Search

Digitalisering i NAV har i de senere årene endret veiledernes kommunikasjonsmuligheter med brukerne. I artikkelen diskuterer jeg funn basert på kvalitative intervjuer med NAV-veiledere. Studien avgrenser seg til og fokuserer på erfaringer med den digitale aktivitetsplanen NAV innførte i 2017. I artikkelen setter jeg søkelys på veiledernes aktiviteter ved hjelp av begrepet «scaffolding». Dette skal belyse hvordan veiledere igangsetter en prosess med brukeren – bygger relasjon, arbeider med kognitive rammer og har dialog med brukeren. Veiledning sett som «scaffolding» får oss til å oppdage hvordan veilederen mobiliserer relasjonelle, kognitive og materielle ressurser i veildingsarbeidet for å komme nær brukeren. Forskningsbidraget i denne artikkelen knytter seg til at brukeren ikke bare har tilgang til informasjon om seg selv og sin sak, men også er aktiv i «kunnskapingen» om seg selv gjennom sin egen skriving i den digitale aktivitetsplanen og tilgang til veilederens vurderinger i sin egen sak. Dette gir brukeren en ny og mer aktiv rolle i medvirkning sammenlignet med tidligere, da veilederen skrev sakspapirene alene Digital veiledning og den digitale aktivitetsplanen i NAV - Digital Guidance and the Digital Activity Plan at NAV

This is an open access article under the CC BY-NC-ND license (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4. Objective: How healthcare professionals experience patient participation in health service development impacts its use. This participatory study explores primary healthcare professionals' perceptions of developing health services with patient representatives. Methods: Four focus group interviews with primary healthcare professionals (n = 26) were conducted. We analyzed data by applying Braun and Clarke's reflexive thematic analysis. Results: The healthcare professionals perceived having a complementary interprofessional relationship with the patient representatives and regarded them as colleagues. However, the professionals navigated between a position of authority and collaboration, reconciling the need for participation with its challenges, e.g., to identify the representatives' collective representation among their personal experience, to ensure a more evidence-informed result that they and their colleagues would endorse. Conclusions: Regarding patient representatives as colleagues can blur the line between professionals and representatives' positions and functions and further complicate health service development. Our results indicate a need for skilled facilitators to lead the process. Innovation: This study identifies issues that professionals are uncertain about when collaborating with representatives to develop primary healthcare services; difficulties that professionals must overcome to collaborate constructively with representatives. Our findings can inform healthcare professionals' education about patient participation on all levels. We have suggested topics to address.

More than one out of ten adolescents suffer from mental illness at any given time. Still, there is limited knowledge about their involvement in mental healthcare. Adolescents have the right to be involved in decisions affecting their healthcare, but limited research focuses on their engagement and decision-making. Therefore, this systematic review aims to explore the existing experiences with, the effectiveness of, and safety issues associated with user involvement for adolescents’ mental healthcare at the individual and organizational level. A systematic literature review on user involvement in adolescents’ mental healthcare was carried out. A protocol pre-determined the eligibility criteria and search strategies, and established guidelines were used for data extraction, critical appraisal, and reporting of results. Quantitative studies were analysed individually due to heterogeneity of the studies, while qualitative studies were analysed using thematic synthesis. A total of 31 studies were included in the review. The experiences with user involvement were reported in 24 studies with three themes at the individual level: unilateral clinician control versus collaborative relationship, capacity and support for active involvement, the right to be involved; and two themes at the organizational level: involvement outcomes relevant to adolescents’ needs, conditions for optimal involvement. The effectiveness of user involvement was reported in seven studies documenting fragmented evidence related to different support structures to facilitate adolescents’ involvement. The safety associated with user involvement was not reported in any studies, yet a few examples related to potential risks associated with involvement of adolescents in decision-making and as consultants were mentioned.

Regjeringen har utarbeidet en kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet, med fem hovedområder: et aldersvennlig samfunn, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenester. Reformperioden strekker seg over fem år fra 1. januar 2019. Det første året vil målet være å sette reformen på dagsordenen i kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og allmennheten samt å samle kunnskap som er av relevans for gjennomføring av reformen. Et regionalt støtteapparat skal veilede kommuner og tiltaksytere gjennom dialogmøter og læringsnettverk, samt utarbeide forslag til løsninger på hvordan reformen kan aktualiseres og implementeres lokalt. Det er også opprettet et nasjonalt støtteapparat som skal bistå det regionale støttearbeidet. Senter for omsorgsforskning (SOF) er, sammen med Helsedirektoratet og KS, en del av det nasjonale støtteapparatet og har gjennom det første året av reformimplementeringen jobbet med kunnskapsoppsummeringer som tar for seg kunnskap på reformens satsingsområder. Gjennom arbeidet med kunnskapsoppsummeringene fremkom det noen sentrale temaer som går på tvers av alle de fem satsingsområdene. Vi har derfor laget dette dokumentet som tar for seg tverrgående tematikk, og dermed må ses på som et overordnet dokument som angår reformarbeidet i sin helhet.

Background Most mental health problems occur in adolescence. There is increasing recognition of user participation and shared decision-making in adolescents’ mental healthcare. However, research in this field of clinical practice is still sparse. The objective of this study was to explore healthcare professionals’ perspectives on user participation, and opportunities for shared decision-making in Child and Adolescent Mental Health Service (CAMHS) inpatient units. Methods Healthcare professionals at CAMHS inpatient units participated in three focus group interviews. Fifteen participants with experience with user participation and shared decision-making were recruited from five hospitals in Norway. Results Five themes emerged: (1) involvement before admission; (2) sufficient time to feel safe; (3) individualized therapy; (4) access to meetings where decisions are made; and (5) changing professionals’ attitudes and practices. Conclusion User participation and shared decision-making require changes in workplace culture, and routines that allow for individualized mental health services that are adapted to adolescents’ needs. This calls for a flexible approach that challenges clinical pathways and short-stay hospital policies. The results of this study may inform further work on strengthening user participation and the implementation of shared decision-making. Trial registration Norwegian Regional Committees for Medical and Health Research Ethics, reference number 2017/1195

Ifølge lovverket skal pasienter og brukere involveres i avgjørelser om sin egen helse (brukermedvirkning på individnivå) og i utforming av helse- og omsorgstjenester (brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå). Sentrale offentlige dokumenter understreker også at brukermedvirkning i tjenesteforskning er viktig for å få gode og relevante helse- og omsorgstjenester. Innvandrere utgjør 14,7 prosent av befolkningen vår. For å sikre likeverdige helse- og omsorgtjenester er det viktig at innvandrere medvirker i beslutninger om sin egen behandling, i utforming og utvikling av helse- og omsorgstjenester og i tjenesteforskning. Derfor presenterer vi i denne oppsummeringen kunnskap om hvordan innvandreres brukermedvirkning kan ivaretas. Den bygger på gjennomgang av publikasjoner fra forsknings- og utviklingsarbeid samt offentlige dokumenter relatert til emnet. For å ivareta innvandreres brukermedvirkning bør man ha kjennskap til barrierer som kan hindre medvirkning. Barrierer for innvandreres samvalg, som er en form for brukermedvirkning på individnivå, kan være: • språkbarrierer • lav helsekompetanse • liten tillit til helsevesenet • tilbakeholdt informasjon • helsepersonell med lite kunnskap om innvandreres bakgrunn • helsepersonell og innvandrere har ulike syn på helse og sykdom • helsepersonell og innvandrere har ulike rolleforventninger • helsepersonell og innvandrere har fordommer og stereotype forestillinger om hverandre • innvandrere har negative erfaringer med helsevesenet • strukturelle barrierer og organisatoriske barrierer inkludert tidspress Samvalg er en prosess hvor pasient og helsepersonell kommer frem til og tar beslutninger om undersøkelses- og behandlingsmetoder. Samvalg er aktuelt i medisinske og helsefaglige beslutninger som innebærer valg mellom flere tilgjengelige og forsvarlige behandlingsalternativer. I denne prosessen er pasientens egne prioriteringer viktige (mestring.no, 2018). Ifølge forskning og erfaringer fra utviklingsarbeid kan tolk, visuelle hjelpemidler og samvalgsverktøy som er tilpasset de aktuelle målgruppene, være gode virkemidler for å bøte på språkbarrierer og ivareta samvalg. Tolker skal oversette alt som sies, og bør informeres om hvordan og hvorfor helsepersonell jobber med å fremme samvalg. En bør inkludere målgruppen i arbeidet med å utvikle samvalgsverktøy. Samvalgsverktøy er verktøy som er laget for å fremme pasienters deltakelse i avgjørelser om egen behandling. Samvalgsverktøy presenterer ulike behandlingsalternativer og fordeler og ulemper ved disse. De kan også bidra til at pasienter får en klarere bevissthet om sine egne preferanser og verdier (Nathan, Marshall, Cooper, & Huang, 2016; Stacey mfl., 2017) Intervensjoner for å øke helsekompetanse hos en innvandrergruppe fordrer dialog for å avklare nåværende forståelse, informasjonsbehov og foretrukne informasjonskanaler. For å bøte på andre barrierer for samvalg foreslår forskning og andre rapporter følgende tiltak: å bruke støttende kommunikasjon, å jobbe med å oppnå tillit og bygge gode relasjoner og å bruke helsepersonell med liknende språklig og/eller kulturell bakgrunn som pasienten. Også faktorer utenfor pasient–helsepersonellinteraksjonen er viktige for å fremme samvalg. Forskere foreslår følgende tiltak for å bøte på dette: at ledelsen formidler at samvalg er noe som prioriteres, at helsepersonell har nok tid under konsultasjonen, at det lønner seg økonomisk for helsepersonell å jobbe med samvalg, at det er tid nok til å bruke tolk, at det er god tilgang på profesjonell tolk og samvalgsverktøy, og at det fysiske miljøet er tilpasset på en slik måte at det får ulike innvandrergrupper til å føle seg inkludert. Brukermedvirkning på tjenestenivå og systemnivå har tradisjonelt sett blitt ivaretatt gjennom tiltak som brukerundersøkelser og deltakelse i råd og utvalg. Forskning tyder imidlertid på at barrierer som lite tid, økonomi, begrensete språkkunnskaper, for høye krav til kompetanse og en marginalisert posisjon kan hemme innvandrergruppers deltakelse i slike tiltak. Derfor bør også andre tilnærmingsmåter brukes for å ivareta disse gruppenes brukermedvirkning i utvikling av helse- og omsorgstjenester. Det å observere pasienter i kontakt med helsetjenesten kan være en god framgangsmåte for å få innsikt i opplevelser og helsetjenestebehov. Fokusgrupper kan brukes til å få informasjon om brukererfaringer i møte med helse- og omsorgstjenestene. Samarbeid med organisasjoner for og med ulike innvandrergrupper kan også bidra til brukermedvirkning på tjeneste- og systemnivå siden organisasjoner kan bidra med informasjon om ulike innvandrergrupper og deres helsetjenestebehov og kan bidra til kontakt med den aktuelle gruppen. Nøkkelpersoner, det vil si personer som tilhører og kjenner den aktuelle innvandrergruppen, kan både delta i utforming av et tilpasset tilbud og bidra til rekruttering av brukermedvirkere. Brukermedvirkning i forskning har fått stadig større oppmerksomhet, og brukere skal nå involveres i helseforskning finansiert av det offentlige. Brukermedvirkning i forskning bidrar til å bedre forskningens kvalitet og relevans og kan føre til utvikling av relevante intervensjoner og mer tilpassete tjenester. Det anbefales fra myndighetene at brukere involveres i hele forskningsprosessen fra unnfangelse av idé/tema til innsamling og analyse av data og formidling av forskningsfunn. I litteraturen pekes det imidlertid på at innvandrere og etniske minoriteter ofte er underrepresentert i forskning, og de kan være vanskelig å nå og involvere i forskningsprosjekter. Forskere kan mangle nettverk og kjennskap til ulike minoritetsgrupper, og brukere kan ha mistillit til forskere og mangle kunnskap om hva forskning er, og hvordan det foregår. I tillegg er språk- og kommunikasjonsutfordringer ofte en stor barriere. Begrenset tid er også en utfordring både hos forskere og brukere, og det er ofte ikke satt av nok midler til å gjennomføre reell brukermedvirkning. Manglende mangfold og representativitet i akademia kan øke avstanden mellom forskere og forskningstemaer og brukere og deres verdier og kunnskap. Deltakerbasert forskning blir framhevet som en tilnærming eller forskningsmodell som kan være særlig nyttig som metode for å inkludere underrepresenterte grupper i forskning. I tillegg kan det bidra til at minoritetsgrupper og lokalsamfunn finner løsninger på sine egne behov. Forskere må imidlertid være oppmerksom på utfordringer en brukerrolle kan innebære, og være bevisst på at forskningsfunn kan ha negative implikasjoner for grupper og lokalsamfunn. Det er behov for forskning fra norske forhold om innvandreres brukermedvirkning på både individnivå, tjenestenivå, systemnivå og i tjenesteforskning.

In this article, we will examine personas as methodological approach and review some critiques about how its use may omit or stereotype users with disabilities or even restrict user involvement. We review previous persona creation methods and compare it to our approach where we involve diverse users directly in the personas creation process, to ensure more grounded personas. This approach has recently been refined in a project where we are building a tool aiming to give citizens more control over their health information. We discuss our experiences and offer some experience based guidelines for using our method.

Master i empowerment og helsefremmende arbeid Empowermentprinsippene brukermedvirkning, anerkjennelse og maktomfordeling er sentrale begreper innenfor tjenestene til mennesker med utviklingshemming. På tross av klare lovverk og nasjonale føringer, blir det stadig avdekket svikt i tjenesteytingen. Hensikten med studien var å fremskaffe kunnskap om hvordan ansatte i bolig for mennesker med utviklingshemming forsto empowermentprinsippene. Kunnskapen kunne bidra til å belyse hvor det burde settes inn kompetansehevende tiltak for å få til en praksis basert på empowerment. Studien er eksplorativ og deskriptiv, forankret i kvalitativ metode. Fokusgruppediskusjon er benyttet i datainnsamlingen, hermeneutiske fortolkningsprinsipper er brukt i analysen av data. Problemstillingen er: "Meninger og refleksjoner ansatte i bolig for mennesker med utviklingshemming har når det gjelder empowermentprinsipppene og praktisering av disse"

Denne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt i forhold til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker- og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan vil være mulig forbedringspunkter.

Artikkelen analyserer argumentasjonen for brukermedvirkning slik den framkommer i statlige policydokumenter på velferdsområdet. Den stiller spørsmålet om hvilke diskurser som har satt sitt preg på argumentasjonen og om de er preget av kontinuitet eller brudd. En hovedkonklusjon er at dokumentene er kjennetegnet av en samproduksjonsdiskurs der individets rettigheter til innflytelse over eget liv i kraft av å være en fullverdig samfunnsborger kobles sammen med individuelt ansvar for så vel egen velferd som for fellesskapet. Diskursen knyttes til en sosialdemokratisk samarbeidsideologi som det har vært betydelig konsensus om på tvers av ulike regjeringskonstellasjoner. Det stilles spørsmål om en slik konsensusorientering er under press ved at en konsumenttenkning og en liberal medborgerskapsforståelse i større grad kommer til syne etter at Høyre–Frp-regjeringen kom til makten fra 2013.

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn: Bakgrunnen for undersøkelsen var å undersøke hvordan brukere av psykiske helsetjenester opplever at de har en mulighet til å ha innflytelse på egen behandlingssituasjon. Som sykepleier har jeg møtt mange personer, som har en psykisk lidelse, som forteller om ulike utfordringer de møter i sine ønsker om å medvirke i planlegging og utforming av behandlingen. Jeg ønsket derfor å belyse brukernes erfaringer. Hensikt: Et ønske om å bidra til økt forståelse og kunnskap om hvilke utfordringer brukere av psykiatriske helsetjenester møter i sitt ønske om å medvirke i egen behandlingssituasjon. Metode: Kvalitativ metode. Datainnsamlingen er utført ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Analysen er utført ved bruk av tematisk analyse og fenomenologisk hermeneutisk inspirert. Funn: Resultatene i denne undersøkelsen sammenfaller med tidligere forskning når det gjelder både hvordan brukere opplever møtet med helsevesenet når det gjelder å medvirke og å ha innflytelse på egen behandling, samt hvordan pårørende opplever møtet med helsevesenet. Holdninger, menneskerettigheter, makt og tvang er sentrale bestanddeler i denne undesøkelsen som påvirker behandlingsmetoder og hvordan brukerne har opplevd de har blir imøtekommet av helsepersonell. Det er samtidig viktig å være klar over at også ved frivillige innleggelse kan det forekomme tvangsbruk. Konkusjon: Det synes å ha stor betydning for brukerne at de møtes med respekt og forståelse i sine ønsker for deltagelse og medvirkning. Men med differansen som vises mellom offentlige styringsdokumenters intensjoner for brukermedvirkning og brukernes opplevelser fra sine hjemkommuner, kan det virke som at politiske visjoner og helsepersonells praksis ikke sammenfaller.

Kapitlet analyserer selvhjelpsaktørers syn på kunnskapsproduksjon, eksemplifisert ved tekster om Anonyme Alkoholikere (AA) og Norsk selvhjelpsforum (NSF). Tekstene er strategisk utvalgt og nærlest; både AAs og NSFs virksomhet sees som aktivering og objektivering av personlig kunnskap. Studien viser at AA representerer tradisjonell kunnskapsproduksjon, mens NSF står for en mer sammensatt og kompleks praksisform som involverer mange aktører og arenaer. Brukermedvirkning i forskning passer ikke sammen med AAs holdning til samarbeid med myndighetene, mens NSF samarbeider med myndighetene og har etablert en viss kontroll over selvhjelpsforskning. Nøkkelord: selvhjelp, erfaringskunnskap, forskningsbasert kunnskap, brukermedvirkning i forskning, samproduksjon, modus 1 og modus 2 The chapter analyses self-help actors' views on knowledge production, exemplified by texts on Anonymous Alcoholics (AA) and Norwegian Self-Help Forum (NSF). All texts are strategic selected and closely read. Both AA’s and NSF’s work are identified as forms of inscribed and activated personal knowledge. The study shows that AA represents a traditional knowledge production, while NSF stands for a more composite and complex way of doing it involving several actors and arenas. User involvement in research stands as opposed to AA strategy, while NSF co-produces with the authorities and has established some control over self-help research. Keywords: self-help, experiential knowledge, research based knowledge, user involvement, co-production, mode 1 and mode 2

Prosjektet skal styrke og tilrettelegge for en likeverdig og individuell svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for sårbare kvinner med minoritetsbakgrunn. De gravide og fødende minoritetskvinnene skal oppleve trygghet og tillit i møte med fødselsomsorgen. Videre ønsker vi å bidra til at kvinnene får bedre kunnskap om det norske helsevesenet, gjennom å skape tillitt og redusere kvinnenes barrierer for å spørre om hjelp/støtte videre i barsel- og småbarnsfasen.

This work is licensed under the Creative Commons Attribution-NoDerivatives 4.0 International (CC BY 4.0). To view a copy of this license, visit http://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. Hensikten med kapitlet er å gi økt forståelse av hvordan forskningskvalitet og nytteverdi kan begrepsfestes og evalueres når brukerne blir samprodusenter i forskning. To hovedspørsmål stilles: Hva kjennetegner forskningskvalitet i et samproduksjonsperspektiv, og hvordan kan forskningskvalitet evalueres? Og hva er potensiell nytte av samproduksjon i forskning, og hvordan kan nytteverdien av brukerinvolvering dokumenteres? Spørsmålene søkes besvart gjennom en systematisk gjennomgang av artikler som har oppsummert kunnskapsstatus på feltet. Gjennomgangen viser at det er behov for en mer integrert forståelse av forskningskvalitet og nytteverdi som tar opp i seg de ulike målsettingene med samprodusert forskning. Hvordan ulike former for kunnskap kan integreres i ulike kontekster, krever særskilt oppmerksomhet dersom en skal lykkes med å utnytte potensialet som ligger i samprodusert forskning. ABSTRACT The purpose of the chapter is to provide a better understanding of how research quality and research impact can be conceptualized and evaluated when users become co-producers in research. Two main questions are asked: What characterizes research quality in a co-production perspective and how can research quality be evaluated? And what is the potential benefit of co-production in research and how do we measure the utility of user involvement? The questions are sought answered through a systematic review of articles that have summarized the status of knowledge in this field. The review shows that there is a need for a more integrated understanding of research quality and impact that addresses the various objectives of co-produced research. How different forms of knowledge can be integrated into different contexts requires special attention if one is to succeed in exploiting the potential of co-produced research.

Master i empowerment og helsefremmende arbeid Bakgrunn: Frisklivssentraler er et kommunalt lavterskeltilbud som en forgrening fra samhandlingsreformen og folkehelsemeldingen, og motiverende samtale/MI benyttes aktivt der gjennom helsesamtale med brukerne. Denne studien begrunnes med aktualitet fra et folkehelseperspektiv og behov for studier av opplevelser og erfaringer av motiverende samtale/MI. Tidligere forskning viser effekter av motiverende samtale/MI på livsstilsendring, men det savnes studier om brukernes egne opplevelser. Hensikt: Hensikten er å studere og beskrive brukeres erfaringer og opplevelser av motiverende samtale/MI ved frisklivssentraler, sett i et helsefremmende perspektiv med endring av livsstil i fokus. Formålet er å undersøke om opplevelsene av motiverende samtale/MI samspiller med metodens formål. Teoretisk forankring: Studiens teoretiske perspektiver er helsepedagogikk, motiverende samtale/MI, nudging, empowerment og mestring ved salutogenese. Metodisk tilnærming: Studien er gjort som en kvalitativ intervjuundersøkelse med syv semistrukturerte intervjuer av brukere. Transkribering og analyse er gjennomført med koding, sortering av meningsbærende enheter og meningsfortolkning. Det er sett i lys av hermeneutiske fortolkningsprinsipper med fenomenologisk forforståelsesperspektiv. Empiriske funn: Intervjuundersøkelsens funn viser empowerment gjennom brukermedvirkning i helsesamtalen (MI), opplevelse av mestring og OAS i helsesamtalen (MI), opplevelse av motivasjon i helsesamtalen (MI) og endringsprosess gjennom helsesamtalen (MI). Diskusjon og konklusjon: Det drøftes hvordan intervjupersonene opplever helsesamtalen (motiverende samtale/MI) med tanke på sin endringsprosess sett gjennom de teoretiske perspektivene empowerment og salutogenese med OAS. Videre drøftes hvordan nudging kan forekomme i helsesamtalen. Det konkluderes med at motiverende samtale/MI i helsesamtalen oppleves positivt med for samtlige intervjupersoner i masterstudien Background: This master thesis is inspired by current challenges in a public health perspective, and the observed need for further examination of the experiences of motivation conversation/MI. «Frisklivssentraler» is a municipal facility which were established because of “Samhandlingsreformen” and “Folkehelsemeldingen”, and motivational MI is actively used in their “health-dialogue” with their users. Aim: The aim of the master thesis is to study and describe the users' own experiences from «helsesamtalen» at «frisklivssentralen», seen in a health-promoting perspective with a change in lifestyle in focus. Theory: The study's theoretical perspectives entail health education, motivational conversation/MI, nudging, empowerment and mastery by salutogenese. Methods: The study was done as a qualitative interview survey with seven semi-structured interviews. Transcription and analysis are conducted with coding, sorting of meaningful entities and interpretation of meaning. It is considering hermeneutic interpretation principles with a phenomenological pre-understanding. Findings: The findings of the interview survey show that the interviewees experience to have contributed to their own change process and gained a stronger self-esteem considering their own health situation. In addition, it appears that the health conversation has led to increased OAS/SOC and hopes for the future. Discussion and conclusion: The discussion includes thoughts and reflections on how the interviewees experience the health-dialogue (MI) considering their change process. This is seen through the lense of theoretical perspectives. It is also discussed how nudging can occur in the health-dialogue. The conclusion states that motivational conversation/MI in the health-dialogue is a positive experience.

Welfare technology - healthcare in the future with or without care? In the future, it will be a challenge to maintain today’s quality of care. Welfare technology may be a solution to reduce the expected care crisis. The public healthcare system is influenced by New Public Management ideals as” what can we afford? rather than “what are the patients` need”. Questions concerning patients’ rights and healthcare providers’ moral obligation seem to be less important. In the discussion Martinsen criticizes that caring has become a secondary term where patients` have less power. To increase the patient’s user involvement, Habermas suggests communicative discourse as a solution to the discrepancy between the public healthcare systems focus on earnings, and the patients’ need for care.

Bacheloroppgave 2018 Besvarelsen tar for seg hvordan sykepleier kan bidra til økt livskvalitet hos hjemmeboende pasienter med stomi, og tar utgangspunkt i hjemmesykepleien. Oppgaven er en litteraturstudie med et hermeneutisk perspektiv. Det er anvendt kvantitativ og kvalitativ forskning for å se både den objektive og subjektive opplevelsen av livskvalitet. Patricia Benner og Judith Wrubels sykepleieteoretiske synspunkt om omsorg, mestring og informasjon danner grunnlaget for besvarelsens svar på problemstillingen. Psykososiale reaksjoner og eventuelle konsekvenser som kan oppstå etter stomioperasjon presenteres. Videre beskrives hjemmesykepleiens ansvarsområder, mål og utfordringer, og hvordan brukermedvirkning og empowerment kan brukes i tråd med helsefremming. Drøftingen belyser viktigheten av sykepleierens tilstedeværelse i møte med stomipasienten og viktigheten av å oppnå tillit gjennom relasjonsbygging. Sykepleier må hjelpe pasienten å gjenvinne det som betyr noe for å kunne oppleve mestring, samtidig som en gjennom kunnskap gir informasjon som kan fremme livskvalitet. Tiltakenes gjennomførbarhet avhenger av hjemmesykepleiens kontinuitet

Master i rehabilitering og habilitering Bakgrunn for oppgaven er min interesse for rehabiliteringsfeltet. Jeg har ønsket å undersøke erfaringer med å jobbe i koordinerende enhet, på kommunenivå. Jeg har undersøkt hvordan mennesker som jobber i koordinerende enheter beskriver sine erfaringer om hvordan de ivaretar oppgavene og føringene som beskrives i Helsedirektoratets Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator fra 2015. Jeg har også bedt informantene mine om å identifisere hvilke muligheter og utfordringer de opplever i jobbene sine. I Helseetaten, Oslo kommune ble det i 2016 opprettet et fagnettverk for koordinerende enheter med to medlemmer fra hver bydel. Det er medlemmer i dette nettverket jeg har brukt som informanter i min oppgave. Jeg har brukt kvalitativ metode ved å gjennomføre to gruppeintervjuer. Jeg har knyttet dette til en teoretisk bakgrunn med fokus på rehabiliteringsteori, organisasjonsteori og institusjonell etnografi. Jeg har brukt politiske styringsdokumenter (stortingsmeldinger, rundskriv, rapporter og veiledere) som bakgrunnsmateriale, organisatorisk plassering og for å beskrive den historiske utviklingen av koordinerende enhet. Informantene formidler et syn på rehabilitering som tilsvarer en helhetlig, bred forståelse av rehabilitering slik det framkommer i Stortingsmelding 21 og i ICF. Informantene hadde stort fokus på brukernes egen medvirkning. Informantene formidlet erfaringer med at koorodinernende enhet ikke er godt kjent blant samarbeidspartnere og for brukere . Og ofte blir usynlig i organisasjonen. De av informanten som var organisert høyt i organisasjonshierarkiet var mer tilfredse og erfarte at de ble mer synlige i organisasjonen

Master i ergoterapi Innledning: Flere stortingsmeldinger har økt fokus på hverdagsrehabilitering og brukermedvirkning. Brukermedvirkning har en vag definisjon, krever ofte tolkning og må tilpasses til ulike kontekster. Det er derfor behov for verktøy som fremmer brukermedvirkning i praksis. Canadian Occupational Performance Measure (COPM) er et ergoterapeutisk vurderingsverktøy som ble utviklet for å fremme brukermedvirkning og aktivitetsfokuserte tiltak. Dette gjøres ved å kartlegge brukerens meningsfulle aktiviteter, og hvilke som er utfordrende å utføre, skåre de, og det er et gjennomgående fokus på brukermedvirkning i verktøyets alle trinn. COPM er det mest brukte undersøkelses- og vurderingsredskapet blant ergoterapeuter i Norge. COPM er anbefalt å benyttes i hverdagsrehabilitering, og det er et verktøy som kan bidra til å fremme hverdagsrehabiliteringens prinsipper. Hverdagsrehabilitering har fokus på hverdagslige aktiviteter som brukeren mener er betydningsfulle, økt selvhjulpenhet, økt deltakelse i samfunnet og høy brukermedvirkning. Det finnes lite studier på hvordan brukerne erfarer COPM benyttet i hverdagsrehabilitering. Metode: Syv brukere ble rekruttert fra seks forskjellige kommuner i Norge for å delta i individuelle, semistrukturerte intervjuer om deres erfaringer om å benytte COPM i hverdagsrehabilitering. Resultat: Resultatene fra denne studien antyder at COPM er et verktøy som kan bidra til høy grad av brukermedvirkning innenfor områdene målsetting, vurdering og samarbeid. Målsettingsarbeidet ble opplevd som positiv fordi de fikk velge mål selv og det bidro til høy motivasjon. Skåringsprosessen ved COPM ble av noen opplevd som litt vanskelig, og det anbefales å finne gode strategier for effektiv kommunikasjon når dette oppstår. Bruk av COPM i hverdagsrehabilitering fremmer begges prinsipper, og dette gjør at COPM fungerer godt i hverdagsrehabilitering. Denne studien støtter anbefalingene om å benytte COPM i hverdagsrehabilitering

BACKGROUND Providing better and more cost-efficient health services is a goal for health policy. It is seen as desirable to provide health services close to the patient's home. From 2016, all municipalities must provide emergency hospitalisation (EH). The objective of this study was to develop experience-based knowledge from medium-sized municipalities that operate such services without any inter-municipal collaboration. MATERIAL AND METHOD Focus-group interviews with 25 health workers who are responsible for this service in six small and medium-sized municipalities in Western Norway were conducted in the autumn of 2013 and the spring of 2014. Additional information on bed utilisation was also collected. RESULTS The informants reported that their municipalities had chosen emergency hospitalisation as a measure to reinforce the professional communities in the nursing homes. They described this as a patient-centred and flexible treatment option. In their opinion, the programme would help ensure competence enhancement in the municipalities. Bed utilisation increased from the introduction of EH until 31 August 2014. INTERPRETATION The health workers reported that emergency hospitalisation in the municipality fulfilled key intentions of the Interaction Reform, in terms of providing treatment to patients locally and close to their homes.

IntroductionUser involvement has become a growing importance in healthcare. The United Nations state that adolescents have a right to be heard, and user involvement in healthcare is a legal right in many countries. Some research provides an insight into the field of user involvement in somatic and mental healthcare for adults, but little is known about user involvement in adolescents’ mental healthcare, and no overview of the existing research evidence exists.Methods and analysisThe aim of this systematic review is to provide an overview of existing research reporting on experiences with and the effectiveness and safety issues associated with user involvement for adolescents’ mental healthcare at the individual and organisational level. A systematic literature search and assessment of published research in the field of user involvement in adolescents’ mental healthcare will be carried out. Established guidelines will be used for data extraction (Cochrane Collaboration guidelines, Strengthening the Reporting of Observational studies in Epidemiology and Critical Appraisal Skills Programme (CASP)), critical appraisal (Cochrane Collaboration guidelines and Pragmatic-Explanatory Continuum Indicator Summary) and reporting of results (Preferred Reporting Items for Systematic reviews and Meta-Analyses, Consolidated Standards of Reporting Trials and CASP). Confidence in the research evidence will be assessed using the Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation approach. Adolescents are included as coresearchers for the planning and carrying out of this systematic review. This systematic review will provide an overview of the existing research literature and thereby fill a knowledge gap. It may provide various stakeholders, including decision-makers, professionals, individuals and their families, with an overview of existing knowledge in an underexplored field of research.Ethics and disseminationEthics approval is not required for this systematic review as we are not collecting primary data. The results will be published in a peer-reviewed journal and at conference presentations and will be shared with stakeholder groups.

Bachelor i Sykepleie Bakgrunn: Psykiske lidelser er svært utbredt og rammer statistisk sett halvparten av befolkningen i løpet av livet. Vi tror opplevelse av mestring kan bidra til å bedre livskvalitet i stor grad, og at Empowerment som tilnærming er særlig viktig i arbeidet med psykisk helse. Hensikt: Hensikten med studien er å vise til hvordan vi som sykepleiere kan fremme mestring hos pasienter med psykiske lidelser ved hjelp av Empowerment. Resultat: Ved hjelp av maktoverføring, anerkjennelse av pasientens ressurser, trygge rammer og en god relasjon kan vi fremme mestring ved hjelp av Empowerment hos pasienter med psykiske lidelser. Konklusjon: Empowerment og mestring viser seg å være svært viktig for pasienter med psykiske lidelser. Empowermentprosessen baserer seg på et samarbeid mellom pasient og sykepleier. Som sykepleiere kan vi tilføre pasienten den kunnskapen han anser som nødvendig for opplevelse av mestring. Det er viktig å se pasienten som en likeverdig part av samarbeidet. Pasienten vet selv hva som er det beste for han, og vår oppgave blir å fungere som en veiledende samarbeidspartner. Metode: Vi har anvendt litteraturstudie som metode.

Denne artikkelen studerer pårørendes rolle i samarbeidet om et godt tjenestetilbud til brukere med samtidig ruslidelser og psykiske lidelser (ROP-brukere). Pårørende er både ressurs, premissleverandør og tjenesteyter, samtidig som de selv er i en utsatt posisjon som pårørende generelt, og spesielt til brukere med ROP-lidelser. Artikkelen drøfter utfordringer med samproduksjon på dette feltet. Samproduksjon viser til prosesser som skal involvere brukere og pårørende, styrke kvaliteten på tjenestene og bidra til effektivitet. Datainnsamlingen ble gjennomført med gruppeintervjuer under en workshop med bruker- og pårørenderepresentanter og ansatte fra de ulike tjenestene. Vi finner at pårørende i liten grad deltar i beslutninger, planlegging og utforming av tjenesten. Det skjer lite informasjonsutveksling, men samtidig har pårørende et omfattende ansvar for bruker, og de opplever store belastninger. Delt beslutningstaking og etablering av gode møteplasser, for eksempel gjennom involvering av pårørende i arbeidet med individuell plan, vil være mulige forbedringspunkter.

Master i helse og empowerment Bakgrunn: Framskrivninger i folketallene indikerer at det i årene fremover vil bli en høyere andel eldre mennesker, samtidig vil vi ikke få samme økning i antall yrkesaktive. En høyere andel eldre mennesker vil endre sykdomsbildet hvor flere eldre vil få funksjonssvikt. Dette fordrer at helsetjenesten må finne nye løsninger som er bærekraftige og helsefremmende. Hverdagsrehabilitering representerer en tjeneste hvor fokuset er flyttet fra passiv mottak av hjelp til aktivitet og egenmestring. Det er foreløpig gjort lite forskning på hvordan brukerne opplever og erfarer hverdagsrehabilitering og derfor interessant å undersøke hva som er betydningsfullt for brukerne i en hverdagsrehabiliteringsprosess. Hensikt: Studiens hensikt er å belyse og utvikle kunnskap om brukeres opplevelser og erfaringer med hverdagsrehabilitering. Teoretisk forankring: Det teoretiske perspektivet i studien er teori om hverdagsrehabilitering, empowerment, salutogenese, mestringstro og motivasjon. Metode: Kvalitativ metode er benyttet for å besvare studiens forskningsspørsmål. Syv semi-strukturerte intervjuer er gjennomført. Utvalget bestod av kvinner (n=5) og menn (n=2) mellom 65-92 år. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet for å analysere de innhentede dataene. Resultat: Hovedfunnene og fortolkninger synes å vise at det er spesielt tre områder som er betydningsfulle for brukerne av hverdagsrehabilitering; gode relasjoner, fagkompetanse og god organisering og mestringsopplevelser. Konklusjon: Studien konkluderer med at brukernes opplevelser og erfaringer med hverdagsrehabilitering i stor grad er positive. Det kan se ut som om det er klare sammenhenger mellom områdene og at disse påvirker hverandre.

Bachelor i Barnevern Du vekker 'æ sjæl og kjenner æ helt aleine Du kjenner at nå, det er nå du må stå for det du gjør sjæl Skaffe 'ræ lønn - aleine Lage 'ræ mat - aleine For nå må du finne ut hvem du er … Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa Ikke vri deg unna, ikke være likeglad Ikke late som du ikke mente det du sa Ikke si som andre Du må tenke sjæl . (Trond Viggo Torgersen) «Tenke sjæl», «starte et liv» og «aleine» er ord fra teksten skrevet av Trond Viggo Torgersen som etter min tolkning kan beskrive overgangen til voksenlivet for ungdommer, men kanskje aller mest for de med tilknytning til barnevernet. Overgangen fra ungdomslivet til en selvstendig voksentilværelse kan for enkelte oppleves som utfordrende, ettersom det i stor grad omhandler ulike prosesser som skjer i form av selvstendiggjøring, løsrivelse og ansvarliggjøring (Paulsen 2016, 37). Mange ungdommer har i denne situasjonen tilgang på praktisk og emosjonell støtte. For ungdommer som har hatt langvarig kontakt med barnevernet er kanskje situasjonen annerledes. For dem handler det ofte om å avslutte oppholdet i fosterhjem, institusjon og eller andre tiltak, og dermed opphører denne støtten (Storø 2012, 26). Disse ungdommene flytter for seg selv, som regel tidligere uten å besitte de nødvendige praktiske og emosjonelle ferdighetene som kreves for å mestre en selvstendig voksentilværelse (Lunnan Hjort og Backe-Hansen 2008, 40). Ettervern er ment som en støtte i denne overgangen, jf. Lov av 17. juli 1992 nr. om barneverntjenester (barnevernloven/bvl) § 1-3. I 2015 var det 6800 ungdommer mellom 18 og 22 år som mottok ettervern fra barnevernet, som er noen færre enn årene før . Til tross for at regelverket gir muligheten for ettervern, er det mange som ikke får den hjelpen de trenger (Meld St. 17 2015-2016, 89). Dette er et paradoks når man samtidig vet at det ofte tar lengre tid å oppnå gode overganger til voksenlivet for unge med tilknytning til barnevernet, enn for andre ungdommer (ibid). Jeg stiller spørsmål til om tidlig intervensjon for å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp til rett tid, bare vil fungere som en form for brannslukning av problemene barna har og lever under. Dersom slukningsarbeidet (tiltaket) avsluttes for tidlig uten noen form for videre oppfølgning, og før ungdommen er klar til å stå på egne ben. Mitt ønske med denne oppgaven er derfor å forsøke og belyse hvordan ettervern, herunder kontaktpersonen i barneverntjenesten, kan kompensere for en eventuell manglende støtte. Dette med sikte mot at flere som har en tilknytning til barnevernet får bedre forutsetninger for å klare seg, til tross for de påkjenningene de har opplevd, og kanskje kan leve en selvstendig voksentilværelse uten varig behov for offentlig støtte.

Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan pasientperspektivet blir ivaretatt i innleggelsesskrivene ved akuttinnleggelse til en psykiatrisk institusjon i Sør-Norge. Det er 66 innleggelsesskriv knyttet til 22 pasienter som er studiens empiriske materiale. Målet er økt kunnskap og refleksjon rundt dagens praksis. Det er en kvalitativ dokumentstudie, hvor datamaterialet analysers ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse inspirert av Jacobsen (2015) og Schreier (2012). Funnene fra analysearbeidet ble delt inn i tre kategorier: Livshendelser: Det viste seg at førstegangsinnlagte pasienters oppvekst ble utfyllende beskrevet, mens dette var mindre omtalt for pasientene som hadde vært innlagt tidligere. De fleste innleggelsesskrivene omtalte utløsende faktorer og hvordan tiden før innleggelsen var. Dagligliv: Noe om pasientenes situasjon og dagligliv beskrives i samtlige innleggelsesskriv. Det fremkommer mye opplysninger om følelser og symptom. Hjelp og støtte: En del pasienter oppga kortfattede konkrete ønsker om hjelp og mål for innleggelsen. Flere førstegangsinnlagte pasienter var usikre på hva de kunne få hjelp til. Innleggelsesskrivene beskrev noe om pårørendes rolle, men lite rundt informasjon som var gitt og tilbudte behandlingsvalg. Konklusjon: Resultatene fra analysen av innleggelsesskrivene fremstiller pasientenes fortid og situasjon her og nå et flertall av skrivene. Resultatene vedrørende informasjon til pasienter, diskusjon rundt behandlingsvalg og plan for behandlingen, fremstår mangelfullt ivaretatt i innleggelsesskrivene, til tross for at en del av pasientene uttrykker kortfattede ønsker for innleggelsen. Forståelse av pasienters levde liv og nåværende dagligliv kan sette helsepersonell i posisjon til å «ta et pasientperspektiv». Dette kan igjen gi bedre praksis og individuelt tilpassede og holistiske tjenester. Kvalitet i innleggelsesprosessen innebærer kommunikasjon om pasienters relevante historie, nåværende situasjon og kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient om en plan for behandlingen. Summary The purpose of this study was to survey how patient perspective is taken care of in the handover when there is an acute admission to a psychiatric institution in South-Norway. The target of the study is to increase knowledge and reflection around todays practice. The data the study is based on is 66 admission handovers created by referring doctor and nurse and doctor at the psychiatric clinic. It is a qualitative document study where the data was analyzed using qualitative content analysis inspired by Jacobsen (2015) and Schreier (2012). The results from the analysis was separated into 3 categories Life events: The childhood of the first time hospitalized patients was thoroughly described, while for patients which was already in the system there where less focus on this topic. Most of the admission handovers described triggering factors and also how the pre-admission period had been for the patients. Daily life: In most of the admission handovers there was a description of the patients situation and daily life. Help and Support: Some patients gave short resume of concrete wishes of types of help they wanted and also the target for the admission. First time hospitalized patients was unsure of what kind of help they needed and could get. The admission handovers described the dependents part in the situation, but little about what kind of information that was given, and what kind of treatment the patient was offered. Conclusion: The results from the analysis of admission-notes decribes the patients history and mental health status in a majority of the handovers. The findings regarding informing the patients, discussion around treatment and available treatment choices, is inadequately taken care of in handovers, despite that some of the patient mention some needs and wishes for the admission. The understanding of the patients “lived life” and current daily life can put health personnel in a position to “take a patient perspective”. This can result in a better practice and individually customized and holistic services. Quality in admission means communication about patients history, present condition and a plan for the treatment.

Bakgrunn og hensikt: Denne oppgaven ønsker å utforske hvilken kunnskap sykepleieren kan anvende for å fremme barns mestring under prosedyrer, slik at tvang og mulige psykososiale konsekvenser kan forebygges. Det har vært et økt fokus på dette tema de siste årene, men det kan fortsatt være behov for kunnskap her. Følgende problemstilling er drøftet: "Hvordan kan sykepleier bidra til å fremme mestring og forebygge tvang under prosedyrer på barn". Metode: Problemstillingen er belyst gjennom et litteraturstudium, hvor det er benyttet relevant sykepleiefaglig litteratur, som fagbøker, lovverk, yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere, FNs barnekonvensjon, kvalitative vitenskapelige artikler. Samt egne erfaringsbaserte kunnskaper. Resultater og drøfting: Studien viser at barns mestring og kontroll under prosedyrer kan skapes gjennom brukermedvirkning og deltagelse, en trygg relasjon og empati, kommunikasjonsferdigheter tilpasset voksne og barn, bruk av lek i kommunikasjon og veiledning av barn, veiledning og forberedelse, avledningsmetoder, samt at foreldrene mestrer. Oppsummering: Forståelse av barns mestring under prosedyrer kan bidra til at mestringsstrategier i større grad anvendes under prosedyrer på barn, og at tvang muligens forebygges. Studiet kan sette fokus på betydning av utarbeidelse av forskningsbaserte retningslinjer som kan regulerer tvang i pediatrisk praksis.

Avhandlingens tema er brukermedvirkning og hvordan brukermedvirkning blir til som politisk, organisatorisk og sosialfaglig praksis i barnevernets undersøkelser. Ved hjelp av Niklas Luhmanns systemteori og begrep om «iakttagelser av iakttagelser» har jeg i studien utforsket barnevernets egen måte å se og spørre på. Jeg utforsker hvordan brukermedvirkning trer frem som en bestemt type praksis, men hvor det ikke er barnevernet som organisasjon, eller den enkelte saksbehandlers eller families handlinger som er gjenstand for analyse, ei heller brukermedvirkning som begrep. Heller har jeg fra ulike analytiske blikk sett hvordan ulike teknologier, med sine bestemte iakttagerblikk, setter bestemte forskjeller som det deretter styres etter, og som dermed får betydning for barnevernets praksis. Jeg gjør en forskyvning fra å se på barnevernet fra et ideelt blikk og med dette blikket studere hva de gjør, til å se på feltets egne iakttagelser. Avhandlingen viser hvordan barnevernets ansatte er underlagt ulike makt-teknologier som virker styrende på praksis uten at disse styringsmekanismene umiddelbart er synlige for den enkelte. Brukermedvirkning trer dermed frem som en makt som gjennom styring retter seg mot å få både sosialarbeider og klient til å styre seg selv etter «maktens ønske». Maktens definering av rommet er et handlingsrom uten skjønnsutøvelse. Fra tradisjonelt å være en homofon organisasjon som i sine undersøkelser har benyttet seg av det sosialfaglige funksjonssystemet, hvor utøvelse av skjønn og vurdering er sentralt, trer barnevernets undersøkelser nå frem som en polyfon organisasjon med et utall funksjonssystemer. Dermed er det ikke gitt hvordan den enkelte barnevernssak skal forstås og behandles. Jeg har imidlertid ikke bare analysert frem de ulike makt-teknologier som blir bestemmende for barnevernets praksis, men jeg har også, ved hjelp av Michel Foucaults dispositive analyse, analysert frem den styringsteknologien, det dispositiv, som ligger bak de ulike makt-teknologiene. Dispositivet «barnets beste», med sitt bestemte iakttagerblikk, trer frem som et generelt blikk som er å finne bak de ulike teknologienes virke. Dette dispositivet trer frem som den nærliggende og selvfølgelige praksis det ikke stilles spørsmål ved. Poenget er imidlertid at idet «barnets beste» trer frem som et dispositiv, får «barnets beste» en bestemt form som legger til rette for bestemte forståelser som virker direkte regulerende på den sosiale praksisen. Slik det trer frem er det nemlig kun «barnets beste» som en generell størrelse som disponerer barneverntjenestens praksis, ikke hensynet til det konkrete og individuelle barnet. Dispositivet «barnets beste» trer dermed frem som et hensyn som risikerer å true de hensyn det er satt til å ivareta. Avhandlingens analyser antyder hvordan dispositivet «barnets beste» synes å være skapt av en risikotenkning som søker å «være på den sikre siden». Paradoksalt nok medfører imidlertid den «sikre» praksis en «fare» for dem barnevernet er ment å skulle bistå. The subject of this thesis is user participation, and how user participation is developed as a political, organizational and social work related practice in the investigations of child welfare services. Using Niklas Luhmann's systems theory and his concept of secondary observation, the thesis observes the observations and questions of the Norwegian child welfare services. The manner in which user participation manifests in the form of a certain practice is explored, but the subject of the analysis is neither the child welfare services as an organization, nor the actions of the individual case worker or family, nor the concept of user participation itself. Instead the thesis observes, from different analytical viewpoints, how various technologies and their distinct observations, set certain guidelines that are subsequently followed, significantly influencing the practice of the child welfare services. An idealized observational viewpoint of child welfare services and the study of its actions is eschewed, instead considering the observations made within the field. This thesis demonstrates how child welfare workers are subject to various power technologies guiding their practice, without seeing the guiding mechanisms themselves. Thus, user participation manifests as a force which guides both the social worker and the client into regulating their behaviour in accordance with the "wishes of the force". The spatial definition of the force is a scope of action with no room for exercising individual judgment. Traditionally a homophonic organization, utilizing the function system of social work in which exercising individual judgment and assessment is central, the investigations of the child welfare services now appear as a polyphonic organization with a great number of function systems. Therefore, the interpretation and treatment of the individual case is no longer a given. The scope of the thesis is not limited to analysis of the various power technologies informing the practice of child welfare services. Using Michel Foucault's dispositive analysis, the guiding technology, the dispositif, behind the various power technologies is analyzed and brought into view. The "child's best interests"d ispositif, with its decisive observer's point of view, is generally found behind the workings of the various technologies. This dispositif manifests as the natural, obvious, unquestioned practice. The point, however, is that when "the best interests of the child" manifests as a dispositif, it acquires a rigid form with rigid templates for understanding, directly influencing social practice. In this form, "the best interests of the child" has become a general concept informing the practice of the child welfare services; it no longer signifies the best interests of the individual child in question. The "best interests of the child" dispositif thus manifests as a consideration which may inherently endanger the considerations it is supposed to uphold. The analyses of this thesis suggest a possible manner in which the "best interests of the child" dispositif seems to arise out of risk management thinking, seeking to stay "on the side of caution". Paradoxically, this "safe side" practice ends up being a "danger" to the ones that child welfare services are meant to protect and assist.

Patient-centered care, shared decision-making, patient participation and the recovery model are models of care which incorporate user involvement and patients' perspectives on their treatment and care. The aims of this paper are to examine these different care models and their association with user involvement in the mental health context and discuss some of the challenges associated with their implementation. The sources used are health policy documents and published literature and research on patient-centered care, shared decision-making, patient participation and recovery. The policy documents advocate that mental health services should be oriented towards patients' or users' needs, participation and involvement. These policies also emphasize recovery and integration of people with mental disorders in the community. However, these collaborative care models have generally been subject to limited empirical research about effectiveness. There are also challenges to implementation of the models in inpatient care. What evidence there is indicates tensions between patients' and providers' perspectives on treatment and care. There are issues related to risk and the person's capacity for user involvement, and concerns about what role patients themselves wish to play in decision-making. Lack of competence and awareness among providers are further issues. Further work on training, evaluation and implementation is needed to ensure that inpatient mental health services are adapting user oriented care models at all levels of services.

Background: For two decades, mental health services in Norway have focused on service user involvement. Despite this, there is little knowledge about how inpatient mental health services have promoted user involvement. Aim: To examine service providers’ reports of service user involvement at the individual and departmental levels in Norwegian community mental health centres (CMHCs). Methods: One hundred and eighty six (186) inpatient service providers in five CMHCs filled out a questionnaire. Results: Confirmatory factor analysis showed that service provider perceptions and awareness of service user involvement can be measured by three subscales: organizational user involvement; patient collaboration; and assisted patient involvement. Little user involvement was reported at the departmental level. Providers more often reported user involvement at the individual level. Providers in two of the CMHCs reported a somewhat higher degree of departmental-level user involvement. There were no significant differences across gender, age, leader position, profession and job tenure, though evening/night shift workers reported a lesser degree of user involvement. Conclusion: The results suggest that user involvement at the departmental level needs to be addressed in future efforts to promote user involvement in CMHCs.

Although user involvement has been the vision of mental health care for the last decades, there are indications of this vision remaining as rhetoric rather than reality in many clinical settings. The objective of this paper is to raise some fundamental questions associated with user involvement. Four challenges are examined: assumptions about the nature of the problems, the power of defining 'true knowledge', the power domination in service provision and community mental health care as an accommodating arena for maximizing the service user role. Finally, some strategies are suggested in order to overcome barriers towards realizing the intentions of user involvement.

Bakgrunn: Globalt er det et økende antall eldre i befolkningen som byr på helsemessige utfordringer som livsstilsrelaterte sykdommer. Blant disse er hjerte – og lungesykdommer og utgjør store deler av dødeligheten og uførejusterte år på verdensbasis. Mange overlever sykdommene på grunn av den gode medisinske behandlingen i dag. Dette fører til at flere lever med redusert funksjonsevne resten av livet. Derfor må søkelyset settes mot helsefremmende og forebyggende arbeid. I Norge er LHL en interesseorganisasjon som jobber for å bedre hverdagen til hjerte – og lungesyke. Mye informasjonsmateriell tilgjengelig men det er lite informasjon om hva denne målgruppen faktisk trenger å få mer kunnskap om. Problemstilling: Hvilke ønsker har eldre med hjerte – og lungesykdom om innholdet i et kostholdskurs? Metode: Det ble brukt kvalitativ metode og ble utført et fokusgruppeintervju med to deltakere. Resultat: Deltakerne i fokusgruppeintervjuet mente et ideelt kostholdskurs for målgruppen hadde en kombinasjon av teori og praksis. De mente også kurset bør inneholde temaer som: innhold i matvarer, matglede og endringer i livet, enkel matlaging og fysisk aktivitet. Konklusjon: Det er viktig at eldre med hjerte – og lungesykdom får være med å bestemme hva kostholdskurs skal inneholde for å få et optimalt kurs som er tilrettelagt for målgruppen.

Masteroppgave velferdsstudier- Universitetet i Agder, 2015 Siden etableringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999-2008) har det vært en målsetting å oppnå økt frivillighet i psykisk helsevern, med større fokus på brukermedvirkning og mindre bruk av tvang og makt. Det er i senere tid forsket mye på om man har nådd målsettingene i Opptrappingsplanen. Mye av forskningen har blant annet fokusert på hvordan kommunene har klart å følge opp med antall boliger, hvordan instansene samhandler og om brukermedvirkning overholdes. De seneste årene har det også kommet noen nyere rapporter om kvalitet i tjenestene og bruk av tvang. Dataene fra disse rapportene er hentet fra helseforetakene og sier lite om hvordan situasjonen er i de kommunale tjenestene i boligene. En nyere evaluering av Opptrappingsplanen utført av Brofoss og Larsen (2009) for Norges Forskningsråd viser at man vet lite om innholdet i det tjenestetilbudet som gis, og dermed også lite om kvaliteten i disse tjenestene. I denne masteroppgaven ser jeg på hvordan personalet håndterer kvalitetssikring av tjenestene som ytes i de kommunale boligene for mennesker med psykiske lidelser når det kommer til brukermedvirkning, tvang og makt. Denne masteroppgaven er basert på kvalitative intervjuer med noen informanter fra personalet i noen slike boliger i en utvalgt kommune. Dataene ble hentet inn vår og sommer 2015 og er basert på data fra 5 informanter som har relevant utdannelse og lang erfaring fra psykisk helsearbeid i kommunal bolig. Det datamaterialet som ble generert gjennom intervjuene er videre tolket og analysert opp mot, lovverk, gjeldende retningslinjer og teori. Dette innebærer tre ulike teoretiske tilnærminger til materialet, gjennom lovverk, gjeldende retningslinjer og teoretiske perspektiver på brukermedvirkning, tvang og makt, kvalitetssikring og internkontroll. Informantene sine fortellinger viser at de opplever mange utfordringer knyttet til forholdet mellom frivillighet og bruk av tvang og makt i tjenestene. Det fremkommer også utfordringer når det gjelder brukermedvirkning, og det er tydelig at informantene er opptatt av beboerne skal ha det best mulig og ha størst mulig medvirkning i egen hverdag. Et tema hvor det fremkommer store utfordringer er informantenes kjennskap til hvilket lovverk de jobber ut fra, og hva de rapporterer om når det gjelder kommunens system for kvalitetssikring. Masteroppgaven er et lite bidrag med henblikk i Opptrappingsplanens målsettinger i kommunens tjenester i boliger for mennesker med psykiske lidelser.

Relationships have a tremendous impact on how people recover from schizophrenia. Previous research has focused on the role of clinicians in these supportive relationships, but the current study finds that these relationships can occur within the mental health system, the family, or out in the community. Regardless, it is very important for people in recovery to feel as if they are supported and cared for. In qualitative interviews, we examine the specific aspects that characterize other people's actions when helping in the recovery process. First, for both professionals and family members, being “there” and available seemed to help people in recovery. Secondly, people helped by doing more than was expected of them, sometimes by lending money or doing something extra to help out the person in recovery. Thirdly, people helped by doing something different than what was expected of them. For professionals, this might mean that they break a minor rule. These factors helped people in recovery feel like they wer...

There has been a shifting change that has been in process over the years. From a hospital oriented based care offer in psyciatric health care, to a more desentralised direction where the care is oritented through community-based service. The idea is that everyone is to receive individual and costumised help in the community where they live. One wishes that every being gets the help they need in the community so that they can have the opportunity to be integrated and live as a part of the community. The number of bedposts in psychiatric hospitals has decreased over the years, and the community-based services has increased the offer. At the same time it has been noticed that some people are regularly admitted to the specialised health care service. The purpose of this assignment is to examine what and how the users expirence the conditions of readmission in a psychiatri ward. This study is based on a qualitative study which has an exlorative design with a phenomenological and hermeneutical way of understanding. There has been done five interviews and a systematic text condensation method was used in the analysing process of the data from the interviews. The results from the study show that lonleyness, lack of network and social isolation was for some of the informants a problem. Poor interaction and communication between the 1st and 2nd line of service and between them was for one of the informants a contributing reason for readmission. Keywords: Readmissions, lonelyness, social network and interaction

Although recent years have seen an increased emphasis on involving service users in decisions about their care, there has been limited exploration of the theories and ideologies underpinning the concept. This paper identifies two approaches to user involvement, each with implications for the extent to which users can be involved in decisions about their care. The approaches are linked through a 'participation continuum' which is a framework through which the concept of user involvement can be explored, and against which practice can be assessed. The framework must be seen within the context of constraints to user involvement. A more realistic assessment of the extent to which users can be involved in decisions can then be made and the risks of raising unrealistic expectations avoided.

En forutsetning for en kunnskapsbasert helsetjeneste er at pasienter tas med i beslutninger om egen og andres helse. Dette forutsetter tilgang på pålitelig kunnskap og kompetanse i å ta den i bruk. Den sentrale arenaen for pasientmedvirkning er møtet mellom pasient og helsearbeider, men andre viktige områder for medvirkning omfatter beslutninger på system- og politisk nivå. Tiltak for å fremme pasienters tilgang til pålitelig helseinformasjon kan deles i tre kategorier. Den første dreier seg om at forskere, helsepersonell og andre fagfolk kvalitetssikrer, oppsummerer og formidler den beste tilgjengelige kunnskapen. Den andre relaterer hovedsakelig til nettbasert informasjon, der informasjonen blir filtrert enten manuelt av eksperter eller ved bruk av automatiske søkemotorer. Tiltak i den tredje kategorien er opplæring av pasienter, for eksempel i form av kurs, eller i bruk av sjekklister og andre ressurser, for å styrke deres kompetanse i kritisk vurdering av forskning.Austvoll-Dahlgren A, Johansen M. The patient as participant and knowledge manager. Nor J Epidemiol 2013; 23 (2): 225-230.ENGLISH SUMMARYA prerequisite for an evidence based health care is that patients take part in decisions about their own and others' health care. This requires access to reliable information and competence in applying it. The central arena for patient participation is the meeting between patient and health professional, but other important areas of involvement include decisions at the system and policy levels. Measures to promote patient access to reliable health information can be divided into three categories. The first entails that researchers, health personnel and other professionals quality assess, summarise and communicate the best available evidence. The second relates mainly to online information and how information is filtered either manually by experts or by automated search engines. The third types of measures are those where patients are trained, for example in the form of courses, or by the use of checklists and other resources, to enhance their skills in critical appraisal of research.

Tuberkulose er et betydelig helseproblem i noen innvandrergrupper. Det er mangel på kunnskap om sykdommen blant personer i risikogrupper og helse- og sosialarbeidere som jobber med risikogrupper. Mange risikoutsatte har liten tillit til det norske helsevesenet og det er mye frykt og skam er knyttet til tuberkulose. Dette fører til at tuberkulose ofte ikke oppdages før det har gått lang tid, noe som skaper unødige helsemessige og sosiale belastninger for pasienter og unødig ressursbruk i helsevesenet. Målet med prosjektet var å lage en undervisningspakke om tuberkulose spesielt tilpasset målgruppenes behov. Pakken skulle kunne brukes til å gi undervisning på introduksjonssentre, asylmottak og andre steder man når risikoutsatte, og sette folk i stand til å oppsøke helsevesenet ved symptomer.

Bakgrunn: Mastergradsoppgaven skal bidra til å undersøke hvilke erfaringer innlagte pasienter har i forhold til bedringsprosessen, samt å forbedre den kliniske behandlingen, knyttet til denne gruppe pasienter. Hensikt: Hensikten er å gi ny kunnskap om dette temaet for å kunne tilby en bedre behandling og praksis, der de subjektive erfaringene og opplevelsene med hensyn til opphold på en lukket psykiatrisk avdeling tillegges mer vekt. Teoretisk forankring: Studien bygger på teori og tidligere forskning om bedringsprosesser, salutogenese, brukermedvirkning og humanistisk perspektiv på psykiske lidelser. Metode: Studien har en fenomenologisk tilnærming med vekt på deskriptivt design. Den bygger på kvalitativ forskningsintervju med fire innlagte pasienter fra en psykiatrisk sykehusavdeling. Analysen bygger på Giorgis tekstkondensering. Resultat: Studien viste at bedringsprosessen ikke bare handlet om pasientene selv eller andres bidrag, men at prosessen involverer flere områder for samspill. Deltakerne ga mange eksempler på profesjonelle som hadde gitt god støtte på ulike vis. Det handlet blant annet om respekt, medmenneskelighet, forståelse, empati og håp, men også om personkjemi. Likeledes ble samspill med pårørende, venner og dyr også fremhevet som viktig i forhold til bedring. Samspill mellom individet og strukturen på sykehuset ble også fremhevet. Dette handlet om å bli inkludert i behandlingen hvor en legger vekt på brukererfaringene i bedringsprosessen, noe som innebærer å innta en ressursorientert fremfor en sykdomsbasert holdning. Konklusjon: Bedringsprosesser i denne konteksten handler om ulike samspill. Godt samspill fordrer blant annet at hjelperen er villig til å la sin forståelse beveges ved å innta en åpen holdning for det som kommer frem i forhold til pasientens opplevelser og erfaringer. Målbevisst satsing, med individuell tilpasset hjelp på brukerens premisser, kan bane vei for et mer likeverdig samspill, og dette vil ha positiv betydning for bedringsprosessen

Rapporten tar for seg utviklingen i kommunenes organisering av psykisk helsearbeid. Hovedinntrykket er at kommunenes arbeid ikke har endret seg vesentlig siden Opptrappingsplanen for psykisk helse ble avsluttet i 2008. Rapporten ser på organiseringen av det psykiske helsearbeidet blant voksne og blant barn/unge. Tilknyttet prosjekt Kommunal organisering og samordning av tjenester til mennesker med psykiske problemer

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) fikk i oppdrag av Arbeids- og velferdsdirektoratet å evaluere og følge prosessene som har foregått ved opprettelsen av fire fagutviklingsstillinger, ved fire NAV kontor i Norge. Fagutviklingsstillingene ble opprettet i 2009 og finansiert som et forsøk i HUSK-prosjektet (Høgskole- og universitetssosialkontor). HUSK-forsøket har hatt som målsetting å skape et bedre og likeverdig samarbeid mellom forskere, undervisere, praktikere og brukere, for å skape bedre tjenester. AFIs datainnsamling har i hovedsak skjedd i 2011, men vi har også hatt et kort besøk i samtlige case 2012. Dette er en sluttrapport fra prosjektet.

Objective: the aim of the study was to assess the effect on prescription quality and quality of life after intervention with prescription reviews and promotion of patient participation in primary care. Design: a randomized controlled study with three groups: (A) controls, (B) prescription review sent to physician, and (C) as in B and with a current comprehensive medication record sent to the patient. Setting: the municipality of Örebro, Sweden (130 000 inhabitants). Intervention: the study focused on the easiest possible intervention to increase prescription quality and thereby increase quality of life. The intervention should be cost-efficient, focus on colleague-to-colleague advice, and be possible to perform in the primary health care centre without additional resources such as a pharmacist. Subjects: 150 patients recently discharged from hospital. Inclusion criteria were: 75 years, five drugs and living in ordinary homes. Main outcome measures: quality of life (EQ-5D index, EQ VAS) and quality of prescriptions. Results: extreme polypharmacy was common and persistent in all three groups and this was accompanied by an unchanged frequency of drug-risk indicators. There was a low EQ-5D index and EQ VAS in all three groups throughout the study. No statistically significant differences were found anywhere between the groups. Conclusion: the intervention seems to have had no effect on quality of prescriptions or quality of life. This underlines the major challenge of finding new strategies for improving prescription quality to improve patient outcome measures such as quality of life and reduce the known risks of polypharmacy for the elderly.

Tekstene er fra forelesninger samt fra doktorantkurset "Brukarmedverkan i forskning och utvecklingsarbete inom hälso- och sjukvård, socialt arbete och omsorg". Kurset ble avholdt våren 2009. Fra omslag: På 1980-talet blev ”brukare” ett modeord i offentlig förvaltning och förvaltningsforskning. Termen betecknar den som använder sig av välfärdsservice (jfr. engelskans service user), eller ”slutmottagare” av offentlig nyttighet eller åtgärd. Brukare av välfärdstjänster vet hur hjälp och service fungerar i praktiken och kan därför ge synnerligen viktig återkoppling enligt devisen: ”Den som har skorna på fötterna vet var de skaver”. Välfärdsorganisationer har all anledning att involvera brukare i planering och policyarbete i syfte att utveckla förmågan att göra rätt saker. Det finns inte mycket dokumentation och forskning kring brukarmedverkan i utvecklingsarbete och forskning på välfärdsområdet. I synnerhet saknas kunskap om hur välfärdstjänster tas emot och realiseras i brukarens livssammanhang. En ambition i doktorandkursen ”brukarmedverkan i forskning och utvecklingsarbete inom hälso- och sjukvård, socialt arbete och omsorg” var att samla och presentera kunskaper på området. Kursen genomfördes våren 2009 i ett unikt samarbete mellan Karlstads Universitet, Sheffield University i England, Högskolan i Hedmark i Norge, Hälsohögskolan i Jönköping och Högskolan i Borås/FoU Sjuhärad Välfärd. Texterna i denna bok härrör från kursens föreläsningar och paperarbeten. De ger många exempel på hur brukare kan involveras i forskning och utvecklingsarbete, och presenterar en rad praktiska metoder för brukarsamverkan. Boken rekommenderas till välfärdens politiker och yrkespersoner, till studenter som förbereder sig för välfärdens yrken liksom till forskare och utvecklingsarbetare som vill utveckla samarbete med brukare och brukarorganisationer. Den vänder sig givetvis även till brukare och brukarorganisationer som vill engagera sig i forskning och utvecklingsarbete.

A qualitative study of inpatients' perspectives on what it means to be involved in their own care, and providers' experiences with encouraging user involvement in care planning and service provision is reported. Twenty semi-structured interviews with inpatients, fourteen log reports from providers and sixteen sets of written minutes from staff meetings constitute the study data. Differences were found between inpatient and provider perspectives. Inpatients reported few opportunities to have meaningful input in the decision-making regarding their care, while providers reported difficulty engaging inpatients into discussions or care planning. Although participants described providers as nice, understanding and supportive, these qualities did not always translate into their feeling seen and heard as unique individuals. When experiencing difficulty in engaging inpatients in existing forms of treatment, providers reported being aware of few options for them to try in increasing user involvement. Such different perspectives will need to be addressed in future efforts to increase service user involvement in inpatient care.

Kvalifiseringsprogrammet (KVP) skal bidra til bedre arbeidsmarkedstilknytning og levekår for personer som står langt fra arbeidsmarkedet og er en del av regjeringens tiltak mot fattigdom. Denne første rapporten fra evalueringen av KVP er i all hovedsak basert på kvalitative caseundersøkelser på et tidlig tidspunkt av iverksettingen av programmet. I programmets første fase har de som arbeider med KVP i NAV opplevd mye usikkerhet og frustrasjon, men også å få til bedre løsninger for brukere. Rapporten peker på flere utfordringer for den videre utviklingen av programmet, blant annet å organisere programmet slik at NAVs breddekompetanse utnyttes i tråd med KVPs intensjon.

Deltakerne i denne undersøkelsen er svært forskjellige. Både når det gjelder alder, kjønn, etnisitet, arbeidserfaring og utdanning har de svært ulike kjennetegn. Til tross for stor variasjon er det en overvekt av fremmedspråklige og menn. Halvparten av deltakerne er under 36 år. Det er også en overvekt av deltakere med utdannelse på videregående skolenivå eller lavere, noe som er på linje med befolkningen forøvrig. Et flertall av dem som har deltatt i undersøkelsen var svært fornøyde med hjelpen de hadde fått i Kvalifiseringsprogrammet. De fleste opplevde i stor grad at de selv hadde fått bestemme hvilke tiltak de skulle delta på, og mange hadde Steen, Arild Henriktet på tiltak de på forhånd hadde ønsket seg. Det viktigste for mange var å søke jobber eller å få prøvd seg i ordinær jobb enten gjennom praksisplass eller på annen måte. Mange oppga imidlertid også andre forhold av betydning som at de lærte seg å sosialisere med folk igjen og møtte folk i samme situasjon, eller de satte pris på å komme seg opp om morgenen og komme inn i en rutine igjen. Flertallet av deltakerne trodde at det mest sannsynlige utfallet av tiltaket ville være at de kom i jobb. Et overveldende flertall mente at tiltaket i hvert fall økte muligheten for å få jobb. Et stort flertall mente også at de hadde fått mer kunnskap og kompetanse som følge av tiltaket, og at de også hadde fått nyttig arbeidserfaring. Så godt som alle opplevde at tiltaket virket positivt for dem. Deltakerne opplevde at tiltaket også hadde andre positive effekter, både relatert til helse og livsstil. De fleste oppga at tiltaket bidro til en mer meningsfull tilværelse og bedret deres evne til å omgås andre. De hadde også fått mer tro på egne evner og muligheter, og de hadde fått bedre økonomi.

I løpet av evalueringsperioden 2002 – 2008 har det vært en klar økning i andel kommuner som har en egen enhet for psykisk helsearbeid rettet mot voksne. Samtidig er det en nedgang i andelen kommuner som sier de har det psykiske helsearbeidet som en egen tjeneste innenfor en enhet med større ansvarsområde. Det er nå nesten ingen kommuner som sier at de har en integrert modell for psykisk helsearbeid, dvs. at arbeidet er fullstendig integrert i kommunens ordinære tjenesteapparat. For de kommunene som har psykisk helsearbeid organisert innenfor et større tjenesteområde har det de senere årene skjedd store endringer i hvor i kommuneorganisasjonen det psykiske helsearbeidet er plassert. Mens utviklingen tidligere gikk i retning av at arbeidet ble plassert innenfor enheter som primært driver med helsetjenester, viser tallene fra 2008 at en større del av kommunene igjen har lagt det psykiske helsearbeidet til pleie- og omsorgstjenesten. Fagmiljøet innen psykisk helsearbeid vurderes som bedre i 2008 enn seks år tidligere. Et klart flertall av kommunene mener at Opptrappingsplanen har bidratt til å styrke fagmiljøet. Det er små forskjeller i vurderingen av fagmiljøet mellom kommuner med ulik modell for organisering av det psykiske helsearbeidet. Kommuner med tjenesteorganisering har imidlertid en noe større tendens enn kommuner med egen enhet for psykisk helsearbeid til å mene at fagmiljøet blir for lite og at folk med kompetanse spres på ulike tjenester i kommuneorganisasjonen, snarere enn å samles i et sterkere faglig miljø.

Den foreliggende rapporten er basert på en gjennomgang av nyere skandinavisk faglitteratur på området arbeidsintegrering og psykiske lidelser, samt innhenting av erfaringsbasert praktisk kunnskap hos utvalgte lokale aktører og prosjekter i to norske regioner. Det er et mål med denne kunnskapsstatusen å få fram gode eksempler for metoder og tiltak som bidrar til arbeidsrettet rehabilitering, og drøfte disse i lys av sentrale perspektiver og modeller.

”Medarbeider med brukererfaring” (MB-prosjektet) går ut på at tidligere brukere i psykiatrien får en spesielt tilrettelagt ettårig utdanning, som skal sette dem i stand til å få arbeid innen tjenesteapparatet for psykisk helse, og benytte egne erfaringer til å hjelpe brukere av disse tjenestene. Hittil er det blitt utdannet to årskull. Av første kullet som var ferdig i desember 2006, fikk de fleste øremerkete midlertidige deltidsstillinger, lønnet med folketrygdens grunnbeløp. I tillegg til jobb har tiltaket også bidratt til bedre livskvalitet hos dem som deltok. Hos de fleste studentene sto ønsket om å få en vanlig jobb sterkt, samtidig som framtidige jobbmuligheter har vært usikre. Prosjektets to første år bar preg av prøving og feiling. For å sikre at de som har fullført studiet skal kunne anvende sin utdanning til å få en jobb de ønsker og mestrer, bør tiltaket utvikle bedre metoder og rutiner for oppfølging, både av studenter som er på arbeidspraksis, og av dem som har fullført studiet og fått midlertidige stillinger. For å sikre et tilstrekkelig antall arbeidsplasser både for disse og framtidige kull, må samarbeidet med potensielle arbeidsgivere forbedres. Et institusjonalisert og mer forpliktende samarbeid med arbeidsgivere betyr også at arbeidslivet gis større innflytelse og medvirknings¬muligheter, for eksempel av MB-utdanningen og på hvor mange som skal rekrutteres.

Rapporten er en del av Norges Forskningsråds evaluering av sykehusreformen. Den dreier seg om brukerinvolvering i helseforetakene gjennom brukerutvalg, og er basert på telefonintervjuer med brukerrepresentanter og ansatte fra til sammen 13 forskjellige utøvende helseforetak fordelt på alle de fem helseregionene. Rapporten viser en støtte til tanken om at helsetjenesten har nytte av å få inn brukernes perspektiver, både hos brukerrepresentanter og representanter for helseforetakene. Brukerutvalgene har satt på dagsorden sider ved helsetjenestens virksomhet som er særlig viktig for mennesker som har langvarig og hyppig kontakt med flere deler av helsetjenesten og hjelpeapparatet. Brukerutvalgenes kanaler til helseforetakene går først og fremst via helseforetakenes ledelse, og utvalgenes inngrep med den kliniske virksomheten er svakere.