Search

Et av de nye ordene som nevnes i læreplanene i matematikk i fagfornyelsen som innføres gradvis etter 2020 er programmering. Dette er et nytt område for mange lærere og elever, noe som gjør at innføringen kan by både på store muligheter, men også problemer. For å bli klar over noen av fordelene valgte jeg i denne studien å undersøke følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke av Niss matematiske kompetanser arbeider elevene med når de tar i bruk programmering og algoritmisk tenkning som medierende artefakter i matematiske oppgaver knyttet til sannsynlighetsregning? 2. I hvor stor grad gjenspeiles stegene i algoritmisk-tenkningsprosess i elevenes arbeid med oppgaver som tar i bruk programmering i Python? For å foreta denne studien har jeg som teoretisk rammeverk basert meg på et sosiokulturelt syn på læring. Jeg har også basert meg på teorier knyttet til algoritmisk tenkning, og tatt i bruk Niss åtte matematiske kompetanser for å undersøke forskningsspørsmålene. Studien er gjennomført som en kvalitativ kasusstudie hvor jeg har samarbeidet med en S1-klasse. Klassen ble delt inn i fire grupper med to elever i hver gruppe, hvor jeg sammen med hver gruppe gjennomførte et oppgavebasert intervju. Her arbeidet elevene med et oppgavesett som tok i bruk programmering for å løse oppgaver knyttet til stokastiske hendelser, hvor de også ble intervjuet underveis i arbeidet. Resultatene fra gjennomføringen av studien peker mot at det å ta i bruk simulering i Python som medierende artefakt gir rom for at elevene arbeider med flere av Niss kompetanser. Blant de mest tydelig er arbeidet med tankegangskompetanse, kommunikasjonskompetanse, resonnementskompetanse, representasjonskompetanse og modelleringskompetanse. Elevenes arbeid viser tegn til at det å ta i bruk alle stegene knyttet til algoritmisk tenkning gir dem rom til å bygge en mer helhetlig modelleringskompetanse, samt å gi dem gode strategier som er med på å bygge deres problemløsningskompetanse. Elevenes arbeid bærer preg av at stegene i algoritmisk tenkning ikke er en del av deres intuitive prosess i arbeidet mot en ferdig kode, men at de innehar nok kompetanse til å gjennomføre stegene når de først blir orientert i den retningen av lærer eller oppgavedesignet. Implikasjonene dette kan ha for oss som lærere er at innføringen av programmering i læreplanen og bruken av programmering, og i den sammenheng også algoritmisk tenkning, som medierende artefakt byr på gode muligheter til å hjelpe elevene våre med å bygge flere sentrale matematiske kompetanser. Det er derimot også tydelig at om vi skal gi dem en mest mulig helhetlig kompetanse må vi gi dem gode strategier når det gjelder konstruksjon av koder og gi dem god innsikt i stegene i algoritmisk tenkning og hvordan dette knyttes til programmeringssituasjoner.