Search

Gjennom samtaler med sjølaksefiskere har dette prosjektet funnet frem til tradisjonell kunnskap i et stort geografisk område. Denne kunnskapen presenteres i fem kategorier. Prosjektet har ikke hatt ambisjoner om å dokumentere kunnskapen i sin helhet, verken i bredde eller i dybde, men gir en introduksjon til temaer som kan gi grunnlag for nærmere undersøkelser. De fem kategoriene kunnskapsbærerne har løftet fram omhandler laksens åte, predatorer som utgjør en trussel for laksebestanden, et mer praktisk tema om utøvelsen av sjølaksefisket; «rovær» og redskapsbruk, samt erfaringer med lakseoppdrettsnæringen. Den femte kategorien omhandler den offentlige forvaltningen av sjølaksefisket, og hvordan den ut fra fiskernes egne perspektiv påvirker både bestand og næring. Resultatene viser at sjølaksefiskernes fokus dreier seg sterkt rundt den offentlige forvaltningens egen påvirkning av laksebestandene, laksens omgivelser og levekår. Dette inkluderer også forhold som de opplever ikke legges til grunn for forvaltningen. Kunnskapen de ønsker å formidle dreier seg særlig om forhold som påvirker laksebestanden negativt, og de forholdene kunnskapsbærerne har løftet frem har i stor grad vært samstemte. De har rettet fokus på de samme temaene, samt at deres opplevelser og erfaringer rundt både laksen, laksens omgivelser, praktiseringen av fisket, og den offentlige forvaltningens betydning, i stor grad er like. Denne undersøkelsen viser også at kravet om bruk av tradisjonell kunnskap i den offentlige forvaltningen av naturressursene er godt forankret i lovgivningen, men derimot lite konkretisert både i lovens forarbeider og etterarbeider. Nødvendigheten av lokal erfaringsbasert kunnskap er godt reflektert i forvaltningens ulike styringsdokumenter, men oppfølgingen stopper imidlertid der. Planer for implementering av tradisjonell kunnskap i forvaltningens kunnskapsgrunnlag mangler, og det samme gjelder følgelig gjennomføringen. Det gjenstår en betydelig innsats før lovgivers intensjon om ivaretakelse og bruk av samenes tradisjonelle kunnskap kan anses oppfylt. Tradisjonell kunnskap er i dag generelt lite innarbeidet i det offentlige forvaltningssystemet, og er nok for de fleste forvaltere et heller fremmed anliggende. Det er derfor også gitt plass i denne boken til en presentasjon av både innholdet i begrepet tradisjonell kunnskap og kunnskapens lovstatus. Boken gir ikke en utfyllende fremstilling av selve kunnskapen i sjølaksefisket. Det er heller fokusert på en bredere fremstilling av kunnskapen, både tematisk og geografisk, og gått mindre i dybden på kunnskapen som formidles.

The conscious dog with a gastric cannula and permanent catheters in the portal vein and gastric arteries can be used for chronic simultaneous investigations of gastrointestinal functions. We have used the model for the recording of gastric secretion, blood flow, output of hormones and antroduodenal motility. The procedures for surgery, measurements, maintenance and pitfalls of the model are described., Scandinavian Journal of Laboratory Animal Sciences, Vol. 20 No. 3 (1993)

ERK3 is an atypical Mitogen-activated protein kinase (MAPK6). Despite the fact that the Erk3 gene was originally identified in 1991, its function is still unknown. MK5 (MAP kinase- activated protein kinase 5) also called PRAK is the only known substrate for ERK3. Recently, it was found that group I p21 protein activated kinases (PAKs) are critical effectors of ERK3. PAKs link Rho family of GTPases to actin cytoskeletal dynamics and are known to be involved in the regulation of cell adhesion and migration. In this study we demonstrate that ERK3 protein levels are elevated as MDA-MB-231 breast cancer cells adhere to collagen I which is concomitant with changes in cellular morphology where cells become less well spread following nascent adhesion formation. During this early cellular adhesion event we observe that the cells retain protrusive activity while reducing overall cellular area. Interestingly exogenous expression of ERK3 delivers a comparable reduction in cell spread area, while depletion of ERK3 expression increases cell spread area. Importantly, we have detected a novel specific endogenous ERK3 localization at the cell periphery. Furthermore we find that ERK3 overexpressing cells exhibit a rounded morphology and increased cell migration speed. Surprisingly, exogenous expression of a kinase inactive mutant of ERK3 phenocopies ERK3 overexpression, suggesting a novel kinase independent function for ERK3. Taken together our data suggest that as cells initiate adhesion to matrix increasing levels of ERK3 at the cell periphery are required to orchestrate cell morphology changes which can then drive migratory behavior.

Lakseparasitten lakselus (Lepeophtheirus Salmonis) er den største utfordringen norsk oppdrettsnæring i dag står ovenfor. Lakselusproblematikken er i hovedsak knyttet til påvirkning på ville laksestammer. Samtidig utgjør hyppig avlusing og behandling et potensielt fiskevelferdsproblem i lakseoppdrett. Resistensutvikling skaper store utfordringer, med mangel på fullgode metoder for å hindre eller redusere infeksjon av lakselus på oppdrettslaks. Et viktig innsatsområde for forebygging mot - og bekjempelse av lakselus er utvikling av ikke-medikamentelle metoder. Fluidpermeabelt luseskjørt (SalGardTM) er en ikke-medikamentelt metode som har vist god lakselusreduserende effekt. Det er imidlertid ikke gjort tilstrekkelig undersøkelse av luseskjørtets påvirkning på fiskens velferd. Denne masteroppgaven har hatt som hovedmål å belyse fluidpermeabelt luseskjørt sin påvirkning på fisken og da spesielt fiskens velferd. Sammenligningen av oksygenforhold og fiskevelferd i merder med og uten fluidpermeabelt luseskjørt ble utført på en lokalitet for kommersiell marin produksjon av atlantisk laks (Salmo salar) i Vesterålen. Seks merder med atlantisk laks inngikk i forsøket, hvor tre hadde fluidpermeabelt luseskjørt og tre hadde funksjon som kontroll. Vannkarakteristikk (oksygen, temperatur og saltholdighet) ble målt gjennom hele forsøket. Et referansepunkt, som var antatt upåvirket av produksjonsanlegget, ble valgt og de samme parameterne for vannkarakteristikk ble målt her. Kartlegging av fiskevelferd ble gjennomført med metoden Salmon Welfare Index Model 1.0 og 1.1 (SWIM 1.0/1.1). Resultatene viste at fluidpermeabelt luseskjørt hadde betydelig lakselusreduserende effekt i en periode med høyt infeksjonspress av lakselus. Abundans av lakselus i bevegelig stadium ble på det meste redusert med 83% og prevalens av lakselus i bevegelig stadium ble på det meste redusert med 86%. Bruk av fluidpermeabelt luseskjørt førte til reduserte oksygenverdier innenfor luseskjørtets volum, men ikke i tilstrekkelig grad til at det hadde negativ effekt på fiskens velferd. Undersøkelse av fiskevelferd med Salmon Welfare Index Model ga ikke redusert velferdsscore, med unntak av ett enkelt tidspunkt gjennom forsøksperioden.