Search

Under senare år har det blivit allt vanligare med hållbarhets- och samhällsfrågor i NT-klassrummen. Vad elever redan gör och vad de vill göra i framtiden för att förbättra världen kan användas för att utveckla sådan undervisning. En ny forskningsstudie visar hur engagemanget i hållbarhetsfrågor kan se ut hos starkt nv-inriktade elever.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Denne oppgaven inngår som en del av min mastergrad i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i samfunnsfag ved OsloMet – Storbyuniversitetet. Masteravhandlingen tar for seg skoleturer til tidligere døds- og konsentrasjonsleirer i regi av Aktive Fredsreiser. Disse skoleturene har blitt svært populære i Norge i løpet av 2000-tallet (Kverndokk, 2007). Studiens formål har vært å undersøke hva som forventes at elevene skal erfare på en slik skoletur. Med bakgrunn i dette er studien basert på følgende problemstilling: «Hva forventes det at norske ungdomsskoleelever sitter igjen med etter en skoletur til tidligere døds- og konsentrasjonsleirer, og gjenspeiler elevenes erfaringer forventingene?» For å belyse problemstillingen har jeg brukt forskningsintervjuer og digital spørreundersøkelse som metodisk tilnærming. Jeg har intervjuet seks informanter som arbeidet ved samme ungdomsskole, og gjennomført to digitale spørreundersøkelser med elevene ved samme skole – både før og etter skoleturen. Datamaterialet presenteres i lys av teori om Holocaust i skolen og skoletur som læringsarena. Resultatene i studien viser at det er flere forventinger til hva elevene skal oppleve på skoleturen, og disse forventingene kommer fra både lærere, organisasjonen Aktive Fredsreiser, elevene selv og nærmiljøet elevene bor i. Forventingene omhandler holdningsskapende arbeid, det sosiale, og elevenes læringsutbytte. Forskningsprosjektet har belyst hva som forventes av elevene og elevenes egne erfaringer av turen. Målet med studien har vært å gi innsikt og økt kunnskap om dette temaet. Resultatene av studien viser at mange av erfaringene elevene gjør seg, samsvarer med forventningene. Men det finnes også noen utfordringer/rutiner som kan forbedres, blant annet elevenes kunnskapsgrunnlag før skoleturen. The central theme of this master thesis is about school travels to former death and concentration camps under the auspices of Aktive Fredsreiser. I have explored the following research question: “What is expected that Norwegian secondary school pupils will experience on a school travel to former death and concentration camps, and does the pupils’ experiences reflect the expectations?” To address this issue, I used qualitative interviews with teachers, to get an understanding about their expectations to both the trip itself and what the pupils would experience. I also used two quantitative surveys among the pupils at the same school as the teachers worked, before and after the school travel. The data material is presented based on theory about Holocaust in the Norwegian school and school trip as a learning arena. The results in this study shows that there are several expectations to what the pupils will experience on this school travel, and these expectations is from teachers, the organization Aktive Fredsreiser, the pupils themselves and the community that the pupils live in. The expectations are about awareness raising, the social aspect of the trip and the pupils learning outcome. The purpose with this thesis has been to provide insight and increased knowledge of this topic. The results of the study show that many of the pupils’ experiences, match the expectations. But there are also some challenges that can be improved, including the pupil’s knowledge about the themes before the school travel.

Master i styring og ledelse Fremtiden er et ukjent fenomen, og samfunnsendringene er rivende raske og komplekse. Forskere i utdanningssektoren er usikre på om dagens skoleledere er rustet nok til å imøtekomme og håndtere utfordringene i fremtidens skoler (Aas og Paulsen 2017, 16). Formålet med denne forskningen er derfor å finne kjennetegn av mulige utfordringer som venter fremtidens skoleledere, slik at tidlig kartlegging og bærekraftig planlegging kan kontribuere til tidlig avklaring av fremtidige forventninger. Tema for oppgaven er fremtidens skoleledelse. Problemstillingen er: Hva kjennetegner en rektors utfordringer i norsk skole, frem mot 2030? Oppgaven anvender et fenomenologisk design ved å finne ut hvilke formeninger fem norske ledere i utdanningssektoren har om utfordringer som venter fremtidens skoleledere. Jeg har samlet inn primærdata gjennom dybdeintervjuer, som er en del av kvalitativ metode. Resultatene i oppgaven gjenspeiler utfordringer som skoleledere er kjent med i dag, men kartlegger også ukjente funn. Mine resultater indikerer at skoleledere trolig vil forholde seg til samfunnsendringer som både er konstante og raske, men også komplekse og store, sett ut fra verdensbildet i dag og utviklingen som har vært de siste årene. De kan oppleve utfordringer innen samspill med sitt nettverk, som omhandler hvordan de håndterer menneskelige relasjoner, samarbeid med andre, samt elev- og foreldreutvikling i skolen. Faktorer som påvirker hvordan skoleledere omtaler seg selv eller sin rolle i fremtiden, er også en del av utfordringene de kan møte. De forventes å kunne vise en global tilnærming til skoleledelse med et bevisst fokus på kunnskap, kompetanse og mangfoldighet. Dette krever en innovativ holdning og at skoleledere prioriterer distribuert ledelse. Sett i lys av teknologisk utvikling og fremskritt de siste årene, kan også en mer digitalisert skole være en viktig utfordring som en skoleleder må håndtere. Resultatene fra denne forskningen kan forhåpentligvis bane vei for større fokus på enkelte områder i skolelederutdanning og utvikling av fremtidens skoleledere.

Master i IKT-støttet læring Tema for denne oppgaven er virtuelle utvekslinger i regi av lærer eller utdanningsinstitusjon, hvor fokuset er på utvikling av interkulturell kompetanse. Denne oppgaven er en forstudie som vil danne grunnlaget for et større forskningsarbeid omkring temaet virtuell utveksling og interkulturell kompetanse. Spørsmålet er om det er mulig å oppnå interkulturell kompetanse ved gjennomføring av virtuell utveksling som er situert i utdanningsinstitusjoner. I så fall, hvilke? Problemstillingen min er derfor: I hvilke deler av Deardorff sin modell for interkulturell kompetanse viser deltakere i virtuelle utvekslinger mellom skoleklasser i ulike land organisert av utdanningsinstitusjoner, utvikling av kompetanse? I denne oppgavens har jeg forsøkt å identifisere i hvilke av kategoriene i Deardorff (2006) sin modell for identifisering og vurdering av interkulturell kompetanse, deltakerne utvikler kompetanse i. For å finne svar på dette har jeg gjennomføret søk etter litteratur som tar for seg virtuell utveksling, og knyttet sammen utvalgt litteratur i en metodisk inkluderende forskningssyntese. Analysen av litteraturen er gjort ved hjelp av en hermeneutisk prosess, hvor litteraturen er sett opp imot Deardorff (2006) sine modeller og Byram (1997) rammeverk for interkulturell kompetanse. I flere av studiene viser deltakerne tegn på at de har utviklet kompetanse i noen deler av Deardorff sitt rammeverk. Det kan tyde på at det er mulig å utvikle interkulturell kompetanse gjennom virtuelle utvesklinger mellom skole-, høyskole- eller universitetsklasser, men datagrunnlaget er ikke stort nok til at det kan generaliseres. Videre forskning med fokus på virtuelle utvekslinger og interkulturell kompetanse sett i lys av andre læringsteorier kan gi bedre svar på hvilke mekanismer som ligger til grunn for utvikling av kompetansen. The theme for this master thesis is virtual exchange initialised from teachers or educational institutions where they aim to develop intercultural competence. This is a feasibility study for a larger study on virtual exchange and intercultural competence. The key question is whether it`s possible to develop intercultural competence through virtual exchange situated in the classroom. And if so, what kind of competence? The research question is: In which parts of Deardorff’s models for intercultural competence does the students in virtual exchanges initialized by educational institution or the teachers, show competence? In this thesis I have tried to identify in which of the categories in Deardorff’s` (Deardorff, 2006) model for categorizing intercultural competence, the students develop competence in. To find answers to this question, I searched for literature describing virtual exchanges and do a methodological inclusive research synthesis. The literature is analysed in a hermeneutic process. The literature is viewed though Deardorff’s (2006) models and Byram (1997)`s framework of intercultural competence. Several of the studies analysed the students show tendencies to developing competence in several of the components of the model. This shows that developing intercultural competence through virtual exchanges between classes in school or university is possible. But the sample size is too small to conclude on anything. Research into virtual exchanges and intercultural competence and how they relate to other learning theories may give more answers to how intercultural competence is developed.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Elever med funksjonsnedsettelser er en utsatt gruppe i kroppsøving. Det er gjort mange studier som peker på viktigheten rundt inkludering for elever med funksjonsnedsettelser, men samtidig trengs det mer forskning for å skape mer forståelse og belyse viktigheten. Interessen for tematikken ble større da jeg skrev bacheloroppgave om dette temaet. På bakgrunn av dette ønsker jeg belyse dette perspektivet ytterligere. I dette studiet var hensikten å belyse elever med Cerebral Parese sine erfaringer med vurdering i kroppsøvingsfaget. Inkludering- og vurderingsbegrepet var sentralt sammen med vurdering for læring. Problemstillinga tok utgangspunkt i elevenes perspektiv. Jeg tok utgangspunkt i kvalitativt forskningsintervju med vitenskapsteoretisk perspektiv på fenomenologien. Det ble utført intervju av fem personer med Cerebral Parese, som delte sine erfaringer med vurdering i kroppsøving. Tidligere forskning viser at kroppsøvingsfaget er et konservativt fag som domineres av konkurranseprega idretter, og at vurderingskriteriene er utilstrekkelige og upassende for å vurdere prestasjoner for barn med funksjonshemninger (Wilhelmsen, 2019). Berg Svendby (2013) forklarer at barna føler de ikke har god nok «evne» til å prestere godt nok. Elever har lite kunnskap om vurdering for læring, og elever med funksjonshemninger opplever vurdering dårligere enn funksjonsfriske elever (Mong, 2014). Funnene i min oppgave viser at informantene både har gode og dårlige erfaringer med vurdering i kroppsøving. To av informantene fikk beskjed om at de ikke kunne prestere på et godt nok nivå i kroppsøvingen, og hadde dermed ikke undervisning. Funn i resultatene viser at kommunikasjon mellom lærer og elev er viktig for at elevene skal føle seg inkludert og trygge i kroppsøving. Der informantene har god kommunikasjon, har de også gode erfaringer med undervisningen og læreren. Flere av informantene fortalte om hvordan de opplever VGS mer formell enn på ungdomsskolen. Det blir erfart at lærerne på VGS er mer undervisere enn pedagoger. Alle snakker om skille fra ungdomsskolen, og hvordan det er mer fokus på prestasjon på VGS. I et slikt miljø kommer det også frem viktigheten av et godt klassemiljø. Medelevene blir nevnt som en viktig faktor for opplevelse av inkludering. Opplevelsen av å være lik som medelevene, og at medelevene inkluderer informantene oppfatter jeg at alle informantene erfarer som viktig for dem. I studien virker det til at alle informantene har hatt både gode og dårlige erfaringer med vurdering i kroppsøving. Alle er eller har vært i de samme fasene, hvor flere peker på kommunikasjon og forståelse mellom lærer og elev som viktige begreper for å få undervisningen til å fungere på en god måte. Students with disabilities are a vulnerable group in physical education. Many studies have been done that point to the importance of inclusion for students with disabilities, but at the same time more research is needed to create more understanding and highlight the importance. My interest in the theme became greater when I wrote a bachelor thesis on this topic. Against this background, I would like to elucidate this perspective further. The purpose of this study was to elucidate students with Cerebral Palsy's experiences with assessment in the physical exercise field. The concept of inclusion and assessment was central, but also assessment for learning. The problem to be addressed was based on the students' perspective. I started from a qualitative research interview with a scientific theoretical perspective on phenomenology. An interview was conducted by five people with Cerebral Palsy, who shared their experience with assessment in physical exercise. Previous research shows that the physical education profession is a conservative subject dominated by competitive sports, and that the assessment criteria are inadequate and inappropriate for assessing the performance of children with disabilities (Wilhelmsen, 2019). Berg Svendby (2013) explains that the children feel they do not have the “ability” to perform well enough. Students have little knowledge of assessment for learning, and students with disabilities experience impairment less than disabled students (Mong, 2014). The findings in my thesis show that the informants have both good and bad experiences with assessment in physical exercise. Two of the informants were told that they could not perform at a good enough level in physical exercise, and thus had no teaching. Findings in the results show that communication between teacher and student is important for students to feel included and confident in physical education. Where the informants have good communication, they also have good experiences with the tuition and the teacher. Several of the informants talked about how they perceive high school more formally than in secondary school. It is experienced that the teachers at high school are less pedagogically developed than the educators at secondary school. Everyone talks about the difference from secondary school, and how there is more focus on achievement at high school. In such an environment, the importance of a good classroom environment also emerges. The fellow students are mentioned as an important factor for the experience of inclusion. The experience of being equal to fellow students, and that fellow students include my informants, is a feeling that I see all the informants finds important to them. In the study it seems that all informants have had both good and bad experiences with assessment in physical exercise. Everyone is or has been in the same phases, with the informant pointing to communication and understanding between teacher and student as important concepts to make teaching work properly.

Master i estetiske fag Denne masteroppgaven presenterer et kunstnerisk utviklingsarbeid hvor jeg skapte en forestilling for elever på andre og tredje trinn i grunnskolen. Elevene fikk høre opptak av en kvinnes personlige historier fra en barndom barndom i bygda Kåfjord i Finnmark under andre verdenskrig. Bruk av intervjuopptak og audioteknologi har vært en sentral del av uttrykket og utforskningen. I avhandlingen reflekterer jeg over den kunstneriske praksisen og diskuterer praksis opp mot teorier om nærværseffekter, sanselig erfaring og podkast- og radioproduksjon. Forskningen er blitt gjort i og gjennom praksisen, og teoriene brukes til å kaste et lys over erfaringene fra praksisen. This master thesis, I present an artistic research project in which a performance was created for pupils in second and third stages of primary school. The students hear personal stories from a childhood in the village of Kåfjord in Finnmark during World War II. The use of interview recordings and audio technology has been a key part of the expression and exploration. In the thesis, I reflect on the artistic practice and discuss at theories of presence effects, sensory experience and podcast- and radio production. The research has been done in and through practice, and theories are used to shed light on the experiences of the practice.

Inquiry learning depends on a variety of writing in order to plan, collect data and keep track of the information. In school science, however, writing to document teacher initiated experiments, following a setup, is widespread. This article follows a class of students during inquiry learning. Most of the student texts are so called working texts, texts used to gather and process their data. Thus the students writing practice is closer to that of scientists, as opposed to the praxis characterizing scientific literacy in school, as reproducing and concerning the schooled text culture, such as text books. This article argues that the term working texts can pose a useful contribution to the view of writing in school science.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap Denne oppgaven er en del av min mastergrad i skolerettet utdanningsvitenskap med fordypning i begynneropplæring ved OsloMet – Storbyuniversitet. Masteravhandlingen handler om leseopplæring og motivasjon på 1. trinn i grunnskolen, og tittelen er «lærerens arbeid for å fremme elevers lesemotivasjon». Begynneropplæringen i lesing har stor betydning for tilegnelsen av gode leseferdigheter, og elevenes motivasjon for lesing. Studiens formål har vært å undersøke læreres perspektiv på hva som er viktig for å fremme lesemotivasjon i leseopplæringen på 1. trinn. Med utgangspunkt i dette bygger studien på følgende problemstilling: ”Hva vektlegger lærere i første klasse for å fremme lesemotivasjon hos elevene, og på hvilken måte samsvarer deres praksis med relevant teori og forskning på området?” For å belyse problemstillingen ble det benyttet kvalitativt casestudie. Data ble samlet inn gjennom intervju og observasjon av tre lærere som arbeider på 1. trinn i inneværende skoleår. Datamaterialet presenteres i lys av teori om leseopplæring og lesemotivasjon. Oppgavens teoretiske fundament for motivasjon bygger på forventning om lesemestring (Bandura, 1997) og behov for kompetanse, tilhørighet og autonomi (Deci & Ryan, 2002). Resultatene i denne studien viser at forskningsdeltakerne legger vekt på flere like elementer i leseopplæringen for å fremme lesemotivasjon. Alle deltakerne vektlegger: 1) mestring og variasjon 2) opplevd verdi i lesing og 3) valg og litteraturmuligheter. Forskningsprosjektet har belyst hva lærere vektlegger i den første leseopplæringen for å fremme lesemotivasjon, og målet med studien har vært å gi innsikt og økt kunnskap om et viktig tema. Resultatene i studien viser også at elevene ved skolestart ofte er motiverte, og dette kan ha betydning for lærerens arbeid med lesemotivasjon på første trinn.

Master i yrkespedagogikk Mange vg2 helsefagarbeiderelever ved skolen jeg arbeider på velger å gå videre på påbygg og ikke som helsefaglærlinger, dette forundrer meg. Denne tendensen stemmer godt overens med nasjonale tall. Problemstilling: Hvordan kan skolen legge til rette for at helsefagarbeiderelever velger læretid? Prosjektet har et kvalitativt design med en aksjonspreget tilnærming. Forskningen er gjennomført på egen arbeidsplass. Datamaterialet er innsamlet gjennom 21 individuelle semistrukturerte intervjuer, ett fokusgruppe intervju, 28 spørreskjemaer, logger og observasjon. Det er elever, lærlinger og lærlingkoordinatorer som er intervjuet. Dataene er analysert med bruk av abduktiv tilnærming og analysekategoriene jeg kom frem til var læring/mestring, relevans og praksisfelleskap/samarbeid. Funnene tyder på at det er mange faktorer som kan være utslagsgivende om elevene velger læretid eller ei. Ungdommenes nære relasjoner har betydning for yrkesvalget. Foreldre, besteforeldre og lærer er eksempler på personer som er vesentlige ved et utdanningsvalg. Praksis er viktig for å fange elevenes interesse for faget. Dersom man mestrer praksis og får en god kjemi med veileder så kan interessen for helsefag øke. Informantene etterlyser mer informasjon til både seg selv og foreldrene. Informasjon må foregå systematisk og den må gjentas slik at elevenes valgkompetanse styrkes. Utdanningsvalg tar tid og må modnes. Lærlinger som rollemodeller er positivt. Elevene ble interessert i læretiden i møte med lærlingene. Unge lærlinger kan elevene identifisere seg med og spesielt hvis de kommuniserer godt med hverandre. Lærlingene lærte om seg selv ved å snakke om sin læretid, de ble mer bevisst sin rolle og yrkesstoltheten økte. Å søke læreplass er et alvorlig valg som definerer voksenlivet. Elevene trenger støtte, råd og veiledning i denne søkeprosessen. Lærere synes det er et dilemma å råde elevene til å bli lærlinger ettersom jobbmarkedet er usikkert, derfor anbefaler flere lærere dobbelt kompetanse. Resultatene viser at utfordringene med rekruttering er sammensatt og vi må jobbe med mange tiltak samtidig

Master i yrkespedagogikk En viktig forutsetning for elevenes trivsel og opplevelse av trygghet på skolen, er at de opplever mestring. For at elevene skal kunne oppleve mestring, er en viktig faktor at utfordringene er tilpasset deres kunnskaps- og ferdighetsnivå. Utfordringene må imidlertid kreve en innsats av elevene for at de skal nå målet. Hvis ikke, vil ikke utfordringene oppleves som reelle utfordringer. For at elevene skal kunne utvikle seg faglig og sosialt, er det behov for tilbakemeldinger om hvilket nivå deres prestasjoner ligger på og forslag til hvordan de kan forbedre seg. Elevenes rett til vurdering er beskrevet i forskrift til opplæringsloven § 3-1. Videre har Utdanningsdirektoratet presentert fire prinsipper for god underveisvurdering. Denne masteroppgaven forsøker å belyse problemstillingen «Hvordan kan lærere tilrettelegge for at elevenes vurdering av eget arbeid skaper mestringsfølelse og forventning om å mestre større faglige utfordringer». Dette ble gjort ved å undersøke: Hvilken form for vurdering oppleves som viktigst for elevene. Hvordan bør vurderingen formuleres for å skape mestringsfølelse og forventning om ny mestring. Teoretiske perspektiver i denne masteroppgaven er basert på Banduras mestringsteori og Schöns teori om den reflekterende praktiker. Relevante resultater fra Hatties forskning knyttet til lærernes vurderingspraksis og relasjoner til elevene, er tatt med som sammenligningsgrunnlag. Denne masteroppgaven er gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt i to klasser på videregående skole elektrofag vg1, skoleåret 2017-2018. Aksjonene bestod av observasjoner, veiledningssamtaler, vurderingssamtaler, elevenes egenvurderinger, en spørreundersøkelse og intervju med to elever. Resultater fra aksjonene viste tydelige indikasjoner på at elevene ønsket hjelp og veiledning fra læreren til å forbedre sine kunnskaper og ferdigheter. Videre mente elevene at det viktigste ved lærerens tilbakemelding handlet om i hvilken grad man har forbedret seg siden forrige vurdering. Dessuten var opplevelsen av forbedring ved vurdering av eget arbeid, viktig for både mestringsfølelsen og forventing om ny mestring ved neste vurderingssituasjon? Masteroppgaven avsluttes med refleksjoner over erfaringene fra gjennomføringen av dette aksjonsforskningsprosjektet.

Master i skolerettet utdanningsvitenskap I denne studien undersøker jeg hvordan ungdomsskoleelever erfarer kjønn i kroppsøvingsfaget. Gjennom min studie har jeg intervjuet syv elever, både jenter og gutter i en 10.klasse i Oslo. Oppgaven baserer seg på en livsverdenstilnærming med et kvalitativt forskningsintervju som innsamlingsmetode. En livsverdenstilnærming med semistrukturerte intervju mener jeg har vært fruktbart for å belyse denne problemstillingen. Dette for å få et innblikk i hvordan elevene erfarer fenomenet kjønn ut fra deres livsverden, ved å ha en samtale med dem. Resultatene diskuteres med bakgrunn i en livsverdenstilnærming md et fenomenologisk perspektiv. Det teoretiske perspektivet tar opp sentrale begrep som livsverden, levd erfaring og levd kjønn fra eksistensielle fenomenologer som Maurice Merleau-Ponty, Simone de Beauvoir og Iris Marion Young. Dette for å forklare hvordan elevene erfarer kjønn i kroppsøvingsfaget. På bakgrunn av det analyserte datamaterialet vokste det frem fem kategorier som fremstår som hovedfunnene i undersøkelsen. Resultatene er på bakgrunn av elevenes erfaringer av kjønn i kroppsøvingsfaget, og deres beskrivelser av ulike hendelser av kjønn i kroppsøvingsundervisningen. Resultatene viser erfaringer av kjønn som: - Jente- og gutteaktiviteter - Maskulinitet og femininitet - Blandete og delte grupper - Press på å være god i kroppsøving - Kropp og kjønn Studien konkluderer med at ungdomsskoleelever erfarer kjønn som forskjeller mellom jenter og gutter. Hvordan elevene erfarer disse forskjellene mellom kjønn er ut fra hvert enkelt elevs livsverden. Materialet og utvalgt teoretisk perspektiv samtidig tidligere forskning knyttet til denne oppgaven har gitt meg en bredere forståelse av hvordan et fenomen som kjønn, kan erfares så ulikt fra elev til elev, og kommer an på deres livsverden.

Norske elever ligger på verdenstoppen i kunnskap om demokrati. Men bidrar slik kunnskap til å mobilisere elever til aktiv politisk deltakelse? Gjennom ICCS-undersøkelsen 2016 er 9. klassinger spurt om de i framtiden kommer til å delta i politiske aktiviteter gjennom valgdemokratiet, partiog foreningskanalen og gjennom ytringer og aksjoner. I artikkelen studerer vi sammenhengen mellom disse deltakelsesformene og ulike faktorer som kan bidra til å mobilisere ungdom til deltakelse; deres demokratikunnskap, troen på at de vil mestre politiske prosesser og erfaring med interessepolitiske organisasjoner. Hvilke av disse faktorer har størst betydning for unges politisk mobilisering? Funnene gir relevante innspill på hvordan norsk skole bør legge opp sin demokratiopplæring for ikke bare å styrke elevers demokratikunnskap, men også deres handlingskompetanse

Master i yrkespedagogikk Hvordan kan skolen koordinere tilpasset opplæring for yrkesfagelever med ADHD. Temaet i prosjektet er ADHD (attention, deficiet, hyperactivity disorder) og diagnosens vilkår i et stadig mer sosialisert samfunn, der de yrkesfaglige programområdene opplever stor konsentrasjon. Prosjektet styres med struktur, prosess og resultatkvalitet. Prosjektet plasserer samfunnsoppdragets mandat inne i klasserommene, mens normalbegrepet og skolens kompetanse er akser i problemløsningen. Den teoretiske plattformen er bygget med tre deler, der samspill og mellommenneskelig interaktivitet er en del, læringsteori er en del mens den siste er ADHD teori. I skjæringspunktet mellom disse tre delene står yrkespedagogikkens egenart. Hovedvekten ligger likevel på generell læring, mens resultatet er i yrkesfaglig kontekst. Empiri hentes fra et kvalitativt design, med hovedvekt på dybdeintervju og den hermeneutiske fortolkningstradisjon. Åpen, aksial og selektiv koding ledet empirien mot analyse og drøfting. De viktigste funn fra empirien er elevenes behov for å bli forstått og at diagnosen anerkjennes. De ønsker mer åpenhet og at deres utfordringer normaliseres i det sosiale livet i klassen. Respondentene viser stor sosial refleksjonsevne og et klassemiljø vil tjene på å benytte kompetansen i miljøarbeidet. Elever med ADHD mener at læreren er den viktigste personen i skolen. Deres valg at fagretning er delvis sosialt betinget, delvis interessebetinget og delvis poengbetinget. Felles er forventningen om mer bevegelse, bruk av billedlig lærestoff. Det korresponderer godt med yrkesfagene. De største utfordringene for elevene er at diagnosens usynlighet synes som uønsket adferd. ADHD og dens emosjonelle side søker sin forståelse i emosjoner og kognitive løsninger forverrer situasjonen. Elevene tjener på å benytte sitt største fortrinn, den intense konsentrasjonen i hyperfokus eller flyt. Medisin virker avlastende for persepsjonsapparatet, men kan ha ettervirkninger i motsatt retning. Respondentene var få og informative og positive til forskning. De ga et godt bilde av en stressende hverdag som begynner med et uforutsigbart søvnmønster. Normaliseringen av diagnosen vil senke stressnivået hos elevene. Koordinering som støtter elevene i å nå de sosiale målene de søker, er innenfor rammene av det yrkesfaglige særpreget. Trygghet, tilpasningsvilje og forståelse i klasserommet vil styrke læring og redusere fravær. Læreren er den viktigste, men det er skolens ansvar. Et godt yrkespedagogisk arbeide kan utgjøre store forskjeller i statistikker de færreste liker å være i. ADHD - to see the inside from the outside How can the school coordinate customized training for vocational students with ADHD. The topic of the project is ADHD (attention, deficiency, hyperactivity, disorder) and the conditions of the diagnosis in an increasingly socialized society, where the vocational program areas of high school experience a high concentration.The project is managed with results in the structure, process and quality areas. The projects location of the social assignment mandate is within the classrooms, while the concept of normality and the school's competence are axes in solving the problem. The theoretical platform has three parts, where interaction and interpersonal interactivity is one, learning theory is the second, while the last is ADHD theory. At the intersection of these three parts, the professionalism of occupational education is characterized. The main emphasis is nevertheless on general learning, while the result is in the vocational context. Empiri is derived from a qualitative design, focusing on in-depth interviews and the hermeneutic tradition of interpretation. Open, axial and selective coding led empiric to analysis and discussion.The most important findings are the students' need to be understood, and the recognition of the diagnosis. They search for openness to normalize their challenges in the social life of the class. Respondents show great social reflectivity, and the class will make use of their expertise in enhancing the environment. Pupils with ADHD believe that the teacher is the most important person in the school. Their choice of professionalism is partly socially conditioned, partly interest-oriented and partial-based. Common is the expectation of more movement, the use of pictorial learning material. It corresponds well with the vocational subjects. The biggest challenge for the students is that the invisibility of the diagnosis seems to be undesirable behavior. ADHD and its emotional side seek its understanding in emotions and cognitive solutions worsen the situation. The pupils earn their greatest advantage, the intense concentration in hyperfocus or flow. Medicine seems relieving the perception device, but may have repercussions in the opposite direction. Respondents were few and informative and positive for research. They provided a good picture of a stressful everyday life, that begins with an unpredictable sleep pattern. Normalization of the diagnosis will lower the stress level of the students. Coordination that supports students in reaching the social goals they seek is within the framework of the vocational profession distinctive. Security, adaptability and understanding in the classroom will enhance learning and reduce absenteeism. The teacher is the most important, but it is the school's responsibility. A good vocational education can make huge differences in statistics the fewest like to enter.

Master i yrkespedagogikk Temaet i denne masteroppgaven er bruk av bedrifter som et ledd i fagopplæringen for TIP elever. Hensikten er å få økt innsikt i hvordan bedriftpraksis påvirker elevenes læring. Mitt ønske er at resultatene fra denne masteroppgaven skal motivere bedrifter og skoler til å videreutvikle et tettere gjensidig fordelaktig samarbeid, der de utnytter bedriftpraksis til sitt fulle potensiale. Hovedteorien i oppgaven er læring i praksisfellesskap. Kategoriene Mening, Identitet, Praksis og felleskap ble brukt som grunnlag både i analyse og drøfting. Analysen har også blitt bearbeidet gjennom kategoriene påvirkning og læring som er hovedbegrepene i problemstillingen. Innsikt i problemstillingen Hvordan påvirker bedriftpraksis TIP elevers læring? -Har fremkommet kvalitativt gjennom formelle samtaler, enkeltintervjuer og gruppeintervju. Utvalget av informanter var fire lærere og tretten TIP elever som alle hadde erfaring med bedriftpraksis. Resultatene peker i retning av at bedriftpraksis har stor påvirkning på TIP elevers læring. Elevene blir påvirket av alvoret av å føle seg som en del av felleskapet i bedrift, og dette leder til personlig utvikling, faglig læring og læring om seg selv i faget, og i konteksten. Å være en del av felleskapet i bedrift kan bidra til at elevenes motivasjon øker, og at de kan prestere bedre når de kommer tilbake på skolen. Jeg finner det spesielt interessant der funn som omhandler påvirkningen, når elvene får bekreftet fagkunnskaper gjennom å kunne mer enn en lærer eller en ansatt i bedrift. Viktig er også funnene som omhandler følelser. Det viser seg at det er stor kontrast mellom hva elevene føler når de er i skolens undervisningslokaler, kontra produksjonslokaler i bedrift. Gjennom drøfting av teori, erfaringer og empiri, fant jeg at disse følelsene kan virke aktiverende og passiviserende for elevers utvikling, hvilket kan ha signifikant innvirkning på utvikling og læring.

Master i læring i komplekse systemer Tett oppfølging viser seg å være en av de avgjørende faktorene for elever som er utsatt for å droppe ut av videregående skole. I denne studien ønsker jeg å se nærmere på hvordan samtalene med elever med høyt fravær fra ungdomsskolen kan gjennomføres for å bryte fraværsmønsteret når de starter på videregående skole. Artikkel 1 introduserer en teoretisk tilnærming av hvordan en slik samtale kan bygges opp. Oppbygningen av samtalen er hentet fra boka «Elevsentrert skoleledelse» av Robinson (Robinson, Guldahl, & Mekki, 2014). I tillegg til å knytte oppfølgingen av elevene opp mot atferdsanalyse, ønsker jeg å hente inn teori knyttet til konsekvenspedagogikken da jeg ser noen likhetstrekk angående den individuelle tilnærmingen. Ved gjennomføring av samtalen trekkes også konsekvenser, mestringstro og selvledelse inn. Artikkel 2 inneholder rutiner fra en videregående skole om oppfølging av elever med høyt fravær. Studien har sett på muligheter for å få mer fokus på hvordan samtalene kan gjennomføres og ikke bare at samtalene finner sted. To elever har blitt fulgt opp gjennom en mer systematisk oppbygging av samtalene og oppfølgingen har vært fra skolestart og i 2 måneder. Elevene er plukket ut med bakgrunn av høyt fravær på ungdomsskolen tilsvarende 39 dager,13 timer og 44 dager, 81 timer. Ved avslutning av studiet var fraværet så langt i skoleåret redusert. Elevene hadde da et fravær på 5 dager, 0 timer og 0 dager, 3 timer. Begge elevene har hatt god nytte av individuelle samtaler. Studiet gir et grunnlag for videre undersøkelser av hvordan samtaler kan systematiseres og skolen bør lage en rutine på hvordan samtaler kan gjennomføres og ikke kun legge vekt på at samtalen er gjennomført.

Master i yrkespedagogikk Denne masteroppgaven er et aksjonsforskningsprosjekt som ble gjennomført ved egen arbeidsplass 2015-17, og tar utgangspunkt i en felles frustrasjon i kollegiet. Mange av våre elever med utviklingshemming opplever å stå uten arbeid etter at den videregående opplæringen er avsluttet. Dette til tross for at mange har utviklet arbeidsevne og kan bidra til verdiskaping i tilrettelagt arbeid. Skolen har ikke ansvar for å skaffe arbeidsplasser, men vi ser nytten av å bidra i planleggingen sammen med NAV og kommune slik at elevene kan bli sysselsatt i et stimulerende tiltak når de har avsluttet den videregående opplæringen. Problemstillingen for forsknings- og utviklingsarbeidet er: «Hvordan kan vi gjennom et styrket kollegasamarbeid legge til rette for en planlagt overgang mellom videregående opplæring og arbeidsliv for elever med utviklingshemming? Med en hermeneutisk forskningstilnærming utdypes min forforståelse i redegjørelsen for ulike perspektiver og relevant forskning knyttet til problemstillingen. Oppgavens teorigrunnlag baseres på teori om utvikling av lærende organisasjoner, da problemstillingen forutsetter arbeid på systemnivå. Prosjektet inneholder fire aksjoner med alle kontaktlærerne og avdelingslederne tilhørende tilrettelagt opplæring i mindre grupper ved skolen. I aksjonene benyttes både kvalitativ og kvantitativ forskningsmetoder. Aksjonsforskningsprosjektet har ført til et tettere samarbeid mellom deltakerne og NAV-veilederne tilknyttet skolen vår. Sammen har vi utviklet en informasjonsfolder som kan gi kontaktlærerne en mer definert og planmessig rolle inn i elevenes ansvarsgrupper. Den kan fungere som et redskap til å peke på viktigheten om at kommune og NAV planlegger elevens arbeidsliv i god tid innen eleven står på terskelen til voksenlivet. Gjennom aksjonsforskningsprosjektet har vi også gjort tiltak for å styrke kollegasamarbeidet vårt. Tiltakene er gode tegn på at vi ønsker å utvikle læring og kunnskap i fellesskap som stimulerer til kvalitetsutvikling i vår lærende organisasjon.

Master i yrkespedagogikk Formålet med prosjektet har vært å belyse hvordan rådgivere praktiserer helhetlig rådgivning. Jeg ønsker å få innsikt i hvordan rådgiverne samhandler med elever, kartlegge hvem som er de viktigste samarbeidsaktørene til rådgiverne og løfte frem utfordringer som kan oppstå i rådgivningsarbeidet. Denne masteroppgaven er et kvalitativt prosjekt, hvor det er gjennomført intervju av rådgivere i videregående skole. Problemstilling som dette prosjektet skal forsøke å svare på er: Hvordan praktiserer rådgivere helhetlig rådgivning i videregående skole? En viktig del av min hverdag som kontaktlærer i videregående skole, er å følge opp elever både i forhold til sosialpedagogiske utfordringer og yrkes- og utdanningsrådgivning. Det var en av grunnene til at jeg valgte «helhetlig rådgivning» som tema for denne masteroppgaven. Videre har jeg vært opptatt av konsekvensene rådgivningen gir elevene. En annen årsak til valg av tema er at en lærende organisasjon er i kontinuerlig utvikling og greier å fornye sin praksis når det er nødvendig. Slik jeg ser det, spiller helhetlig rådgiving en vesentlig rolle i en skole som vil utvikle seg som en lærende organisasjon, og strekke seg etter det nasjonale målet for kvalitet i opplæringen; alle elevene skal inkluderes, oppleve mestring og alle elevene skal gjennomføre videregående opplæring. Mine funn viser at en rådgiver må investere i relasjoner til elevene siden det har stor betydning for utbytte rådgivningen ga dem. Samarbeid med både interne og eksterne aktører er en betingelse for rådgiverne for å kunne gi elevene helhetlig rådgivning. Hver og en samarbeidsaktør i samarbeidet rundt eleven har sin faglige kompetanse og kjenner eleven fra hvert sitt ståsted. I samarbeidet med andre aktører er taushetsplikten en stor utfordring i rådgivningsarbeidet. Informasjonsutveksling om eleven kan bli så begrenset i samarbeidet med andre aktører, at det kan forhindre rådgivere i å se elevene fra et helhetlig perspektiv. Det kan se ut til at skoleledelse og rådgivere ikke har felles forståelse i forhold til gjennomføring av videregående skole. Rådgiverne opplever press fra ledelsen om at elevene skal gjennomføre, uten at de har inngående kjennskap til elevsakene. Disse ulike forståelsene kan oppleves utfordrende for rådgiverne. Hvordan rådgiverne lykkes er avhengig av deres individuelle kompetanse og egnethet

Bachelor i Sosialt arbeid En oppgave med fokus på hvilke reaksjoner og konsekvenser samlivsbrudd kan ha på barn i alderen seks til tolv år, hva som kan være utfordrende og hva barnet kan ha behov for. Hvilke ressurser og muligheter en sosionom har i barneskolen og hvordan sosionomen kan være med å styrke barnet og forebygge eventuell skjevutvikling og psykiske vansker. Med fokus på resiliensfremmende arbeid og prosesser.

Master i yrkespedagogikk ”Hvordan kan vurdering i praksis brukes systematisk slik at det bidrar til å heve elevens prestasjon og læringsutbytte?” Bakgrunn for utviklingsprosjektet var elevenes behov for utvikling av underveisvurdering i praksis ved yrkessjåførlinjen i Hønefoss. I kjølevannet av satsningen på ”vurdering for læring” ved skolen, samtidig med oppstart av masterprosjektet, kunne det ikke passet bedre at elevene etterlyste den ”spontane, virkelige, der og da vurderingen” i de praktiske kjøretimene. Interessen hos meg ble vekket, og tema for masteroppgaven bestemt. Dette handler om læring for livet, når vurdering og veiledning blir gjennomført i trafikkopplæringen med buss og vogntog ute på veien. Formålet med prosjektet var å videreutvikle underveisvurdering hvor eleven medvirker med refleksjon og vurdering av egen atferd. En mer systematisk dokumentasjon av både skriftlig og muntlig vurdering sammen med medelever og lærer var ønskelig. Vegdirektoratets læreplaner vektlegger at lærerne må tilrettelegge slik at eleven utvikler evne til selvvurdering. Eleven søker etter bekreftelse, samtidig som det sosiale påvirker og former. Kvalitativ metodetriangulering i forskningen ble gjort i eget praksisfelt. Kartlegging av vurderingspraksis i yrkessjåførutdanningen ved landslinjene i Norge, loggføring med elevenes refleksjoner og video fra kjøretimer med fokus på underveisvurdering ble gjennomført. Parallelt med mitt masterprosjektet tester vi ut og begynner å få grep på de nye digitale opplæringskortene med samskriving i OneNote. Bedre tilgang for lesing og samskriving vil være fokus i den videre utvikling for å øke elevens læringsutbytte. Funn i prosjektet avdekker utfordring ved å være i spenningsfeltet mellom Kunnskapsdepartementet og Samferdselsdepartementet, det kan stilles spørsmål om lovverk alltid blir fulgt i vurderingsarbeidet. Vurderingspraksisen er svært forskjellig mellom de 11 landslinjene. Det er overveldende mye muntlig vurdering på landslinjene generelt, og oppsiktsvekkende mange elever ønsker seg mer skriftlig vurdering. Det gir god gevinst i det samfunnsmessige perspektivet når kommende yrkessjåfører med god selvinnsikt blir mer bevisste sine valg. At de har øvet på å reflektere og vurdere egen atferd underveis i opplæringen, gjør bevisstheten rundt det å være kritisk til egen kjøreatferd mer naturlig videre i jobb som yrkessjåfør. Lavere risiko, færre ulykker i trafikken og viktig bidrag i samfunnet mot nullvisjonen i fremtiden.

«Forsøk med NAV-veileder i videregående skole» er et samarbeidsprosjekt mellom Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Forsøket Steen, Arild Henriktet i 2013 i tre fylker og ble deretter trinnvis utvidet fram til 2015, slik at det nå finnes pilotprosjekter i samtlige fylker. Forsøket går ut på at lokale NAV-kontorer og videregående skoler samarbeider, dette ved at NAV-veiledere integreres i skolens elevtjenester og tilBrattbakk, Ingarger store deler av sin arbeidstid på skolen. Målet er å forebygge frafall og øke gjennomføring av videregående opplæring. NAV-veilederne bistår elever som trenger det i all hovedsak med sosiale tjenester og NAVs virkemidler, samt gjennom samarbeid med andre hjelpeaktører. Våre kvantitative analyser har riktignok ikke avdekket statistisk signifikante sammenhenger mellom forsøket og noen av utfallsmålene (skoleutfall og brukere registrert ved NAV), men erfaringene fra det tverrsektorielle samarbeidet i forsøket er stort sett positive. Begge parter, skolen og NAV, har fått bedre kompetanse om hverandres tiltak og virkemidler og utviklet hensiktsmessige former for samarbeid rundt utsatte ungdommer. Samtidig peker evalueringens kvalitative resultater på flere problemstillinger som bør utforskes nærmere, før man kan ta endelig stilling til om og hvordan en ordning med NAV-veileder i skolen skal fortsette.

Master i yrkespedagogikk Som lærer i over tjue år har jeg sett at det har blitt mer og mer krevende å være både lærer og elev. Kravet om dokumentasjon og vurderinger tar mye av tiden til lærere. Kan dette bety at elevene trenger å bli mer bevisste seg selv og sine læringsforutsetninger og få tilrettelegginger som er bedre og fører til mer læring? Jeg som faglærer har sett at elever kommer og går med noe ulikt utgangspunkt og tilnærming til automatiseringsfaget. Føler elevene at de blir ivaretatt av meg som faglærer i god nok grad for å nå sine mål? Jeg mener selv at jeg har en tanke bak det meste som skjer i klasserommet, men det i seg selv behøver ikke være bra nok. Jeg trenger elevenes stemme til å finne ut mer om hva elevene tenker om mitt utøvende lærerhåndverk i automatiseringsfaget. Jeg har ambisjoner om å utvikle mitt lærerhåndverk. På bakgrunn av det som kommer til syne i denne masteroppgaven, er det et mål å forbedre arbeidsoppgavene. De kan bli bedre tilpasset hver enkelt elev. Jeg tenker på elevens mestringsfølelser og relevante arbeidsoppgaver igjennom hele skolesemesteret. Det er et mål å forbedre min forståelse av hva samarbeid er og veilede på en riktig måte. Jeg tenker på kommunikasjon elever imellom, og imellom elever og meg som faglærer. Målet med denne masteroppgaven er å legge til rette for enda bedre kvalitet på læring, i et hyggelig arbeidsmiljø for elevene og lærere. For å legge til rette for å nå mine ambisjoner har jeg valgt problemstillingen: Hvordan opplever elevene et undervisningsopplegg med utgangspunkt på praktiske helheter? Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming for å få svar på problemstillingen. Elever har bidratt med å delta i fokusgruppe intervju med lukkede spørsmål. Det vil si at det er de samme spørsmålene som er stilt til alle respondentene med mulighet for oppfølging. For å vekke litt interesse for denne masteroppgaven, velger jeg å gi et innblikk på spørsmålstillingen i undersøkelsen. Felles for alle spørsmålene er at det er kun lov til å snakke om det som har skjedd i undervisningstimene der jeg har vært faglærer. Eksempel på spørsmål er "Hva har vært det verste " eksempel på oppfølgingsspørsmål " Er det noe mer du har lyst til å si?" eller bare ha tålmodighet med å vente med å stille neste spørsmål til eleven har tenkt ferdig. Ut fra et spørsmål som er utformet på den måten kommer det spennende svar. Det er fem intervjuer, og til sammen tolv respondenter, fordelt over alle kompetansenivåene. Resultatene viser at elevene jevnt over er fornøyde. De svarer i stor grad utfyllende om hva som har vert det verste og det beste i faget automasjon, og gir meg som lærer en del tilbakemeldinger på hva de liker, og ikke liker så godt. Jeg får både bekreftet og avkreftet hva som er viktig for elevene i møte med faget automasjon. Jeg ser også at elevene svarere noe forskjellig ut i fra måloppnåelse i faget og at det i seg selv kan være interessant å drøfte. Jeg konkluderer med at det er mange forhold og nyanser som må tas hensyn til når man forsker. Hvordan elevene opplever et undervisningsopplegg med utgangspunkt i praktiske helheter gav noen svar. Elevene følte mestring på flere plan og fortalte meg mye om hvordan de så på faget og timene med meg. De oppgav også som noe av det viktigste å få hjelp og støtte fra lærer. Og bli sett og tatt på alvor av både elever og lærere var noe som gikk igjen hos elevene. Elevene var opptatt av det mellommenneskelige, så vel som det faglige.

Dette er en vitenskapelig, fagfellevurdert artikkel som er publisert Open Access. Artikkelen ble opprinnelig publisert i Acta Didactica Norge, og du kan lese den ved å følge denne lenken: http://adno.no/index.php/adno/article/view/343 This paper reports from a study where a teacher and researchers collaborated on designing science teaching promoting scientific inquiry for a group of students (age 11 – 13). Guided by the Norwegian science curriculum, students were during a two-year intervention period regularly engaged in inquiry-based science learning. The students formed and tested hypotheses, were to various degrees engaged in developing research design and took extensively part in the evaluation of evidence. In connection with each inquiry task, students were encouraged to express their ideas about professional or formal science issues emphasized in the Norwegian science curriculum (Why do scientists form and test hypothesis? What characterizes scientific inquiry? Why do scientists compare results?). Data (video recordings of classroom instructions and interviews in addition to written tests) from four students were collected during a two year period. Results indicate that the students’ epistemological beliefs remained fairly naïve through the intervention period, in spite of intensive participation in inquiry learning. The students’ lack of epistemological development may be understood in terms of the instructional emphasis on formal epistemology, in favor of practical epistemology.

One of the most important aims of schooling is to give all children an equal education. Despite this, social differences continue to be reproduced in school. Earlier studies show that there is a relation-ship between low socioeconomic background of students and low achievement in science education, thus excluding many students from highly-valued education and positions in society. Building upon established sociological frameworks – particularly those pro-vided by foremost Bourdieu and Bernstein - the overall aim of this thesis was to contribute to a more complex and multi-faceted de-scription and analysis of inequalities in education, focusing on so-cial class in the science classroom. Inspired by an ethnographic ap-proach, the data was produced through observations, field notes, interviews, and a questionnaire in a Swedish compulsory school. The students, aged fourteen and fifteen, were followed during a five week unit on physics (mechanics). Firstly, the descriptions and analyses of the school, the teacher, the student and the science classroom revealed that the knowledge threshold in the classroom has been lowered. This had been done in hidden negotiations (often with good intentions) between the students, the teacher, the sociohistorical legacy of science educa-tion, and a social discourse. It created a knowledge threshold, a lowest common denominator - which was altered not only for stu-dents from lower classes but for all the students in the classroom. Secondly, the descriptions and analyses of the classroom communi-cation showed that being able to translate, interpret and adapt to new or changed ways of talking increased the possibilities of un-derstanding what ways of talking and acting that were valid or not. What also was also shown was that ways of talking were created and influenced in an intricate interplay between the practices in the classroom, the teacher, and the students often in hidden negotiations. Together they constructed what ways of talking were valued and how you could act and talk in the science dialogues. In strongly controlled dialogues, more students could be heard and evaluated. However, it became a type of communication based on the lowest common denominator that in the long term might exclude all students and narrow their room to manoeuvre. Thirdly, laboratory work lessons could be lessons filled with curiosity, freedom and exciting challenges. However another picture emerged in this very common way to work in the classroom. For example, the regulative discourse totally overrode the instructional discourse and became decisive in this practical science activity. In addition, there were at least two parallel codes that needed to be translated and adapted to in the classroom. Laboratory work in this classroom was a social process that needed and was expected to be performed in groups. However, this became problematic since the grades were awarded to individuals and in addition, the reactions and the effects of a hierarchical class-marking group process became decisive. The groups became to some extent safe havens for the students, on the other hand, undermined their chances in the classroom. Labor-atory work left the students and the teacher blaming themselves even though the outcome was a result of the complex interplay be-tween practices, the science field doxa, the curriculum, social class, school premises and educational codes. Science learning and teaching in this classroom at its most basic was a social process and could not be correlated to, for example, inborn facilities per se nor to certain agents in the field. Social class was manifested in the science class, for example in the dialogues or in the laboratory work always performed in groups. However so-cial class must be understood as collective processes and in rela-tionship with, for example, the value that science is ascribed. It must be understood from the possibilities, limitations and the ex-pectations the students and teacher have and how these are used. Through descriptions and analyses of social class in the science class, this thesis revealed that science classroom activities and prac-tices and in turn room to manoeuvre and possibilities, are collec-tive processes. 概述学校教学最重要目的之一是赋予每个孩子同等的教育. 尽管如此, 学校再创造了社会差异. 先前的研究表明,学生的低下社会经济情况背景与自然学科成绩低下有一定联系. 这样, 不少学生在未来就被排斥在社会高端学科的教育和职业之外. 本篇论文在Bourdieu和Bernstein的理论基础上, 以自然学科课堂的社会阶级为中心, 旨在对小 学生所受的教育存在不等现象提供更多方位描述和更深层的分析. 在人种民族学的启发下, 本论文的数据取自瑞典义务小学八年级物理教室里的观察, 记录, 采访和统计调查. 1. 对教室里现象的描述和分析揭示了知识难度的下降. 这一现象的发生通常是因为自然学科的教学所具有的社会历史传统因素, 学生, 老师和教室里的谈话社交之间有无形的默契, 或被称为隐蔽的磋商, (出发点往往是善良的愿望),教室里形成了对所有学生都不利的知识难度的分档. 2. 对教室里交流的描述和分析显示, 具有对新的交流方式意会和适应能力强的学生更能理解何种课堂言行才是有效或无效的. 教室里的各方语言交流的模式的产生和发展是学生, 老师和实践操作共同作用的结果. 也就是说, 这三者一起决定了自然学科教室里有关学科内容的科学性的交流的言行举止. 在由老师掌控的对话交流中, 更多的学生可以听懂内容并进行评估. 在这种交流中老师通常选用难度较低的知识水准, 长此以往, 该种交流有把学生排除在外的危险可能, 和将来局限他们灵活操纵交流的可能. 3. 实验作业本应充满好奇, 自由, 兴奋的挑战, 但教室里却呈现了完全不同的另一画面. 形式, 设计和如何操作实验的常规介绍, 取代应有的学科内容, 概念和知识, 成了决定作业成功的关键. 此外, 在实验作业教室里的学生要意会并适应至少两种平行的密码. 学生的实验工作是社会交际过程, 需要并被要求分组进行. 但这里有问题. 由于成绩评分是针对个人的, 而且, 社会阶层标志过程(hierarchical class-marking process)的反应和影响起了决定作用. 课堂上的小组在某种意义上成了学生的保护区, 这种保护破坏了学生的发展机会. 最后, 学生们和老师把作业差错归咎于自己或个人, 而并不意识到, 在实验课上的最终结果, 是自然学科教室里实际操作, 科学领域的信念关系, 课程, 社会阶层, 学校环境和教育密码等诸多密码复杂地相互作用的结果. 自然学科的教学, 是一个社会交际过程, 成功与否与是与身俱来的人的天赋无关. 教学过程中的语言交流和通常以小组形式进行的实验活动呈现出社会阶层区分. 这种课堂里的社会阶层区分会受到集体交际过程的影响, 学生之间关系的影响, 还有老师教学的影响. 也被该教室里师生间互给互取的机会, 局限和期望所决定. 透过对自然学科课堂上的阶级现象的描述和分析, 本文揭示了个体学生对可被灵活操纵调节的交流空间, 对学科知识, 和对权力自由的可能获得的机会是存在于一个集体交际过程中的, 需从小组全方位角度来理解. 关键词: 社会阶层, 自然学科教室, 学生, 实验操作, 小组活动, 对话, Bourdieu, Bernstein, 隐蔽的磋商, 碰撞的密码, 社会性的谈话交流, 过程. Ett av skolans viktigaste mål är att ge alla barn en likvärdig utbildning. Trots detta reproducera skolan sociala ojämlikheter. Tidigare studier visar att det finns ett samband mellan låga socioekonomiska förutsättningar och låga resultat i de naturvetenskapliga ämnena. Detta leder i förlängningen till att vissa grupper av elever utesluts från av samhället ansett som viktiga utbildningar och yrken. Det övergripande syftet med denna avhandling var att bidra till en mer komplex och mångfacetterad beskrivning och analys av ojämliketer i grundskolan med fokus på social klass i det naturvetenskapliga klassrummet. Avhandlingen tar sin utgångspunkt i en beskrivning av det naturvetenskapliga klassrummet samt teoretiska ramverk från främst Bourdieu och Bernstein. Med en etnografisk ansats genomfördes observationer, fältanteckningar, intervjuer och enkäter i ett fysikklassrum i en år 8 i en svensk grundskola. För det första så visade beskrivningarna och analyserna att kunskapsnivån i klassrummet sänktes. Detta skedde genom dolda förhandlingar (ofta med goda avsikter) mellan studenter, lärare, samt genom effekterna av den naturvetenskapliga undervisningens sociohistoriska traditioner. Det skapade en minsta gemensamma nämnare på kunskapsnivån i klassrummet som missgynnade alla elever i klassrummet. För det andra så visade beskrivningar och analyser av klassrummets kommunikation att de elever som kunde tolka och anpassa sig till nya eller förändrade sätt att kommunicera gavs ökade möjligheter att tala och handla i enlighet med vad som förväntades. Vad som också framkom var att sätt att tala och kommunicera fortgick och skapades i ett invecklat samspel mellan eleverna, läraren och klassrummets praxis. Tillsammans konstruerade de, oftast i dolda förhandlingar, vilka sätt att tala som värderas och hur man skulle agera och kommunicera. I starkt styrda dialoger, kunde fler studenter höras och bedömas. Dessa dialoger skedde dock på en lägre kunskapsnivå som på längre sikt riskerar att utesluta studenter och begränsa deras manöverutrymme i framtiden. För det tredje, laborationer i detta klassrum skulle kunna vara fyllda med nyfikenhet, möjligheter och spännande utmaningar. Dock framkom en helt annan bild. Till exempel, snarare än innehåll, naturvetenskapliga begrepp och kunskaper blev formen på och hur man skulle genomföra laborationen avgörande för om man klarade av att genomföra laborationen. Dessutom förekom minst två parallella koder som eleverna behövde anpassa sig till i laborationsarbete. Till exempel så var laborativt arbete en social process som behövde och förväntades utföras i grupp. Det blev problematiskt eftersom betygen är individuella. Dessutom blev reaktionerna och effekterna av sociala positioner och hierarkisk gruppuppdelningar avgörande. Grupperna blev i viss mån fristäder för eleverna men som emellertid undergrävde deras möjligheter. I slutändan lade elever och läraren skulden på sig själva trots att det som skedde under laborationerna i klassrummet var ett resultat av ett komplext samspel mellan doxa och koder i det naturvetenskapliga klassrummet och dess fält. Den naturvetenskapliga undervisningen i klassrummet var en social process och eventuella (miss)lyckande kunde inte korreleras till exempelvis medfödd talang. Social klass kom till uttryck i den naturvetenskapliga undervisningen såsom dialoger eller laborationer. Men social klass i det naturvetenskapliga klassrummet måste förstås utifrån kollektiva processer och i relation till det naturvetenskapliga undervisningsfältet och vad som tillskrivs värde där. Den måste förstås utifrån de möjligheter, begränsningar och förväntningar studenter och lärare ges och tas i en social process. Genom beskrivningar och analyser av social klass i den naturvetenskapliga undervisningen visade denna avhandling att aktiviteter och praktiker i det naturvetenskapliga klassrummet och i förlängningen manöverutrymme och möjligheter är kollektiva processer.

Denne artikel handler om elevers og forældres erfaringer fra nødundervisningen under coronakrisen med fokus på den gruppe skoleelever, som havde det særligt svært. Artiklen ser på, hvordan eleverne klarede hjemmeskolearbejdet og også på elevernes trivsel og mentale sundhed og på betydningen af aldersfordeling i forhold til, hvordan eleverne har klaret sig. Artiklen bygger på en undersøgelse, som forfatterne lavede, mens skolerne var lukket i Danmark. Artiklen viser, at der var klare aldersforskelle hvad angik undervisning og læring. At en femtedel af eleverne havde det særligt svært. Og at situationen med hjemmeskole også udfordrede elevernes mentale sundhed og trivsel.

DA: Denne artikel undersøger, hvilke muligheder og begrænsninger der er for at planlægge undersøgende STEM undervisning i digitale platforme, og hvad der har betydning for dette. Det empiriske grundlag er to forløb, der er udviklet i samme læringsplatform, hvor det ene af disse forløb har været målrettet en undersøgende tilgang. Det teoretiske udgangspunkt for artiklen er instrumentel genese, som stammer fra kognitiv ergonomi, samt grundprincipper fra undersøgende undervisning. Artiklen viser, at dele af platformens design vanskeliggør muligheden for at tilrettelægge undervisningen med en undersøgende tilgang. Vi påviser samtidigt, at lærerne har mulighed for at kunne tilpasse platformene til deres ønsker og behov, men at det kræver, at lærerne gennem tydelige og artikulerede didaktiske principper og pædagogiske intentioner har opbygget resiliens for deres undervisningspraksis, herunder deres didaktiske valg. ENG: This article investigates the possibilities and limitations in planning inquiry-based teaching sessions in STEM education within digital platforms, as well as how the platforms influences this. The empirical foundation for the article is two teaching sequences developed within the same digital learning platform, where one of these sequences were developed deliberately to meet an inquiry-based approach. The theoretical point of departure is instrumental genesis from cognitive ergonomy as well as principles from inquiry-based teaching. The article shows that parts of a platform’s design hinders the possibilities to plan teaching with an inquiry-based approach. We also show that the teachers have the possibility to adapt the platform to their wishes and needs, but that this require that the teachers have articulated and clear didactical principles and pedagogical intentions for their teaching practice and their didactical choices. This article investigates the possibilities and limitations in planning inquiry-based teaching sessions in STEM education within digital platforms, as well as how the platforms influences this. The empirical foundation for the article is two teaching sequences developed within the same digital learning platform, where one of these sequences were developed deliberately to meet an inquiry-based approach. The theoretical point of departure is instrumental genesis from cognitive ergonomy as well as principles from inquiry-based teaching. The article shows that parts of a platform’s design hinders the possibilities to plan teaching with an inquiry-based approach. We also show that the teachers have the possibility to adapt the platform to their wishes and needs, but that this require that the teachers have articulated and clear didactical principles and pedagogical intentions for their teaching practice and their didactical choices.

Skærmene har gjort deres indtog i klasseværelserne. Mens debatten primært er gået på, om det er godt eller skidt, rejser forskere nu et andet spørgsmål: Hvordan bruger vi skærmene, som jo allerede er købt og installeret, på den bedst mulige måde?

I klasseværelset er det lærerens ansvar at skabe ro. Men i de nye skolebygninger er det den enkelte elevs ansvar at finde frem til fredfyldte steder.