Search

Supplemental material, sj-docx-1-mdm-10.1177_0272989X231152830 for Danish Women Want to Participate in a Hypothetical Breast Cancer Screening with Harms and No Reduction in Mortality: A Cross-Sectional Survey by Eeva-Liisa Røssell, Anne Bo, Therese Koops Grønborg, Ivar Sønbø Kristiansen, Signe Borgquist, Laura D. Scherer and Henrik Støvring in Medical Decision Making

Supplemental material, Supplementary_Material for Predicting Difference in Mean Survival Time from Reported Hazard Ratios for Cancer Patients by Eeva-Liisa Røssell Johansen, Mette Lise Lousdal, Mette Vinther Skriver, Michael Væth, Ivar Sønbø Kristiansen and Henrik Støvring in Medical Decision Making

Norway has had a nationwide, biennial public screening program for breast cancer since 2005. The program includes all women aged 50-69 years. The aim of this study was to estimate the total societal costs of one screening round. The cost analysis was based on the number women in the relevant age group, the proportions attending screening, estimated travel time to nearest mammography facility, and the proportion of women having repeat examination. Unit costs were taken from the DRG price list and other sources. The cost of mobile mammography units were based on cost accounts. The total costs of one screening round were estimated to be NOK 521 million (NOK 1,262 per woman attending screening), of which 64% were health care costs, and 36% were travel costs and productivity losses. The total costs of repeat examinations in one screening round for women with suspicious findings or inadequate quality on the screening mammograms were NOK 52.8 million (NOK 3,655 per woman reexamined). NOK 44.4 million of these costs may be due to false positive findings in the screening mammograms.

I denne artikkelen viser forfatterne Guttormsen, Moger og Kristiansen hvordan vi kan analysere verdien av informasjon i helseøkonomisk evaluering. I de fleste analyser er det usikkerhet knyttet til både helseeffekter og kostnader, i noen tilfeller kan denne usikkerheten reduseres ved å utføre flere kliniske studier. Ved hjelp av to eksempler viser de hvordan vi kan regne ut verdien av å utføre flere studier. I det ene eksempelet bruker de realopsjonsteori hentet fra tradisjonell investeringsanalyse, mens de i det andre eksempelet bygger videre på stoff presentert i: Moger, T.A., Guttormsen, A.G., Kristiansen, I.S., 2010. Nyere metoder – Hvordan prioritere helsetiltak når både effekter og kostnader er usikre. Helseøkonomisk forskningsprogram ved UiO - Volum 2010:5. HERO skriftserie/Working paper.

I denne artikkelen drøfter forfatterne bruk av nyere metoder innen økonomisk evaluering som samfunnet kan bruke for å prioritere mellom ulike behandlinger der både effektene og kostnadene er usikre. Tradisjonelt har man brukt p-verdier når man skal vurdere om én behandling er bedre enn en annen. I et eksempel som benytter metoder fra moderne cost-effectiveness analyser, viser vi at dette ikke alltid er en god metode for prioritering mellom helsetiltak. Fokus på p-verdier kan medføre at samfunnet tar beslutninger som med stor sannsynlighet er i strid med samfunnets målsetting med helsetjenesten.

Økonomisk evaluering er et verktøy som har fått økende anvendelse som beslutningsgrunnlag ved prioriteringer i helsevesenet. Fordi det er knapphet på ressurser er det nødvendig å vurdere om nytten av ressursbruken eller ressursfordelingen står i et akseptabelt forhold til kostnadene. Det ville være uetisk å ignorere kostnaden ved en gitt helsetjeneste; det innebærer å ignorere spørsmålet om ressursbruken kunne gitt mer nytte i form av helseforbedring eller livredning for andre pasienter. Likevel reiser økonomiske analyser en rekke problemer av etisk, økonomisk-teoretisk, metodologisk og praktisk art. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Helseøkonomiprogrammet ved Universitetet i Oslo (HERO) og Sosial- og helsedirektoratet (SHD) besluttet derfor våren 2002 å arrangere en konferanse der man ville drøfte noen av de vanskelige problemene knyttet til økonomisk evaluering og prioritering. Man inviterte politikere fra alle politiske fløyer og fagfolk med svært ulik tilnærming slik det fremgår av programmet. I denne rapporten legger vi frem skriftlige bidrag fra de fleste av foredragsholderne. En redaksjonskomite bestående av Berit Bringedal, Tor Iversen og Ivar Sønbø Kristiansen har redigert rapporten sammen med informasjonsmedarbeiderne Dagny Fredheim og Gunn Kristin Tjoflot. Redaksjonsarbeidet har begrenset seg til forslag om klargjøring av argumenter og enhetlig grafisk layout. Forfatterne har stått fritt til å uttrykke sine meninger, og disse står for enkeltpersonenes regning, ikke for deres arbeidsgiveres. Konferansen vakte stor interesse med ca 170 påmeldte deltakere. Mens mange av foredragsholderne hadde fått i oppdrag å vurdere grenser for samfunnets betalingsvilje for liv og helseforbedringer, ønsket de selv i liten grad å uttrykke seg konkret om dette. Artiklene belyser likevel en rekke teoretiske og praktiske aspekter ved økonomisk evaluering og prioritering. Rapporten gir et bilde av viktige helseøkonomiske problemstillinger, samt noen av de sentrale problemene knyttet til økonomiske analyser av helsetiltak. Vi håper rapporten kan være nyttig for alle som skal bruke økonomisk evaluering i sitt arbeide.

Source at https://www.fhi.no/publ/eldre/effekt-av-fysioterapi-ved-kneleddsartrose-begrenset-til-elektroterapi-og-ov/. De viktigste symptomene ved kneleddsartrose er leddsmerter, nedsatt bevegelighet og muskelstyrke som etter hvert gir nedsatt funksjon og evne til å utføre dagliglivets aktiviteter. Mange av personene som rammes av kneleddsartrose er også overvektige som igjen kan føre til andre helseplager som kardiovaskulære lidelser og høyt blodtrykk. Fysioterapi, i form av øvelsesbehandling og elektroterapi, som behandling ved kneleddsartrose er vurdert i foreliggende rapport. Elektroterapi er i rapporten brukt som en samlebetegnelse for flere behandlingsformer. Disse inkluderer ultralydbehandling, forskjellige former for strømbehandling, behandling med elektromagnetiske felt (kortbølge, langbølge etc.) og infrarød laser. English abstract: The primary complaints of patients suffering from osteoarthritis of the knee are pain, stiffness, instability, and loss of function. In early disease, pain will be intermittent and mostly associated with joint use. For many people, symptomatic disease progresses and the pain become more chronic and may also be present at rest and during the night. The joint will feel stiff, resulting in typical pain and difficulty when initiating movement after a period of rest. This report is based on two existing systematic reviews (from the Netherlands and Canada) and guidelines from “The Philadelphia Panel”, in addition to an updated systematic review on studies published from 1998 to January 2004. The objective was to evaluate the effectiveness of physical therapy, restricted to electrotherapy and exercise, for osteoarthritis of the knee. The clinical endpoints were pain, physical function, sickness days and quality of life.

Stenter ble opprinnelig tatt i bruk for å redusere komplikasjoner etter utblokking (PCI) ved forsnevring (stenose) i hjertets kransarterier, og er en effektiv metode for å redusere akutte hendelser (innen 30 dager). Stenter brukes nå ved 90% av alle PCI-prosedyrer i Norge. Noen pasienter vil likevel utvikle ny forsnevring (restenose), en tilstand som kan fører til behov for gjentatt PCI-behandling (reintervensjon). Intrakoronar brakyterapi og medikamentavgivende stenter er relativt nye metoder for å forebygge restenose etter PCI, og kan få stor betydning for behandling av norske pasienter. Dette var begrunnelsen for at SMMs styringsgruppe ba en ekspertgruppe vurdere kunnskapsgrunnlaget for disse metodene. Intrakoronar brakyterapi er lokal strålebehandling som gis ved behandling av restenose for å redusere risiko for gjentatte restenoser. Tilsvarende vil medikamentavgivende stenter påvirke cellevekst eller betennelsesprosesser lokalt i stentområdet, og redusere problemer med restenose. Begge metoder benyttes altså for å hindre restenose, men intrakoronar brakyterapi er først aktuell der hvor det allerede er oppstått en restenose. Metodevurderingen er utført av en ekspertgruppe ved Senter for medisinsk metodevurdering, senteret ble fra 1. Januar 2004 innlemmet i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Ekspertgruppen ble ledet av overlege professor Nils-Einar Kløw, og har hatt kompetanse innen kardiologi og intervensjonsradiologi.