Search

This report presents the results from the Norwegian-Russian collaboration project NordRID project, which was carried out from December 2011 to December 2013. Four institutions have been involved; INEP and IO RAS from the Russian side and Akvaplan-NIVA and NIVA from the Norwegian side. The main purpose of the project has been to review Russian and Norwegian methods for measuring and estimating riverine inputs of heavy metals to the Barents Sea. The report gives an overview of the most common methods applied for monitoring and calculating riverine inputs of heavy metals. INEP and IO-RAS have provided both meta-data and to some extent also real data for a number of rivers draining from the Kola and Arkhangelsk area, respectively. Two pilot studies with passive sampling techniques were performed as part of the project; one with DGTs (Diffusion Gradient in Thin-films) for detection of metals, and one with passive samplers for detection of hydrophobic contaminants. Two bilateral project meetings/workshops have been carried out during the project (at Svanhovd and in Oslo). The report contains recommendations for future work based on the studies and experiences made from the project. Norwegian Ministry of Environment

Det er gjennomført årlig tiltaksovervåking i Tokke-Vinje-vassdraget siden 2009. Denne rapporten oppsummerer resultatene for 2012. I alt 12 stasjoner ble overvåket i 2012. Av disse ble 9 undersøkt mht biologiske kvalitets­elementer, slik at økologisk tilstand kan vurderes. Fem av stasjonene hadde svært god eller god tilstand, slik at miljømålet i Vannforskriften kan betraktes som oppfylt. Tre stasjoner hadde moderat tilstand i 2012, mens én stasjon hadde dårlig tilstand. Stasjonene med moderat til dårlig tilstand var enten påvirket av forsuring eller eutrofiering (overgjødsling). Det har vært forholdsvis stor år-til-år variasjon i stasjonenes økologiske tilstand i perioden 2009-2012, noe som viser behovet for flerårig overvåking før endelig tiltaksbehov kan fastsettes. Undersøkelsene i 2012 var spesielt rettet inn mot problemene med algebegroing i vassdraget. Disse viste at årsaken til påvekstproblemet er en kombinasjon av flere faktorer. Den øverste delen av vassdraget er i utgangspunktet forsuret, men har et begroingssamfunn som er svært følsomt for ekstra næringssalttilførsler. Det er imidlertid først når en kommer ned til Tveitevatn at næringssalttilførslene oppstrøms gir seg utslag i uønsket algevekst. Her har algepåvekst på høyere planter også flere steder medført at plantene dør, slik at eutrofieringseffektene på denne måten kan forverres. Tokke-Vinje vassområdeutval

Det ble i perioden august-oktober 2012 foretatt undersøkelser av vannkjemi, planteplankton, bunndyr og vannvegetasjon på sju innsjøstasjoner og tre bekkestasjoner i Barbu- og Molandsvassdraget i Arendal kommune. Målet med undersøkelsene var å skaffe oppdaterte data for klassifiseringen av vannforekomstene i hht. vannforskriften. Den samlede klassifiseringen for biologiske kvalitetselementer og fysisk-kjemiske støtteparametere viser at alle de undersøkte lokalitetene kom i tilstandsklasser dårligere enn god/moderat-grensen, dvs. at de har behov for tiltak for å oppnå miljømålene i vannforskriften. På tross av dette viser flere av lokalitetene en forbedring av vannkvaliteten i forhold til undersøkelser foretatt på siste halvdel av 1990-tallet. For å dokumentere tiltaksbehovet nærmere, bør det gjennomføres oppfølgende undersøkelser de nærmeste 1-2 årene, og som grunnlag for et fremtidig tiltaksprogram foreslås det også å utarbeide en oppdatert oversikt over næringssalttilførsler fra de ulike kildene i vassdraget (boligkloakk, landbruk, naturlige kilder). Fylkesmannen i Aust-Agder, Arendal kommune

I februar 2011 ble det utført et tiltak med innfrysning av krypsiv nedstrøms Brokke kraftverk i Otra. Da kraftverket startet opp igjen, ble store mengder fastfrosset krypsiv revet løs fra elvebunnen og ført nedover vassdraget. Målet med dette prosjektet har vært å dokumentere eventuelle negative effekter av innfrysningstiltaket (drift og sedimentasjon av løsrevet krypsiv) på kjente gyteplasser for bleke samt i strandsonen av Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Undersøkelsene høsten 2011 viste at det generelt var lite dødt krypsivmateriale på land og i vann i Åraksfjorden og Byglandsfjorden. Store mengder løsrevet krypsiv-materiale ble bare registrert på én lokalitet (Reiårsfossen). Massebestander av fastsittende krypsivplanter er vanlig i dybde­området 1,5-3 m dyp i begge innsjøene. Be­standene har vært registrert her lenge og har ingenting å gjøre med løsrevet materiale fra innfrysningen. Heller ikke på noen av gyteplassene for bleke ble det registret mengder av sedimentert eller nyetablert krypsiv som ble vurdert som begrensende for gytemulighetene. Det ble enkelte steder observert nyetablert krypsiv som hadde festet seg på kvister på bunnen og som kan skyldes løsrevet krypsiv fra innfrysingen. Undersøkelsen avdekket ikke vesentlige negative effekter av innfrysningen på de deler av vassdraget som ligger nedenfor målområdet for tiltaket, og resultatene gir heller ikke grunnlag for å fraråde at tilsvarende tiltak blir gjennomført i årene framover. Det er imidlertid foreslått oppfølgende undersøkelser samt gitt råd om elementer som kan inngå i et løpende overvåkingsprogram for å dokumentere eventuelle negative effekter av kommende innfrysningstiltak. Fylkesmannen i Aust-Agder

Birkelandsvatn er tiltenkt som råvannskilde for fremtidig drikkevannsforsyning for Stavanger-regionen. For å kunne anslå fremtidig behov for vannbehandling har NIVA foretatt en vurdering av framtidig utvikling av farge/totalt organisk karbon (TOC) i innsjøen, samt risiko for at verdiene overskrider gjeldende grenseverdier for akseptabelt nivå av farge i drikkevann. Det har vært en statistisk signifikant økning i vannets innhold av TOC på overvåkingsstasjonene i Bjerkreimsvassdraget siden 1992. Hovedårsaken til økningen i TOC antas å være nedgangen i konsentrasjonene av sulfat (SO4) i vannet siden 1990. Nedgangen i SO4-tilførsler fra sur nedbør har nå stoppet opp, og det forventes derfor ikke at TOC-konsentrasjonene i vann vil gå ytterlige opp som følge av SO4 i årene framover. Klimaparametere som lufttemperatur og nedbørmengde kan også påvirke TOC-konsentrasjoner i vann. Virkningene vil imidlertid være sesongavhengige, slik at nettoeffekten av endret klima på produksjon og utvasking av TOC fra nedbørfeltet trolig vil være forholdsvis liten på årsbasis IVAR

Eksperimentell fosfortilsetning til Nedre Lundetjenn i Grimstad kommune gjennom tre påfølgende vekstsesonger (1999-2001) førte til en dramatisk tilbakegang i forekomsten av krypsiv sammenlignet med en ubehandlet referanseinnsjø like oppstrøms. Gjødslingsforsøket ble gjentatt i 2006 og 2007 for å undersøke om en kunne repetere resultatene fra forrige gang. Selv om krypsivbestandene i Nedre Lundetjenn viste en reduksjon både i mengde og vitalitet i 2006-2007, fikk vi ikke samme dramatiske reduksjon som ved første gjødslingsperiode. Også eksperimentelle gjødslingsforsøk under kontrollerte laboratorieforhold har gitt motstridende resultater. Mangelen på entydige responser av fosfortilsetning i helsjø- og laboratorieforsøk illustrerer derfor at årsakene til variasjonene i krypsivets vekst fortsatt framstår som sammensatte og kompliserte. Problemvekst av krypsiv kan derfor trolig ikke relateres til én spesiell miljøfaktor, men snarere en kombinasjon av flere, samvirkende faktorer. Krypsivprosjektet på Sørlandet

Elvetilførselsprogrammet (RID) har overvåket forurensingstilførsler til kysten siden 1990. Det måles på åtte tungmetaller, seks næringsstoff-fraksjoner, samt PCB, lindan, organisk karbon, suspenderte partikler, pH og ledningsevne. Tilførsler beregnes til hele norskekysten fordelt på de fire havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I 2009 ble det utført en omfattende gjennomgang av datasettet i RID slik at det nå er mer helhetlig og korrekt enn tidligere. Oppdaterte data finnes i databaser (bl.a. Vannmiljø og den europeiske RID-databasen). Det er laget en rapport som en oppdatert oversikt over resultatene fra 20 år med overvåking av forurensingstilførsler til norske kystområder (TA-2857/2011). I sammenheng med denne rapporten gis det også ut to datarapporter fra de 20 årene med overvåking: 1) Vannkjemi i RID-elvene (denne rapporten) og 2) Tilførsler til havområdene (TA-2869/2011). Klif

Elvetilførselsprogrammet (RID) har overvåket forurensingstilførsler til kysten siden 1990. Det måles på åtte tungmetaller, seks næringsstoff-fraksjoner, samt PCB, lindan, organisk karbon, suspenderte partikler, pH og ledningsevne. Tilførsler beregnes til hele norskekysten fordelt på de fire havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Denne rapporten er laget dels for å gi en oppdatert oversikt over 20 år med data, dels for å presentere RID-programmet for norsk forvaltning. I 2009 ble det utført en omfattende gjennomgang av datasettet i RID slik at det nå er mer helhetlig og korrekt enn tidligere. Oppdaterte data finnes i databaser (bl.a. Vannmiljø og den europeiske RID-databasen) og det er også utgitt egne datarapporter med data fra 20 års overvåkingen i tilknytning til denne rapporten. Klif

Elvetilførselsprogrammet (RID) har overvåket forurensingstilførsler til kysten siden 1990. Det måles på åtte tungmetaller, seks næringsstoff-fraksjoner, samt PCB, lindan, organisk karbon, suspenderte partikler, pH og ledningsevne. Tilførsler beregnes til hele norskekysten fordelt på de fire havområdene Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. I 2009 ble det utført en omfattende gjennomgang av datasettet i RID slik at det nå er mer helhetlig og korrekt enn tidligere. Oppdaterte data finnes i databaser (bl.a. Vannmiljø og den europeiske RID-databasen). Det er laget en rapport som en oppdatert oversikt over resultatene fra 20 år med overvåking av forurensingstilførsler til norske kystområder (TA-2857/2011). I sammenheng med denne rapporten gis det også ut to datarapporter fra de 20 årene med overvåking: 1) Vannkjemi i RID-elvene (TA-2869) og 2) Tilførsler til havområdene (denne rapporten). Klif

Riverine inputs and direct discharges to Norwegian seas in 2009 have been estimated in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Due to the general lower water discharges in 2009 than in 2008, there was a reduction in all nutrient fractions in riverine loads in 2009. Long-term (1990-2009) trends show that nutrient loads have decreased in some Norwegian rivers, although nitrogen concentrations have increased in others. Direct discharges of nutrients from fish farming continue to increase. The riverine loads of all metals except mercury were lower in 2009 than in 2008. The copper discharges from fish farming continue to increase. Analyses of long term trends (1990-2009) in metal inputs showed that zinc and copper loads have been reduced in several rivers. Inputs of PCBs and the pesticide lindane in 2009 were insignificant. Climate and Pollution Agency (Klif)

Hovedmålet med dette prosjektet har vært å lage en plan for fullkarakterisering av vannområdene innenfor vannregion Agder. Inkludert i dette har vært å utarbeide et forslag til identifisering av vesentlige spørsmål i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Arbeidet har hovedtrekk gått ut på å: (1) Framskaffe en oversikt over vesentlige belastninger i vannregionen, og dominerende belastninger i hvert vannområde, (2) Framskaffe en grov oversikt over ulike sektorers innvirkning på vannmiljøet i vannområdene og (3) Lage forslag til organisering og framdrift av karakteriseringsarbeidet, med basis i resultatene fra delmål 1 og 2 samt eksisterende organisasjonsstruktur innenfor vannregionene. Fylkesmannen i Vest-Agder (koordinator for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland)

Rapporten tar utgangspunkt i eksisterende overvåking samt planlagt basisovervåking innenfor Agder vannregions 7 vannområder og skisserer ytterligere overvåkingsbehov (tiltaksovervåking og problemkartlegging) i henhold til vannforskriften. Målet med den foreslåtte overvåkingen er å få oversikt over miljøstatus i regionen, samt å skaffe grunnlag til å foreslå eller vurdere effekten av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåkingen og problemundersøkelsene er ment som et supplement til basisovervåkingen samt andre etablerte eller planlagte overvåkingsprogrammer som gjennomføres i vannområdene. Det er derfor viktig at dagens overvåkingsaktiviteter videreføres på dagens nivå, eller økes. Den foreslåtte overvåkingsplanen bør betraktes som et innspill til diskusjon mellom regionale og lokale myndigheter/aktører. Lokal medvirkning og forankring anses som viktig for at overvåkings­programmene skal kunne gjennomføres med godt resultat. Fylkesmannen i Vest-Agder (koordinator for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland)

Hovedmålet med dette prosjektet har vært å lage en plan for fullkarakterisering av vannområdene innenfor vannregion Rogaland. Inkludert i dette har vært å utarbeide et forslag til identifisering av vesentlige spørsmål i henhold til forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften). Arbeidet har hovedtrekk gått ut på å: (1) Framskaffe en oversikt over vesentlige belastninger i vannregionen, og dominerende belastninger i hvert vannområde, (2) Framskaffe en grov oversikt over ulike sektorers innvirkning på vannmiljøet i vannområdene og (3) Lage forslag til organisering og framdrift av karakteriseringsarbeidet, med basis i resultatene fra delmål 1 og 2 samt eksisterende organisasjonsstruktur innenfor vannregionene. Fylkesmannen i Vest-Agder (koordinator for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland)

Rapporten tar utgangspunkt i eksisterende overvåking samt planlagt basisovervåking innenfor Rogaland vannregions 4 vannområder og skisserer ytterligere overvåkingsbehov (tiltaksovervåking og problemkartlegging) i henhold til vannforskriften. Målet med den foreslåtte overvåkingen er å få oversikt over miljøstatus i regionen, samt å skaffe grunnlag til å foreslå eller vurdere effekten av miljøforbedrende tiltak. Tiltaksovervåkingen og problemundersøkelsene er ment som et supplement til basisovervåkingen samt andre etablerte eller planlagte overvåkingsprogrammer som gjennomføres i vannområdene. I noen tilfeller vil det være aktuelt å supplere pågående overvåking med flere biologiske kvalitetselementer enn de som med i programmene i dag. Det er viktig at dagens overvåkingsaktiviteter videreføres på dagens nivå, eller økes. Den foreslåtte overvåkingsplanen bør betraktes som et innspill til diskusjon mellom regionale og lokale myndigheter/aktører. Lokal medvirkning og forankring anses som viktig for at overvåkings­programmene skal kunne gjennomføres med godt resultat. Fylkesmannen i Vest-Agder (koordinator for Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland)

Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2008 The report presents results from the 2007 monitoring of 46 Norwegian rivers in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Riverborne inputs of nutrients, suspended particulate matter, total organic carbon, silicate, metals (Cd, Hg, Pb, Cu, Zn, As), PCB7 and the pesticide lindane to Norwegian coastal waters are calculated based on concentration and flow data. In addition, the inputs from rivers not monitored, as well as direct discharges to marine waters along the coast from Sweden in the south to Russia in the north have been estimated. In general, there was an overall increase of inputs from 2006 to 2007 of most substances monitored in the RID Programme. The increases are within normal variations from year-to-year, and mainly caused by increased riverine water discharges and increased reporting of industrial discharges. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2007 Mange vassdrag på Sørlandet og Vestlandet har etter hvert utviklet masseforekomster av vannplanten krypsiv (Juncus bulbosus). Dette forprosjektet tar utgangspunkt i en hypotese om at problemvekst av krypsiv kan være relatert til skjevheter i forholdet mellom de viktigste plantenæringsstoffene karbon (C), nitrogen (N) og fosfor (P) i vann og sediment. For å studere denne hypotesen nærmere ble det i 2006 gjennomført 3 delprosjekter: 1) eksperimentell fosfortilsetting i Nedre Lundetjenn, Grimstad, 2) detaljerte studier av krypsiv langs en gradient i C, N og P, og 3) eksperimentelle vekstforsøk med krypsiv i akvarier. Målet med denne rapporten har vært å sammenstille dataene som er samlet inn i forbindelse med forprosjektet. Det er ikke foretatt grundige analyser av datamaterialet i denne omgang; dette vil bli foretatt i forbindelse med det fire-årige forskningsprosjektet JUNCUS som har fått støtte av Norges forskningsråd og Krypsivprosjektet på Sørlandet (KPS) fra og med 2007. Krypsivprosjektet på Sørlandet

Årsliste 2007 The report presents results from the 2006 monitoring of 46 Norwegian rivers in accordance with the requirements of the OSPAR Commission. Riverborne inputs of nutrients, suspended particulate matter, total organic carbon, silicate, metals (Cd, Hg, Pb, Cu, Zn, As), PCB7 and the pesticide lindane to Norwegian coastal waters are calculated based on concentration and flow data. In addition, the inputs from rivers not monitored, as well as direct discharges to marine waters along the coast from Sweden in the south to Russia in the north have been estimated. In general, the Norwegian inputs to coastal waters of all RID substances in 2006 may be characterised as being within normal fluctuations as compared to former years. A relatively small increase in nutrient inputs are partly explained by high water discharges in the Skagerrak area in 2006, partly by increased inputs from direct discharges. In terms of metals, an increase in riverine inputs of nickel and a decrease in zinc since 2005 were explained by fluctuations in concentrations and water discharges in the rivers Pasvik and Orkla. Long-term trends (1990-2006) show declines in riverine loads and concentrations of many metals, but this is mainly the result of subsequently lower detection limits. For nutrients and particulate matter, no overall conclusive long-term trends were detected. Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2006 The report summarises the results from isotope studies performed as part of the Strategic Institute Programme ‘Watershed-oriented management of large rivers’ and the research programme INTRA – ‘Integrated risk assessment for the transport of particles, nutrients and pesticides in agricultural catchments’. Abundances of stable isotopes of nitrogen and oxygen (δ15N and δ18O) in the nitrate molecule (NO3-) were analysed in runoff from 9 small agricultural catchments in SE Norway. The main focus of the studies was to investigate the potential of the dual isotope technique of NO3- to classify drainage pipe water or small streams with regard to their dominant sources of NO3-. The data generally indicate that the methodology should be used with care in catchment-oriented studies, where multiple NO3- sources, a mosaic of land-use types and complex hydrology easily result in overlapping isotopic signals. On the other hand, it may still add value to more traditional chemical assays and source apportionment methods, especially in combination with N transformation studies. Research Council of Norway

Årsliste 2006 Logåna er et lakse- og sjøørretførende sidevassdrag til Mandalselva, men på grunn av store variasjoner i surhetsgraden har det vært vanskelig å opprettholde en stabil fiskebestand. I mars 2003 ble det igangsatt et silikatdoseringsanlegg i elva, og i løpet av de drøye 3 årene det har vært i drift har det gjennomgått en stadig videreutvikling og ombygging. Samtidig har det også vært gjennomført regelmessige vannkjemiske undersøkelser samt eksponeringsforsøk med fisk for å finne et mest mulig optimalt dosenivå i forhold til de biologiske målene som er satt for tiltaket. Denne rapporten inneholder en samling av tre tidligere utgitte NIVA-notater fra FoU-virksomheten i Logåna i perioden 2004-2006. MANDKALK

Årsliste 2005 For å skaffe en oppdater oversikt over vannkvaliteten i Nesheimvassdraget (25 km²), nærmere 20 år etter forrige systematiske vannkvalitetsundersøkelse, ble det i perioden mai-oktober 2004 gjennomført 6 prøvetakingsrunder i fire av innsjøene i vassdraget. Resultatene viser at det på tross av forurensningsbegrensende tiltak de siste 20 årene kan det registreres en generell økning i konsentrasjonen av næringsstoffer og alger. Siktedypet i innsjøene var også betydelig redusert i 2004, sammenlignet med undersøkelsene på 1980-tallet. Brastadvatn skilte seg ut med svært høy belasting av organisk stoff, næringssalter og tarmbakterier. Det ble tidvis også funnet høye konsentrasjoner av tarmbakterier og høy vannfarge i Kleivlandsvatn, som brukes til vannforsyningsformål. Tydelig saltvannspåvirkning i dypvannet på Nesheimvatn viser at det, på tross av etablering av sperrer/terskler, fortsatt kan trenge sjøvann inn i innsjøen i forbindelse med ekstremvær (stormer, springflo). Resultatene understreker at det er et behov for ytterligere forurensingsbegrensende tiltak i vassdraget. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Farsund kommune

Årsliste 2005 This report summarises the results from a Strategic Institute Programme (2002-2004), where a linked-model approach has been used to assess the possible impacts of climate change on hydrological, chemical and to some extent biological conditions in a Norwegian river basin and its estuary. Two climate scenarios from two different Atmospheric-Ocean General Circulation Models (AOGCMs) were fed into four individual effect models, linked together and applied at the Bjerkreim river and its estuary, southwestern Norway. The model-chain consisted of the hydrological model HBV, the water chemistry models MAGIC and INCA-N, and the NIVA Fjord Model. The main focus has been on future climate-induced changes in discharge and concentration and flux of nitrogen in the river and its estuary. The Research Council of Norway, the Commission of European Communities

Årsliste 2003 Rapporten oppsummerer de viktigste vannkjemiske resultatene fra rullerende overvåking av vannforekomster i Arendal kommune siden 1994. Overvåkingsprogrammet har omfattet fire hovedvassdrag og fire mindre bekker, med store brukerinteresser og tidligere dokumenterte forurensnings-problemer. Programmet avdekket at en relativt stor andel av lokalitetene var markert til sterkt påvirket av næringssalter og tarmbakterier. Det er dokumentert en svakt positiv vannkvalitetsutvikling i innsjøen Langsæ og en betydelig reduksjon i konsentrasjonene av fosfor og nitrogen i Assævvatn/Lillelv i løpet av 1980- og 90-tallet. For mange av lokalitetene (inkludert Langsæ og Assævatn/Lilleelv) viser undersøkelsene imidlertid at det fortsatt er et stykke igjen før vannkvaliteten kan karakteriseres som akseptabel. Arendal kommune

Årsliste 2002 For å undersøke mulig næringssaltpåvirkning på to nærliggende innsjøer/vassdrag (Barselvatn og Grasvatn) ble det i tidsrommet okt 2000 - sept 2001 foretatt vannkjemiske undersøkelser i fire bekker som drenerer ut fra Kristiansand Dyrepark. Undersøkelsen viser i hovedtrekk at vannet som renner ut av Dyreparken mot Barselvatn er meget sterkt forurenset av fosfor og nitrogen (middelverdier hhv. 147 og 1470 µg/L). Også i en bekk som drenerer mot Grasvatn ble det funnet høyere konsentrasjoner av total fosfor og nitrogen enn det en forventer å finne i en upåvirket skogsbekk. Resultatene fra undersøkelsene i 2000/01 bekrefter i store trekk nivåene som ble funnet under en vassdragsundersøkelse i 1988/89. Det ser det imidlertid ut til å ha funnet sted en økning i fosfor-konsentrasjonen i Grasvatn siden forrige undersøkelse, fra et middelnivå omkring 2±1 µg/L til 11±6 µg/L. De nye dataene gir ikke grunnlag for å anta at fosforbelastningen på Barselvatn har avtatt siden 1988/89, da det ble antydet en mulig kritisk utvikling mht. overgjødsling. Det er anbefalt (i) en ny innsjøundersøkelse i selve Barselvatn (evt. også Grasvatn), (ii) vurdering av mulige tiltak for å redusere næringssalt-tilførslene til Barselvatn, og (iii) identifisering av potensielle forurensningskilder i nedslagsfeltet til Grasvatn. Kristansand Dyrepark ASA

Årsliste 2002 For å få bedre oversikt over det sure sidevassdraget Møskas betydning for fiskens vannkjemiske leveforhold i nedre del av Lygna er det gjennomført en enkel hydrologisk og kjemisk kartlegging for å dokumentere blandingsforholdet mellom de to vassdragsgrenene. Målingene som er foretatt i Lygna nedstrøms innløpet av det sure sidevassdraget Møska viser tidvis en klar effekt på vannkjemien i blandsonen, men at det var store forskjeller mellom prøvetakingsdatoene og de ulike prøvetakingspunktene i elva. De målte kalsiumkonsentrasjonene nedenfor samløpet tyder på at vannet fra Møska ikke var fullstendig blandet inn hovedelva ved utløpet til sjøen, ca. 1 km nedenfor blandingspunktet. Vannkvalitetene i blandsonen ble vurdert som potensielt skadelige for laks ved to av fire prøvetakingsdatoer. På grunn av stor dag-til-dag variasjon, vil vannkvaliteten i det aktuelle området trolig kunne påvirke fangstutviklingen, men ikke forhindre reetablering av laks i vassdraget. Det er foreslått noe faglig oppfølging av undersøkelsen og antydet mulige tiltak for å redusere/eliminere potensielle vannkvalitetsproblemer i blandsonen. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Årsliste 2001 Songevassdraget ble undersøkt i 1999-2000 for å vurdere forurensningssituasjonen i vassdraget med hovedvekt på næringssalter og tarmbakterier. Middelverdier for overvåkingen i 1999-2000 viser at Songebekken var markert til sterkt påvirket av næringssalter og moderat til markert påvirket av tarmbakterier. Det er anslått en årlig fosfortilførsel til vassdraget på 120 kg P/år. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til hhv. 10 og 55%. Nitrogentilførslene stammer i større grad enn fosfor fra naturlige kilder / langtransportert forurenset luft og nedbør. Næringssalttilførslene og vannkvalitetsproblemene er størst i de øvre- og nedre delene av vassdraget. Problemene i den øvre delen er først og fremst knyttet til Ribuvann, som har høye fosfor- og algekonsentrasjoner samt dårlig sikt om sommeren. Det bør vurderes forurensningsbegrensende tiltak både på kloakksektoren og jordbrukssektoren for å redusere næringssalttilførslene til disse delene av vassdraget. Sidebekken fra Mjåvann, som ligger nedstrøms Heftingsdalen søppelfyllplass, hadde omlag samme vannkvalitet som hovedvassdraget, og bidro dermed ikke til påviselig endring i vannkvaliteten nedstrøms samløpet med Songebekken. Arendal kommune

Årsliste 2001 8 innsjøer i Agder, hvorav 6 er antatt å være påvirket av lokale industrikilder (nær Arendal, Kristiansand og Lista) er undersøkt for å dokumentere konsentrasjonsnivåer av miljøgifter i sedimenter og fisk. Langtransporterte luftforurensninger er generelt en viktig kilde for avsetning av både metaller og organiske mikroforurensninger i sjøene, men analyser av metaller i sedimentkjerner som går tilbake til midten av 1800-tallet indikerer imidlertid også at bidragene fra lokal industri langs Sørlandskysten har vært betydelige. Vatnebuvatn ved Arendal hadde relativt høye konsentrasjoner av både kvikksølv og PCB i kjøtt av ørret. Kvikksølvnivået i blandprøver av ørret fra sjøen lå like over omsetningsgrensen på 0,5 mg Hg/kg, som er satt av Statens næringsmiddeltilsyn. Analyser av enkeltfisk viser at konsumgrensen for Hg ikke ble oversteget før fisken var over 1 kg. Summen av PAH-metabolitter i galle fra fisk var klart høyere i innsjøene nær Arendal og Kristiansand sammenlignet med referansesjøene lenger inne i landet, men det finnes foreløpig ikke datagrunnlag nok til å vurdere om nivåene kan ha betydning for fiskens helse.

Årsliste 2001 Vannkjemisk og hygienisk tilstand i Svelavatn, Bjerkreim kommune er undersøkt i løpet av sommerhalvåret 2001. Resultatene viser at innsjøen tidvis er markert påvirket av næringssalter (fosfor og nitrogen) og termostabile koliforme bakterier. Det var store horisontale og vertikale forskjeller i vannkvalitet, noe som gjenspeiler ulik forurensningsbelastning og resipientkapasitet i den østre og vestre delen av innsjøen. Svelavatn lå likevel innenfor grensene for akseptabel fosforbelastning, dersom en legger til grunn eksisterende modellverktøy for fosforbelastning i grunne og middels grunne innsjøer. Den gjenværende resipientkapasiteten i det vestre bassenget ser imidlertid ut til å være relativt liten. Selv om middelverdiene for total fosfor lå innenfor grensen for akseptabel belastning i Svelavatn, ble det tidvis også dokumentert vannkvaliteter som vil være til klar ulempe for andre brukerinteresser knyttet til innsjøen og nærliggende elvestrekninger. Fastsetting av akseptabel vannkvalitet i innsjøen vil derfor være avhengig av hvilke miljømål som knyttes til tilstand og bruk av vassdraget. Bjerkreim kommune

Årsliste 2000 Audnavassdraget er kalket med to doserere siden 1985. Forsøk med merket laksesmolt har vist svært liten tilbakevandring etter kalking, og det er observert høye konsentrasjoner av aluminium (Al) på gjellene til laks og sjøaure som er fanget i elva. En hypotese er at forholdene kan skyldes at Al fra sure sidebekker kan danne giftige blandsoner i hovedelva. For å forsøke å redusere faren for dette, er det utarbeidet et forslag til revidert kalkingsstrategi for vassdraget. Av nye tiltak foreslås det bygget to nye doseringsanlegg, samt iverksatt omfattende innsjøkalking i Trylandsvassdraget og Grislevassdraget. Med de tiltakene som er foreslått er der beregnet et årlig behov for underkant av 2400 tonn kalksteinsmel. Dette fordeler seg med omlag 1700 tonn på doserere og 675 tonn på innsjøkalking i Trylands- og Grislevassdraget. I tillegg kommer eksisterende småprosjekter rundt om i vassdraget, tilsvarende omlag 100 tonn kalksteinsmel og 150 tonn skjellsand årlig. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2000 Otra overvåkes årlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i 1999 ubetydelig påvirket av næringssalter og organisk stoff, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Siden midten av 1980-tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og konsentrasjonene av fosfor og organisk stoff er betydelig redusert nedstrøms Vigeland. På tross av at den generelle vannkvaliteten har bedret seg de senere årene, ble det registrert relativt kraftige forsuringsepisoder i den nedre delen av elva i 1999 (pH ned mot 5.3 ved Skråstad). Etter at den avskjærende industriavløpsledningen ble tatt i bruk i 1995 har soppen Fusarium aqueductum mer eller mindre forsvunnet fra vassdraget, og den ble ikke observert i 1999. Etter at Fusarium forsvant har det imidlertid oppstått masseforekomster av en forsuringstolerant, trådformet grønnalge i elva. På grunn av de reduserte mengdene av lett nedbrytbart organisk materiale fra industrien er det etterhvert registrert mindre forekomst av nedbrytere/konsumenter (bakterier, sopp, protozoer og svamper) i begroingssamfunnet. Ungfiskundersøkelsene i 1998 og 1999 har påvist rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende delen av Otra og i Høiebekken, Lonanebekken og Straisbekken: Det har vært en økning i tettheten av ørret- og laksyngel i 1999 sammenlignet med 1998. Det var imidlertid overraskende lav tetthet av eldre ørret- og laksunger i hovedvassdraget i 1999. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Vassdragsrådet for Nedre Otra Otra Laxefiskelag Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen

Årsliste 2000 Assævatn/Lilleelv ble undersøkt i 1998-1999 for å vurdere dagens vannkjemiske status i relasjon til resultater fra tidligere undersøkelser. Vassdraget var moderat til markert påvirket av næringssalter og tarmbakterier og ubetydelig til markert påvirket av surhet. Assævatn og bekken oppstrøms Lindåstjern var de eneste av lokalitetene som tilfredsstilte kravene til "god badevannskvalitet" i 1998-1999. Stasjonene Libru, Sagvatn og Asdal hadde de høyeste konsentrasjonene av næringssalter og tarmbakterier, mens stasjonen ved Lindåstjern var mest påvirket av surhet. Det har vært en klar forbedring i vannkvaliteten i de nedre delene av Lilleelv gjennom de siste 25 årene. Middelkonsentrasjonen av total fosfor i 1998-99 var bare omlag ¼ av den som ble beregnet for perioden 1976-79. Hovedårsaken til forbedringen er først og fremst forurensningsbegrensende tiltak innenfor kloakksektoren, men tiltak innenfor landbruket har sannsynligvis også hatt betydning. I de øvre delene, ved Libru, var bekken imidlertid fremdeles markert påvirket av næringssalter i 1998-99. En bør derfor vurdere mulighetene for å sette inn ytterligere forurensningsbegrensende tiltak her. Arendal kommune

Årsliste 2000 NIVA har undersøkt sigevannavrenningen fra 20 avsluttede avfallsfyllinger i 8 kommuner i Aust-Agder (Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Lillesand, Risør og Valle kommuner) i henhold til en forenklet prosedyre for klassifisering av forurensede områder. Arbeidet er basert på samtaler og spørreskjemaer til kommunene, to befaringer og prøveuttak. Prøvene er analysert mhp. fysisk-kjemiske forhold, organiske miljøgifter, hydrokarboner og metaller. forhold, organiske miljøgifter, hydrokarboner og metaller. Tilstanden og miljøtrusselen varierer mye fra fylling til fylling. Mens de fleste fyllinger er store eller middels store og har vært drevet kontrollert i lang tid, er enkelte små ulovlige fyllinger. Innholdet i fyllingene er i hovedsak blandet kommunalt avfall, men flere av fyllingene har innslag av avfall fra plast-, maling-, og metallindustrien. Enkelte fyllinger har et relativt kontrollert system for sigevannhåndtering. Noen fyllinger drenerer mot sjøresipient, andre mot vassdrag, mens enkelte drenerer diffust til grunnen og grunnvannet. drenerer diffust til grunnen og grunnvannet. Sju av fyllingene trenger ikke videre overvåkning eller forurensningsbegrensende tiltak. To av fyllingene bør graves opp og fjernes. For to av fyllingene er nye utfyllende miljøundersøkelser unødvendig, men eksisterende analyseprogram bør fortsette, og tekniske installasjoner holdes vedlike eller oppgraderes. For de resterende ni fyllingene bør det utføres supplerende undersøkelser før evt forurensningsbegrensende tiltak iverksettes. Arendal, Birkenes, Froland, Grimstad, Iveland, Risør og Valle kommuner

Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder i 1998 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i Nidelva. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og evt. å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Hovedelva var lite påvirket av næringssalter og lite til moderat påvirket av tarmbakterier. Det var en viss økning i belastningen mot de nedre delene av elva, som følge av sterkere konsentrasjon av landbruk og bebyggelse. Innløpet til Assævvatn og Temsebekken var mest forurenset blant sidevassdragene. pH-verdiene på samtlige stasjoner har økt som følge av økt kalkingsinnsats de senere årene. Det ble registrert høyere konsentrasjoner av næringssalter og tarmbakterier i Gjøv og en noe høyere bakteriebelastning på den nedre delen av elva i 1998 sammenlignet med årene 1985/86. Det anbefales gjennomført tiltak for å redusere forurensningstilførslene til lokalitetene innløp Assævvatn og Temsebekken. Det anbefales også en videre opptrapping av kalkingstiltakene i vassdraget for at vannkvaliteten i de nedre delene av Nidelva skal bli tilfredsstillende for laks og sjøaure. Kommunene Åmli, Froland, Grimstad og Arendal

Årsliste 1999 Det er planlagt en 2 km lang motorveistrekning gjennom nedbørfeltet til de hittil uberørte innsjøene i Mjåvatn og Molandsvatn i Aust-Agder. Denne rapporten inneholder en vurdering av mulige effekter fra veisalting på innsjøens sirkulasjonsforhold. Saltbelastningen på avrenningsområdet for veibanen vil trolig være omlag 8 ganger høyere enn det som tilføres naturlig i form av sjøsalter i nedbøren. Gjennomsnittlig saltkonsentrasjon i bekkene om vinteren vil kunne bli i størrelseorden 2-7 ganger høyere enn innsjøkonsentrasjonen i dag. En stor andel av bekkevannet vil med dette få en så stor tetthet at det vil synke til bunns i nærmeste dypbasseng når det renner inn i innsjøene. bunns i nærmeste dypbasseng når det renner inn i innsjøene. Dersom de vertikale tetthetsforskjellene i innsjøene blir tilstrekkelig store, vil det kunne utvikles en permanent stagnerende og oksygenfritt bunnlag. På bakgrunn av topografiske og innsjømorfometriske forhold er det imidlertid sannsynlig at innsjøene vil fortsette å sirkulere - muligens med et opphold på ett eller flere år. Det er foreslått tiltak for å jevne ut saltkonsentrasjonen i bekkene om vinteren, samt anbefalt vannkjemisk overvåking etter en eventuell iverksetting av veiprosjektet. Statens Vegvesen - Aust-Agder vegkontor

Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1998 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i Gjerstadvassdraget. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannforekomstene og evt. å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Hovedvassdraget fra Lundevannsdammen til utløpet av Brøbørvatn var lite til moderat påvirket av næringssalter og moderat påvirket av tarmbakterier. Den øverste stasjonen, ved Lundevannsdammen, var markert påvirket av forsuring, mens de øvrige var moderat påvirket. Vassdraget er blitt mindre surt de siste 15 årene, dels pga. kalking, og dels pga. redusert svovelnedfall. Fosforkonsentrasjonene lå omlag på samme nivå som i perioden 1980-1988, mens nitrogenkonsentrasjonene lå noe lavere. Konsentrasjonene av tarmbakterier var noe høyere ved alle stasjoner i 1998, enn i perioden 1981-1984. Målingene i 1998 tyder på en viss økning i konsentrasjonene av total fosfor ned mot Sunde bru. Det anbefales derfor en videre oppfølging av sidebekker langs de midtre og nedre delene av vassdraget som kan være forurenset av spredt bebyggelse eller landbruk. Gjerstad kommune

Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass. Både Mjåvann og referanseinnsjøen Bjorendalstjern er markert påvirket av næringssalter (tilstandsklasse III). Vannkvaliteten i innsjøene tilfredsstilte i 1998 Folkehelsas hygieniske krav til "godt badevann". Det er foreløpig ikke påvist trender i materialet som tyder på at søppelfyllplassen har hatt negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. Det er imidlertid grunn til å rette oppmerksomheten mot total fosfor, som kan være i ferd med å øke i innsjøen. I grunnvann fra fyllplassområdet er det registrert en økning i konsentrasjonene av total fosfor og bly i den østre prøvebrønnen i 1998. Dersom forurensningsgraden i grunnvannet øker vesentlig fra dagens nivå, kan det etterhvert få negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. I sigevannet fra søppelfyllplassen (som ledes til kommunalt nett) var det som tidligere svært høye konsentrasjoner av fosfor, nitrogen, organisk stoff, jern og tungmetaller. Større overløp av forurenset sigevann til Mjåvann vil kunne ha betydelige negative konsekvenser for vannkvaliteten i innsjøen. Agder Renovasjon

Store Finntjenn er undersøkt kjemisk og biologisk siden 1980 og kalket regelmessig siden høsten 1981. Målet med kalkingen har vært å sikre tilstrekkelig god vannkvalitet for abborbestanden i innsjøen. Rapporten inneholder en sammenstilling av de kjemiske og biologiske dataene fra perioden 1980-1996, for å dokumentere eventuelle langtidseffekter av kalking både på vannkjemi og på innsjøens økosystem. I de første årene etter kalkingen kunne det registreres et midlertidig oppsving i biomassen av både planteplankton og bunndyr, sannsynligvis pga. økt mikrobiell omsetning av akkumulert organisk materiale. De biotiske samfunnene i innsjøen har beveget seg i retning av et naturlig, uforsuret samfunn, men uten helt å oppnå den stabilitet og artssammensetning som kjennetegner disse systemene. Relativt store svingninger i forekomst/tetthet av ulike organismegrupper, antyder at innsjø-økosystemet fremdeles ikke er intakt, men fortsatt preget av tidvis ikke-optimal vannkvalitet. Stabilisering av vannkvaliteten gjennom året er viktig for å kunne oppnå økologisk balanse i et kalket innsjøsystem. I Store Finntjenn anbefales det derfor at en fortsetter med kalking hvert år, slik som det er praktisert siden 1995. Direktoratet for naturforvaltning (DN)

Otra overvåkes årlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i 1998 ubetydelig påvirket av næringssalter, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Strekningen nedstrøms Vigeland var moderat påvirket av organisk stoff. Siden midten av 1980-tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og konsentrasjonene av fosfor, nitrogen og organisk stoff er betydelig redusert nedstrøms Vigeland. Nedre del av Otra var i 1998 markert til sterkt påvirket av tarmbakterier. Funn av den forsuringsfølsomme døgnfluen Baetis rhodani nedstrøms Hunsfoss viser at surheten i Otra er i ferd med å avta. Selv om resultatene fra 1998 er positive, er bunndyrsamfunnet nedstrøms Vigeland fremdeles preget av forurensning. Fikseregistreringene i 1998 påviste rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende delen av Otra, samt i sidebekkene Høiebekken og Lonanebekken. Vegetasjonen mellom Kilefjorden og Venneslafjorden synes å ha endret seg lite de siste 20 årene. Nedstrøms Venneslafjorden synes forekomstene av krypsiv å ha økt siden forrige undersøkelse i 1995. Det anbefales videre arbeid med forurensningsbegrensende tiltak i vassdraget, samt videreføring av eksisterende overvåkingsprogram. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen Vassdragsrådet for Nedre Otra

Det er utført nye beregninger av tilførsel av olje, kjemikalier og radioaktive stoffer til Barentshavet. Hovedinntrykket er relativt liten tilførsel av miljøfarlige stoffer til Barentshavet – Lofotenområdet. Nå er imidlertid tørravsetning inkludert i atmosfærisk nedfall og gir vesentlig høyere tilførsel av PAH og PCB enn tidligere kjent. Tilførsel fra luft gir største bidrag til Barentshavet av PCB, PAH, kvikksølv, krom, bly og kadmium. Skipstrafikk dominerer mht. tilførsel av olje og tributyltinn. En ny modell er tatt i bruk for å bedømme transport av miljøfarlige stoffer til Barentshavet og fordelingen innad i havområdet. Overvåking av kjemikalier i sediment og torsk viste i hovedsak lave til moderate konsentrasjoner. Konsentrasjonen av radioaktive stoffer i vann, sediment og torsk var på samme nivåer som registrert på de øvrige overvåkingsstasjonene i Barentshavet. Det er fortsatt store kunnskapsmangler og usikkerheter både i datagrunnlag og i estimatene av tilførsler. Spesielt viktig for den neste rulleringen av programmet er forbedrede tall for tilførsler via luft og forbedring av de marine transport- og spredningsmodellene Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)

Hovedmålet for prosjektet er til å utarbeide et forslag til et fremtidig overvåkingsprogram for norske havområder i tilknytning til Tilførselsprogrammet. Dette har som mål til å skaffe oversikt over tilførslene av olje og miljøfarlige stoffer til norske kyst- og havområder fra alle kilder og danne grunnlag for en helhetlig overvåking. Rapporten gir først en oversikt over aktiviteter som ble gjennomført i vinter 2008/2009. Deretter følger en oversikt over etablert overvåking og kunnskapsmangler. På dette grunnlaget framsettes forslag til supplerende, langsiktig overvåking av tilførsler og miljøtilstand for de norske kyst- og havområdene SFT

A performance evaluation of a range of techniques for the measurement of the concentration of persistent organic pollutants and trace metals was undertaken in the Drammenselva River in 2008. This work focussed on techniques that have the potential to substantially improve the reliability and limits of detection of such measurements. Passive sampling techniques were employed to measure dissolved contaminant concentrations while continuous flow centrifugation, time-integrative suspended particulate matter sampling and large volume water sampling were conducted to measure contaminants associated with the particulate phase. Contaminant limits of detection were in the low pg L-1 range and agreement between the different methods was observed. Following further improvements, these methods may become a vital part of the RID monitoring programme for the evaluation of riverine fluxes of contaminants. SFT

Vannkvaliteten i Mjåvann overvåkes årlig for å vurdere eventuell påvirkning fra Heftingsdalen søppelfyllplass. Både: Mjåvann og referanseinnsjøen Bjorendalstjern er markert påvirket av næringssalter (tilstandsklasse III). Vannkvaliteten i innsjøene tilfredsstilte i 1997 Folkehelsas hygieniske krav til "godt badevann". Det er foreløpig ikke påvist trender i materialet som tyder på at søppelfyllplassen har hatt negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann i perioden 1988-1997. I grunnvann fra fyllplass-området er det registrert en signifikant økning i total nitrogen, TOC og totalt jern i perioden 1988-1997. Dersom forurensningsgraden i grunnvannet øker vesentlig fra dagens nivå, vil det kunne ha negativ innvirkning på vannkvaliteten i Mjåvann. I sigevannet fra søppelfyllplassen er det registrert økende konduktivitet, total nitrogen, ammonium og bly. Større overløp av sigevann til Mjåvann vil kunne ha betydelige negative konsekvenser for vannkvaliteten i innsjøen. Arendal kommune

Barbuvassdraget ved Arendal ble undersøkt i 1995-1997 for å vurdere vannkvalitetsforholdene, sammenligne med tidligere undersøkelser og å dokumentere fiskestatus i innsjøen Longum. Vassdraget var moderat til sterkt påvirket av næringssalter, lite til markert påvirket av tarmbakterier og lite til moderat påvirket av surhet. Vestre Langsæ var mest belastet med næringssalter, og Østre Langsæ var mest belastet med tarmbakterier. I østre og vestre basseng av Langsæ har det vært en svak nedgang i konsentrasjonene av total fosfor i perioden 1978-1997. Dette viser bl.a. at restaureringstiltaket i Vestre Langsæ (uttapping av bunnvann) har hatt positiv effekt. Ellers har der generelt vært små vannkvalitetsendringer i vassdraget i denne perioden. For å komme nærmere en akseptabel vannkvalitet i alle innsjøer i vassdraget, bør en fortsette arbeidet med forurensningsbegrensede tiltak og restaureringstiltak. Det er foreslått utarbeidelse av et forurensningsregnskap for vassdraget samt en ny vannkvalitetsundersøkelse om ca. 5 år. Det ble i alt fanget 99 tryter (abbor), 35 sørv og 5 gjedder ved prøvefisket i Longum i 1996. Det har vært en negativ utvikling mht. fisk i innsjøen de siste 20 årene, med introduksjon av sørv og redusert forekomst av suter, gjedde, tryte og ål. Det er foreslått tiltak for å gjenopprette gode fiskemuligheter i innsjøen. Arendal kommune

Årsliste 1998 Som et ledd i en rullerende overvåking av vannforekomstene i Aust-Agder er det i 1995 og 1997 foretatt vannkjemiske og bakteriologiske undersøkelser i kystnære småvassdrag. Målet med undersøkelsene har vært å kartlegge miljøtilstanden i vannfore-komstene og evt. å foreslå tiltak for å forbedre vannkvaliteten. Undersøkelsene som ble gjennomført i 1995 og 1997 viser at en forholdsvis stor andel av de kystnære småvassdragene var markert (tilstandsklasse III) til meget sterkt (tilstandsklasse V) forurenset av næringssalter og/eller tarmbakterier. De fleste av lokalitetene var lite påvirket av forsuring. Ett unntak var Langedalstjønna i Lillesand, som hadde svært surt vann og ekstremt høye aluminiumskonsentrasjoner. De fleste av lokalitetene er undersøkt tidligere, men bare i et fåtall av tilfellene foreligger det nok data til å kunne foreta en vurdering av tidsutvikling. Vannkvaliteten i Landvikvannet, Reddalsvannet og Temse i Grimstad kommune ser ut til å ha endret seg lite siden 1988. Langedalstjønna ser ut til å ha blitt noe mindre sur, og aluminiumskonsentrasjonene har avtatt svakt siden tidlig på 1990-tallet. På bakgrunn av resultater fra denne undersøkelsen, anbefales en videre faglig oppfølging av vassdrag som ligger i tilstandsklasse III eller høyere for påvirkning av næringssalter eller bakterier. Fylkesmannen i Aust-Agder

Det er foretatt vannkjemiske undersøkelser i Finsåna i 1997. Målet med undersøkelsene har vært å vurdere vannkvalitetstilstanden, beregne forurensningstilførsler og vurdere behov for forurensningsbegrensende tiltak. Med unntak av den øverste delen oppstrøms Finsland er store deler av Finsåna markert påvirket av næringssalter. Den øvre delen av vassdraget er sterkt påvirket av surhet, mens strekningen nedstrøms Finsland ser ut til å ha god bufferevne mot forsuring, iallfall i sommerhalvåret. Det er anslått en årlig fosfortilførsel til vassdraget på 600 kg P. Av dette er bidraget fra landbruk og bebyggelse anslått til hhv. 40 og 20 %. De årlige nitrogentilførslene er anslått til 19 tonn N. Nitrogentilførslene stammer i stor grad fra naturlige kilder eller fra langtransportert forurenset luft og nedbør (65%). Næringssalttilførslene fra landbruket og bebyggelsen i området vil kunne føre til uønsket begroing og vegetasjonsvekst i bekken om sommeren. Den generelle vannkvaliteten i Finsåna vil neppe være kritisk for vannlevende organismer, men det bør tas en del forholdsregler i forhold til akuttutslipp fra landbruket. Det er foreslått forurensningbegrensede tiltak samt en videre faglig oppfølging av vassdraget. Fylkesmannen i Vest-Agder, Miljøvernavdelingen

Otra overvåkes årlig for å registrere eventuelle endringer i forurensningssituasjonen. Elva var i 1997 ubetydelig påvirket av næringssalter, men fortsatt markert påvirket av forsuring. Strekningen nedstrøms Vigeland var moderat påvirket av organisk stoff. Siden midten av 1980-tallet er surheten redusert på alle stasjoner, og konsentrasjonene av fosfor, nitrogen og organisk stoff betydelig redusert nedstrøms Vigeland. Nedre del av Otra var i 1997 moderat til markert påvirket av tarmbakterier. Enkelte periodiske forekomster av soppen Fusarium aqueductum nedstrøms Vigeland tyder på at det fortsatt kan skje mindre utslipp fra industrien. Begroingssamfunnet nedstrøms industribedriftene er imidlertid i ferd med å normaliseres, men det er registrert økte forekomster av forsuringsbegunstigete trådformete grønnalger. Bunndyrsamfunnet nedstrøms Vigeland bærer fortsatt preg av overgjødsling og forsuring og det ser derfor ikke ut til å ha respondert på de store utslippsreduksjonene i industrien ennå. Det anbefales videre arbeid med forurensningsbegrensede tiltak i vassdraget, samt undersøkelse av fiskebestander og hygieniske forhold i nedre Otra. Overvåkingen anbefales vidreført på dagens nivå. Statens forurensningstilsyn (SFT) Vassdragsrådet for Nedre Otra

Many catchments in high N-deposition areas have low N retention. It has been hypothesised that under such conditions P addition may increase N retention in both terrestrial and aquatic ecosystems. Fertiliser trials in N-saturated terrestrial ecosystems show that P addition can cause increased plant uptake of N. Few studies, however have focused on N leaching to surface waters. Theoretical considerations and limited empirical data suggest that P addition to acidic, oligotrophic lakes will stimulate NO3 assimilation and thereby increase alkalinity and N retention within the lake. Near-shore coastal waters may benefit from reduced riverine N loading during summer in terms of reduced algal biomass and reduced probability of development of toxic dinoflagellate blooms. P treatment may be suitable to neutralise moderately acidified lakes and streams (pH>5.2). P addition will also increase biodiversity, stimulate aquatic production and improve the resource base for fish production. In more acidic lakes and streams, a combination of liming and moderate P addition may be an optimal management tool. We conclude that a large-scale experiment is necessary to test if P addition (both terrestrial and aquatic) might provide a mitigation technique for areas experiencing high NO3 levels in surface waters. Possible technological solutions on how to use P to increase pH and stimulate biological production in acidified areas have been evaluated. Instead of adding P as PO4 3 salts, P-containing wastewaters can be utilised at relatively low cost, after removing particulate matter, BOD, and N, but not P. HYDRO ASA

Årsliste 2008 Statens Forurensningstilsyn

Årsliste 2008 Driftskontroll av kalkdoseringsanlegg i Kvina er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anleggene. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Som i tidligere år var det svært vanskelig å holde pH-målet på strekningen mellom Lindeland-dosereren og Nyland-dosereren i den nedre delen av Kvina. Ved enkelte anledninger sank pH oppstrøms Nyland til under 5,0, noe som vil være skadelig for innlandsfisk og andre vannorganismer som lever her. Ellers var de alvorligste avvikene på Lindeland-dosereren tre tilfeller av overdosering (uhellsutslipp av til sammen 60 tonn kalk) samt ett tilfelle hvor siloen gikk tom for kalk. Også i 2007 var det mange og lange perioder hvor pH-verdiene i den nedre, lakseførende delen lå under fastsatt målnivå (til sammen 118 dager). Dette skyldtes tidvis for lav dosering fra Nyland-anlegget, men hovedårsaken til problemene antas likevel å være tilførsler av surt vann fra sidegrenen Litleåna, som ikke er optimalt kalket per i dag. Det vil bli etablert en ny doserer i denne sidegrenen i løpet av året. Rapporten inneholder forslag til tiltak for å bedre kvaliteten på kalkingen i vassdraget. Kvinesdal kommune

Årsliste 2008 Driftskontroll av Hauglandsfossen kalkdoseringsanlegg i Storelva er et verktøy for å få bedre innsyn i kalkingen fra anlegget. Denne statusrapporten gir en dokumentasjon på driften i rapporteringsperioden (2007) og inneholder samtidig en fortegnelse over hendelser og avvik som kan danne grunnlag for forbedringstiltak knyttet til driftsrutiner, installasjoner eller kalkingsstrategi. Også 2007 var preget av relativt mange og til dels lange perioder med feil pH-signaler oppstrøms og nedstrøms Hauglandsfossen. Hovedårsaken til problemene var manglende vanngjennomstrømning (pumpesvikt) eller feil på elektrodene grunnet manglende lokalt vedlikehold eller for langt utskiftingsintervall. På tross av problemene nevnt ovenfor, var det ingen tilfeller i 2007 hvor pH i ved Nes Verk sank under målet for den lakse- og sjøørretførende strekningen. Det ble likevel registrert enkelte, kortvarige pH-dropp ved Monane (3 km nedstrøms anlegget) som skyldtes sviktende dosering under flomforhold. Det er foreslått tiltak for å forbedre kvaliteten på pH-signalene oppstrøms og nedstrøms doserings­anlegget, samt den generelle driftskontrollen ved anlegget. Vegårshei kommune