Search

Avhandlingen handler om arkeologisk kunnskapsproduksjon i skolen. Studien består av 23 lærebøker tilknyttet læreplanene L97 og K06. Jeg undersøker hvordan representasjoner av og fortellinger om steinalderens jeger-sankere bidrar til å forme forståelser om dem. Jeg utforsker hva representasjonene og fortellingene formidler, og hvorvidt det samsvarer med læreplanmål fra L97 og K06 om toleranse og likestilling. Bøkene undersøkes gjennom en kvantitativ analyse av ikonografi og en kvalitativ analyse av fortellinger. Resultatene fra analysene diskuteres i lys av noen sentrale begreper fra postkolonial teori og feministisk kritikk. Kort sagt finner jeg at det brukes en representasjonstradisjon for steinalderens jeger-sankere som reproduserer problematiske fremstillinger og skaper annengjøring. Det brukes eksemplariske fortellinger som fremstiller jeger-sankere som en primitiv kontrast til mennesker i moderne samfunn. Disse resultatene diskuteres gjennom konsepter som dehumanisering, essensialisme, stereotypier og fixity. Undersøkelsene viser at også kvinner og jenter er underrepresenterte, og at representasjonene fremstilles en arbeidsfordeling der menn har aktive roller, mens kvinner er mer passive. De tradisjonelle fortellingene fremstiller jeger-sankere som noe opphavelig, statisk og som et samfunn med tradisjonelle kjønnsnormer. Disse kjønnede fremstillingene diskuteres i lys av performativitet, fortellingspraksiser og situert kunnskap. Jeg mener derfor at lærebøkene ikke oppfyller læreplanmålene fra L97 og K06, men i stedet reproduserer ideer situert i 1800-tallets kjønnsnormer og vitenskapelige diskurs, som var farget av raseteori og eurosentrisme. Jeg argumenterer for å opprette arkeologididaktikk som et eget forskningsfelt for å fange opp og endre problematiske fremstillinger av fortiden. My PhD research explores archaeological knowledge production through representations and narratives of Stone Age hunter-gatherers in Norwegian school textbooks. In the thesis, I examine 23 textbooks, all founded on guidelines from the national curriculum “L97” and “K06”. I interpret what the representations and narratives in the textbooks convey, and whether they achieve the educational objectives from the national curriculum regarding tolerance of other cultures and gender equality. The books are examined through a quantitative analysis of iconography and a qualitative analysis of the narratives. The discussion of the results is interpreted within the perspectives of postcolonial critique and feminist theory. My analysis shows that Stone Age hunter-gatherers are portrayed with a specific iconography, and that the representations promote othering. I argue that the same can be said for the use of exemplary narratives that describe hunter-gatherers as being separate from or in juxtaposition to modern society. I problematise othering through using the concepts of stereotypes, dehumanisation, essentialism and fixity. The representations are also gendered, and women and girls are underrepresented. The textbooks use a clear division of labour where men have active roles, while women have more passive roles. The traditional narratives view hunter-gatherer societies as static and hunter-gatherers are portrayed as having a “natural” way of life, with strict traditional gender norms. The gendered representations are discussed using the concepts of performativity, storytelling practices and situated knowledge. I also argue that the Stone Age representations do not accomplish the educational objectives from the national curricula. Instead, they reproduce ideas from older research that were situated in the gender norms and scientific discourse of the 1800s, influenced by racial theory and eurocentrism. I also argue that it is necessary to develop archaeological didactics as a field of research, to address and update representations of the past.

Skriftserien ved HVL, rapport For å møte etterspørselen etter teknologi- og realfagskompetanse i fremtidens arbeidsmarked, må vi jobbe for å styrke rekrutteringen til teknologi og realfag. Gjennom prosjektet RekneMeir ønsker vi å bidra til matematikkglede og styrke realfagsrekrutteringen i Sogn og Fjordane. Som en del av dette arbeidet har vi utviklet en matematisk vitensenterutstilling ved Vitensenteret i Sogn og Fjordane AS, ViteMeir. Høgskulen på Vestlandet, HVL, er medeier i ViteMeir og bidrar blant annet med fagressurser til utvikling av utstillinger og læringsopplegg ved vitensenteret. Den matematiske vitensenterustillingen, Sophus Lie Universet, er utviklet som en arena for lekende læring. Det overordnede målet for vitensenterutstillingen er at den skal inspirere og skape matematikkglede for både fritidsgjester og for skoleklasser som deltar i formidlerstyrte læringsopplegg. Vi har også lagt til rette for at matematikkutstillingen skal kunne brukes som en arena for praksisnær matematikkundervisning for barnehage- og lærerutdanningene ved HVL. I denne rapporten oppsummeres arbeidet med utviklingen av vitensenterutstillingen. Vi ønsker at arbeidet vi har gjort kan inspirere og gjenbrukes av andre aktører som ønsker å utvikle lignende læringsarenaer

The article argues for the value of working hermeneutically in a methodical way with literary texts in the classroom. It is based on the belief that being responsive to another human being’s world of thought is valuable in itself and also that the interpretive effort is inextricably linked with virtues such as self-work and self-knowledge. The article is divided into three main parts. Firstly, it offers an example of what an interpretation of the folk-tale «Hansel and Gretel» might look like when it aims to realize Hans-Georg Gadamer's notion of methodological awareness. Gadamer's notion of methodological awareness is then further elaborated on before the article finally presents and recommends a hermeneutical methodology designed to help pupils/students practice a methodical awareness when working with literary texts, Artikkelen argumenterer for verdien av å arbeide hermeneutisk på en metodisk måte med litterære tekster i klasserommet. Den baserer seg på overbevisningen om at det å gjøre seg lydhør overfor et annet menneskes tankeverden er verdifullt i seg selv og dessuten at tolkningsarbeidet er uløselig forbundet med dyder som selvarbeid og selverkjennelse. Artikkelen er delt i tre hoveddeler. Først gir den et eksempel på hvordan en tolkning av folkeeventyret «Hans og Grete» kan se ut når den sikter mot å realisere Hans-Georg Gadamers forestilling om metodisk bevissthet. Deretter utdypes Gadamers forestilling om metodisk bevissthet før artikkelen til slutt presenterer og anbefaler en tolkningsmetodikk laget for å kunne hjelpe elever/studenter til å realisere forestillingen om en metodisk bevissthet i arbeidet med litterære tekster.

Formålet med denne studien er å bidra med ny innsikt i et lite berørt forskningsfelt, nemlig livsmestring i norskfagets litteraturundervising. Studien tar utgangspunkt i livsmestring som del av det nyinnførte, tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring og undersøker temaets relevans i skolen og norskfaget, og i litteraturundervisningen spesielt. Problemstillingen for studien er som følger: Hvordan reflekterer over og praktiserer to lærere livsmestring i norskfagets litteraturundervisning? Studien har et kvalitativt forskningsdesign, hvor jeg har anvendt observasjon av læreres litteraturundervisning og individuelle intervjuer som datainnsamlingsmetoder. Gjennom en tematisk analyse av observasjonsnotater og transkripsjoner viser studien at de to lærerne som er informanter i min studie først og fremst knytter livsmestringsbegrepet til noe individuelt og psykisk. I tillegg mener de at temaet har en naturlig plass i et allerede etablert norskfag. Informantene ser at temaet er relevant, både i lys av utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i norsk og gjennom litteraturundervisningen. Gjennom lesing, skriving og tekstsamtaler kan møtet med litteraturen bidra til elevenes identitetsutvikling og livsmestring. For at litteraturundervisningen kan utfylle sitt potensiale, må elevene føle at tekstene berører dem. Gjennom en tematisk inngang med erfaringsbaserte tilnærminger i sentrum kan elevene reflektere og diskutere teksten ut ifra egne erfaringer, og slik sett kan elevene utvide sine perspektiver om seg selv og andre. Etter hvert kan elevene føres inn i en analytisk tilnærming til teksten, slik at elevene kan utvikle andre relevante livsmestringskompetanser samtidig som norskfagets egenart blir bevart. Alt i alt kan litteraturundervisningen i norskfaget bidra til elevenes livsmestring.

Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13 - Kroppsøving Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Avdeling Bergen 16.05.202 Denne studien gir innblikk i fire kroppsøvingslæreres refleksjoner omkring kroppssyn og hvordan de arbeider med kroppspressproblematikk blant elever på mellomtrinnet. Studien undersøker også hvorvidt lærerne opplever at elevene føler på kroppspress. Funnene i studien gir uttrykk for et indirekte perspektiv på elevenes tanker, og det er ikke gitt at lærernes oppfatning samsvarer med de faktiske opplevelsene elevene har. Tematikken undersøkes gjennom oppgavens problemstilling: Hvordan reflekterer lærere på mellomtrinnet rundt kroppssyn, og hvordan arbeider de med kroppspressproblematikken? Oppgaven tar for seg både nasjonal og internasjonal forskning omkring kroppspress som tema, og tilhørende tema som selvbilde og påvirkning fra sosiale medier. Tidligere forskning på feltet tilsier at det eksisterer kroppspress blant ungdom, men i mindre grad blant elever i 10-12 års alderen. Denne aldersgruppen opplever også kroppspress, men det er gjeldende for et mindretall av elevene. I tillegg er det utført mindre forskning på denne aldersgruppen sammenlignet med ungdom og voksne. Flere studier viser at kroppspress oppleves i større grad blant jenter enn gutter. Med utgangspunkt i oppgavens problemstilling er kvalitativ metode benyttet. Gjennom semistrukturerte intervjuer med lærerne har jeg forsøkt å innhente mest mulig utfyllende refleksjoner. Til analyseprosessen er en tematisk innholdsanalyse benyttet, hvor datamaterialet analyseres gjennom en empirinær strategi. Fortolkningene i analyseprosessen tar utgangspunkt i en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. For å drøfte læreres refleksjoner, er deres oppfatninger sett opp i mot tre ulike kroppsforståelser. Funnene blir drøftet i lys av Descartes´ kartesianske kroppssyn, Merleau-Pontys fenomenologiske kroppssyn og Foucaults sosiokulturelle kroppssyn. Funnene fra studien viser at kroppsøvingslærerne uttrykker usikkerhet rundt eget kroppssyn og kroppsforståelse. Lærernes subjektive- og objektive kroppsforståelse uttrykkes gjennom deres praktisering av undervisning. Flertallet av lærerne gir uttrykk for en subjektiv kroppsforståelse. Elevenes opplevelse av å være i bevegelse står sentralt hos de fleste lærerne, med fokus på mestringsfølelse og bevegelsesglede. En av lærerne synes også å uttrykke en objektiv tilnærming til kroppen, hvor det legges vekt på idretter og et prestasjonsorientert 4 fokus i undervisningen. Funnene viser at informantene opplever kroppspress blant enkeltelever, lys av hendelser knyttes opp mot dusj- og garderobesituasjon, samt elevenes påvirkning fra sosiale medier og omverdenen generelt. I det didaktiske arbeidet med kroppspress legger lærerne vekt på skolen og lærere som rollemodeller, og hvordan lærere kan integrere normalisering av ulike kropper. Et av studiens hovedfunn viser hvordan alle kroppsøvingslærerne tror dialog omkring kropp og kroppslige tema er viktige i arbeid med kroppspress. På denne måten tror lærerne de kan bidra til å gjøre elevene trygge i møte med puberteten. Alle lærerne tror det vil ha en effekt å arbeide med kroppspress som tema fra elevene går på mellomtrinnet, for å forhindre utvikling av kroppspress blant elevene. Nøkkelord: kroppsøvingslærere, kroppssyn, kroppspress, sosiale medier, kroppsøving, didaktikk. MGBKØ550

I denne masteroppgaven har vi undersøkt problemstillingen: Hvilket syn har lærere på flerspråklighet, og hvordan beskriver de at de tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen? Lærere arbeider med flerspråklige elever hver dag, og det kan finnes differanser mellom hvordan og hvorvidt de arbeider med å styrke denne flerspråklige kompetansen gjennom sin undervisning. Ønsket om å finne ut mer av dette har vært bakgrunnen for studien. For å undersøke denne problemstillingen har vi gjennomført kvalitative intervjuer av fem ungdomsskolelærere. Informantene har alle tilknytning til temaet ved at de har ansvar for særskilt norskopplæring (SNO), og tre av informantene har også mottaksklasser. For å analysere datamaterialet har vi brukt to ulike modeller som vil gi svar på hvilket syn og undervisningspraksis de har. Den ene modellen er hentet fra García & Wei (2019) og tar for seg tre ulike syn på flerspråklighet, som er et parallelt syn, et dialogisk syn og et dynamisk syn. Den andre modellen er hentet fra Chumak-Horbatsch (2019) og tar for seg tre ulike undervisningspraksiser, som er assimilerende praksis, støttende praksis og inkluderende praksis. Det finnes likheter mellom de tre synene på flerspråklighet og de tre praksisene. Funnene i denne studien viser en forskjell mellom lærergruppene, og vi kan se at lærerne som har ansvar for mottaksklasser i større grad tilrettelegger for flerspråklig praksis i undervisningen enn lærerne som ikke arbeider med denne elevgruppen. I denne studien har lærerne enten et dialogisk syn på flerspråklighet eller et dynamisk syn på flerspråklighet, og alle de tre praksisene er representert av lærerne. Lærernes undervisningspraksis kan bli påvirket av deres syn til en viss grad, men vi finner også at lærernes kompetanse og erfaring er en faktor i dette arbeidet. Noen av lærerne trekker frem viktigheten av at de selv har kunnskaper i elevenes språk, mens andre lærere ikke ser på det som et krav. Denne studien viser også spennet lærere kan føle på mellom å tilrettelegge for flerspråklig praksis og å undervise skolespråket.

Denne masteravhandlingen undersøker hvordan den nye læreplanen, LK20, med dets mål om dybdelæring, kan realiseres i klasserommet. Den undersøker også hvorvidt målet om dybdelæring i LK20 videre kan bidra til å realisere den overordnede delen av læreplanens mål om danning. Derfor beskjeftiger oppgaven seg samtidig med identitetsutvikling, siden det kan være en forutsetning for danning. Oppgaven retter seg mot vg1 studieforberedende, siden læreplanen er implementert på dette trinnet. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan fremme identitetsutvikling og danning gjennom en dybdelæringsprosess? Gjennom forskningsspørsmål myntet på lærere, finner jeg i oppgaven ut hva norsklærere anser for å være danning, hvordan man kan gjennomføre dannende undervisning, og hva dybdelæring er for dem. Den andre kategorien av forskningsspørsmål er myntet på elever, der jeg får svar på hvordan elevene i utvalget utvikler sin identitet og danning, samt hvilke opplevelser de hadde av dybdelæringsprosessen. For å besvare problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene, har jeg triangulert ulike datamaterialer. Først gjennomførte jeg kvalitative intervjuer i semistrukturert form med to norsklærere ansatt i videregående skoler, som ble tatt opp med lydopptak og dernest transkribert. Deretter gjennomførte jeg 11 timer med norskundervisning i en vg1-klasse, som jeg etter undervisningen hadde fokusgruppeintervjuer med. Fokusgruppene besto av tre elever i hver gruppe, med et totalt utvalg på seks elever. Fokusgruppeintervjuene ble tatt opp med videoopptak og transkribert. Disse dataene ble triangulerte med mine egne feltnotater fra undervisningen og elevenes logger fra norskundervisningen. Gjennom datamaterialet, finner jeg at lærernes forståelse av danning i stor grad samsvarer med Klafki (2001) sin teori om kategorial danning. For å få til dybdelæring, peker de derimot på stofflige begrensninger, variasjon, undervisning på tvers av fag og at det er en tidkrevende prosess. Elevene har i løpet av de 11 norsktimene utviklet sine identiteter, samt sin danning ut fra Klafki (2001). Samtidig har elevene dybdelært fagstoffet fra undervisningen ved bruk av Nyhus og Talsethagen (2020) sin sirkelmodell for dybdelæringsprosesser. Derfor konkluderer jeg med at danning og dybdelæring kan gå hånd i hånd. Jeg ser det også slik at sirkelmodellen kan være en fruktbar didaktisk modell for å tilnærme seg dybdelæring i norskfaget. The purpose of this master thesis is to examine how the new curriculum for the Norwegian school system (LK20), which includes an objective of facilitating deep learning, can be implemented in classroom practices in the Norwegian subject. It also examines whether the objective of deep-learning can be seen as promoting Bildung. This paper will therefore also investigate identity formation of students, as it can be a prerequisite for Bildung. In the examination of these aspects of teaching, the focus is on first year upper secondary school students, as this is where the new curriculum (LK20) has been implemented. The thesis question of this paper is: “How can deep learning facilitate identity formation and Bildung?” Through the research questions, I examine how teachers in the Norwegian subject understand Bildung and how they work to achieve it in their classrooms. The teachers are also asked what they think deep learning is, and how they promote it through their classroom practices. The second group of research questions asks students how they develop their identity and Bildung, as well as how they experienced the process of deep learning. The data material for the first group of research questions, consists of qualitative interviews in a semi-structured form with two teachers. These were audio recorded and transcribed. The second group of research questions uses a classroom research design, in which I have been teaching a group of students in the Norwegian subject for the duration of 11 hours. Subsequently, six students from this group were interviewed in two separate focus groups, where the focus groups were videotaped and transcribed. The data material from the students were triangulated with field notes as well as logs written by students in the classroom. In my study, the teachers understanding of Bildung aligns to a great degree with the theory of Klafki (2001) on categorial Bildung. To achieve deep learning, the teachers point to limitations in the breadth of curricula, variation, interdisciplinary teaching and a time-consuming process. The students have developed their identities throughout the 11 hours of teaching, as well as their Bildung (Klafki, 2001), whilst deep learning with the use of a circular model, ‘sirkelmodellen’, for deep learning developed by Nyhus and Talsethagen (2020). The conclusion is that Bildung and deep-learning can be achieved at the same time, and that the circular model of Nyhus and Talsethagen (2020) can be a useful didactical model for working with deep learning in the Norwegian subject. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-LÆNO MAHF-NORD

Denne studien undersøker etiske kompetanser på mellomtrinnet i etikkundervisningen gjennom en intervensjon med VR-briller og 360-video. Rammeverket for studien er inspirert av pedagogisk designforskning, og tar sikte på å bidra praktisk og teoretisk. Studien er utført ved å utvikle en modell for etiske kompetanser bestående av kognitiv-, emosjonell- og handlingskompetanse, samt utvikle et undervisningsdesign som ble gjennomført med to intervensjoner, på to ulike klassetrinn (7. og 6. trinn). Problemstillingen for studien er: Hvordan kan et undervisningsdesign med VR-briller og 360-video fremme elevers etiske kompetanser i etikkundervisningen på mellomtrinnet? Problemstillingen er besvart gjennom tre forskningsspørsmål; hvordan og i hvilken grad fremmer undervisningsdesignet (1) kognitiv-etisk kompetanse, (2) emosjonell-etisk kompetanse og (3) handlings-etisk kompetanse. Det rike datamaterialet, bestående av elevtekster, intervjuer og observasjon, er grundig kodet i to runder og analysert ved hjelp av NVivo. Analysen er gjort med utgangspunktet i modellen for etiske kompetanser. Studien indikerer at undervisningsdesign ved hjelp av VR-briller fremmer etiske kompetanser og gir et innblikk i hva som preger den etiske tenkningen til elever på mellomtrinnet. Særlig interessant er elevenes utpregede tendens til å tenke etikk opp mot konsekvenser ved kognitiv-etisk kompetanse. Ved emosjonell-etisk kompetanse viser elevene at de klarer å ta flere ulike aktørers perspektiv. Elevene viser også stor tillit til omsorgspersoner ved handlingskompetanse. Noen løfter frem hevn og vold som handlingsvalg, som reiser interessante spørsmål i etikkdidaktikken. Gjennom analysearbeid og drøfting har jeg utviklet modellen for etiske kompetanser med flere underdomener. På denne måten bidrar studien til etikkdidaktikken ved å tilby en modell for etiske kompetanser, og fylle inn hull i forskingslitteraturen knyttet til hvordan elevene reflekterer etisk. This study examines ethical competences in moral education for age 11-13 years through an intervention with VR glasses and 360-video. The framework for the study is inspired by educational design research and aims to contribute practically and theoretically. The study proceeds by developing a model for ethical competences consisting of cognitive, emotional and action competence, as well as developing and designing teaching materials that were tested with two interventions, at 6th and 7th grade. The primary research question of this study is: how can a teaching design with VR headset and 360-video enhance students' ethical competences in moral education for age 11-13 years? To answer this, the study explores three secondary research questions; how and to what extent does the instructional design support (1) cognitive competence, (2) emotional competence and (3) action competence. The rich data material, consisting of student texts, interviews and observation, is thoroughly coded in two rounds and analyzed using NVivo. The analysis is done with the model for ethical competences. The study indicates that an instructional design using VR glasses enhance ethical competences and provides insight into the characteristics of ethical reasoning of pupils aged 11-12 years. Particularly interesting is the students' distinct tendency to think ethics in relation to consequences, as part of the cognitive competence. Through emotional competence, the pupils show the ability to take the perspective of several different actors. The students also display great confidence in adults and caregivers in action competence. Some highlights revenge and violence as possible course of action, raising interesting questions in moral education. Through the analysis and the discussion, I further develop the model for ethical competences with new subdomains. In this way, the study contributes to moral education by offering a model for ethical competences and filling in gaps in the research literature related to how pupils reflect ethically.

Gjennom media, internett, og i hverdagen generelt forholder vi oss stadig til hverandres og egne tanker og meninger om hvordan verden er og burde være, i et stadig mer mangfoldig samfunn. Det å kunne vurdere argumentasjon kritisk er viktig for å kunne ta gode valg og avgjørelser, og viktig for et velfungerende demokrati. I fagfornyelsen har kritisk tenkning fått større plass, men det er enda lite litteratur på hvordan kritisk tenkning burde undervises i naturfagsklasserommet. Hensikten med denne studien er å utforske hvordan lærer kan legge til rette for kritisk vurdering av argumentasjon, og å kartlegge hvordan elever vurderer samfunnsaktuelle argumenter. Metoden bygger på en før-test, et gruppearbeid med argumentasjon som undervisningsmetode, etterfulgt av en etter-test. Test-oppgavene tar utgangspunkt i samfunnsaktuelle argumenter, og inneholder flervalgsoppgaver med begrunnelsesfelt som grunnlag for kvantitativ og kvalitativ analyse. Utvalget for denne masterstudien er to klasser på 8.-trinn. Resultatene fra denne mastergradsstudien kan ikke generaliseres.

I mars 2021 lyste Høgskulen på Vestlandet (HVL) for første gang ut muligheten for faglig ansatte i undervisningsstilling til å søke status som merittert underviser. I første del av rapporten gjør vi rede for bakgrunnen for, og prosessen mot å etablere en meritteringsordning ved Høgskulen på Vestlandet. I andre del beskriver vi organisering og gjennomføring av piloten. Tredje del er en vurdering av piloten basert på innspill fra involverte i prosessen; ledere, søkere, hovedkomite og fakultetsrepresentanter. Siste del av rapporten, del fire, er forslag til endringer for andre utlysning som del av første pilot, planlagt i 2023. Hovedkonklusjoner oppsummert: Utlysning og kriterier: I første utlysningstekst var hovedkriteriene oppgitt, mens underkriteriene til hvert av hovedkriteriene ble formidlet i søkerwebinar og på nettsiden til Avdeling for utvikling av læring og undervisning (ALU). Å sammenstille og presentere alle kriteriene samlet og med tydelig nummerering, også på underkriterier, vil i neste utlysning være et viktig forbedringspunkt i utvikling av piloten. At både hovedkriterier og underkriterier er tydelig presentert vil bidra til forenkling og forbedring av kvalitet og struktur i søknadene så vel som i evalueringsarbeidet. Det bør også komme tydeligere frem i utlysningsteksten hva rollen til vedlegg skal være. Søkerveiledning: Vi foreslår at veiledning og felles informasjon gis i søkerwebinarer og at det blir laget en søkerveiledning som legges i nettsiden for merittering ved HVL. I tillegg anbefaler vi å etablere skrivegrupper på hvert studiested og at hver skrivegruppe har en kontaktperson/mentor. Vurdering av søknader: Basert på evaluering av 2021/22 foreslår vi at hovedkomiteen skal ha to eksterne, en intern (leder av arbeidet), en student (fast). I tillegg anbefaler vi samt en fakultetsrepresentant fra hvert fakultet som vurderer søknader fra eget fakultet. Her anbefaler vi lik representasjon fra fakultetene med én hovedansvarlig representant fra hvert fakultet. For å få arbeidet med vurdering til å ta kortere tid, foreslår vi å etablere ny komite i forkant av utlysning og at komiteen for den kommende utlysningen blir involvert i prosessen helt fra begynnelsen av, blant annet ved å gi tilbakemelding på utkast til utlysningstekst/kriterier før publisering. Intervju: Vi foreslår at prosesser knyttet til ny utlysning og vurdering av søknader gjennomføres på samme måte som for første pilotrunde, men at det i tillegg vurderes om HVL skal ha intervju i tillegg til skriftlig søknad. Organisering og budsjettering: Kostnadsomfanget og ressursbruken var ikke avklart på det tidspunktet styret vedtok ordningen. For ny utlysning bør det budsjetteres og allokeres midler til å dekke støtte til de merittertes fagmiljø så vel som midler til forvaltning og oppfølging av meritteringsordningen, og vurdering av om oppgaven som komiteleder skal være tillagt en fast vitenskapelig stilling. Meritteringsordningen og andre opprykksordninger: Meritteringsordningen må vurderes i lys av andre opprykksordninger ved HVL. Det må reflekteres i kriterier for merittert underviser hvordan krav for å få status som merittert underviser skiller seg fra krav til pedagogisk kompetanse for førstelektor/ førsteamanuensis og dosent/professor. Før neste utlysning bør kriterier justeres slik at de blir mer fokuserte og at vi unngår overlapp mellom kriterier. Basert på arbeidet med evalueringen foreslår vi et sett reviderte kriterier. Det er også viktig at ordningen blir kjent på HVL og at fakultetene bidrar aktivt til at informasjon om ordningen når ut til ledere og vitenskapelig tilsatte i alle faglige enheter. Som en del av informasjonsarbeidet vil vi utvikle en nettside som gir informasjon om ordningen, utlysning og kriterier på en måte som støtter søkerne i hele søknadsprosessen.

Bakgrunn: Om lag én av 20 barn vokser opp under forhold preget av barnemishandling. Likevel rapporterer sykepleiere og annet helsepersonell at de sjeldent eller aldri har sendt en bekymringsmelding til barnevernet. For å oppdage disse barna trengs det kunnskap, kompetanse og erfaring. Helseutfordringene barnemishandling kan føre til gir konsekvenser for barnet selv, familien og samfunnet generelt. Helsepersonell har et stort ansvar i å oppdage barn som utsettes for barnemishandling, og er lovpålagt å melde til barnevernet dersom det foreligger grunn til å tro at barnet er utsatt for barnemishandling. Barnesykepleiere skal ha tilstrekkelig kompetanse til å oppdage barn utsatt for barnemishandling, og til å kunne gjøre systematiske observasjoner av atferd, kroppslige tegn og reaksjoner. Barnesykepleiere vil på bakgrunn av denne spesialkompetansen være etterspurte undervisere, og har også ansvar for å videreformidle dette gjennom undervisning og kvalitetsutvikling. Undervisning basert på oppdatert forskning om barnemishandling kan bidra med å øke helsepersonellets kunnskap og kompetanse. Metode: Kvalitetsforbedringsarbeidet tar utgangspunkt i modellen for kvalitetsforbedring. Undervisningsprogrammet er laget ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen. Resultater: Masterarbeidet er et kunnskapsbasert undervisningsprogram. Det er gjennomført pilotutprøving på hele programmet. Konklusjon: Undervisningsprogram er en form for kvalitetsforbedringsarbeid som er aktuell å bruke for å heve kunnskap og kompetanse blant helsepersonell og derved styrke pasientsikkerheten. Background: About 1 in 20 children grow up in circumstances plagued by child abuse. However, nurses and other health professionals report that they rarely or never have reported a concern to The Norwegian Child Welfare Services. Knowledge, competence, and experience is required to recognize these children. Child abuse may result in a series of consequences, including health challenges for the child and family as well as society in general. Healthcare personnel bear significant responsibility in detecting children who are exposed to child abuse and are furthermore bound by law to report to The Norwegian Child Welfare Services if there is cause for concern. Pediatric nurses should have knowledge regarding signs of abuse, including behavior in children and caregivers, physical signs, and other reactions to being exposed to child abuse. On the basis of this special competence, pediatric nurses should be responsible for communicating this competence through teaching and quality development. Evidence-based educational programs can increase and improve healthcare personnel's knowledge and competence. Method: The master´s thesis is a quality improvement work established on the “Model for quality improvement”. The program has been designed by using the “Didactic relationship model”. Results: This master's thesis is an evidence-based educational program. Pilot trials have been conducted. Conclusion: Education is necessary for competence expansion, enhancing the quality of healthcare and thereby strengthen patient safety

Avhandlingen består av tre delstudier (artikler I, 2 og 3) og en sammenfattende kappe. Formålet med avhandlingen er å bidra til kritisk utforskning av intensjoner ved faget utdanningsvalg som formalisert i læreplanen fra 2015 og operasjonalisering av denne læreplanen i møte med elevene. Overordnet problemstilling handler om hvilke didaktiske spenninger som kommer til syne mellom ulike dimensjoner av læreplanen i utdanningsvalg. Spenninger kan komme til uttrykk som dilemmaer, utfordringer eller paradokser mellom ulike dimensjoner av fenomenet læreplan utdanningsvalg, når det gjelder politikkutforming, forskning og praksis. Dimensjoner av læreplan forstås i lys av Goodlad sin teori om curriculum inquiry, og forskningsområdene omhandler den formaliserte, operasjonaliserte og erfarte læreplanen. Formålet med avhandlingen spesifiseres i følgende tre interesseområder knyttet til læreplan fra 2015: å analysere hvilke diskurser som trer frem i den formaliserte læreplanen og hvordan kan de utfordres (delstudie I), å utforske hvordan operasjonaliseringen av læreplanen kan undersøkes og utvikles i deltakerorientert aksjonsforskning (delstudie 2) og studere hvordan elever beskriver sin erfarte læreplan, med fokus på karrierelæring på tvers av kontekster (delstudie 3). Som et overordnet teoretisk perspektiv tas utgangspunkt i karriereundervisningens frigjørende oppgave i lys av kritisk pedagogikk. Disse linjene for forskning er initiert i de ulike delstudier og dypere belyst i den teoretiske delen av kappa. De ulike forskningsspor er til slutt samlet og diskutert i lys av en bred forståelse av didaktikk, og teorien om didaktiske rasjonalitet. Ulike forskningsmetoder er anvendt for å få frem flere tilganger til forståelser av overordnet problemstilling. Den formaliserte læreplanen ble analysert gjennom en diskursanalyse. Videre, for å undersøke og utvikle kunnskap om den operasjonaliserte læreplanen, ble data samlet gjennom et deltakerorientert aksjonsforskningsprosjekt basert på forskningssirkel som tilnærming, med lærere og karriererådgivere i ungdomsskole. Som en del av forskningssirkelarbeidet, for å få innsikt i den erfarte læreplanen, ble i tillegg data samlet inn gjennom fokusgrupper med ungdomsskoleelever. Funn fra delstudiene viser at læreplanen i utdanningsvalg, som styringsdokument, er forankret i et neoliberalt rammeverk, som ansees å begrense elevenes mulighet til å tenke kritisk om verden rundt seg. Det vises også at operasjonalisering av læreplanen hindres av strukturelle forhold og mangelfull didaktikk. Den metodologiske tilnærmingen til integrering av disse tre delstudiene er representert ved en abduktiv tilnærming. Teorier om didaktisk rasjonalitet og kritisk bevissthet blir anvendt i som synliggjør didaktiske spenninger av normativ og analytisk karakter. Tre didaktiske spenninger er identifisert på tvers av delstudiene. Intensjonen med faget utdanningsvalg står i en spenning mellom frigjøring og tilpasning. Det drøftes at faget utdanningsvalg, uten forankring i kritisk pedagogikk, risikerer å ensidig fokusere på eleven som fremtidig bidragsyter til fellesskapet. Videre kommer til syne hvordan pedagogisk praksis i faget kan preges av didaktisk irrasjonalitet, der avhandlingen viser at videreutvikling av didaktisk rasjonalitet gjennom deltakerorientert forskning kan styrke pedagogisk profesjonalitet i faget. Til sist blir belyst spenninger mellom ulike pedagogiske logikker som anvendes i karrierelæring mellom skole og arbeidsliv som kontekster. Jeg foreslår en videreutvikling av didaktisk teori til å vektlegge kritisk, kompleks, kontekstuell og kollektiv tilnærming til karriereundervisning. Avhandlingen har implikasjoner for utdanningspolitikk og pedagogisk praksis, ved å sette søkelyset på behovet for å styrke pedagogisk profesjonalitet i faget gjennom å videreutvikle en fagdidaktikk for faget utdanningsvalg.

Student: Lone Gundersen Veileder: Anders Marcussen Gullestad Tittel: Eksisterer det en skjult skjønnlitterær kanon i den norske videregående skolen? Undertittel: En kvalitativ studie av fire norsklæreres bakgrunn for tekstutvalg Tema for denne studien er begrepet skjult kanon og i hvilken grad det kan bidra til en bedre forståelse av mekanismene som ligger til grunn for norsklæreres valg av skjønnlitteratur i norskundervisningen. I denne undersøkelsen søker jeg svar på hvordan norsklærere i videregående skole går frem for å velge ut litterære pensumtekster etter innføringen av lærerplanen for Kunnskapsløftet i 2006. Lister over hvilke forfattere som er anbefalt å lese i skolen ble fjernet, et prinsipp som videreføres i fagfornyelsen av Kunnskapsløftet 2020. For å belyse temaet mitt ser jeg nærmere på ulike faktorer som påvirker lærernes tekstutvalg og hva som typisk kjennetegner forfatterne og tekstene informantene hevder at de anvender i undervisningen. Problemstilling for denne studien har derfor vært: Hvilke faktorer kan forklare de sammenfallende tendensene i norsklærernes tekstutvalg, og i hvilken grad kan begrepet ‘skjult kanon’ bidra til en bedre forståelse av mekanismene som ligger til grunn for valget av litteratur det undervises om? Datamateriale i undersøkelsen består av kvalitative intervjuer med fire informanter, hvorav to er ansatt ved den samme private videregående skolen, mens de to siste jobber ved hver sin offentlige videregående skole. Den private skolen er en byskole, mens de offentlige begge hører til i distriktet. Funnene i oppgaven antyder at informantenes forhold til tekstutvalg er preget av en rekke faktorer, som danner grunnlaget for praksisen deres. Et av hovedfunnene er elevengasjement, tid og teksttilgang påvirker lærernes tekstutvalg. Et annet hovedfunn er at samtlige anerkjenner at det eksisterer en skjult kanon i skolen, hvor perioden 1830-1920-tallet vektlegges, særlig siste halvdel av 1800-tallet, sammenliknet med tiden før og etter. Undersøkelsens tredje hovedfunn er formålet med skjønnlitteraturundervisningen, hvor flertallet av lærerne er opptatt av elevenes dannelse i form av empatiutvikling. Informantene viste seg i stor grad å være styrt av en ansvarsfølelse som bunner i å måtte eksponere elevene for en rekke forfattere de anser som essensielle. Mine funn antyder at til tross for at det ikke lenger eksisterer veiledende leselister i læreplanen i norsk, kan man anslå at det eksisterer en skjult kanon i skolen i dag. Student: Lone Gundersen Supervisor: Anders Marcussen Gullestad Title: Is there a hidden literary canon in the Norwegian upper secondary school? Subtitle: A qualitative study of four Norwegian teachers' text selection The theme for this master thesis is the concept hidden canon and to what degree it could further the understanding of what underlying mechanisms constitute a Norwegian teacher’s choice of literature for his or hers curriculum. In this survey I seek to understand the approach and answer how Norwegian teachers in upper secondary school choose texts and authors to the official curriculum, after the official list over proposed authors of recommended reading in Norwegian, was removed by the implementation of the national curriculum Kunnskapsløftet 2006. Thus, the choice of texts and relevant readings falls upon each individual teacher. This principle is continued in the new national curriculum Kunnskapsløftet 2020. In order to shed light on the theme of the thesis I will analyze what affects teachers’ choice of reading materials and which authors and texts the informants of the study proclaim to utilize in their teachings. The issue of this master thesis is therefor: What factors can explain the overlapping tendency in teachers' text selection in upper secondary school, and to what degree can the term “hidden canon” contribute to a better understanding of the underlying mechanisms behind the choice of literature in modern day teaching? The data material in the study consists of qualitative studies manifested in interviews with four informants from both public and private upper secondary schools, located both in urban and rural areas. The study is anchored in discourse-analysis. The informants’ educational backgrounds and occupational history is different, although the majority work at the third year in upper secondary school, at the time of writing. The study’s findings suggests that the informants’ relation to the choice of literature, is affected by several factors which constitutes the foundation of their teaching. One of the main findings of the study is that the teachers choice of literature is not taken unaffectedly. Another major finding is that all of the subjects unanimously agrees that there exists a hidden canon within the school, in which the texts originate from the time period 1830s to the 1920s, with a main focus of the late 1800s. The study’s third discovery is the purpose of teaching fictional literature, in which the majority of the teachers answered the importance of empathy development in students. The informants literary choices seemed to be in large controlled by their feeling of responsibility over the student, manifested in having to expose the students to authors they themselves deemed essential. My findings suggests that in spite of there not existing any official guidelines for the Norwegian curriculum, there does indeed exist a hidden canon within the school system today. Mastergradsoppgave i nordisk språk og litteratur NOLISP350 MAHF-NORD MAHF-LÆNO

Masteroppgave i musikkpedagogikk Institutt for kunstfag Tema for denne oppgåva er musikk i folkehøgskule. Musikk er eitt av mange faglege tilbod i skuleslaget som i 2020 fekk høgast score på trivsel i ei EPSI-undersøking der foreldre, elevar og studentar deltok. Føremålet med dette studie har vore å gje ein didaktisk analyse av korleis det vert undervist i musikkfag på folkehøgskulen, og korleis musikklærarar ser på eigen praksis. I tillegg har det blitt undersøkt korleis ein kan forstå undervisningspraksisen i lys av danning, gjennom forskarens oppfatning av forskingsfeltet, og intervju med informantar. Årsaka til val av folkehøgskulen som forskingsfelt er at skulesystemet ikkje har læreplan, prøver og eksamen i undervisninga. Samanlikna med andre skuleslag, som grunnskulen og vidaregåande skule, vil det vere interessant å sjå nærare på undervisninga som ikkje er underlagt nemnde formelle vurderingane. Studiens forskingsdesign er ein kasusstudie med utgangspunkt i praksisen til fire musikklærarar på på éin folkehøgskule, og eg har nytta meg av observasjon og intervju som metodar for innsamling av data. Feltarbeidet blei fullført over ein periode på fire veker. Loggføring av observasjon består av transkriberte feltnotatar. Intervjua søkjer etter informantane sine subjektive meiningar og erfaringar i eigen praksis, som kjem til uttrykk gjennom seks ustrukturerte intervju. Dei vart gjennomført rett etter undervisningsøkter, der spørsmåla dreia seg rundt det eg observerte i undervisninga. Observasjon og loggføring har eg brukt for å samle datamaterialet, som også har gitt vidare innsikt og forståing for forskingsfeltet. Det empiriske materialet er handtert ved hjelp av selektiv og forskarstyrt koding, som skildra av Braun og Clarke. Gjennom ein tematisk analyse blir datamaterialet lagt fram dels basert på Göran Folkestad sin modell for å identifisere formell og uformell undervisning, med titlane noko justert og tilpassa det innsamla datamaterialet. Funna tilseier at verksemda er i ein prosessbasert undervisningsfase. I analysen kjem det fram at undervisningsverksemda er først og fremst lærarstyrt, der informantane instruerer elevane til å tileigne seg visse ferdigheiter. Informantane har likevel ein plan om å regulere graden av elevmedverknad og medbestemming, særleg gjennom faktorane motivasjon, føresetnader og fridom. Abstract The overall topic for this study is music in Norwegian folk high schools. Music is one of many academic options in a school that in 2020 achieved the highest score on well-being in an EPSI survey in which parents and students participated. The purpose of this study has been to provide a didactic analysis of how music has been taught in music at folk high schools, and how music teachers view their own practice. In addition, it has investigated how one can understand the teaching practice in light of bildung, through the researcher's perception of the research field and interviews with informants. The reason the folk high school has been chosen as a field of research comes from the school system's absence of curriculum, tests and exams in teaching. Compared to other school types such as primary and secondary school, it will be interesting to explore the teaching practice unaffected by these aforementioned formal assessments. The study's research design is a case study with a focus on four music teachers in teaching practice at one folk high school, and I have used observation and interviews as methods for collecting data. The field work was completed over a period of four weeks. Observation logging consists of transcribed field notes. The interviewer searches for the informants' subjective opinions and experiences of their own practice, which are expressed through six unstructured interviews. The interview was conducted right after teaching sessions, where the questions revolved around what I observed in the teaching. I have used observation and logging to gather the data material, which has also provided further insight and understanding of the research field. The empirical material is handled using selective and researcher-driven coding, as portrayed by Braun and Clarke. Through a thematic analysis, the data material is presented loosely based on Göran Folkestad's model for identifying formal and informal teaching, with the titles somewhat adjusted to better allign with the collected data material. The findings indicate that the practice is in a process-based teaching phase. The analysis shows that the teaching activity is first and foremost teacher-led, where the informants instruct the students to acquire certain skills. The informants nevertheless have a plan to regulate the degree of student participation and student co-determination, especially through the factors motivation, student premises and freedom. M120MU513

School reforms in recent decades, such as Kunnskapsløftet 2006, have expanded the Norwegian common core subject to include new text cultures and competence aims. A curriculum based on classic works of fiction is long gone. This development has had a twofold result on a historical author such as Petter Dass. On the one hand, we no longer read him as national literature; it may cause some teachers not seeing the value of teaching about the poet-priest at school. But on the other hand, new text cultures bring with them a softening of the traditional division between fiction and non-fiction. It has a fortunate effect: a rediscovery of the historical Petter Dass and new perspectives on Dass's poetry. In this article, I first examine rediscoveries of the historical authorship of Petter Dass, as Dass as a didactic and as an author of natural history. I then examine the presentation of the poet-priest in a selection of new textbooks for the school to see if any new insights of the poet-priest are included. The article shows both fortunate and unfortunate results in renewing the presentation of the renaissance poet in recent textbooks., Skulereformer dei seinaste tiåra, som Kunnskapslyftet 2006, har utvida norskfaget med nye tekstkulturar og kompetansemål. Eit pensum i norskfaget basert på klassiske skjønnlitterære verk er for lengst passé. Denne utviklinga har hatt eit todelt utfall på ein historisk forfattarskap som Petter Dass. På den eine sida les vi ikkje han lenger som nasjonallitteratur; det kan føre til at nokon heller ikkje ser verdien av å undervise om diktarpresten i skulen. Men på den andre sida fører nye tekstkulturar med seg ei oppmjuking av det tradisjonelle skiljet mellom fag- og skjønnlitteratur. Det har ein heldig effekt: ei gjenoppdaging av den historiske Petter Dass og nye perspektiv på Dass’ dikting. I denne artikkelen undersøkjer eg for det fyrste historiske sider ved Petter Dass; Dass som didaktikar og som naturhistorisk forfattar. Deretter undersøkjer eg omtalen av diktarpresten i eit utval nye læreverk for å finne ut om nye sider ved diktarpresten er komne med. Artikkelen viser både heldige og uheldige freistnader på å fornye formidlinga av barokkdiktaren i nyare læreverk.

Dette masterprosjektet har sitt utspring i Fagfornyelsen (LK20) i skolene og innføringen av ny læreplan i kroppsøving, hvor kroppen og kroppslig læring har fått en mer sentral rolle i faget enn i tidligere læreplaner. Samtidig har også kroppsøvingsforskningen dannet bakgrunn for oppgaven, hvor det har vært et forsterket søkelys på kroppslig læring de senere årene. Denne studien har tatt for seg følgende problemstilling: Hvordan oppfatter og underviser kroppsøvingslærere kroppslig læring? Gjennom denne problemstillingen har jeg undersøkt hvordan kroppsøvingslærere forstår og arbeider pedagogisk og didaktisk med kroppslig læring. For å undersøke problemstillingen har de kvalitative metodene kvalitativt intervju og deltagende observasjon, blitt tatt i bruk. Det ble gjennomført til sammen fire intervjuer og to observasjoner av to kroppsøvingslærere ved en ungdomsskole i Oslo. I prosjektet har jeg benyttet en temabasert analyse, hvor teoretiske dimensjoner fra Maurice Merleau-Ponty og John Dewey, samt tidligere forskning, har bidratt til å belyse deltakernes oppfattelser og undervisningspraksis. Studiens funn tyder på at kroppslig læring er mangfoldig og komplekst, og består av flere ulike dimensjoner som er gjennomgående for forståelse av begrepet og pedagogisk og didaktisk praksis. I oppgaven presenteres og diskuteres seks ulike dimensjoner, som har blitt identifisert gjennom oppgavens teoretiske rammeverk og det empiriske materialet: Bevegelse i kroppslig læring, læring i kroppslig læring, utforsking av bevegelser, det individuelle perspektivet, refleksjon rundt kroppslige erfaringer og kroppslig læring foregår hele tiden. På bakgrunn av at kroppslig læring er et mangfoldig og komplekst fenomen, uten en entydig definisjon, vil kroppsøvingslærere forstå og arbeide med det på ulike måter. Til tross for dette gir allikevel studien en indikasjon på at det allerede er noe som forekommer hos elevene og i lærernes undervisningspraksis.

Denne masteroppgaven omhandler didaktiske valg rundt konkurranse i kroppsøving, med utgangspunkt i lærernes perspektiv. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan lærere begrunner didaktiske valg rundt konkurranse i kroppsøving. Denne undersøkelsen hører til under det fortolkende paradigmet vitenskapsteoretisk. Det er brukt en kvalitativ tilnærming med semi-strukturerte kvalitative forskningsintervjuer av fire kroppsøvingslærere, samt fullsteding observasjon av undervisningen til en av disse lærerne for å undersøke problemstillingen. Empirien er diskutert med bakgrunn i Wolfgang Klafki sine dannelsesteorier om material, formal og kategorial dannelse, Peter Arnold sine beskrivelser av læring om, i og gjennom bevegelse, samt sportsånd og ideen om den gode og rettferdige konkurransen. I tillegg er tidligere forskning innenfor konkurranse og annen relevant litteratur anvendt. Lærerne inkluderer konkurranse på bakgrunn av flere didaktiske valg i sin undervisning. Konkurranse blir sett på som et verktøy for utvikling og en mulighet for elevene til å yte best mulig. Konkurranse blir sett på som en naturlig del av kroppsøving. Øving før, under og etter konkurranse ses i sammenheng med betydningen av å sette seg mål, øving og innsats i faget. Konkurranse kan være et utgangspunkt for mestring, glede og nytelse hos elevene. I møte med konkurranser kan eleven løse oppgaver og utfordringer med bruk av kreativitet og nye løsninger. Konkurranse er et godt utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i faget. Konkurranse er sett på som noe sosialt, det innebærer samarbeid, samspill og deltakelse i aktiviteter med andre som er sentrale verdier i faget. Didaktisk er det avgjørende hvilke type konkurranser man inkluderer, hvordan disse organiseres, formidles og gis tilbakemeldinger på. De didaktiske begrunnelsene kan i stor grad knyttes til formal dannelse. Begrunnelsene er også basert på både egenverdi og nytteverdi i kroppsøvingsfaget. Egenverdien ser ut til å ha forrang over nytteverdien i de didaktiske begrunnelsene. Den gode og rettferdige konkurransen i samsvar med utøvelse av god sportsånd har pekt seg ut som to sentrale forutsetninger for utøvelse av all konkurranse i kroppsøving.

Denne masteroppgaven er skrevet ved institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier, ved Norges idrettshøgskole studieåret 2020/2021. Formålet med oppgaven er å undersøke hvordan friluftslivsundervisningen i skolen kan bidra til å fremme økologisk bevissthet hos elevene. Oppgaven er designet som et aksjonsforskningsprosjekt, og aksjonen ble gjennomført ved en videregående skole høsten 2020. 31 elever i 2. VGS hadde friluftsliv i kroppsøvingstimene i fire uker. Prosjektet har søkt svar på følgende problemformulering: Hvordan kan friluftslivsundervisning i videregående skole bidra til at elever utvikler økologisk bevissthet? Med følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer gjør elevene seg med undervisningsopplegget, og hvordan reflekterer de rundt miljø og bærekraft etter endt opplegg? I tillegg til problemformuleringen hadde aksjonen som mål å utvikle friluftsdidaktisk praksis som bevisstgjør elevene, slik at friluftsliv i skolen kan fungere som en vei til økologisk bevissthet og miljørelevant adferd. Aksjonen hadde også som mål å bidra til endring ved skolen hvor prosjektet finner sted, i retning av mer fokus på økologisk bevissthet i arbeidet med friluftsliv i kroppsøving, og videreutvikling av undervisningsopplegget som ble gjennomført. Aksjonen er planlagt med utangspunkt i undervisningstradisjonen Education for Sustainable development, hvor miljøsakens sosiale, økonomiske, politiske og naturvitenskapelige perspektiver skal danne grunnlaget for undervisningen, og elevene skal lære seg å se kompleksitet og helhet. Det normative utgangspunktet for undervisningen kommer fra Arne Næss sin Økosofi T, som er en utpreget økosentrisk filosofi, hvor mennesket ikke har noen særposisjon på jorden. Undervisningen ble lagt opp til at elevene skal få tid og rom til å identifisere seg med naturen i skolens nærmiljø, og diskutere forskjellige syn på menneskets plass i naturen. Det er skrevet observasjonsnotater fra alle fire undervisningsøkter, og gjennomført individuelle semi-strukturert intervjuer med fire strategisk valgte elever. Disse ble valgt for å inkludere både gutter og jenter, elever som hadde vist stor entusiasme for opplegget, og liten entusiasme og for å få tilgang på ulike perspektiver. Klassens kroppsøvingslærer har bidratt til planlegging og gjennomføring av undervisning, og hun ble også intervjuet. Elevene laget digitale historiefortellinger, hvor formålet var at de viser hvordan de opplevde enkelte av aktivitetene i undervisningen. Videoene inngår i datamaterialet til studien. Elevene som ble intervjuet var i hovedsak positive til undervisningen. De svarer at de ble mer observante på nærmiljøet og naturen i hverdagen. Det kommer frem fra intervju og observasjonsnotater at flere elever satte pris på at det var mindre fokus på konkurranse og idrett enn de var vant til, og mange opplevde det som fint å få tid til å senke tempoet og fokusere på naturopplevelsen. Samtidig var det andre elever som ikke gjennomførte alle oppgavene som ble gitt, og nok fikk mindre igjen av undervisningen. Gjennom intervjuene kommer det frem at elevene ser de ulike interessemotsetningene i klimasaken, og at de er veldig opptatt av å ta vare på klimaet og miljøet. En elev uttrykker et tydelig økosentrisk syn, og alle som ble intervjuet opplever at mennesket er en del av naturen, og ikke noe som står utenfor eller over den. Målene for aksjonen ble i hovedsak nådd. Undervisningen som gjennomføres høsten 2020 videreutvikles og er planlagt implementert som en fast del av årsplanen ved skolen. Det er planlagt for tverrfaglig samarbeid mellom kroppsøving og andre fag om temaet bærekraftig utvikling. Oppgaven argumenterer for at friluftsliv i skolen kan bidra til økologisk bevissthet og miljørelevant adferd, men at denne sammenhengen fordrer at elevene må reflektere over sitt forhold til naturen og debattere grunnleggende politiske, sosiale, økonomiske og naturvitenskapelige sider av miljøsaken. Det gis forslag på læringsmål og undervisningsaktiviteter og det gjøres teoretiske og empiriske overveielser av hvordan friluftslivsundervisningen kan nå målet om økt økologisk bevissthet. Det antydes at andre fag, som samfunnsfag og naturfag, bør trekkes inn for å sikre elevene en bredde av perspektiver og erfaringer.

I de senere år har det vært en skifte mot økt bruk av digitale former for undervisning, og i 2020 ble dette spesielt framskyndet fordi brorparten av undervisningen på universitetsnivå måtte foregå digitalt på grunn av koronapendemien. Det er også voksende interesse for mer studentaktive undervisningsformer for å oppnå bedre læringsutbytte. Dette åpner for nye spørsmål rundt digitale studentaktive undervisningsmetoder. Denne studien undersøker: 1) læringsutbyttet i et introduksjonsemne i fysikk gjennomført ved digital Peer Instruction med faste grupper; 2) kjennetegnene til produktive diskusjoner i denne settingen. Forskningsspørsmålene er undersøkt kvantitativt ved før- og ettertester, og kvalitativt ved å analysere opptak av digitale læringssituasjoner. Studentenes konseptuelle forståelse har blitt kartlagt ved Force Concept Inventory (FCI) ved begynnelsen og slutten av semesteret. Det normaliserte gainet på 0,46 og verdi for Cohens d på 0,88 er sammenlignbare med typiske verdier fra aktive undervisningsformer i en fysisk setting. I Peer Instruction svarer studentene på oppgaver før og etter en gruppediskusjon. Antallet studenter på hver gruppe som svarer riktig før og etter diskusjonen viser at i grupper på tre bør minst én ha svart riktig før diskusjonen for at gruppen skal komme til rett svar. I større grupper bør det være minst to som har svart riktig før diskusjonen. Det er klar sammenheng mellom enkeltstudentenes prestasjon på FCI førtesten og oppgavene før diskusjon. Analysen av opptakene viser at studentene med høy poengsum på FCI førtesten ofte dominerer diskusjonene, mens de andre ikke bidrar mye. Resultatene viser at digital Peer Instruction med faste grupper gir sammenlignbart læringsutbytte med andre former for aktiv undervisning, men analysen av gruppediskusjonene og diskusjonsoppgavene viser at undervisere bør passe på gruppesammensetning og oppmuntre alle studentene til å delta i diskusjonene.

Denne masteroppgaven henvender seg til pedagoger, særlig til dramapedagoger i videregående skole. Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av hvordan likestilling av dramaturgiske virkemidler kan fungere som dramadidaktisk strategi, med dramagrupper i videregående skole. Av praktiske forskningsmetoder har jeg benyttet observasjon, deltakende observasjon, videologg og spørreskjema, i praktisk undervisning med dramagrupper i videregående skole. Jeg har også benyttet tematisk bearbeiding av observasjonsnotater, logg og spørreskjema. Teorien som benyttes omfatter dramaturgi i dramadidaktisk kontekst, likestilt dramaturgi og teoretiske perspektiver på læreren som profesjonell og privat person. Jeg vil også trekke inn noe estetisk teori, læringsteori og trekke frem sentralt innhold i overordnet del i læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) (Kunnskapsdepartementet, 2020). Deltakerne i vår undersøkelse opplevde undervisningen med likestilt dramaturgi som ny og nyskapende. Undervisningen med likestilt dramaturgi var preget av godt læringsmiljø, flyt og konsentrasjon. I tillegg beskriver informantene en opplevd romslighet med ‘frihet til å skape’ og ‘frihet til å være meg’. Fra diskusjonen kommer det frem at likestilt dramaturgi er en didaktisk strategi som legger grunnlag for et godt læringsmiljø og frembringer potensiale for at alle elever kan oppleve skaperglede, utforskertrang mestring. Dette er sentrale målsetninger i LK20 (Kunnskapsdepartementet, 2020).

With the current implementation of a renewed curriculum for Norwegian high schools the purpose of history education is once again up for discussion. The content and wording of the new curriculum illustrate that the Norwegian Directorate for Education outlines the purpose of history education based on didactic theory and “historical consciousness” as presented by Karl-Ernst Jeismann and Bernhard Eric Jensen. History teachers are, among other tasks, supposed to develop the students understanding of how the past, present and future are thought to be connected. Although historical consciousness has been promoted as a purpose for educational practice for several years, the increased focus from the Directorate for Education implicit that the teachers share this understanding of history. Teachers reform the curriculum from paper to practice and their view on the purpose of the subject is therefore of great importance regarding it’s substance, meaning and value in high school classrooms. This master thesis explores Norwegian high school teachers understanding of the purpose of history as a school subject. This research seeks to examine teacher’s expressions of their own understanding in relation to didactic theory and former research perspectives in the field. The question this thesis formulate has formed the framework for a qualitative methodical approach with a collection of data material through individual in-dept interviews with 5 history teachers. The results show that while the teachers share an understanding of a subject purpose related to historical consciousness, there is a clear difference in how they approach history education to reach this goal. The main tension evolves around wether a deeper sense of historical consciousness requires, or is a product of, solid knowledge of historical facts. Or, as Jensen perceive it, a pre-existing part of every human which can be developed alongside, and in relation to, a growing base of historical knowledge. In addition to these polarized understandings amongst teachers, this thesis finds that teachers of different approaches describe their student’s views on the purpose of history education as to “get the facts straight”. The results highlight the on-going challenge with implementing new theoretical ideals in classrooms where teachers, and students, express a diverse, and in some cases opposite, understanding of educational practice and purpose. With the current implementation of a renewed curriculum for Norwegian high schools the purpose of history education is once again up for discussion. The content and wording of the new curriculum illustrate that the Norwegian Directorate for Education outlines the purpose of history education based on didactic theory and “historical consciousness” as presented by Karl-Ernst Jeismann and Bernhard Eric Jensen. History teachers are, among other tasks, supposed to develop the students understanding of how the past, present and future are thought to be connected. Although historical consciousness has been promoted as a purpose for educational practice for several years, the increased focus from the Directorate for Education implicit that the teachers share this understanding of history. Teachers reform the curriculum from paper to practice and their view on the purpose of the subject is therefore of great importance regarding it’s substance, meaning and value in high school classrooms. This master thesis explores Norwegian high school teachers understanding of the purpose of history as a school subject. This research seeks to examine teacher’s expressions of their own understanding in relation to didactic theory and former research perspectives in the field. The question this thesis formulate has formed the framework for a qualitative methodical approach with a collection of data material through individual in-dept interviews with 5 history teachers. The results show that while the teachers share an understanding of a subject purpose related to historical consciousness, there is a clear difference in how they approach history education to reach this goal. The main tension evolves around wether a deeper sense of historical consciousness requires, or is a product of, solid knowledge of historical facts. Or, as Jensen perceive it, a pre-existing part of every human which can be developed alongside, and in relation to, a growing base of historical knowledge. In addition to these polarized understandings amongst teachers, this thesis finds that teachers of different approaches describe their student’s views on the purpose of history education as to “get the facts straight”. The results highlight the on-going challenge with implementing new theoretical ideals in classrooms where teachers, and students, express a diverse, and in some cases opposite, understanding of educational practice and purpose. Historie mastergradsoppgåve HIS350 MAHF-HIS MAHF-LÆHR

This chapter begins with empirical text studies, it is mainly theoretical, focusing on how L&C is amalgamated and how aspects of this 'whole' can be seen as elements in disciplinarities of school subjects and academic fields and disciplines. A challenge when coming to terms with L&C awareness in education is how to position L&C relative to, for instance, disciplinary and general didactics. The chapter exemplifies the different roles that key aspects can be given in educational texts and contexts. The main line of argument has been to make likely, describe, and exemplify close connections between L&C on the one hand and education and educational sciences on the other by means of key concepts from the framework. Although it is critical of the low awareness of L&C in educational sciences, and therefore has a somewhat different scope than most of the other chapters, it nevertheless has aimed to connect to the overall project. Open Access-funding provided by University of Southern Denmark.

Quality in staff-child interactions and relations constitutes an important part of Early Childhood Education and Care (ECEC) (Kunnskapsdepartementet, 2017). While this is widely agreed upon, working with children in an ECEC-setting can be challenging on an emotional, organizational, and practical level. Demanding working conditions make it difficult for ECEC staff to interact with children in a satisfactory manner (Skoglund & Åmot, 2020; Whitaker, Dearth-Wesley & Gooze, 2015) In this master’s thesis I discuss how working didactically can help ECEC staff in bettering staff-child interaction and relations, especially in challenging situations. To have an informed discussion I have made use of relevant theories and research. I have also conducted my own field study in a Norwegian kindergarten. This master’s thesis has been qualitative in its execution. Its purpose has been increased understanding of how didactic work and quality in ECEC staff-child interaction and relations are connected. In my discussion I reach the following conclusions: • To affect staff-child interaction and relations in a qualitatively positive manner, didactic work needs to embody certain qualities. In short, the didactic work should be continually ongoing, as well as based in the everyday life of the ECEC institution. It requires a competent and committed staff group with an ability to critically reflect upon their practice. The staff group should be supported in systematizing their didactic work. Lastly, they should have a common understanding of the reasoning behind their way of working. • If they focus on how they can improve on what they offer as educators and caregivers, ECEC-staff can improve their ability to achieve high quality in staff-child interaction and relations. Kvalitet i relasjoner og samspill mellom barn og ansatte i barnehagen er en viktig del av barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017). Mens det er bred enighet om dette, kan det å jobbe med barn i barnehage være utfordrende på et emosjonelt, organisatorisk og praktisk nivå. Krevende arbeidsforhold gjør det vanskelig å møte barn slik barnehageansatte ønsker, og kan skape negative samspillsspiraler (Skoglund & Åmot, 2020; Whitaker et al., 2015). I denne masteroppgaven drøfter jeg hvordan det å arbeide didaktisk kan hjelpe barnehageansatte med å forbedre relasjoner og samspill mellom dem og barna de har omsorg for, spesielt i utfordrende situasjoner. For å kunne ha en informert drøfting har jeg brukt relevant teori og forskning. Jeg har også gjennomført min egen feltstudie i en norsk barnehage. Masteroppgaven har vært et kvalitativt arbeid, og har hatt som hensikt å øke forståelse for hvordan didaktikk og relasjons- og samspillskvalitet mellom barnehageansatte og barn henger sammen. I løpet av drøftingen kommer jeg frem til følgende konklusjoner: • For at didaktisk arbeid skal påvirke relasjoner og samspill mellom barnehageansatte og barn på en kvalitativt positiv måte må det inneholde visse kvaliteter. Kort sagt så bør det didaktiske arbeid pågå som en kontinuerlig prosess gjennom barnehagehverdagen. Det bør forankres i barnehagehverdagen. Det krever en kompetent og engasjert personalgruppe med evne til å reflektere kritisk over sin praksis. Personalgruppen bør støttes i å systematisere det didaktiske arbeidet. Personalgruppen bør ha en felles forståelse av begrunnelsen bak arbeidsmåten deres. • Hvis barnehageansatte fokuserer på hva de kan tilby som pedagoger og omsorgspersoner kan de forbedre sine forutsetninger for å kunne oppnå høy kvalitet i relasjoner og samspill mellom dem selv og barna i barnehagen.

Denne artikkelen presenterer funn og fortolkninger fra et forsknings- og utviklingsprosjekt i et bachelorstudium i pedagogikk. Vi spør hvorvidt ny bruk av digital teknologi ivaretar akademisk danning i samspill med tradisjonelle medier som forelesninger og pensumlitteratur. Danningsorientert didaktikk handler om å støtte studentene i deres arbeid samtidig som de gis frihet til selv å bestemme hva som er deres sluttmål med studiet. Analytisk anvendes en systemsosiologisk optikk for å utforske hvordan danning muliggjøres og vanskeliggjøres gjennom intermediale betingelser som angår forholdet mellom medier og relasjonen til systemer. Med utgangspunkt i fire gruppeintervjuer og en spørreundersøkelse analyserer vi hvordan studentene forholdt seg til ny og gammel teknologi, og drøfter hvordan samspillet mellom medier støttet opp om danningsformålet.

Denne masteroppgaven handler om samiske læreres undervisningspraksis i videregående opplæring. Formålet med avhandlingen er å undersøke de samiske lærernes egne tanker og refleksjoner om måten de planlegger og gjennomfører undervisning på. Ved å stille det empiriske datamaterialet opp mot teori har denne problemstillingen blitt utforsket: Hvordan velger den samiske læreren å planlegge og gjennomføre egen undervisning, og hvilke refleksjoner ligger bak disse valgene? Avhandlingen er en kvalitativ studie av totalt seks informanter, hvorav fem er lærere på en videregående skole innenfor forvaltningsområdet for samisk språk og én er lærerutdanner på Samisk høgskole. På grunn av stort frafall av lærerutdannere ble det ikke samlet inn nok informasjon til at det var forsvarlig å bruke i denne studien. Funnene som har blitt gjort i denne studien retter seg først og fremst mot den samiske læremiddelsituasjonen. På grunn av manglende læremidler ser de samiske lærerne det som nødvendig å utvikle eller tilpasse egne læremidler til undervisningen deres. Dette gjør at lærerne opplever at de må sette av veldig mye tid til planleggingen av undervisningen. Funnene viser også til at flere lærere må planlegge undervisningen i lys av et flerspråklig klasserom. Til tider kan undervisningen gå på tre språk; samisk, norsk og engelsk. Funnene som handler om gjennomføringen av undervisningen, tar sikte på arbeidsmåtene som lærerne bruker. Det var i hovedsak tre forskjellige overordnede arbeidsmåter som lærerne tok i bruk: Den første var en praktisk rettet arbeidsmåte hvor lærer og elev gjorde praktiske ting i timene. Árbevierrolaš máhttu ble også brukt som en del av denne arbeidsmåten for flere av lærerne. Den andre var mer teoretisk rettet, hvor læreren la vekt på at elevene skulle tenke og handle til en viss grad selvstendig når det kom til valg av skriftlige tekster og verker som de senere skulle diskutere i timene. Den tredje arbeidsmåten var en blanding av både den praktiske og teoretiske arbeidsmåten, samtidig som at den også gikk på tvers av fagene. Det har også blitt drøftet rundt de samiske lærernes egne refleksjoner om relasjonen mellom den samiske utdanningen og samfunnet. Man kan få en forståelse av at de samiske lærerne i denne studien er opptatt av at elevene skal få muligheten til å fungere i dagens samiske, norske og eventuelt i det internasjonale samfunnet. Samtidig som at de samiske lærerne også har til hensikt å gi elevene muligheten til å utvikle og videreutvikle fremtidens samfunn.

Dette er en masteroppgave ved Norges Idrettshøgskole, institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier. Kroppsøving har lenge vært preget av en sterk idrettsdiskurs, og forskning viser at lærerstyrte instruksjoner fortsatt dominerer undervisningen i faget (Standal, Moen & Westlie, 2020). Formålet med denne oppgaven er derfor å undersøke kroppsøvingselevers reaksjoner på en alternativ tilnærming til læring i faget, inspirert av lifestyle sports og den læringskulturen som forskning hevder dominerer i disse bevegelseskulturene. En 10-klasse gjennomførte to økter med kroppsøving der de ble introdusert for en alternativ måte å lære på. I gjennomføringen av øktene ble det benyttet prinsipper fra ikke-lineær pedagogikk som et teoretisk rammeverk da disse gjenspeiler sentrale elementer i en lifestyle sports-inspirert læringskultur. Datagrunnlaget i studien er innhentet fra observasjon og intervju med elever gjennom en kvalitativ tilnærming, og fortolkning og analyse av datamaterialet ble gjort i et hermeneutisk perspektiv (Gadamer, 2012). Funnene i studien drøftes i relasjon til ikke-lineær pedagogikk og læringskulturer i lifestyle sports. Funnene i studien er todelt: For det første er det stor variasjon i elevenes strategi i møte med selvorganisert didaktikk i kroppsøving. Elevene finner egne og ofte godt egnede arbeidsformer og fremgangsmåter, og de definerer og anvender ulike verktøy for å løse oppgaven. Tross store individuelle forskjeller i kunnskap, erfaringer og fremgangsmåter, fører selvorganiseringen til en kollektiv arbeidsmåte. Dette kommer fellesskapet til gode der elevene lærer av hverandre. Ulikhetene fremstår som en læringsressurs i et miljø der elevene får mulighet til å styre egen læringsprosess. For det andre tydeliggjøres det at elevene også har ulike opplevelser og perspektiver på læring gjennom denne formen for selvorganisert didaktikk. Analysene i studien viser at læring i en lifestyle sports-inspirert læringskultur har potensiale til å bidra med langt mer enn innlæring av ferdigheter. Flere av deltakerne erfarte at de i større grad enn før lærte å ta regien for egen læring. De lærte å finne frem til hvordan de best kunne løse oppgavene de fikk og at de generelt lærer mer om seg selv gjennom å arbeide på denne måten. Samtidig kan den selvorganiserte didaktikken også oppleves utfordrende, siden en slik didaktikk fremstår nokså ukjent for elevene i kroppsøving. Dette er på mange måter interessant når en av skolens viktigste oppgave er å utvikle selvstendige aktører i en verden basert på livslang læring.

Norsk trafikkopplæring er blant de mest omfattende i verden. Dette er en av årsakene til at Norge er blant de landene i Europa som har færrest dødsfall som følge av veitrafikk. Et viktig mål for trafikkopplæringen er at eleven skal koble teoretisk kunnskap og praktisk handlingskompetanse. I dette didaktiske forskningsprosjektet har jeg undersøkt hvordan trafikklæreren legger til rette for denne prosessen. Funnene er basert på åtte deltakende observasjoner av klasseromsundervisning på Sikkerhetskurs på veg, spørreundersøkelse blant involverte elever og trafikklærere og intervjuer med trafikklærere. Jeg benytter yrkespedagogiske teorier, som mesterlære og kunnskapsoverføring (transferteorier), for å gi viktige perspektiver på trafikkopplæringen. Sentralt står Schön og Kolb om praktikerens forhold til erfaring, samt Kvernbekk og Säljö om kobling mellom teori og praksis. Jeg ser til Hiim, Mezirow og Wittek m.fl. for ytterligere innsikt og forståelser. Hovedfunnene er at trafikklæreren i stor grad bruker dialog og problemorientert undervisning og at trafikklæreren med dette bidrar til å gi eleven økt forståelse rundt egne handlinger, men at trafikklæreren i større grad kan legge til rette for at eleven videreutvikler sin selvstendige tankeprosess og refleksjonskompetanse. Dette særlig med henblikk på kritisk refleksjon som ikke bare skal lede til en forståelse av hva en vet, men også hvorfor en vet, altså en prosessuell innsikt. En slik innsikt er viktig blant annet for at eleven som selvstendig trafikant i fremtiden skal være i stand til å tilpasse seg et trafikkbilde i utvikling. Videre tyder mine funn på at trafikklæreren ofte vurderer sin egen prestasjon basert på elevenes umiddelbare reaksjoner i klasserommet. Jeg viser også til situasjoner der eleven reflekterer uten at trafikklæreren oppfatter dette eller utnytter handlingsrommet som ligger i dette. Disse funnene kan tyde på at trafikklærere trenger mer kunnskap om læringsprosesser og transfer for å sikre at elevene når målet for trafikkopplæringen. For senere forskning har jeg derfor pekt på at det vil kunne være interessant blant annet å se nærmere på hvordan trafikklæreren arbeider med elevenes refleksjon. Som følge av den nasjonale og internasjonale viruspandemien endret forutsetningene for innsamling av data seg. Konteksten funnene må tolkes i er også endret, fra det som var utgangspunktet ved prosjektstart.

Dette er en masteroppgave i idrettsvitenskap, skrevet ved institutt for idrett og samfunnsvitenskap, og institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved Norges Idrettshøgskole (NIH). Hensikten med studien har vært å se nærmere på læreres oppfatning av den nye læreplanen i kroppsøving for videregående opplæring (LK2020), begrepet bevegelsesglede og hvilke utfordringer lærere møter på når de skal legge til rette for bevegelsesglede gjennom undervisningen. Det empiriske materialet baserer seg på kvalitative intervju med fem kroppsøvingslærere på videregående skoler i Viken fylke. Alle har kunnskap om fagfornyelsen, og underviser på klassetrinn som følger den nye læreplanen i faget. Funnene viser en positiv innstilling til den nye læreplanen blant lærere, men også medfølgende didaktiske utfordringer. Med nye kompetansemål oppfattes det som mindre konkret hva elevene må gjøre for å oppnå en god karakter, og lærere etterlyser tydeligere retningslinjer for å klargjøre rammene for vurderingsarbeidet. Det stilles også spørsmål ved om karaktervurderingen i kroppsøving bør tas bort, dersom formålet er at elevene skal trives og oppleve bevegelsesglede. Læreres forståelse av begrepet bevegelsesglede knytter seg til mestring og trivsel i fysisk aktivitet. Mindre kjente aktiviteter som få elever er gode i fra før og ulike lekvarianter, oppleves spesielt effektivt for å skape bevegelsesglede. Turn anses som den aktiviteten elevene trives dårligst med, og det droppes ofte helt fra undervisningen. Funnene tyder på at lærere har et bevisst ønske om å skape bevegelsesglede hos elevene, men det fremstår noe utfordrende å få dette til å bli et gjennomgående prinsipp i undervisningen. At ordet ikke nevnes eksplisitt i kompetansemålene trekkes frem som en årsak til nedprioritering. Studien viser også at relasjonen mellom å være den som skal skape bevegelsesglede hos elevene, og samtidig være den som skal vurdere kompetansen deres i faget, oppleves problematisk og selvmotsigende for lærere i kroppsøving.

Master's thesis in Mathematics Education for international students This study explores the cognitive opportunities to learn mathematics provided by grade 11 Malawian mathematics textbooks through the topic of quadratic equations. Four textbooks which were approved by the Ministry of Education Science and Technology as core textbooks for grade 11 mathematics were analyzed using the two frameworks: Mathematics Discourse in Instruction analytical tool for textbook analysis (MDITx) (Ronda & Adler, 2017) and Mathematics Task analysis (Stein & Smith, 1998). A total of 98 examples and 532 tasks were analyzed in this study from the four textbooks. Findings show that the four textbooks contain examples and tasks of all levels of cognitive demand in the topic of quadratic equations. However, the tasks which dominate in all the four textbooks are those of low level of cognitive demand. Tasks requiring high cognitive demand, are poorly represented in all the textbooks, for instance 6% in Textbook A, 11% in Textbook B, 9% in Textbook C and 7% in Textbook D. These findings reveal that the textbooks are providing very little opportunity to engage learners with high cognitive demand tasks. This illuminates textbooks’ potential in limiting opportunities to engage learners in high cognitive demand mathematics. Although this study explored one topic, this may suggest that grade 11 Malawi textbooks limit the opportunity of learners to learn cognitive demanding mathematics. It is necessary to find out more about the opportunities to learn cognitive demanding mathematics in the other topics in these textbooks to make the generalized conclusion. It could also be interesting to investigate how the teachers use the textbooks in their classrooms to establish if the cognitive level is maintained, upgraded or downgraded.

Dette masterprosjektet utforsker sosiale medier og dens effekt på videregående elever sin motivasjon til å lære engelsk. Den tar for seg elever sin egen oppfatning av motivasjon i sammenheng med ulike motivasjonsteorier sine rammeverk. Dette er hovedsakelig gjennom The L2 Motivational Self System og Self-determination Theory som legger grunnlaget for data innsamlingen og analysen. Målet med studien var å utforske flere aspekter som kan være med å påvirke og utforske sosiale medier sin innvirkning på elevenes motivasjon til å lære engelsk. Den tar først for seg hvor motivert elevene er til å lære engelsk. Videre ser den på elevenes bruk av sosiale medier til å lære engelsk. Og til slutt, elevenes egen oppfattelse av påvirkningen sosiale medier har på deres motivasjon til å lære engelsk. Datainnsamlingen er basert på Mixed Method, med både kvantitativ og kvalitativ data innsamling og analyse. Den kvantitative dataen er konsentrert i en spørreundersøkelse som tar for seg elevenes motivasjon og bruk av sosiale medier. Den kvalitative dataen er fra ett spørsmål i undersøkelsen og semistrukturerte intervjuer. Spørreundersøkelsen var gjennomført på to klasser, en fra første og en fra andre klasse på videregående i Bergen, Norge. Til sammen svarte 55 elever på spørreundersøkelsen og fire av disse ble intervjuet. Prosjektet viser til at sosiale medier har en effekt på elevenes motivasjon til å lære engelsk. Resultatene indikerer at elevene er i stor grad motivert til å lære engelsk. Videre sees dette i sammenheng med elevenes bruk av sosiale medier til å lære engelsk. Det siste punktet referer til elevenes oppfatning til hvordan sosiale medier har en påvirkning på deres motivasjon. Resultatene som er gitt over, gir indikasjon på at sosiale medier i stor grad har en påvirkning på elevenes motivasjon. Engelsk mastergradsoppgave MAHF-ENG MAHF-LÆFR ENG350

Går det an å kunne mer enn man har lært? Finnes det ferdigheter og kompetanser som er generelle? Kategorien «generell kompetanse» i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring forutsetter at svarene på disse spørsmålene er «ja». I denne artikkelen argumenterer jeg for at svaret ikke er så enkelt.

Master i yrkespedagogikk Hensikten med denne studien er å få innsikt i hvordan studentene beskriver læringssituasjon i høyere yrkesfaglig utdanning. I denne studien vil jeg se nærmere på hvordan undervisningen påvirker studentens læring i nettbasert fagskoleutdanning i sveiseteknikk. Målet med studien er å få større innsikt i arbeidsmetoder og læringssituasjoner for studenter som jobber i teknologiske læringsmiljøer. Studien tar utgangspunkt i egen skole og er basert på en kvalitativ spørreundersøkelse. Alle studentene som deltar i studien, er deltidsstudenter og har jobbe i tillegg til studiet. Imellom samlingene på fagskolen foregår all kommunikasjon og undervisning ved bruk av digital læringsteknologi, som Adobe Connect og Canvas. Lærerens digitale kompetanse er en viktig forutsetning å få til en vellykket undervisning når bruk av digital læringsteknologi inngår i undervisningen. Digital kompetanse er også viktig for studentene som studerer ved hjelp av digital læringsteknologi, enten studenten jobber alene eller sammen med andre studenter. Som metodisk ramme for studien benytter jeg kvalitative intervjuer. Kunnskapskonstruksjonen er basert på en beskrivelse av studentens opplevelser av læring nettbasert fagskoleutdanning i sveiseteknikk. De empiriske funnene i denne studien har gitt meg som lærer, en større innsikt i studentens læringssituasjon og en bedre forståelse for hva som påvirker læringsprosesser i studiet. Det metodiske bidraget i denne studien handler om å dele erfaringslæring og hvor jeg som forsker bidrar til å gi en større innsikt i ulike kontekstuelle forhold knyttet til læring i møte mellom teknologi og pedagogikk. Oppgaven er skrevet i den hensikt å bidra til læring og utvikling. Oppgaven må forstås utefra den aktuelle konteksten og er på den måten ikke nødvendigvis gjenstand for en allmenn oppfatning i kombinerte nettbaserte studier i høyere yrkesfaglige utdanning.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Masterprosjektet «22. juli som undervisningsinnhold i skolen» skisserer hvilke didaktiske muligheter som ligger i et gitt undervisningsopplegg om 22. juli. Oppgaven tar utgangspunkt i den danningsteoretiske didaktikken til den tyske pedagogen Wolfgang Klafki, samt annen relevant teori for å belyse problemstilling. I tidligere forskning gjort rundt 22. juli som undervisningsinnhold har blitt belyst at undervisnings om 22. juli er fraværende i den norske skolen. I august 2020 trer den nye læreplanen i kraft, hvor 22. juli blir nevnt eksplisitt som en av to hendelser opplæringen skal ta for seg. Derfor ønsker jeg å tenke fremover, og ta for meg hvilke muligheter et undervisningsopplegg om 22. juli gir. Studien er en kvalitativ studie som forener teori med praksisfeltet gjennom aksjonsforskning, og det krever et tett samarbeid med læreren i alle fasene ved forskningen. Aksjonsforskning viser tydelig hvilken betydning konteksten har for undervisningsinnholdet. Jeg har benyttet meg av tre ulike kvalitative metoder for å utforske studiens problemstilling. Jeg har observert elever i undervisning, samlet inn elevbesvarelser i etterkant av undervisningen og foretatt et gruppeintervju med noen utvalgte elever. I studien fokuseres det på hvilket danningspotensial som ligger i undervisningsopplegget gjennom å se på interessante aspekter ved undervisningen. En gjennomgående tendens hos elevene var at de hadde svært ulik forforståelse for 22. juli fra før. Dette er et av studiens hovedfunn som diskuteres i kapittel 5. Studien ser også på hvilken rolle læreren har. Læreren skal først og fremst planlegge undervisningen, men studien viser også hvilken spontanitet som finnes i en undervisningssituasjon og hva som kan være utfallet av å benytte seg av de spontane mulighetene som byr seg i løpet av en undervisningstime. Lærerens oppgave er å omdanne innholdskomponentene i læreplanen og koble på aktuelle aspekter for undervisningen. I min studie kobles blant annet kritisk tenkning, historiebevissthet, demokrati og medborgerskap slik at det blir aspekter ved innholdet. Studien peker også på hvordan innholdet er eksemplarisk, og elevene får belyse noe mer generelt gjennom et spesifikt eksempel. Innholdet kobles også på hvilke utfordringer som finnes i samfunnet rundt oss. This thesis, «22nd of July as content in school», outlines the didactic opportunities that can be found in content about the terror attack in Norway the 22nd of July 2011. This thesis is based on the German pedagogue Wolfgang Klafki´s critical-constructive Didaktik and other relevant theory to discuss the thesis statement. In previously research about 22nd of July as classroom content it has been emphasized that this topic is absent in Norwegian classrooms. In August 2020, the new curricula will take effect, and 22nd of July is explicitly mentioned as one of the events that the education should address. Therefore, I want to discuss which opportunities there are in a given content about this topic. The study is a qualitative study that unites theory and the classroom through action research. It requires close collaboration with the teacher in all phases of the research. Action research clearly shows the importance of context for teaching content. I have used three different qualitative methods to explore the opportunities in this content. I have observed students in teaching, collected student responses after the teaching and conducted a group interview with some selected students. The study focuses on the potential for Bildung that can be found in the content about 22nd of July. A common tendency among students was that they had very different knowledge and understanding of 22nd of July from earlier. This is one of the aspects that is used in the discussion in chapter 5. The study also looks at the role of the teacher. The teacher should first and foremost plan the teaching, but the study also shows what spontaneity exists in a teaching situation and what may be the result of using the spontaneous opportunities. It is the teacher´s job to transform the content components of the curriculum and to connect relevant aspects of society to the content. In my study, critical thinking, historical awareness, democracy and citizenship are linked to aspects of the content. The study also points to how the content is both exemplary and the students get to illustrate something more generally through a specific example. 22nd of July is used to look at the challenges that exist in the society the pupils live in.