased at 5% and has no trend at 43% of the sites. The greatest decline in surface water NO3 occurred at sites with high N deposition and high NO3 concentrations. The increase in C/N ratios of DOM is mainly related to increasing trends in total organic carbon (TOC) and seems largely unaffected by N deposition levels or trends. Data from most of the ICP Waters sites do not suggest that N saturation is occurring presently, but there is still a risk that climate change and ecosystem disturbances might cause higher N leaching in the future.

Prosjektleder: Øyvind Kaste The report contains an analysis of high-frequency sensor data from two rivers included in the Norwegian River Monitoring Programme; Storelva in southern Norway and Målselva in northern Norway. The main aim of the report is to combine in situ sensor-based monitoring data with climate, hydrology and water chemistry data to study impacts of climate change on river water quality and element fluxes. The report also highlights challenges, opportunities and the strong potential for sensor-based monitoring to yield new knowledge related to climate change impacts on river water quality. Norwegian Environment Agency

Prosjektleder Kari Austnes Det har blitt beregnet tålegrenser for forsuring og overskridelse av disse for Samnanger-, Uskedals-, Eksingedals-, Modals-, Yndesdals- og Flekke- og Guddalsvassdraget. Overskridelser er beregnet for dagens (2012-2016) og framtidig (2030) avsetning av svovel og nitrogen. For 2012-2016 var det overskridelser av tålegrensene i mange delnedbørfelt og i ett eller fire vassdrag som helhet, avhengig av hvilken tålegrensemodell som ble benyttet. Med redusert avsetning i 2030 var overskridelsene lavere, og færre områder var overskredet. Det var størst overskridelse i Yndesdalsvassdraget, mens det ikke var overskridelse i Uskedalsvassdraget. Det er viktig å merke seg at på grunn av forsinkelser i systemene kan det være forsuring selv om tålegrensene ikke er overskredet. Men så lenge det ikke er overskridelse vil forsuringen gradvis avta, og de sure episodene vil bli mindre hyppige og alvorlige. Forbedringen fram mot 2030 forutsetter at landene overholder internasjonale forpliktelser med hensyn til utslippsreduksjoner.

Prosjektleder José-Luis Guerrero Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2019. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning.

Prosjektleder/Hovedforfatter Solrun Figenschau Skjellum Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.

NIVA project manager: Hans Fredrik Veiteberg Braaten The model TEOTIL has been widely used in Norway for simulating nutrient fluxes at national scale. This report describes extending TEOTIL to incorporate metals. A review of metal behaviours is presented and the requirements and constraints for extending TEOTIL described. Key datasets for the metals of interest are identified and statistical analyses undertaken to explore relevant relationships. A new model is constructed using metal concentrations from the 2019 “1000 Lakes” survey to represent spatial variability, and regionally aggregated data from Elveovervåkingsprogrammet to infer temporal patterns. Performance of the model is evaluated by comparison to observed datasets and shown to be better than the current method used to estimate metal fluxes for annual reporting to the OSPAR Commission.

Project manager Hans Fredrik Veiteberg Braaten In the Norwegian River Monitoring Programme (in Norwegian: Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coastline are monitored for chemical and hydrological parameters. It is a continuation of river monitoring with data from 1990. This report presents the current status (2019) and long-term (1990-2019) water quality trends.

Project Manager Kari Austnes The critical loads methodology used at the national scale in Norway and the MAGIC model as applied to the lakes in the national 1000-lake survey have been evaluated, making use of the data from the 2019 national lake survey. For the acid-sensitive lakes in southern/middle Norway the MAGIC simulations based on data from the 1995 survey gave an acceptable prognosis for the lakewater chemistry measured in the 2019 resurvey. Several potential improvements are suggested for a re-calibration of MAGIC using the 2019 data, including two-point calibration. This can be used to evaluate scenarios of changed acid deposition in concert with other environmental drivers, such as climate change and altered forestry practices. The future role of N deposition is of special interest. Most lakes in the areas with critical load exceedance were not acidified. Several possible explanations for this are given. Testing various alternative values for inputs and parameters in the critical loads and exceedance calculations showed that certain combinations of changes could have marked effects on the critical load exceedance. Two approaches to updating the critical loads are suggested: 1) Calculate critical loads for the 1000 lakes and transfer the results to the national grid. 2) Keep the current setup but updating some of the inputs. Independent of choosing 1) or 2), the FAB model parameters should be re-visited.

Prosjektleder Atle Hindar I denne nasjonale innsjøundersøkelsen er forsuring og eutrofiering undersøkt i 1000 innsjøer. De aller fleste av innsjøene ble prøvetatt fra helikopter i perioden 15. september og ut oktober i 2019, og det er analysert på over 30 ulike parametere. Hovedresultatet er en markant reduksjon i forsuringspåvirkning siden den forrige nasjonale innsjøundersøkelsen i 1995. Det har resultert i økt pH og syrenøytraliserende kapasitet (ANC) og reduksjon i potensielt giftig aluminium. Også konsentrasjonen av en rekke spormetaller er kraftig redusert, og er på nivåer som i hovedsak ligger under grenseverdier i vannforskriften. Det var svært få innsjøer som hadde så høye fosforkonsentrasjoner at de kan regnes som eutrofe. På sørvest‐landet var fosforkonsentrasjonene redusert, trolig som et resultat av tiltak i landbruket, mens de var økt på Østlandet sammenlignet med undersøkelsen i 1995. Det kan delvis skyldes en markant økning i organisk materiale i innsjøene, noe som også bidrar til økning i organisk bundet fosfor. Denne økningen i organisk materiale har også økt konsentrasjonen av organiske syrer og bidratt til en mindre markant pH‐økning enn reduksjonen i forsurende forbindelser skulle tilsi. På den andre siden er aluminium i større grad blitt organisk bundet og dermed mindre giftig for vannlevende organismer.

Main Author Øyvind Garmo The report presents trends in sulphate, nitrate, chloride, base cations, ANC (acid neutralising capacity), pH and DOC at circa 500 ICP Waters sites in Europe and North America for the period 1990-2016. Time series were analysed for trends in annual median values, annual extreme values and change points, that indicate years with sudden changes in trend or level. Also provided is a brief overview of possible implications of land use change for recovery of acidified surface waters. Norwegian Environment Agency (Miljødirektoratet), United Nations Economic Commission for Europe

Project manager Hans Fredrik Veiteberg Braaten In the Norwegian River Monitoring Programme (Elveovervåkingsprogrammet) 20 rivers along the Norwegian coastline are monitored for chemical and hydrological parameters. It is a continuation of a former monitoring programme, having produced monitoring data since 1990. This report presents the current status (2018) and long-term (1990-2017) water quality trends. Norwegian Environment Agency

Prosjektleder John Rune Selvik Datarapporten omfatter resultater fra beregninger av tilførsler til prioriterte områder av norskekysten, deriblant følsomme områder, mindre følsomme områder og nedbørfelt med krav om nitrogenrensing i utvalgte kommuner (jfr. Forurensningsforskriften) for årene fra 1990 til 2018. Det er også gjort beregninger av tilførsler til norske vannregioner (jfr. Vannforskriften) som også omfatter en tidsserie for tilførsler til disse vannregionene tilbake til 1990. Det er også sammenstilt tilførsler til norske havområder – de såkalte forvaltningsplanområdene. Her foreligger det også en tidsserie tilbake til 1990. Kildene som inngår i beregningene er avløp fra befolkning (inkl. avløpsrenseanlegg og spredt bebyggelse), industri, akvakultur, jordbruk og bakgrunnsavrenning. Miljødirektoratet

Project manager Hans Fredrik Veiteberg Braaten Reduced atmospheric loading of mercury (Hg) can improve the environmental status of freshwaters and coastal ecosystems. Sparse data limit impact assessments of changes in atmospheric Hg on aquatic ecosystems. Here, a Hg budget is calculated for Norway by estimating fluxes of Hg in the environment. Atmospheric inputs (ca. 3.3 tonnes annually) are a factor 10 higher than riverine export to coastal areas, indicating considerable retention in soils and lakes. Environmental loading of Hg to surface waters was separated into headwater (=catchment) export of Hg and atmospheric Hg loadings, which were of similar size (0.2 to 0.3 tonnes), where atmospheric loadings were considered of higher certainty than headwater fluxes. Robust methods for estimations of headwater Hg export at the regional scale are lacking. Hg budgets for small headwater catchments are more reliable and valuable to assess the fate of atmospheric Hg, and the role of aquatic Hg retention. Continued monitoring of Hg in deposition, catchments, and rivers are needed to reduce uncertainties in environmental assessments, in addition to international collaboration. Norwegian Environment Agency